Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, har merket seg kommentarer fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til forslaget, gitt i brev datert 24. august 2010, som vedlegges. Komiteen har merket seg statsrådens konklusjon:

«Jeg ser derfor ikke behov for å igangsette et arbeid med en egen handlingsplan for kryssingsspor og tiltak for økt gods på jernbane nå — atskilt fra det øvrige planarbeidet knyttet til oppfølging av NTP 2010-2019 og utarbeidelse av NTP 2014-2023. Jernbaneverket legger opp til at arbeidet med videreutvikling av strategier og program for kapasitetsøkende tiltak for godstransport inngår som en del av arbeidet med NTP 2014-2023 med videre detaljering i Jernbaneverkets handlingsprogram.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at jernbanen er en rasjonell og miljøvennlig transportform, og at jernbanen gjennom å avlaste godstransporten på veinettet bidrar til å øke sikkerheten og tryggheten til trafikantene på veiene. Det må være et klart mål å få mer av godset som ankommer på kjøl til å videretransporteres med tog, heller enn bil, for transport til endelig mål.

Flertallet mener utbygging av en konkurransedyktig jernbane for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk må være en viktig nasjonal oppgave i de kommende årene. Flertallet vil understreke at jernbanen må ha en sentral rolle i klimasatsingen. Flertallet viser til klimaforliket der partene er enige om å fortsette styrkingen av jernbanen, spesielt i befolkningstette områder og på strekninger med mye godstransport. Bygging av kryssingsspor på 600 meters lengde på egnede strekninger vil styrke jernbanens konkurransekraft i godsmarkedet, og vil være et viktig bidrag for å redusere utslippene fra transportsektoren.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har videre merket seg svar på spørsmål til Samferdselsdepartementet om det er mulig å forsere gjennomføring av planlagte tiltak for å bygge ut hhv. kryssingsspor og andre kapasitetssøkende tiltak innenfor programområdet «Kapasitetsøkende tiltak» i Jernbaneverkets handlingsprogram for perioden 2010–2019 fra andre til første del, jf. svar gitt i brev datert 19. oktober 2010. Med bakgrunn i opplysninger gitt i dette brevet fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt, og innen utgangen av vårsesjonen 2011, ha utarbeidet og fremlagt en egen handlingsplan for bygging av kryssingsspor på 600 meters lengde på egnede strekninger, og andre tiltak som kan bedre godskapasiteten på jernbanen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det foreligger en strategi for økt kapasitet på godstransport, inklusive nye kryssingsspor. Strategien er fulgt opp i Jernbaneverkets handlingsplan 2010–2019, og ble behandlet i Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 (NTP), jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Målet er en dobling av godskapasiteten på jernbane i planperioden. For tiden foregår det anleggsarbeider på flere kryssingsspor, og flere er under planlegging. Disse medlemmer deler departementets syn på at det ikke er behov for å igangsette et arbeid med en egen handlingsplan for kryssingsspor atskilt fra det øvrige planarbeidet knyttet til oppfølging av NTP 2010–2019 og utarbeidelse av NTP 2014–2023. Disse medlemmer viser til det vedlikeholds- og fornyelsesarbeidet som nå pågår, og regjeringens tydelige prioritering av dette i budsjettforslaget for 2011. Dette er viktig for økt regularitet og punktlighet på jernbanen. Disse medlemmer vil peke på at vedlikehold og fornyelse også er avgjørende for å få på plass en ny ruteplan så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at tiltak for snarest å få i gang ruteplan 2012 trolig er mer presserende enn en forsering av den allerede offensive planen for økt godskapasitet.

Disse medlemmer foreslår:

«Dokument 8:153 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Haller-aker, Ingjerd Schou, Lars Myraune og Svein Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane – bifalles ikke.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative NTP 2010–2019; der det er foreslått en investeringsramme for kap. 1350 Jernbaneverket på 60 mrd. kroner i tillegg til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag fremsatt i forbindelse med trontaledebatten 4. oktober 2010:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket blir omdannet til statlige foretak og at disse foretakene får anledning til å ta opp statlige lån med lav rente for å gjennomføre nødvendige investeringer i infrastruktur.»

Disse medlemmer viser til at forslaget kun fikk tilslutning fra Kristelig Folkeparti.

Disse medlemmer vil med disse to henvisningene understreke at Fremskrittspartiet foreslår storsatsing for å modernisere dagens jernbane og med tilhørende finansielle verktøy. Disse medlemmer registrerer at de øvrige partiene ser ut til å prioritere utredning og bygging av et helt nytt jernbanekonsept i Norge fremfor opprustning, oppgradering og modernisering av dagens jernbane.

Disse medlemmer slutter seg til forslag om en egen handlingsplan for bygging av kryssingsspor, men legger til grunn at en slik plan også omfatter avklart finansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg de store problemene knyttet til manglende vedlikehold av jernbanenettet, og de problemene det skaper for fremføring av gods- og persontrafikk. Derfor er det viktig å få til en rask opptrapping av kapasiteten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative transportplan der det er foreslått at det må satses på kryssingsspor på de strekningene hvor det haster mest. Dette er særlig viktig på Intercity-strekningene.

Disse medlemmer viser også til Høyres alternative transportplan der det foreslås å omgjøre Jernbaneverket til to aksjeselskap. Som aksjeselskap vil de to nye selskapene som Jernbaneverket deles inn i, stå fritt til å ta opp lån, og de vil stå langt friere i sine prioriteringer enn i dag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti en rekke ganger, jf. også Budsjett-innst. S I (2008–2009), har foreslått å modernisere Jernbaneverket ved å omdanne etaten til statlig foretak. En omorganisering der Jernbaneverket får en friere og mer selvstendig rolle, vil etter dette medlems mening være et riktig grep for mer effektiv og rasjonell satsing på jernbanen.