Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit, Tone Merete Sønsterud og Terje Sørvik, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse, datert 17. august 2010, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen viser til at det i representantforslaget foreslås at forskrifter og regelverk knyttet til beregning av samfunnsøkonomisk nytte av investering i vei og bane endres.

Komiteen viser til at det i representantforslaget tas opp flere endringer i forutsetningene for dagens nytte-kostkalkulasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at alle påpekningene i representantforslaget er relevante, men mener at slike endringer bør vurderes i en bredere sammenheng.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med den norske nytte-kost- modellen og viser til at Stortinget ved flere anledninger har drøftet modellen og/eller betingelser som inngår i denne. Dette flertallet peker på at modellen baserer seg i stor grad på kvantifiserbare variabler, som tidsgevinster, ulykkesbesparelser med flere, og anleggskostnader. Dette flertallet vil bemerke at slik modellen er utformet, gir den uttrykk for et prosjekts direkte transportøkonomiske nytte.

Dette flertallet mener at dagens nytte-kost- verktøy derfor har begrenset verdi og i beste fall kun er egnet til innbyrdes rangering av prosjekter.

Dette flertallet viser til at andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med, for eksempel Danmark og Tyskland, anvender bredere analyseverktøy for å beregne samfunnsøkonomiske effekter av sine planlagte nye prosjekter. For eksempel den nye fjordkryssingsforbindelsen mellom Danmark og Tyskland "Fehmarn Belt Fixed Link".

Dette flertallet viser i denne sammenheng til rapportene "Economy-wide benefits, Dynamic and Strategic Effects" og "Regional Effects of Fehmarn Belt Fixed Link."

Dette flertallet viser til at man i disse analysene beregner effekter av selve anleggsarbeidet, langsiktige effekter på turisme, arbeidsmarked/pendling, innvandring og handel. Det slås fast at utvidet handel betyr større konkurranse og lavere priser til forbrukerne. Dessuten vektlegges næringsmessige dynamiske effekter som nyetableringer, klyngeforsterkning og nydannelse.

Dette flertallet registrerer at dette fører til økt produktivitet, mobilitet og lavere kostnader for bedriftene og samfunnet. Dette flertallet viser også til at analysen av regionale effekter gir et godt bilde på hvordan og i hvor stort geografisk utstrekning de nye prosjektene påvirker utviklingen.

Dette flertallet synes at metodebruken i våre naboland, som er et tillegg til ordinære nytte-kostanalyser, er meget interessant og mener at den vil være et verdifullt bidrag til analyser og planlegging av store prosjekt også i Norge.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om et utvidet samfunnsøkonomisk analysegrunnlag for store prosjekter, i tråd med praksis i våre naboland, hvor også justerte forutsetninger i tradisjonelle nytte-kostanalyser vurderes."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at samfunnsøkonomiske analyser inngår som ett av flere beslutningsunderlag for politiske vedtak. I tillegg til de tema som er tatt opp i forslaget, opplyser Samferdselsdepartementet v/statsråden at det arbeides med både metodiske forbedringer og bedre data. Som eksempel er såkalt "mernytte" utlyst som tema i Samferdselsdepartementets "Program for overordnet transportforskning (POT)" i 2009. Mernytte beskriver samspillseffekter av transportinfrastruktur, næringsliv og bosetting som virker over tid. Departementet opplyser at målet er å kunne inkludere slike effekter i analysene der hvor det er relevant.

Disse medlemmer viser til at innkomne forslag for tiden er til vurdering i departementet og vil avvente denne vurderingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Dokument 8:149 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane – vedlegges protokollen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget som inneholder fire konkrete forlag til endringer i dagens metode for beregning av samfunnsøkonomisk nytte av investering i vei og jernbane. Disse medlemmer er enige i at også nye begreper bør kunne inkluderes i slike beregninger og støtter derfor forslag om at regjeringen legger frem egen sak til Stortinget om dette. Disse medlemmer mener uavhengig av dette at dagens metode bør endres på konkrete områder.

Disse medlemmer har merket seg fra Samferdselsdepartementets vurdering av representantforslaget at det pågår vurdering i departementet av både metodiske forbedringer og bedre data.

Disse medlemmer foreslår å benytte betydelig lenger levetid på prosjekter slik det gjøres i andre land; konkret utvidelse fra 25 år opp til inntil 40 år. Disse medlemmer foreslår at verdien av folks tid som legges inn i kalkyler av samfunnsøkonomisk nytte, legges nærmere verdien av lønnet arbeid enn dagens sats på 60 kroner per time; konkret at den økes til 200 kroner. Disse medlemmer vil fjerne det samfunnsøkonomiske "tap" på 20 pst. som i dag legges inn i kalkylene og som skal gi uttrykk for at prosjektene er finansiert ved økt beskatning. Disse medlemmer peker på at dette blir feil i dagens finansielle situasjon for Norge der investeringer i infrastruktur kan finansieres ved at investering i utenlandske finanspapirer flyttes til investering i nasjonal realkapital. Disse medlemmer foreslår derfor konkret at forutsetningen om samfunnsøkonomisk tap fjernes. Disse medlemmer peker avslutningsvis på at ordningen med "risikobasert" avkastningskrav baseres på risikoprising i aksjemarkedet. Disse medlemmer foreslår konkret at krav til avkastning på nasjonal statlig investering i vei og jernbane reduseres fra dagens nivå på 4,5 pst. til 2,5 pst.

Disse medlemmer peker på at endringene som er foreslått er enkle å gjennomføre og enkle å ta i bruk. De kan bidra til omprioritering fra kortsiktige til mer langsiktige prosjekter og fremfor alt til at lønnsomheten av å investere innenlands i veier og i jernbane øker. Begge forhold vil bidra til investeringer som kommer våre etterkommere til gode i form av et samfunn som er mer produktivt og velfungerende. Generasjonsperspektivet er derfor godt ivaretatt med de regelendringer som foreslås og som vil kunne bidra til å øke omfanget og gjennomføringstakten for nødvendige nasjonale investeringer i veier og jernbane.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskrifter og regelverk knyttet til beregning av samfunnsøkonomisk nytte av investering i vei og jernbane omgående endres slik:

• a. Beregnet levetid økes fra 25 til 60 år.

• b. Verdien av folks tid økes fra 60 kroner til 200 kroner timen.

• c. Forutsetning om samfunnsøkonomisk tap begrunnet med tap av skatteinntekter ved finansiering av prosjektet, fjernes.

• d. Avkastningskravet reduseres fra 4,5 pst. til 2,5 pst.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at den norske nytte-kostmodellen overlater mye skjønn til beslutningstakerne, da prosjektenes samfunnsøkonomiske fullstendige nytte-kost ikke omfattes av modellen.

Disse medlemmer vil som eksempel bemerke at den nylig åpnede "Bjørvika/Operatunnelen" i Oslo sentrum, har en særdeles svak nytte-kostbrøk på ca. -6.

Disse medlemmer viser til at tross for at man i dette prosjektet etablerer en helt ny bydel, og dermed gir mulighet for å skape store verdier og ringvirkninger – som følge av at trafikken flyttes fra gateplan, har landets dårligste nytte-kostbrøk.