Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslagene i Dokument 8:155 S (2009–2010).

Komiteen vil understreke at ryggraden i politietaten fortsatt skal bestå av generalister og at man fortsatt skal ha bachelorgraden på Politihøgskolen som hovedrekrutteringskilde. Man trenger tjenestemenn som behersker ulike roller til ulik tid og som kan yte service til publikum på mange felt. De ulike andre yrkesgrupper man bør tiltrekke seg, skal utfylle denne kompetansen og sørge for at politiet får nødvendig spisskompetanse.

Komiteen vil her vise til Kripos, der datakrimavdelingen har et stort antall dataingeniører som ikke er utdannet politi, men som har fått opplæring etter ansettelsen og deretter bruker grunnkompetansen sin svært effektivt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil innledningsvis peke på at regjeringen har varslet at den vil komme med en bredt anlagt resultatreform for politiet. Formålet med denne reformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser i politietaten. Flertallet vil peke på at mange av de problemstillingene forslagsstillerne tar opp i Dokument 8:155 S (2009–2010), ventelig vil bli omhandlet i resultatreformen, jf. justisminister Knut Storbergets svarbrev til komiteen, datert 5. oktober 2010 (vedlagt).

Flertallet vil i det videre kommentere hvert av de tre forslagene som framsettes av forslagsstillerne.

Vedr. forslag I:

Flertallet deler forslagsstillernes synspunkt om at sivilt ansatte i politietaten gjør en viktig jobb, og at de sivilt ansatte i framtida kan utføre flere oppgaver enn i dag. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil supplere og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver der sivilt ansatte helt ut kan erstatte politiutdannet personell.

Flertallet viser til at antall årsverk i politi- og lensmannsetaten er økt med om lag 1700 i perioden 2005 til 2010 og at mange av disse er sivilt ansatte. I regjeringens tiltakspakke i fjor ble 460 sivile årsverk fordelt til politiet, og disse årsverkene bidro til å frigjøre over 280 politiårsverk fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. I Politidirektoratets bemanningsrapport «Politiet mot 2020» pekes det også på behovet for å øke antall sivilt ansatte i politiet. Flertallet mener dette er positivt, siden flere sivilt ansatte på mange områder kan frigjøre politikapasitet og bidra til å heve den samlede kompetansen i politi- og lensmannsetaten.

Flertallet er enig i justisministerens konklusjon i svarbrevet av 5. oktober 2010 om at «formålet med forslaget er ivaretatt».

Vedr. forslag II:

Flertallet viser til samarbeidsprosjektet «Oslofjorden vest» om koordinert transport av innsatte i Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud. Flertallet vil peke på at statsråden i det nevnte svarbrevet skriver at:

«en mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter og kriminalomsorgsregioner vil bli vurdert etter en gjennomgang av dette samarbeidsprosjektet».

Flertallet viser til at Politidirektoratet vurderer at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en koordinert transporttjeneste tilsvarende prosjektet «Oslofjorden vest» i Nord-Norge. Når det gjelder forslag II, konkluderer statsråden med at det er

«lite hensiktsmessig å låse ytterligere ressurser til samordning av transporter av innsatte».

Flertallet deler denne oppfatningen.

Vedr. forslag III:

Flertallet viser til det nevnte svarbrevet fra statsråden hvor det heter at:

«bestemmelsene i politiloven og politiinstruksen gjelder også for personell med begrenset politimyndighet»

og videre at

«gjennom opplæring skal sivilt tilsatte i politiet som tildeles begrenset politimyndighet tilegne seg kunnskap om ansvar og plikter i tilknytning til sine oppgaver, om etaten og de verdier og holdninger som tjenesten skal gjenspeile».

