Det foreslås bevilget 10 042 mill. kroner for 2011, mot 6 033 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.

Komiteen viser til at ordningen med boliglån i Statens pensjonskasse inngår i hovedtariffavtalen i staten og at det kan ytes lån med inntil 1,7 mill. kroner etter regler fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Ordningen blir finansiert ved hjelp av fondet til Statens pensjonskasse og ved bevilgninger over statsbudsjettet når midlene i fondet ikke strekker til. I 2009 var antallet lån 36 776, en økning på 9,9 pst. som skyldes større etterspørsel. Komiteen viser til at anslaget på 10 mrd. kroner for 2011 er en økning på 4 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Komiteen har merket seg at Prop. 1 S (2010–2011) anser at økningen i hovedsak skyldes at rentevilkårene i Statens pensjonskasse i forhold til det generelle markedet oppfattes som gunstige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, oppfatter at Statens pensjonskasse har konkurransedyktige lånevilkår og at mange statsansatte benytter muligheten til å finansiere egen bolig gjennom lån i Statens pensjonskass.

Flertallet viser til at renten for lån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Normrenten er den laveste rente en arbeidsgiver kan gi på utlån til en arbeidstaker uten at arbeidstaker blir beskattet for en særfordel knyttet til lav rente. Flertallet mener Statens pensjonskasse ikke tilbyr arbeidstakere i staten gunstigere betingelser på boliglån enn andre virksomheter som også tilbyr sine ansatte rimelige lån i arbeidsforhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre stiller seg spørsmålet om ordningen med lån til spesielt gunstige betingelser for ansatte i staten, er rettferdig og nødvendig. Offentlig ansatte er ikke lenger ansett som lavtlønnet og burde ikke være kvalifisert til bedre låneordninger enn andre borgere, etter disse medlemmers mening. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen foreta en gjennomgang og vurdering av ordningen med sikte på å forhandle frem andre løsninger i forhold til hovedavtalen.