Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 6. oktober 2010

Dokument 8:137 S (2009-2010) Forslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Arve Kambe om strategi og tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet

Jeg viser til brev av 15. september d.å.

1. Innledning

Den organiserte kriminaliteten representerer store og til dels nye utfordringer, for myndigheter, næringsliv og for folk flest. Kriminalitetsutviklingen på flere områder har vist at den organiserte delen av den synes å være i vekst, og at innsatsen mot den må intensiveres. Innsatsen mot organisert kriminalitet er derfor et viktig kriminalpolitisk satsningsområde for regjeringen.

Som jeg varslet for Stortinget allerede i fjor høst, vil regjeringen fremme en stortingsmelding om organisert kriminalitet. For regjeringen representerer den kommende stortingsmeldingen en overordnet strategi for hvordan den ser på utfordringene knyttet til den organiserte kriminaliteten, og for hvordan den mener politi, påtalemyndigheten og andre viktige myndighetsorganer skal samarbeide og utvikle sine spesielle og avledede strategier.

Den organiserte kriminaliteten representerer mange utfordringer, og kjennetegnene ved den er at den er mobil og grenseoverskridende ved at den opptrer både innenfor og på tvers av landegrenser. Den går etter profitt, vinning og makt, og hvilket kriminalitetsområdet det fokuseres mot, avhenger av hva som til enhver tid gir mest profitt. De organiserte nettverkene har ofte store ressurser og tilpasser seg fort til endrede samfunnsforhold, lovgivning, mottiltak mv.

Jeg synes at Høyres stortingsrepresentanter i sitt representantforslag fremmer mange relevante forslag i bekjempelsen av organisert kriminalitet, men jeg tillater meg å bemerke at mange av disse forslagene allerede er gjennomført, er under utvikling, eller har vært vurdert. I det følgende nevner jeg noen eksempler på tiltak som har blitt igangsatt, og som har vist seg effektive.

«10-punktslisten» består av ti konkrete tiltak for hvordan de østeuropeiske vinningskriminelle skal bekjempes. Tiltakslisten ble presentert av regjeringen i fjor, og er i hovedsak gjennomført. Blant annet er det opprettet en egen innsatsstyrke i form av 45 nye årsverk til Kripos, Utrykningspolitiet, Oslo- og Hedmark politidistrikt.

Kripos har i tillegg utarbeidet en egen situasjonsbeskrivelse av mobile vinningskriminelle og det er laget ny dreiebok på området. I tillegg er det dessuten opprettet et nytt samordningsorgan, som er en videreføring av ROK (rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet), og hvor rammen for tildelinger er utvidet fra 5 millioner til 18 millioner.

I tillegg til «10-punktslisten», så er det i løpet av de siste årene i gangsatt en rekke tiltak i politidistriktene. Særlig nevner jeg gjengprosjektet i Oslo politidistrikt, Majorstua-prosjektet og «Operasjon grenseløs» i Vestfold, som alle har vært vellykkede prosjekter. Majorstua-prosjektet, som retter seg mot mobile vinningskriminelle og innbrudd i boliger, har vist gode resultater – grove tyverier fra villa har falt med 48,3 %, og fra leiligheter med 29,9 %. Det totale antallet vinningsforbrytelser i Oslo politidistrikt har gått ned med hele 7,8 %. Både gjengprosjektet og Majorstua-prosjektet er gjort permanente.

Som et ledd i styrkingen av innsatsen mot organisert kriminalitet, er det dessuten i statsbudsjettet for 2011 foreslått opprettet er nytt statsadvokatembete ved Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert kriminalitet blant annet

Utover de konkrete eksemplene jeg har nevnt overfor, kommenterer jeg de konkrete forslagene fra Høyres stortingsrepresentanter fortløpende.

2. Forslaget om utarbeidelse av en helhetlig strategi og en helhetlig innsats

Som nevnt innledningsvis, vil regjeringen fremme en stortingsmelding om organisert kriminalitet som vil være å betrakte som regjeringens overordnede strategi i kampen mot denne kriminaliteten.

