Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Bård Langsåvold, Kåre Simensen og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til regjeringens forslag om å samtykke til ratifikasjon av konvensjon av 23. november 2007 om internasjonal innkreving av underholdsbidrag til barn og andre former for underhold til familie. Konvensjonen skal fremme samarbeid mellom statene om innkreving av bidrag.

Komiteen har merket seg at bakgrunnen for den nye konvensjonen er et ønske om å unngå problemet med at stater som har sluttet seg til de tidligere konvensjonene, ikke følger opp forpliktelsene eller legger til rette for dette. Komiteen viser videre til at statene pålegges å utpeke, eventuelt opprette, et eget organ som avsender/mottakerorgan etter konvensjonen, og dette organet pålegges en rekke spesifiserte oppgaver.

Komiteen viser til at effektiv og tilgjengelig tilgang til innkreving av underholdsbidrag på tvers av landegrenser var det sentrale formålet med 2007-konvensjonen. Dette ga seg utslag i fire prinsipielle nyvinninger i forhold til de tidligere konvensjonene.

Komiteen vil understreke viktigheten av at også bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og tvangsinnkreves på tvers av landegrensene. Per i dag er det kun vedtak, dommer eller rettsforlik som er tvangskraftige i henhold til konvensjonene.

Komiteen har merket seg at grunnen for Norge til å ratifisere Haag-konvensjonen av 2007 er at konvensjonen anerkjenner bidragsavtaler. For at vi skal kunne dra full nytte av dette, må det foretas formelle grep for å tilfredsstille konvensjonens krav til innfordringsbare avtaler.

Komiteen vil på denne bakgrunn gå inn for regjeringens forslag om ratifikasjon av konvensjonen av 23. november 2007.