Det foreslås bevilget 36 436,88 mill. kroner for 2011, mot 37 513,406 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.

Komiteen viser til at det har vært en positiv utvikling i sykefraværet i 1. halvår 2010. Det har vært en markant nedgang og det har i samme periode vært en økning i bruken av gradert sykemelding.

Reforhandlingen av IA-avtalen i 2010 hvor partene kom frem til en ny avtale, bidrar til økt fokus på nærvær. Tettere oppfølging av de sykemeldte tidlig i sykdomsforløpet har vært et hovedmoment i den nye avtalen. Det korte egenmeldte fraværet har over tid vært stabilt lavt. Tall fra Nav viser at jo lengre arbeidstakerne er sykmeldt, jo større er sjansen for at de ikke kommer tilbake til arbeidslivet. Det er viktig å forebygge langtidsfravær. Tiltak tidlig i sykefraværsperioden avdekker mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen for å kunne komme raskt tilbake i jobb.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at utviklingen i sykefraværsarbeidet, for å nå de fastsatte målene i IA-avtalen, går tregt til tross for en nedgang i 1. og 2. kvartal av 2010. Til tross for at en i statsbudsjettet for inneværende år har avsatt store ressurser i arbeidet for å redusere sykefraværet, konstateres det at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 anslår en 0-utvikling i sykefraværet. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at regjeringen har et så lavt ambisjonsnivå og/eller manglende tro på effekten av sin egen politikk.

Å redusere sykefraværet er et hovedmål for disse medlemmer. Høyt sykefravær fører til sterk avskalling fra arbeidslivet, høy overføring til andre trygdeytelser og betydelige samfunnsmessige kostnader. En som blir syk bør møtes med behandling for å bli frisk slik at denne kan returnere til arbeid så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til at langvarig fravær fra arbeidslivet bidrar til å svekke relasjonene og dermed bidra til at fraværet blir permanent. Det er flere tiltak som vil kunne bidra til et redusert sykefravær, gitt de forutsetningene IA-avtalen setter:

• Bruken av trygdemidler skal dreies fra å være en passiv utbetaling av lønn under sykdom til å benyttes til å behandle mennesker friske.

• Sykelønnsperioden skal aktiviseres. Etter tre eller seks måneders sykefravær skal den sykmeldte over på aktivt tiltak, i form av rehabilitering eller attføring, og med systematisk matching av arbeidsevne opp mot andre oppgaver i bedriften eller i arbeidsmarkedet forøvrig. Dette forutsetter et betydelig bedre oppfølgingsapparat, større bruk av uavhengige, rådgivende leger og legespesialister, styrking av rehabiliteringsinstitusjonene og liberalisering av arbeidsmiljøloven og i ordninger med kjøp av helsetjenester.

• Legenes rolle må i sterkere grad ansvarliggjøres. Større bruk av sanksjoner overfor leger som bryter vilkårene for sykmelding.

Disse medlemmer viser til den konsensus som i dag gjelder i sykepengeordningen, hvor det er enighet om at denne skal stå urørt i perioden hvor IA-avtalen fungerer. Det må derfor forutsettes at arbeidet med å finne tiltak innenfor rammen av IA-avtalen ikke stopper opp, men snarere forsterkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås å styrke trygdelegeordningen, for å sørge for at mennesker som er ute i sykefravær eller er i en trygdeordning skal få en uavhengig vurdering fra Nav, utover den vurdering som gis av fastlegen. Det er viktig å bemerke at dette forutsetter en styrking av spesialiseringen på attføringsmedisin og rehabiliteringsmedisin. Som ledd i arbeidet med å redusere sykefraværet må det settes inn flere kontrollposter i løpet av det året en har rett på sykepenger.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 605 post 21.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.

Komiteen ser det som særlig viktig at arbeids- og velferdsetaten sammen med partene i arbeidslivet følger opp intensjonene i IA-avtalen og sikrer gjennomføring slik at flest mulig sykmeldte med behov blir fulgt opp gjennom dialogmøtene. Komiteen ser på tidlig innsats i sykefraværsperioden som avgjørende i forhold til å unngå langvarige sykefravær og redusere risiko for å ikke komme tilbake i arbeid.

Komiteen er kjent med at flere Nav-kontor gjør en tidlig innsats i sykefraværsarbeidet. Komiteen viser til at erfaringene fra økt ressursinnsats på et tidlig tidspunkt i sykefraværsperioden, gir resultater. Komiteen understreker viktigheten av å prioritere slik innsats.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen er viktige å fastholde. Det legges for 2011 opp til en nullvekst i sykefraværet.

