Vedlegg
- Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 5. oktober 2010
Jeg viser til brev datert 15. september 2010 vedrørende representantforslag nr. 155 (2009–2010) om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet. Forslagsstillerne tar opp flere viktige tema knyttet til bruk av sivil kompetanse i politiet og fremmer i alt tre forslag.
Forslagstillerne viser innledningsvis til Politidirektoratets bemanningsrapport ”Politiet mot 2020” og påstår manglende oppfølging av forslagene om å øke antall sivilt ansatte i politiet.
Regjeringens mål om flere sivilt ansatte i politiet er fulgt opp både gjennom økte budsjetter og gjennom konkrete oppdrag bl.a. i forbindelse med resultatreformen.
Politi- og påtalemyndighetens budsjett er økt fra 8,222 milliarder kroner i 2005 til 11,616 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 3,393 milliarder kroner (41,3 %). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet.
Øremerking av tildelte midler skjer kun unntaksvis og jeg vil også minne om at staten så langt tilbake som i 1997 sluttet å styre på stillingshjemler. Virksomhetene styres etter prinsippet om mål- og rammestyring, dvs. de vurderer selv om ressursene skal benyttes til stillinger eller settes inn på andre viktige områder. Derfor har det vært viktig for oss å omtale at budsjettene har gitt politiet mulighet til å øke antall årsverk med over 1000 i 2009 og 2010. Vi har ikke gjeninnført prinsippet om å styre på stillingshjemler og vi tar det for gitt at heller ikke forslagsstillerne ønsker det.
Forslagstillerne viser også til regjeringens tiltakspakke på 460 sivile årsverk som ble fordelt i politiet i fjor. Forutsetningen for tildelingen av disse årsverkene var klar. Ved å tilsette flere sivile, ble over 280 politiårsverk frigjort fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. Det gjelder blant annet stillinger som arrestforvarer, transportør, grensekontrollør og oppgaver som krever annen spesialkompetanse. Det omfatter også oppgaver som gjelder utleggsforretninger, gjeldsordningssaker, utstedelse av politiattester, utlendingsforvaltningen m.m.
Forslagsstillerne hevder også at det ”varsles at man må redusere inntil 500 nye årsverk i politidistriktene, blant annet for å kunne finansiere en helt nødvendig IKT-styrking av etaten”. Til dette kan jeg bare gjenta, med henvisning til reduksjon av 500 årsverk, at det er en ukjent problemstilling både for Justisdepartementet og Politidirektoratet. I perioden 2005 til 2010 var den registrerte årsveksten i politiet 1698 årsverk, mens veksten i perioden 2001 til 2005 var 777 årsverk. Seneste registrering var 1.3.2010. Den viser en økning på 691 årsverk fra 2009 til 2010 for politiet.
Når det gjelder IKT-satsingen, vil det alltid være behov for investeringer og tiltak av ulik karakter innenfor politi- og lensmannsetatens samlede rammer. Det må forutsettes at både politidistriktene og Politidirektoratet budsjetterer og planlegger sine aktiviteter slik at behovene kan håndteres innenfor de til enhver tid gjeldende rammer. I 2010 har Politidirektoratet holdt igjen ca 1,6 prosent (ca 180 mill. kr) av tildelingen til politidistriktene og særorganene for å gjennomføre en nødvendig fellessatsing på IKT. Dette fører til at politiet vil få gevinster i form av bedre og sikrere IKT-systemer. IKT-satsing er en nødvendighet og forutsetning for godt operativt politiarbeid. Jeg viser i denne forbindelse til Prop. 1 S for Justisdepartementet for 2010, hvor det er gitt informasjon om nødvendigheten av å prioritere IKT-systemer i politiet.
Politidirektoratet opplyser at politimestrene er enig i den fellessatsingen som nå gjennomføres. Satsingen kommer på fire hovedområder: ny infrastruktur, forprosjekt om nye straffesakssystemer, informasjonssikkerhet og driftssikkerhet.
Forslagsstillerne utrykker seg kritisk til ”omfanget av informasjon Stortinget har mottatt den senere tid”. La meg understreke at jeg legger stor vekt på å informere Stortinget både tilstrekkelig og korrekt. Når det gjelder bemanningen i politiet baserer jeg min informasjon på opplysninger fra Politidirektoratet og fra Statens tjenestemannsregister (FAD). Tilfeldig innhentet tallmateriale fra tilsatte og til forskjellige tidspunkter gir ikke et sammenlignbart bilde av politiets bemannings- og ressurssituasjon.
Forslagstillerne viser også til brev fra Høyres leder Erna Solberg, som vi har besvart utførlig. I mitt svar understreket jeg at Justisdepartementet er opptatt av å ha korrekte opplysninger om antall årsverk i politi- og lensmannsetaten, og vi ser det som positivt at Høyre ønsker å skaffe seg innsikt i den reelle ressurs- og bemanningssituasjonen i etaten. Vi bistår gjerne med ytterligere informasjon som kan bidra til å oppklare eventuelle misforståelser.
Forslagsstillerne stiller spørsmål ved hvilke oppgaver som kan utføres av sivilt ansatte i politiet og hvilke kompetansekrav det skal stilles til personell med begrenset politimyndighet.
