Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Tone Liljeroth, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, viser til den forelagte proposisjonen hvor det fremkommer at forhandlingspartene den 28. juli 2010 signerte avtalene om en ny EØS-finansieringsordning for perioden 2009–2014, en ny norsk finansieringsordning med EU for perioden 2009–2014 og tilleggsprotokoll for handel med fisk mellom Norge og EØS.

Komiteen er kjent med at utgangspunktet for forhandlingene er at det etter EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994 ble opprettet en låne- og tilskuddsordning med hensikt å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. Komiteen er videre kjent med at disse ordningene har blitt utvidet og forlenget ved EØS-utvidelsene i 2004 og 2007, og at det er opprettet en særskilt norsk finansieringsordning, i tillegg til to bilaterale samarbeidsavtaler med Romania og Bulgaria i 2007.

Komiteen viser samtidig til at det i forbindelse med EØS-utvidelsene i 2004 og 2007 ble inngått avtaler mellom Norge/Island og EØS om økte tollfrie importkvoter for fisk til EU, og at en revidering av dette kvoteregimet var forhandlingstema i den foreliggende tilleggsprotokollen for handel med fisk mellom Norge og EØS. Komiteen støtter det norske forhandlingsutgangspunktet om at en videreføring av norske finansielle bidrag til EU-landene blant annet gjøres avhengig av en tilfredsstillende avtale i forhold til markedsadgang for fisk, herunder faste kvoter eller generelle tollettelser.

Komiteen er kjent med at hovedspørsmålene i forhandlingene om nye finansielle bidrag har dreid seg om størrelsen på disse bidragene, hvilke stater som skal motta midler, hva midlene skal benyttes til og hvordan de skal forvaltes. Komiteen viser til forhandlingsresultatet som innebærer at EØS/EFTA-statene i perioden 2009–2014 vil bidra med 1 788,5 mill. euro, tilsvarende om lag 14,36 mrd. norske kroner til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Omfanget av den nye EØS-finansieringsordningen er om lag 7,94 mrd. kroner, hvor Norges andel beløper seg til om lag 7,59 mrd. kroner, mens omkostningene for den norske finansieringsordningen tilsvarer anslagsvis 6,42 mrd. kroner over samme tidsrom. Mottakerstatene vil være de samme som har mottatt bistand under de respektive finansieringsordningene 2004–2009. Komiteen er kjent med at blant annet miljøvern, klimatiltak, fornybar energi, anstendig arbeid og trepartssamarbeid er særlig prioriterte satsingsområder i tildelingene, men at også utvikling av sivilt samfunn, justistiltak og forskning med mer er prioriterte områder.

Et grunnleggende prinsipp i Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EU-landene bør etter komiteens syn være å skape økonomisk vekst og bidra til fattigdomsreduksjon slik at landene både kan ta del i det felles europeiske marked og dra nytte av globaliseringen. Komiteen vil understreke at finansieringsordningen ikke er hjemlet i EØS-avtalen og at Norge således ikke er rettslig forpliktet til å videreføre finansieringsordningene etter at disse utløp 30. april 2009. Det bør etter komiteens syn heller ikke bli slik at ordningene gjøres permanente.

Komiteen vil understreke at alle prosjekter må være gjenstand for kontroll, revisjon samt ha fokus på mål- og resultatoppnåelse, og at det etterstrebes å involvere norske partnere i prosjekter der hvor dette er mulig og hensiktsmessig.

Komiteen vil fremheve viktigheten av at man både i Norge og i mottakerlandene etterstreber åpenhet og transparens i prosessen knyttet til tildelig, bruk samt revisjon av EØS-midlene. Det er også etter komiteens syn viktig at befolkningen både i Norge og i de respektive mottakerlandene gjennom ulike informasjonstiltak gjøres kjent med tildeling så vel som resultater av ordningene.

