1. Sammendrag
- 1.1 Hovedinnhold
- 1.2 Departementets forslag
- 1.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
I proposisjonen fremmes forslag til regler om medlemskap i folketrygden under frihetsberøvelse på grunn av straffbare forhold eller mistanke om dette.
Bakgrunnen for endringsforslagene er at utenlandske kriminelle måtte betraktes som medlemmer i folketrygden med rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 5 om helsetjenester, selv om det var truffet vedtak om utvisning fra riket etter endt soning.
Det er reist spørsmål om gruppen også må gis rett til pensjonsopptjening under slike tidsrom, eventuelt med støtte i EØS-avtalen. Pensjonsopptjening innebærer i denne forbindelse at perioden med soning mv. regnes som trygdetid. Ett års frihetsberøvelse vil i så fall medføre opptjening av 1/40 av full minstepensjon. Forutsatt at fengselsoppholdet utgjør minst tre år, vil rettigheter på grunnlag av dette eventuelt kunne komme til utbetaling som alderspensjon. Det vil også, alt etter omstendighetene, kunne reise seg spørsmål om tilståelse av uførepensjon eller pensjon til etterlatte.
Det vises i proposisjonen til at spørsmålet om pensjonsopptjening tidligere er tatt opp i Representantforslag 42 S (2009–2010), jf. Innst. 172 S, (2009–2010), fra stortingsrepresentant Robert Eriksson. Det foreslås der at folketrygdloven endres, slik at utenlandske statsborgere som kommer til Norge og begår kriminelle handlinger, ikke får rett til medlemskap i folketrygden.
Det vises også til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 426 og 428 (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen til henholdsvis helse- og omsorgsministeren (nr. 426) og arbeidsministeren (nr. 428) og til de respektive svarene fra ministrene. I sitt svar uttalte arbeidsministeren at det er igangsatt en vurdering av sakskomplekset med sikte på avklaring og eventuelt framlegg av lovforslag.
Frihetsberøvelse i seg selv kan ikke regnes som tilstrekkelig grunnlag for ordinært medlemskap i folketrygden som bosatt. Personer som ikke har annen tilknytning til Norge enn den kriminelle aktiviteten og soningen her, vil derfor etter gjeldende rett ikke anses å ha rett til eller opptjene pensjon. Saken kan stille seg annerledes dersom vedkommende var medlem i folketrygden da frihetsberøvelsen tok til.
I den forbindelse er forholdet til EØS-avtalen og reglene i gjeldende trygdeforordning 1408/71 og avløseren 883/2004, som ventes å tre i kraft for Norge i løpet av 2011, vurdert. Også her må det skilles mellom personer som var medlemmer i folketrygden da soningen tok til og personer som bare kan vise til den kriminelle aktiviteten med etterfølgende soning. Den sistnevnte gruppen antas ikke å kunne gjøre krav gjeldende på grunnlag av EØS-avtalen.
Derimot vil personer som hadde ordinært medlemskap frem til soningen i en viss utstrekning kunne påberope seg EØS-avtalen med bakgrunn i det generelle kravet om likebehandling av EØS-borgere med norske statsborgere (som normalt vil ha et ubetinget krav på å få fengselsopphold mv. regnet som pensjonsopptjening). Også kravet om å likestille opphold i de andre EØS-landene med opphold i Norge vil ha betydning. Det vises til proposisjonens kapittel 3 hvor forholdet til EØS-avtalen er nærmere redegjort for.
Saken har vist at den manglende direkte reguleringen av trygdemedlemskap under frihetsberøvelse gir grunnlag for ulike tolkninger og mulighet for avvikende løsninger. Forslag til ny § 2-17 i folketrygdloven om trygdemedlemskap under fengselsopphold mv. har vært på høring. Høringsrunden resulterte i visse justeringer og presiseringer. Det vises for øvrig til proposisjonens kapittel 4 hvor det er redegjort nærmere for høringen og høringsuttalelsene.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 hvor gjeldende rett er nærmere redegjort for.
Når det gjelder departementets vurderinger, er disse ikke inntatt i innstillingen, og det vises til de enkelte punktene i proposisjonens kapittel 5.
Det foreslås at en ny § 2-17 i folketrygdloven inntil videre begrenses til tilfelle med en strafferettslig bakgrunn. Det foreslås følgende hovedregler om trygdemedlemskapet:
Vilkårene for medlemskap i folketrygden etter loven kapittel 2 anses ikke oppfylt under tidsrom da en person sitter i varetekt, soner straff, utholder tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern etter straffeloven §§ 39 og 39 a eller er anbrakt i institusjon som nevnt i barnevernloven § 4-24.
Personer som var medlemmer i folketrygden frem til frihetsberøvelsen tok til, opprettholder medlemskapet under soningen mv.
Det vises til forslaget til ny § 2-17 første ledd og til merknadene til bestemmelsen, jf. proposisjonens kapittel 7.