Jeg nevner dessuten at vi allerede har faggrupper og -avdelinger både i Justis- og politidepartementet (internasjonalt sekretariat) og i Politidirektoratet (internasjonal seksjon) som jobber direkte mot EU og andre internasjonale organisasjoner. Disse er etablert, nettopp for å delta i europeiske og internasjonale fora for å bedre det generelle justissamarbeidet. Utover å utveksle erfaringer og informasjon, er det et siktemål å øve innflytelse på innholdet i avtaler.

3. Forslaget om å foreta en gjennomgang av lovverket

Vi er allerede i gang med et arbeid hvor vi tar sikte på å inngå flere avtaler om soningsoverføring, og for å endre lov om overføring av domfelte. Forslaget er ute på høring med frist for merknader 15. oktober d.å.

Ellers har vi ratifisert den europeiske overføringskonvensjonen, som innebærer at vi kan overføre domfelte frivillig til de 63 andre landene som også har ratifisert konvensjonen, og med tvang til de 34 landene som også har ratifisert dennes tilleggsprotokoll.

Jeg vil dessuten trekke frem at jeg nylig underskrev en avtale om soningsoverføring og generelt samarbeid på justisområdet med Romania. Avtalen om soningsoverføring vil gjøre det enklere å overføre rumenske domfelte til soning i hjemlandet.

I tillegg har vi på høring forslag om endringer i utlendingslovens regler om bl.a. frihetsberøvelse av utlendinger i særlige situasjoner. Dette innebærer blant annet mindre strenge beviskrav for å fengsle utlendinger ved tvil om identitet, utlendinger som har fått vedtak om utvisning på grunn av ilagt straff, utlendinger i transitt i Norge i forbindelse med ledsaget uttransportering til et tredjeland, samt personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og som allerede er i en utsendelsesprosess. Høringsfristen er 6. oktober d.å.

Justis- og politidepartementet arbeider også med oppfølgingen av metodekontrollutvalgets utredning, som blant annet har gjennomgått regelverket for informasjonsbeskyttelse og vern av politiets informanter. Disse forhold vil bli berørt i den adviserte meldingen.

4. Forslaget om å etablere egne avdelinger for utenlandske statsborgere i norske fengsler

Politiets forsterkede innsats mot mobile vinningskriminelle og mer effektive etterforskningsmetoder, har ført til at antall utlendinger i norske fengsler har økt i den senere tid. Det er i overkant av 1 100 utenlandske innsatte i norske fengsler i dag fra om lag 100 nasjoner. Av disse sitter i overkant av 600 i varetekt. Utenlandske innsatte soner i ordinære fengsler sammen med norske innsatte, både i fengsler med høyt og lavere sikkerhetsnivå. Innenfor denne gruppen er det innsatte med både lange og korte dommer. Enkelte utenlandske innsatte har utvisningsvedtak og skal soningsoverføres, mens andre utenlandske innsatte er bosatt i Norge og skal tilbakeføres til det norske samfunnet.

Det forhold at en stor andel av de innsatte kommer fra andre land enn Norge, innebærer flere utfordringer for kriminalomsorgen, blant annet knyttet til språk- og kulturforståelse. Som justisminister er jeg opptatt av de særlige utfordringene kriminalomsorgen står overfor med utenlandske innsatte. Justis- og politidepartementet vurderer derfor å tilrettelegge egne fengsler eller fengselsavdelinger for utenlandske innsatte, herunder hvilke særskilte krav til kompetanse og innholdsmessig tilbud som bør være i slike enheter.

5. Forslaget om å utarbeide en strategi for å forebygge rekruttering av unge inn i kriminelle miljøer og gjenger

Regjeringen la i 2009 frem en felles, nasjonal strategi for forebygging. Som en del av denne strategien utarbeidet Justis- og politidepartementet en kriminalitetsforebyggende handlingsplan, «Gode krefter». En klar målsetting er nettopp å forebygge at ungdom skal begå kriminalitet. Handlingsplanen inneholder totalt 35 tiltak, hvorav 14 særlig retter seg mot barn og unge.

I tillegg til den nasjonale strategien og handlingsplanen, har politiet gjennomført mer spesielle tiltak. Jeg vil her særlig vise til særlig gjengprosjektet i Oslo politidistrikt, økt bruk av konfliktråd og «restorative justice».

