Det foreslås bevilget 37 650 mill. kroner for 2011, mot 27 579 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.

Komiteen viser til at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars 2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått sin arbeidsevne redusert med minst halvparten.

Komiteen viser til at det forventes å være 172 300 mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2010, mens det vil økt til anslagsvis 184 100 i 2011. Komiteen mener det er viktig med økt fokus på å få flere tilbake til arbeidslivet.

Komiteen viser til at mottakere av arbeidsavklaringspenger må oppgi alt lønnet arbeid på et meldekort, og at slikt arbeid i utgangspunktet vil føre til at arbeidsavklaringspengene, inkludert barnetillegget, blir redusert. Dette gjelder også for godtgjørelser i forbindelse med verv og lignende, selv om disse ikke gir for eksempel rett til feriepenger og pensjonspoeng. Ordningen omfatter også honorarer for lokale folkevalgte.

Komiteen viser til sine merknader om meldekort, understreking av at muligheten til fritak skal brukes og til tekniske forbedringer som bruk av SMS-varsel under kap. 605.

Komiteen legger vekt på at det skal være enkelt å kombinere noe arbeid og verv med arbeidsavklaringspenger og mener det er viktig for å sikre alle god mulighet til å delta i for eksempel folkevalgte forsamlinger eller aktiviteter som utføres på fritiden. Komiteen er kjent med at Likestillingsombudet har bedt Nav vurdere avkortningen av arbeidsavklaringspenger for godtgjørelse for politiske verv, og at Nav nå vil se på ordningen. Komiteen ser det som positivt, og ønsker at regjeringen går gjennom regelverket og vurderer om det i tilstrekkelig grad legger til rette for deltakelse i folkevalgte eller frivillige verv som medfører godtgjørelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det alltid bør lønne seg for mottaker av arbeidsavklaringspenger å øke arbeidsinnsatsen. Det bør være samsvar mellom de ytelser som går inn i grunnlaget for arbeidsavklaringspenger og de ytelser som fører til reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid eller andre ytelser. Flertallet legger vekt på at det skal være enkelt å kombinere noe arbeid og verv med arbeidsavklaringspenger. Dette vil også bli vektlagt i nytt regelverk for uføreytelse. Videre understreker flertallet at reduksjon arbeidsavklaringspenger grunnet ytelser fra arbeidsgiver ikke utformes slik at de i praksis delfinansierer utstøting fra arbeidslivet. På denne bakgrunn ønsker flertallet at regjeringen går gjennom og vurderer regelverket for arbeidsavklaringspenger etter at nytt regelverk for uføre er behandlet i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i kap. 634 post 76 der disse medlemmer mener at antall brukere som har arbeidsavklaringspenger (AAP) vil gå ned, dersom arbeidsmarkedstiltakene styrkes.

Disse medlemmer har merket seg at det i Prop. 1 S (2010–2011) vises til at gjennomsnittsbeholdningen av mottakere av AAP er anslått til 184 100 mottakere i 2011.

Disse medlemmer påpeker at mange potensielle mottakere av AAP har en lavere uførhetsgrad enn det regelverket krever med minimum 50 pst. nedsatt arbeidsevne. For at flere stønadsmottakere skal komme ut i arbeidslivet mener disse medlemmer at krav til uførhetsgrad må reduseres til 20 pst.

Disse medlemmer viser til at mange som har AAP ønsker å jobbe mer enn det de gjør, men at kravet om minimum 50 pst. nedsatt arbeidsevne hindrer dem i å kunne være i høyere stillingsbrøker.

Disse medlemmer mener at flere vil kunne komme tilbake i arbeidslivet dersom dette blir endret, slik at utgiftene til ytelser i folketrygden dermed reduseres og livskvaliteten for brukerne økes.

Disse medlemmer mottar mange henvendelser fra brukere som finner det vanskelig å forholde seg til riktig bruk av meldekort. Ikke alle har tilgang til PC eller annet elektronisk utstyr og må levere meldekort på tradisjonell måte. For mange er det, ifølge de opplysninger disse medlemmer mottar, et problem at meldekortet skal leveres hver 14. dag fordi utbetalingen blir så lav at muligheten til å dekke faste utgifter og allikevel ha tilstrekkelige midler til livsopphold blir sterkt begrenset.

Disse medlemmer har tidligere gått inn for at meldekort skulle leveres månedlig. Imidlertid er det klart for disse medlemmer at ved feilrapportering og uteblivelse av ytelsen vil konsekvensene bli store for den enkelte bruker ved månedlig registrering av meldekort.

Disse medlemmer vil derfor be om at ordningen med meldekort og de opplysninger som skal registreres, blir vurdert i løpet av 2011 for eventuelt å danne grunnlag for forbedringer for brukerne.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 2651 post 70 reduseres med 150 mill. kroner.