Komiteen er kjent med at enkelte av de nye EU-landene har til dels store utfordringer knyttet til korrupsjon. Komiteen er videre innforstått med at Det Europeiske Kontor for bedrageribekjempelse, OLAF, ikke har myndighet i forhold til EØS-midlene, men at bruken av disse følges opp av Financial Mechanism Office tilknyttet EFTA-sekretariatet, og av Riksrevisjonen og EFTAs revisjonsorgan. Ansvaret for å følge opp prosjektene er imidlertid også i stor grad delegert til respektive myndigheter i mottakerlandene. Komiteen viser til at Norge kan suspendere finansieringen, eventuelt også kreve tilbakebetaling av midler dersom det avdekkes uregelmessigheter eller korrupsjon i noen av prosjektene.

Komiteen viser til at Eurojust, organet for påtalesamarbeid i EU, ble opprettet i 2002 og er et samarbeid mellom alle EUs medlemsstater hva gjelder avdekking av bedrageri og korrupsjon innad i unionen. Eurojust samarbeider nært med OLAF, og selv om Norge ikke er medlem av førstnevnte og EØS-midlene ikke omfattes av sistnevnte, er det etter komiteens syn viktig at norske myndigheter samarbeider med og utveksler erfaringer med disse institusjonene hva gjelder avdekking av korrupsjon og misligheter tilknyttet EØS-midlene.

Komiteen mener at det nye nivået på EØS/EFTA-statenes bidrag 2009–2014 er høyt, men viser til at regjeringen vurderer det som akseptabelt, og at regjeringen er fornøyd med at klima, miljø og anstendig arbeidsliv er blant tyngdepunktene i samarbeidet med de nyeste medlemsstatene i EU.

Komiteen vil fremheve at avtalepartene ved avtalenes utløp forplikter seg til å vurdere behovet for fortsatt bistand til de nevnte formål.

Komiteen er kjent med at det norske utgangspunktet i forhandlingene var at de tollfrie kvotene for fisk fremforhandlet i forbindelse med utvidelsene i 2004 og 2007 skulle videreføres og gjøres permanente, at Norge skulle innvilges ubegrenset tollfri markedstilgang for frosne, pillede reker til EU og at taket for den eksisterende tollfrie kvoten for bearbeidede sildeprodukter skulle økes. Komiteen viser til at EØS-avtalens protokoll 9 gir Norge tollfrihet på en del fiskeprodukter, men ikke på produkter som stammer fra de såkalte «sensitive fiskeslagene» i EU som laks, makrell, sild og en rekke skalldyr. Ettersom norsk eksport av fisk og fiskeprodukter til EU utgjør om lag 60 prosent av den samlede eksporten av slike produkter, og at eksporten av de sensitive fiskeslagene utgjør en betydelig andel av samlet eksport til EU, er komiteen enig i at protokoll 9 gir utilstrekkelige rammevilkår for norsk fiskerinæring.

Komiteen merker seg at Norge fikk gjennomslag i forhandlingene for at de tollfrie kvotene fremforhandlet i forbindelse med de tidligere utvidelsesprosessene i 2004 og 2007 videreføres og at man får bedret markedsadgang for bearbeidede sildeprodukter til EU. Norge fikk ikke gjennomslag for kravet om ubegrenset tollfrihet for frosne, pillede reker til EU, men komiteen registrerer at man fra norsk side likevel oppnådde enighet om en utvidet tollfri kvote for disse produktene. Komiteen er imidlertid skuffet over at Norge ikke fikk støtte for et utvidet produkt-assortiment under de eksisterende tollfrie kvotene, og at man heller ikke ble enige om permanente kvoteordninger.

Komiteen merker seg regjeringens vurdering om at man har oppnådd en akseptabel løsning på et politisk sensitivt område hva gjelder markedsadgang for fisk.

Det er komiteens mening viktig at man i fremtidige forhandlingsrunder fra norsk side tar i bruk alle relevante virkemidler for å oppnå økt markedsadgang for norske produkter. I så måte er det komiteens syn at tilfredsstillende markedsadgang for fiskeprodukter også bør kunne ses i sammenheng med eventuell inkludering av landbruksprodukter i EØS-avtalen.