Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Marion Gunstveit Bojanowski, er tilfreds med at regjeringen kommer med de nødvendige lovforslagsendringer og foretar en opprydding i regelverk som har hatt en effekt som åpenbart strider mot folks rettsfølelse. Komiteen peker på at regelverk som i utgangspunktet er opprettet for å finne en praktisk løsning for å sikre rett til helsehjelp under soning, eventuelt har hatt konsekvenser utover den politiske intensjonen, nemlig at kriminelle som ikke er bosatt i Norge, og som kommer hit og utfører kriminelle handlinger, opparbeider seg rett til ytelser de kan hente ut etter endt soning og utvisning. Dette er etter komiteens mening urimelig. Kriminelle som er i fengsel og er uten rett til opphold i Norge, skal ikke kunne opparbeide seg rettigheter etter bestemmelsene i folketrygden under sin frihetsberøvelse. Dette sender etter komiteens mening et svært uheldig signal, og det er til direkte hinder for arbeidet med å bekjempe såkalt charterkriminalitet begått av utenlandske borgere i Norge.

Komiteen understreker at så lenge utenlandske kriminelle sitter i norske fengsler og soner dom, skal de ha rett til å få dekket nødvendige helsetjenester og akutt hjelp, som alle andre. Det som derimot nå forhindres, og som komiteen støtter, er at de samme kriminelle under soning opparbeider seg økonomiske rettigheter de kan hente ut etter endt soning.

Komiteen understreker at det bare er personer som var medlemmer ved innsettelsen, som skal ha rettigheter utover helsetjenester. Etter utvisningsvedtak mistes trygderettighetene, enten det dreier seg om EØS-personer eller andre. Komiteen viser til at dette er en innstramming i forhold til gjeldende rett.

Komiteen peker på at ved denne lovendringen vil man få en lovgivning på dette området som kan bidra til å forsterke kampen mot kriminalitet generelt, og som også vil understøtte det arbeidet som gjøres med å få utenlandske kriminelle til å sone i hjemlandet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regler for dagpenger til innsatte innebærer lik ytelse for samme dagsverk. Flertallet slutter opp om dette prinsippet.

Flertallet peker videre på at dersom den forelder barnet bor hos, bor i utlandet og ikke er medlem av folketrygden, vil vedkommende heller ikke ha rett til barnetrygd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innsattes trygderettigheter er avhengig av deres trygdemessige posisjon før frihetsberøvelsen tok til. Det er to hovedgrupper som i dag holdes klart atskilt:

• A) Utenlandske statsborgere som var medlemmer i folketrygden før frihetsberøvelsen tok til, fordi de var i arbeid i riket eller var bosatt der.

• B) Utenlandske statsborgere som ikke har annen tilknytning til Norge enn den kriminelle aktiviteten og soningen her.

Disse medlemmer viser til at dagpenger til innsatte i norske fengsler utgjør kr 52. Det er også mulig å få tillegg på kr 20 for «særlig viktig arbeid». Dette utgjør til sammen kr 25 920 i året.

Utviklingen viser at stadig flere fra øst-europeiske land kommer til Norge for å bedrive vinningskriminalitet. Når man ser på lønnsnivået i slike land, gir det etter disse medlemmers mening alvorlige signaler når det gjelder motivasjonen for å komme til Norge med kriminalitet for øye. For eksempel er en gjennomsnittlig årsinntekt i Bulgaria kr 18 000, det samme som dagpenger alene, uten tillegg, utgjør for innsatte i et norsk fengsel. Videre er gjennomsnittlig årsinntekt i Romania og Latvia henholdsvis kr 30 472 og kr 42 766.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige lovendringer slik at utenlandske statsborgere som var medlem av folketrygden før frihetsberøvelsen tok til, fratas medlemskap i folketrygden i de tilfeller det er truffet vedtak om utvisning fra riket på grunn av de straffbare forholdene.

II

Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å avvikle ordningen med dagpenger for innsatte med utenlandsk statsborgerskap.»

Disse medlemmer viser til Representantforslag 92 (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Robert Eriksson, Morten Ørsal Johansen og Per Sandberg, jf. Innst. 315 S (2009–2010), hvor det fremkommer at de som omhandles av hovedgruppe A), i tillegg kan ha krav på barnetrygd, kr 11 640 i året per barn og kontantstøtte på kr 39 636 i året. En utenlandsk kriminell med ett barn kan således komme opp i en årsinntekt i et norsk fengsel på kr 77 196 og følgelig inntil flere ganger mer enn en vanlig lønn i hjemlandet.

Disse medlemmer mener det er sterkt betenkelig at kriminell virksomhet fremstår som risikofri all den tid det fremstår som mer lukrativt å sone en dom i Norge enn å leve vanlig i hjemlandet.

Disse medlemmer viser til at også regjeringen mener det kan reises spørsmål om medlemskapet i folketrygden bør bortfalle, også for gruppe A), dersom det treffes vedtak om utvisning fra riket på grunn av de straffbare forholdene.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen åpner for at en slik forskjellsbehandling i forhold til norske statsborger, kan sies å følge av ansvaret for egne statsborgere etter internasjonal rett.

Disse medlemmer mener regjeringen burde utfordret EØS-reglene på dette området ved at man hadde foreslått konkrete endringer også for stans i løpende ytelser.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringens forslag kun omhandler stans i pensjonsopptjening. Dette er en endring disse medlemmer støtter varmt opp om, men mener regjeringen burde gått lenger når det gjelder innskjerpelser av regelverket.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 42 S (2009–2010) fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, jf. Innst. 172 S (2009–2010), samt til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 92 (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Robert Eriksson, Morten Ørsal Johansen og Per Sandberg, jf. Innst. 315 S (2009–2010).