Flertallet viser til at regjeringen legger til grunn en nedgang i sykefraværet på 8 pst. fra 2009 til 2010. Dette medfører at utgiftene til sykepenger for arbeidstakere kan settes ned med 3 mrd. kroner i 2010. Utviklingen de siste månedene i 2010 indikerer en relativ flat utvikling ut 2010. Blant annet på denne bakgrunn legger regjeringen til grunn nullvekst i sykefraværet i 2011.

Flertallet viser til at målsettingen i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 pst. med utgangspunkt i nivået i 2. kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 pst. poeng. Etter 2. kvartal 2010 er sykefraværet på 6,3 pst. Dette er en nedgang på 9,4 pst. sammenliknet med 2. kvartal 2001. Det betyr at en er kommet om lag halvveis til sykefraværsmålet i IA-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sykefravær og ledighet for mange er inngangsporten til uføretrygd. Det er imidlertid gledelig at sykefraværet har gått ned i 1. kvartal 2010 i forhold til samme tidspunkt i 2009.

Disse medlemmer mener det burde satses mer på aktive arbeidsmarkedstiltak. Selv om antallet ledige ikke ser ut til å bli like høyt som forventet, viser tall fra nasjonalbudsjettet at antallet personer varig eller midlertidig utenfor arbeidslivet er økende.

Disse medlemmer er kjent med at det ved en del Nav-kontorer er omtrent helt stopp i tiltak for sykemeldte, og at sykefraværsoppfølging oppleves ganske meningsløs både for brukere og Nav-tilsatte.

Disse medlemmer vil påpeke at det har liten hensikt å gjennomføre Dialog 2-møter hvis det ikke er tiltaksmidler til å gjennomføre nødvendige tiltak som blir avklart i disse møtene.

Disse medlemmer viser til at manglende tiltaksmidler fører til at flere enn nødvendig går fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger, og sannsynligvis også til at flere faller helt ut av yrkeslivet.

Disse medlemmer viser til at enighet om å endre måten arbeidsgiver finansierer sykefraværet på var sentralt i den nye IA-avtalen som ble inngått mellom staten, LO og NHO vinteren 2010.

Disse medlemmer konstaterer videre at de omfattende sykelønnsendringene ikke kan gjennomføres på grunn av dataproblemer i Nav.

Disse medlemmer viser også til uttalelser i tidsskriftet Den norske legeforening, fra lederen i Allmennlegeforeningen den 27. september 2010, hvor det fremgår at ingen av virkemidlene i den nye IA-avtalen var tatt i bruk på det tidspunktet.

Etter disse medlemmers mening vil det være helt avgjørende, for å lykkes i å få ned sykefraværet, at virkemidlene som partene ble enige om i den nye IA-avtalen iverksettes raskt.

Disse medlemmer mener regjeringens anslag om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for 2011 ikke uttrykker partenes ambisjoner om å redusere fraværet ytterligere.

Disse medlemmer er opptatt av den store belastningen det medfører å stå i helsekø, både fysisk og økonomisk for den enkelte, men også for den sykes familie og arbeidsgiver.

Disse medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 som gir en betydelig økning av bevilgningene til helse-fore-takene for å få bort helse- og rehabiliterings-køene og få folk ut i produktivt arbeid igjen. En slik økning, sammen med økte bevilgninger til «raskere tilbake», vil etter disse medlemmers syn få ned utbetalingene til sykepenger.

Disse medlemmer viser til at målsettingen med innføringen av IA-avtalen i 2001 var å få ned det trygdefinansierte sykefraværet med 20 pst.

