Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Tone Liljeroth, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, har merket seg at arbeidet i Arktisk Råd har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Dette skyldes i første rekke klimaendringer og utfordringer dette skaper for mennesker og miljø.

Komiteen viser til at Stortinget opprettet en egen delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid i 2009. Dette var et uttrykk for Stortingets ønske om et sterkere engasjement og innvirkning på utviklingen i Arktis.

Komiteen har merket seg at det arktiske parlamentarikersamarbeidet særlig har engasjert seg i spørsmål om sjøfartssikkerhet og redningssamarbeid i Arktis. Økt ferdsel i området krever tilstrekkelig redningskapasitet hvis ulykken skulle være ute. Komiteen viser til at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal forhandle fram en avtale om søk og redning i Arktis og forutsetter at man fra norsk side aktivt bidrar til dette.

Komiteen registrerer videre at det legges vekt på konsekvensene for miljø og urfolk av at havisen dekker et stadig mindre område og i kortere perioder av året. Ett av hovedtemaene på den 9. arktiske parlamentarikerkonferansen var bærekraftig forvaltning av de levende ressursene i Arktis.

Etter komiteens syn utgjør balansen mellom vern og utnytting i området en særlig utfordring. Det er derfor viktig å sikre en helhetlig plan for forvaltning av ressursene. Forskning på klimaendringenes betydning på så vel miljø som på menneskers levevilkår er nødvendige bidrag i den sammenheng.

Komiteen vil understreke viktigheten av dialog og felles politiske grep i et havområde hvor flere land har sammenfallende interesser og ansvar.