I forlengelsen av politirollemeldingen St. meld. nr. 42 (2004-2005) og på grunnlag av evaluering av Politireform 2000, fikk Politidirektoratet i oppdrag å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov, både med hensyn til politiutdannet personell og personell med annen utdanning. Utredningen baserte seg på en kriminalitetsanalyse, en analyse av forholdet mellom politi og samfunn både nasjonalt og internasjonalt, samt en oversikt over aktører som påvirker politiets arbeid. Samlet sett ga dette et solid grunnlag for å vurdere politiets fremtidige bemannings- og kompetansebehov. Politidirektoratets bemanningsrapport ”Politiet mot 2020” ble presentert i 2008. Den ligger til grunn for regjeringens prioritering av økt bemanning og opptak på Politihøgskolen. Ved årsskiftet 2008/2009 fulgte Politidirektoratet opp med en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten, for å få mer kunnskap om ressursfordeling og ressursdisponering. Politidirektoratets sluttrapport ble overlevert departementet i mai 2010.
Både i bemanningsrapporten og driftsanalysen utredet Politidirektoratet behovet for personell med annen kompetanse enn Politihøgskole. Direktoratet konkluderte med at langt flere oppgaver enn i dag kan utføres av sivilt personell, også på områdene orden og etterforskning. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil supplere og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver der sivile ansatte helt ut erstatter politiutdannet personell. Men sivile ansatte vil på mange områder kunne frigjøre politikapasitet og bidra til å heve den samlede kompetansen i politiet.
På ordensområdet foreslås økt bruk av sivile blant annet til oppgaver på operasjonssentralene, publikumsmottak, arrest, grensekontroll, trafikktjeneste, sjø- og miljøtjeneste og beredskapsplanlegging. På etterforskningssiden foreslås økt bruk av sivilt ansatte til oppgaver knyttet til kriminalteknikk, analyser, enkle avhør, mottak av anmeldelser, DNA-personprøvetakning og etterforskning av enkle saker.
Regjeringen vil i perioden 2010 – 2013 følge opp en rekke av forslagene i bemanningsrapporten og driftsanalysen gjennom en bredt anlagt resultatreform i politiet. Formålet med resultatreformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene, og derigjennom bidra til økt oppklaring, et mer nært og sterkt politi og redusert kriminalitet. Oppgaver og kompetansekrav for sivilt tilsatte er et viktig tiltak i denne satsingen.
I tildelingsbrevet for 2010 er Politidirektoratet gitt i oppdrag å utarbeide en strategi for bemanning i politiet basert på bemanningsrapporten, driftsanalysen og politisk plattform for flertallsregjeringen. Strategien vil også bygge på analyser av kriminalitetsutvikling, både nasjonalt og internasjonalt, trusselbilde og bemannings- og befolkningsprognoser. Strategien skal beskrive ressursbehovet knyttet til håndtering av utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet i perioden frem til 2030 og vil ligge til grunn for departementets forslag til planlegging og oppbemanning av politiet i årene fremover.
Forslagsstillerne fremmer tre forslag:
Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne evalueringen i løpet av første halvdel av 2011 fremlegge for Stortinget en nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.
Satsingen på sivilt tilsatte har gitt positive resultater i form av et stort antall politiårsverk som er frigjort fra oppgaver som ikke krever politiutdanning. I tillegg til å frigjøre politikapasitet, bidrar sivilt ansatte til å heve den samlede kompetansen og på den måten heve kvaliteten på politiets tjenester.
I forbindelse med resultatreformen har Politidirektoratet fått i oppdrag å følge opp driftsanalysen og identifisere gevinster ved bruk av sivilt personell. For å kunne utnytte personellressursene på en best mulig måte innenfor politiets primæroppgaver, arbeider direktoratet med en strategi for bemanning i politi-etaten. Den omfatter alt personell, inkludert sivilt tilsatte.
På denne bakgrunn mener jeg formålet med forslaget er ivaretatt.
Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse av de samlede ressursene i justissektoren.
Tidligere prøveprosjekt med fangetransport utført av vektere fra et privat firma i Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud ble erstattet med et samarbeid mellom ansatte i politi-, domstol og kriminalomsorgen for politidistriktene Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud. En mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter og kriminalomsorgsregioner vil bli vurdert etter en gjennomgang av dette samarbeidsprosjektet.
Politidirektoratet har også forelagt spørsmålet om behov for koordinering av transporter av innsatte i Nord-Norge. På bakgrunn av tilbakemelding fra politimestrene vurderer direktoratet det til at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en koordinert transporttjeneste tilsvarende prosjektet ”Oslofjorden vest”. Dette, særlig sett i forhold til kostnadene ved å opprettholde en slik tjeneste i forhold til antall transporter. Nye fengselsplasser og økt bruk av arrestforvarere har dessuten bidratt til å effektivisere transportene.
På denne bakgrunn ser jeg det lite hensiktsmessig å låse ytterligere ressurser til samordning av transporter av innsatte.
Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar begrenset politimyndighet
Bestemmelsene i politiloven og politiinstruksen gjelder også for personell med begrenset politimyndighet. Forskjellene vil være knyttet til tidsrommet, det geografiske og det polisiære området politimyndigheten skal dekke. Gjennom opplæring skal sivilt tilsatte i politiet som tildeles begrenset politimyndighet tilegne seg kunnskap om ansvar og plikter i tilknytning til sine oppgaver, om etaten og de verdier og holdninger som tjenesten skal gjenspeile. Dette ivaretas i dag gjennom Politihøgskolens utdanning og den lokale grunnopplæringen. Jeg ser derfor ikke behov for ytterligere avgrensning.