Vedlegg
Jeg viser til brev av 16. juni 2010 hvor det bes om en uttalelse til representantforslag 152 S (2009-2010) fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde og Ulf Leirstein, Dok. nr. 8:152 S (2009-2010).
Forslaget gjelder spørsmålet om hvilke vilkår som bør gjelde for at medlemmer i en fagforening skal få fradragsrett ved ligningen for utgiftene til kontingent til fagforeningen.
Det generelle utgangspunkt etter skatteloven § 6-20 er at medlemmenes kontingenter til en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon er fradragsberettiget, oppad begrenset til et gitt beløp, som for tiden er 3660 kroner per år. Fradragsretten for kontingent til fagorganisasjon opprettet etter 1. juli 1977, er betinget av at organisasjonen er tilsluttet en hovedsammenslutning. Dette vilkåret må sees i sammenheng med behovet for en viss grad av oversiktlighet og forutsigbarhet for partene i arbeidslivet. I forhandlingsprosesser, lønnsdannelse, ivaretakelse av arbeidstakeres rettigheter mv. vil det være en fordel med størst mulig tilslutning fra arbeidstakerne til et oversiktlig antall hovedsammenslutninger.
Erfaringsmessig har hovedsammenslutningene og de tilsluttede arbeidstakerorganisasjonene i stor grad tatt samfunnsansvar utover egne medlemmers interesser isolert sett. Det finnes mange eksempler på dette, og ett av de seneste eksemplene er toneangivende hovedsammenslutningers oppfordring til moderasjon i lønnsforhandlingene under finanskrisen. Det er denne typen samfunnsansvar jeg sikter til, når jeg mener at kravet om tilslutning til en hovedsammenslutning kan bidra til at skattefordelen begrenses til kontingenter til organisasjoner som tar samfunnsansvar. Det er derimot selvfølgelig ikke snakk om krav eller forventninger om at fagorganisasjonene, eller hovedsammenslutningen de er tilknyttet, skal ha en videre innenriks- eller utenrikspolitisk målsetning enn det som er hensiktsmessig for å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsforhold.
Per i dag finnes det etablerte fagorganisasjoner for de fleste yrkesgrupper. I den grad det er snakk om nye organisasjoner for yrkesgrupper som ikke allerede er dekket av en eksisterende fagorganisasjon, antar jeg at de i stor utstrekning vil ha anledning til å bli tilsluttet en av de eksisterende hovedsammenslutningene. Hvis det ikke er mulig, kan dette være grunnlag for å gi dispensasjon fra kravet om tilknytning i slike tilfeller.
Fellesforbundet for sjøfolk representerer imidlertid sjøfolk som vil kunne bli medlemmer i det etablerte Norsk sjømannsforbund. Fellesforbundet for sjøfolk er dermed en alternativ forening til sjømannsforbundet. Selv om slike konkurrerende organisasjoner kan ha positive konsekvenser for medlemmene isolert sett, vil subsidie til medlemskap i disse alternative organisasjonene ligge på siden av det fradragsretten er ment å ivareta. Det sentrale formålet er å redusere arbeidstakernes kostnader til å organisere seg og slik oppmuntre til et organisert arbeidsliv. Arbeidsgiverne har sammenlignbare muligheter til å trekke fra kontingent til arbeidsgiverorganisasjonene. Det er også en fare for at konkurrerende organisasjoner på sikt kan føre til en utvikling i retning av større fokus på medlemmenes isolerte kortsiktige interesser, på bekostning av et mer langsiktig og samfunnsorientert perspektiv.
I representantforslaget hevder forslagsstillerne at gjeldende regler, kombinert med Finansdepartementets praktisering av dispensasjonsadgangen, innebærer at det ikke er mulig å etablere nye uavhengige fagforeninger med samme skattemessige fordeler som de allerede etablerte fagforeningene. Som nevnt ovenfor, er dette bare riktig hva gjelder nye konkurrerende organisasjoner, hvis de ikke er tilsluttet en hovedsammenslutning. Dersom det derimot blir dannet en ny fagorganisasjon, for yrkesgrupper som ikke er representert av noen eksisterende organisasjon og som heller ikke har anledning til å tilslutte seg en hovedsammenslutning, vil dispensasjon kunne være aktuelt.
Jeg mener derfor at vilkåret om tilslutning til en hovedsammenslutning er godt begrunnet og fungerer etter sin hensikt.