Gjengprosjektet har jeg fått opplyst var et særdeles vellykket prosjekt, og at flere ungdommer i randsonen til gjengene på grunn av politiets personkunnskap og tilstedeværelse valgte å trekke seg vekk fra miljøene. Prosjektet varte opprinnelig frem til 2009, hvorpå det ble besluttet å gjøre prosjektet permanent.

Målet med «restorative justice» er at dette både skal ha en gjenopprettende effekt blant innbyggerne, og at det skal virke forebyggende. Involvering medfører mindre frykt for lokalsamfunnet, og det at de som er berørt av kriminaliteten får være med på å identifisere problemer, foreslå kreative tiltak og passende reaksjoner, mener jeg virker forebyggende på gjerningspersonen med tanke på å begå ny kriminalitet. Regjeringen har tidligere bestemt at konfliktrådene skal være «hovedleverandør» av «restorative justice».

6. Forslaget om å utarbeide en veiledende handlingsplan for kommuner som har problemer med organisert kriminalitet

Handlingsplanen «gode krefter» inneholder, som nevnt, 35 tiltak om kriminalitetsforebygging. Flere av tiltakene retter seg mot kommunenes muligheter til å bidra til å forebygge kriminalitet, for eksempel tiltak 35 går ut på at kriminalitetsforebygging skal vektlegges i plan- og bygningsloven av 2009.

Jeg viser dessuten til at det i «Gode krefter» er flere tiltak som rettet seg mot videreutvikling av politiråd og SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Jeg mener at disse er viktige for å forebygge for kriminalitet lokalt, og kan for øvrig opplyse at det ved utgangen av 2009 var etablert totalt 341 politiråd, i til sammen 358 kommuner. Politidirektoratet skal bidra til å videreutvikle politiets rolle og funksjon i disse samarbeidsmodellene.

Jeg vil dessuten understreke at selv om justissektoren har ansvar knyttet til kriminalitetsbekjempelse og å skape trygghet for befolkningen, ikke minst i byene, er ikke det et ansvar som tilligger denne sektoren alene. Også kommunale myndigheter må være seg sitt ansvar bevisst slik at ikke ansvaret skyves fra etat til etat. Det er den samlende innsatsen som til syvende og sist gir best resultater, og jeg mener at den lokale innsatsen avhenger av at kommunene benytter seg av de tilgjengelige midler og metoder. Jeg mener derfor at vi har lagt oss i selen for å skape gode samarbeids-muligheter og knytte ansvarlige forbindelser mellom de relevante, ansvarlige etater og organer.

7. Forslaget om å følge opp riksrevisjonens dokument om politiets innsats mot organisert kriminalitet

I den varslede stortingsmeldingen om organisert kriminalitet vil regjeringen blant annet kommentere riksrevisjonens funn. I tillegg viser jeg til at jeg i oktober skal gjøre rede for politiets innsats mot organisert kriminalitet for kontroll- og konstitusjonskomiteen, nettopp på bakgrunn av riksrevisjonens rapport om politiets innsats mot organisert kriminalitet (dokument 3: 10 (2009–2010)).

Avslutningsvis vil jeg fremheve at politiets organisering har betydning for bekjempelsen av den organiserte kriminaliteten, og nevner at det i perioden 2005–2010 er gjennomført en betydelig styrking av politi- og lensmannsetaten. For å sikre en effektiv og målrettet bruk av politiets ressurser, skal det gjennomføres en resultatreform i perioden frem til 2013. Et av flere viktige tiltak er en gjennomgang av distriktskulturen i politi- og lensmannsetaten for å vurdere om endret antall distrikter, plassering og oppgavesammensetning kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og desentralisert struktur.

Helt til slutt vil jeg trekke frem at jeg er glad for forslagene som stortingsrepresentantene fra Høyre har fremsatt, da det er viktig at vi jobber sammen mot de utfordringene den organiserte kriminaliteten representerer. Innspillene vil langt på vei ivaretas i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen, og vil for øvrig tas med i vårt arbeid fremover.