Når det gjelder forslag III, konkluderer statsråden med at det «ikke (er) behov for ytterligere avgrensing». Flertallet støtter statsrådens vurdering også av dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de fremlagte forslag og begrunnelsene gitt for dette. Disse medlemmer registrerer at det rød-grønne flertallet og statsråden ikke stiller seg ubetinget negative til intensjonene i forslaget og er glade for det, all den tid økningen i antallet sivilt ansatte kom til etter press fra Høyre gjennom lengre tid. Utfordringen er imidlertid etter disse medlemmers oppfatning nå at de allerede ansatte sivile i politiet ikke nyttes fullt ut og at man bør utvide arbeidsoppgavene de kan settes til å gjøre. Disse medlemmer viser til forslagsstillernes påpekning av at det kan settes spørsmålstegn ved hvor koordinert innsatsen for å øke omfanget av antallet sivilt ansatte er, og hvordan konkretiseringen av hvilke typer oppgaver sivilt ansatte kan utføre, er gjennomført. Disse medlemmer viser videre til påpekningen av at det mangler en klar nasjonal strategi for dette, og at det til tider råder lokal motstand mot ansettelse av ansatte uten politibakgrunn. Disse medlemmer legger til grunn at man ønsker seg et generalistpoliti med basis i en 3-årig høyskoleutdanning for å sikre kvalitet i politiets arbeid. Det er imidlertid behov for å ha langt større fokus på hvilke oppgaver som ikke forutsetter 3-årig politihøyskoleutdanning, ikke minst på bakgrunn av kriminalitetsutviklingen som øker behovet for en mer spesialisert politietat. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen gjennom den varslede resultatreformen sørger for at det både ansettes flere sivilt ansatte og at disse gis flere og konkrete sekundæroppgaver for å utnytte både menneskelige og økonomiske ressurser bedre for å skape økt trygghet og tilfredshet blant publikum.

Disse medlemmer merker seg at det rødgrønne flertallet fortsatt ikke ser ut til å ta innover seg at man ligger på etterskudd i forhold til den politidekningen per 1000 innbygger som er forutsatt i bemanningsrapporten «Politiet mot 2020». Disse medlemmer registrerer at antallet årsverk hva angår polititjenestemenn har økt i likhet med budsjettene, men at resultatet er lavere politidekning per innbygger enn forutsatt. Det bør etter disse medlemmers oppfatning bekymre flere. For øvrig viser disse medlemmer til forslagsstillernes begrunnelser gitt til hvert enkelt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne evalueringen i løpet av første halvdel av 2011 fremlegge for Stortinget en nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.

II

Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse av de samlede ressursene i justissektoren.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar begrenset politimyndighet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært tilfredse med initiativet som nå kommer for å få kartlagt situasjonen rundt sivilt ansatte og engasjerte i politiet. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å få en helhetlig tilnærming til denne problemstillingen, slik at man i større grad kan tilpasse oppgaver til den kompetansen man har tilgjengelig og således utnytte resursene bedre.

Disse medlemmer vil peke på at det finnes mange oppgaver i politiet som kan løses uten treårig politiutdannelse. Administrative gjøremål som passutstedelse, våpentillatelser, eiendomsskjønn osv. inneholder få elementer som det undervises i på Politihøgskolen. Videre viser disse medlemmer til fangetransport og vakthold i domstoler, som områder hvor man bør tenke nytt.

Med den tilnærmingen som forslagsstillerne her legger opp til, mener disse medlemmer man bør tenke enda videre. Det finnes mange utdannelsesgrupper og yrkesgrupper med kompetanse som politiet trenger. Disse medlemmer er opptatt av at disse skal komme inn i etaten uten nødvendigvis å bruke tre år for å utdanne seg. Disse medlemmer vil her trekke frem revisorer, økonomer og ingeniører som kan bidra med en kompetanse politiet ikke besitter i taktisk og teknisk etterforskning. Soldater som har tjenestegjort i utlandet, har høy anseelse blant internasjonale samarbeidspartnere. Disse vil fungere utmerket til patruljering.

I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til Nederland, hvor hele etterforskningsteam er sammensatt uten en eneste utdannet politimann og hvor man har hatt stor suksess med denne fremgangsmåten.

Dette bringer disse medlemmer over til forholdet mellom sivile i politiet og politiutdanningen. Man bør finne ut hvilken kompetanse politietaten trenger og deretter skreddersy et opplegg som gir disse personene det minimum man trenger av juss og politifag for deretter å gå ut i en spesialisert tjeneste. På den måten får man mer kompetanse ut av hver enkelt student på mye kortere tid.