Disse medlemmer mener dette er en målsetting som man fortsatt bør holde fast ved, og har derfor en ambisjon om å redusere sykefraværet med ytterligere 7,5 pst. i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 2650 post 70 reduseres med 2,4 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 2650, og mener et forsiktig anslag av virkningen disse tiltakene har gir grunn til en reduksjon i sykepengeutgiftene, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 2650 post 70 er redusert med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det bør innføres økonomiske virkemidler i sykepengeordningen for å bidra til redusert sykefravær, men gjennomført slik at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv ikke får berørt sine rettigheter. Regjeringens omtale av sykefraværet i Prop. 1 S (2010–2011) viser at det er fortsatt er et problem at mange av de dialogmøtene som skulle vært holdt henholdsvis etter 12 uker og 6 måneder av sykefraværet, ikke avholdes. Dette er beklagelig, all den tid sykefraværet stiger markant, og dialogmøtene er ment å være et viktig redskap for å få sykefraværet ned. Som et tiltak for å få opp antallet dialogmøter ønsker dette medlem å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til å fortsatt belaste folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret i perioden etter at det første dialogmøtet skal være avholdt etter 12 uker, men under forutsetning av at dette faktisk er gjennomført. Tilsvarende ønsker dette medlem at retten til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av arbeidstaker etter 6. måned, betinget av at Arbeids- og velferdsetaten faktisk har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke må avholdes, skal retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst., inntil pliktene for hhv. arbeidsgiver og arbeidstaker er oppfylt. Samtidig vil dette medlem styrke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 25 mill. kroner for å forbedre oppfølgingen av sykmeldte, herunder øke ressursbruken på dialogmøter etter 6. måned. Det understrekes at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til at dialogmøtene holdes i henhold til intensjonen bak IA-arbeidet, fortsatt vil beholde full rett til å velte sykepengeutgiftene over på fellesskapet via folketrygden.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden i perioden etter 12. uke gjøres betinget av at dialogmøte etter 12. uke er avholdt, og rapport fra dette er innsendt Arbeids- og velferdsetaten. Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidsgiver et medvirkningsansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort fra dette kravet.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden i perioden etter 6. måned gjøres betinget av at arbeidstaker har deltatt på dialogmøte etter 6. måned, eller at arbeidstaker har gjort Arbeids- og velferdsetaten oppmerksom på at innkalling til møtet ikke er mottatt innen en nærmere angitt frist. Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirkningsansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt med arbeidstakers tilstedeværelse. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort fra dette kravet.»

Dette medlem mener at en slik økonomisk sanksjon vil medføre at antall dialogmøter som avholdes vil øke betydelig, noe som medfører færre sykepengedøgn og lavere utbetalinger fra folketrygden. På denne bakgrunn mener dette medlem at det kan være grunnlag for å sette ned bevilgningen under kap. 2650 post 70 med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Post 71 Sykepenger for selvstendige

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår reduksjon i post 71 med 140 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil igjen påpeke behovet for å sidestille næringsdrivendes trygderettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel med arbeidstakernes rettigheter. Dette vil være et fremskritt for en aktiv næringspolitikk, og et viktig likestillingstiltak.

Dette medlem viser til behandlingen av Innst. 4 L (2010–2011), hvor Kristelig Folkeparti fremmet lovforslag om at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2011 skal ha rett til:

• 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

På dette grunnlag foreslår dette medlem å øke bevilgningen under kap. 2650 post 71 med 14 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener regjeringens arbeid med å legge forholdene til rette for dem som står i en vanskelig omsorgssituasjon er viktig. Flertallet ser på pleiepenger som et godt egnet virkemiddel for å bidra til at omsorgsyteren beholder sin tilknytning til arbeidslivet gjennom retten mottaker av pleiepenger har til permisjon, jf. Prop. 64 L (2009–2010) Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, Innst. 183 L (2009–2010).

Flertallet understreker at pårørendes omsorgs-innsats er en viktig ressurs. Denne innsatsen har både samfunnsmessig verdi og stor betydning for den enkelte som trenger omsorg. Verdien av dette må vurderes helhetlig. Flertallet imøteser arbeidet fra det nedsatte offentlige utvalget som ser på ytelser for pårørende som yter omsorg som erstatter kommunale tjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknaden ovenfor om likestilling av selvstendig næringsdrivende og arbeidstakeres trygderettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel.

Disse medlemmer anerkjenner det store omsorgsansvaret som foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne har, og mener at samfunnet skal gjøre det som er mulig for å tilrettelegge for at foreldre over tid kan bære dette ansvaret. I dag opplever foreldre som er avhengig av omsorgspenger at denne ytelsen står nominelt uforandret over lang tid, også når andre trygdeytelser reguleres.

Disse medlemmer mener at personer som har mottatt denne ytelsen i mer enn tolv måneder bør ha rett til at ytelsen indekseres i henhold til den årlige prosentvise vekst i folketrygdens grunnbeløp.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår at bevilgningen under kap. 2650 post 72 økes med 17,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak

Komiteen ser det som viktig at det blir godt orientert ut til bedriftene om mulighetene for å få tilskudd for tilretteleggingstiltak. Økt bruk av gradert sykemelding bidrar til å opprettholde kontakten med arbeidslivet og øke sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag til bevilgninger er om lag på samme nivå som i fjor, og mener dette er for lavt.

Disse medlemmer mener det må forventes et langt større antall gradert sykemeldte som følge av ny IA-avtale.

For at man skal lykkes med å få ned sykefraværet enda mer, og øke bruken av gradert sykemelding, mener disse medlemmer det er behov for en økt bevilgning på dette området. Dette vil igjen gi innsparinger i form av redusert sykepengeutbetalinger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår økt bevilgning i post 73 med 30 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.