Forslaget vil ikke medføre noen endring i forhold til i dag når det gjelder innsattes muligheter til å motta kontantytelser som de hadde rett til da fengselsoppholdet mv. tok til. De regler som er fastsatt om dette i de ulike stønadskapitlene, får fortsatt anvendelse. Disse reglene innebærer reduksjon eller stans av løpende ytelser. Reglene skiller ikke mellom norske og utenlandske statsborgere.
Det vises til proposisjonens kapittel 5.2 hvor spørsmålet om begrensning av trygdemedlemskap under soning mv. for personer som utvises fra riket drøftes, samt kapittel 5.3 hvor spørsmålet om helsehjelp for personer som etter forslaget ikke skal være medlemmer i trygden, drøftes. I proposisjonens kapittel 5.4 redegjøres det nærmere for behovet for forskrifter om gjennomføring og utfylling av den nye lovbestemmelsen.
Det foreslås følgende regler om bortfall av pensjonsopptjening under fengselsopphold mv. for personer som var medlemmer i folketrygden da frihetsberøvelsen tok til:
Dersom det treffes vedtak om utvisning fra riket, skal tidsrom med medlemskap under frihetsberøvelse ikke danne grunnlag for tilståelse eller beregning av pensjon etter folketrygdloven.
Forutsatt at utvisningen skyldes de samme forhold som førte til frihetsberøvelsen, gjelder bortfallet av pensjonsopptjening for hele perioden med frihetsberøvelse, uansett på hvilket tidspunkt det treffes endelig utvisningsvedtak.
Når en innsatt dør før det er truffet endelig vedtak om utvisning, får bestemmelsene om bortfall av pensjonsopptjening ikke virkning for tilståelse og beregning av pensjon til etterlatt ektefelle eller barn.
Det vises til forslaget til ny § 2-17 andre og tredje ledd og til merknadene til disse bestemmelsene, jf. proposisjonens kapittel 7.
Det reiser seg en rekke avgrensningsspørsmål knyttet til bortfall av pensjonsopptjening for personer som utvises. Selv om lovbestemmelsen – etter at det er tatt hensyn til de relevante høringsuttalelsene – er blitt vesentlig mer utførlig enn forslaget i høringsnotatet, antas at implementeringen vil reise spørsmål som det kan være hensiktsmessig å løse i forskrift.
Det foreslås at personer som ikke er medlemmer i folketrygden under frihetsberøvelse, skal få dekket utgifter til helsetjenester etter de samme regler som for personer som er medlemmer i folketrygden, forutsatt at utgiftene ikke dekkes av andre ordninger eller av den innsattes egne midler.
Det vises til forslaget til ny § 2-17 fjerde ledd og til merknadene til bestemmelsen, jf. proposisjonens kapittel 7.
Det er et klart behov for utfylling av loven når det gjelder den foreslåtte regelen om bortfall av pensjonsopptjening for personer som var medlemmer i folketrygden frem til frihetsberøvelsen tok til, men som blir utvist fra riket på grunn av de aktuelle forgåelsene.
Det vil videre være aktuelt å gi nærmere regler om helsetjenester til personer som ikke er medlemmer i folketrygden under frihetsberøvelse. Dette gjelder blant annet gjennomføringen av forslaget om at utgiftene primært skal dekkes av innsattes egne midler. Videre vil retten til dekning av helseutgifter kunne gjøres mer eller mindre omfattende. Det vil kunne oppstå avgrensningsspørsmål i ulike sammenhenger, for eksempel mellom medisinsk nødvendig på kort og lang sikt.
Det foreslås at det i ny § 2-17 femte ledd etableres hjemmel til å gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av paragrafen, herunder om anvendelsen av bestemmelsene om bortfall av pensjonsopptjening for personer som utvises og om omfanget av dekningen av utgifter til helsehjelp.
Ny § 2-17 i folketrygdloven foreslås å tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, for å gi tid til å fastsette forskrift etter paragrafens femte ledd.
Det foreslås at bestemmelsene i § 2-17 andre ledd og fjerde ledd bare gis virkning for tiden etter at endringsloven har trådt i kraft.
Den nye lovbestemmelsen svarer i hovedsak til gjeldende rett og antas derfor ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av budsjettmessig betydning når det gjelder stønadsutgifter. Det vil på lengre sikt oppstå innsparinger på grunn av forslaget om bortfall av pensjonsopptjening for personer som utvises. Det vil videre skje en innstramming ved at retten til dekning av utgifter til helsetjenester for innsatte som ikke er medlemmer i folketrygden, gjøres subsidiær i forhold til dekning av egne midler eller fra andre ordninger. Det er ikke beregnet hva dette vil utgjøre.
Når det gjelder administrative konsekvenser, fremhever arbeids- og velferdsdirektoratet at forslaget om bortfall av retten til pensjonsopptjening for personer som utvises, innebærer nye begrensninger med hensyn til hvilke tidsrom som gir rett til pensjon. Det vil her være behov for systemutvikling mv. Departementet antar at disse utgiftene vil kunne dekkes innenfor arbeids- og velferdsdirektoratets gjeldende driftsbudsjett.