Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslaget om å regulere kredittinstitusjoners adgang til å avtale panterett i egne kunders innskudd på konto. Komiteen ser behovet for rettsavklaring på dette feltet, i form av den reguleringen av avtalepant i enkle pengekrav som er foreslått. Den foreslåtte presiseringen gir etter komiteens oppfatning tilstrekkelig klarhet i regelverket. Etter komiteens oppfatning viser høringsuttalelsene gjennomgående en klar anbefaling fra finansnæringen, samt offentlige myndigheter og tilsynsorganer, om at de foreslåtte lovendringene blir vedtatt.

Komiteen vil fremheve behovet for at oversiktlige og tilgjengelige regler regulerer adgangen til pant i ulike formuesgoder. I særdeleshet gjelder dette for forbrukerforhold. Komiteen støtter forslagene om enkelte særskilte formkrav i forbrukerforhold. Også næringsdrivende har behov for å kunne fastlegge sine aktiva og handlingsalternativer på en rask og enkel måte. Komiteen viser til høringsuttalelsen fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen hvor det understrekes at pant i innskudd for enkelte kunder, fordi de ikke ansees kredittverdige, er den eneste muligheten de har til å få utstedet bankgaranti. Det faktum at også offentlige myndigheter og virksomheter, både kommunale og statlige, benytter bankgarantier i betydelig utstrekning, illustrerer etter komiteens oppfatning hvor praktisk denne formen for sikkerhetsstillelse er.

Komiteen har merket seg de ulike vurderingene som er gjort i høringssvarene vedrørende behovet for publisitet av pantsettelsen. Tinglysning av panteavtalen i Løsøreregisteret vil utvilsomt sikre øvrige kreditorer større oversikt over pantsetters økonomiske situasjon. Ved vurderingen av om det skal innføres et slikt tilleggkrav vektlegger komiteen at dette ikke er et vilkår ved pantsettelse av enkle pengekrav generelt. Behovet for raskt å kunne sikre rettsvern gjelder i mange ulike situasjoner både for næringsdrivende og privatpersoner. Komiteen legger til grunn at hensynet til andre kreditorer er tilstrekkelig ivaretatt ved muligheten for dekningsaksjon. Det synes ikke å være uenighet blant høringsinstansene om at skriftlig avtale mellom pantsetter og panthaver sikrer nødvendig notoritet, et syn som deles av departementet. Komiteen støtter dette.

Komiteen har merket seg høringsinnspillene som stiller spørsmål ved om behovet for slik pantsettelsesadgang er reelt, og bekymringen for en uheldig forrykking av balansen mellom ulike kreditorgrupper. Komiteen finner de positive effektene av den foreslåtte lovendringen som større enn de påpekte uheldige virkningene. Komiteen vil fremheve behovet for at departementet har dialog med de næringene som i størst grad berøres av endringene.

Komiteen viser til forslaget om grenser for ansvaret til fraktfører i luftfartsloven. Komiteen støtter forslaget. Norge er folkerettslig forpliktet til å følge Montreal-konvensjonen om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring, da den er gjennomført i norsk rett. Komiteen viser til at kun en marginal andel av statene som har tiltrådt konvensjonen, hadde innvending mot det aktuelle forslaget, og at endringen dermed er bindende etter konvensjonen. Den foreslåtte endringen vil medføre at de konkrete ansvarsgrensene i fremtiden vil fastsettes i forskrift. Komiteen ser det som hensiktsmessig at dette gjennomføres som foreslått, sett i lys av de forventede endringene i satsene hvert femte år.

Komiteen viser videre til forslaget om endring i inkassoloven, som vil gi hjemmel til å gi regler om gjennomføring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i norsk rett. Komiteen støtter forslaget og har ingen øvrige merknader.