Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

4.29 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 12 900 mill. kroner for 2011, mot 13 140 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.

Komiteen understreker at dagpenger under arbeidsledighet skal sikre arbeidsledige økonomisk trygghet når inntekten faller bort. Samtidig skal dagpengene stimulere arbeidsledige til å komme tilbake til arbeidslivet.

Komiteen viser til regjeringens anslag for bevilgningene til dagpenger i 2011. En svak økning i arbeidsledigheten fører til at utgiftene til dagpenger trolig løper opp i 12,9 mrd. kroner.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen nå foreslår at foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger skal regnes som arbeidsinntekt og dermed inngå i kvalifiseringsgrunnlaget for dagpenger med virkning fra 1. januar 2011. Komiteen mener dagens regelverk er til ugunst for kvinner og er derfor tilfreds med at dette endres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til dagens særregler for dagpengemottakere over 64 år. Regjeringen går inn for å avvikle og fase ut særreglene for personer som har fylt 64 år. Forslaget begrunnes med pensjonsreformen.

Flertallet ser at dagens særregler, som innebærer at enkelte dagpengemottakere kan gå på dagpenger i hele perioden fra 62 år til 67 år, kan virke urimelig når ny fleksibel alderspensjon fra 62 år innføres i 2011. Flertallet er derfor enig i at dagens særregler avvikles fra 1. januar 2011, men med den overgangsordning at de som pr. 1. januar 2011 mottar dagpenger og som har fylt 63 år, beholder dagpengene etter dagens regler ut 2011.

Flertallet mener prinsipielt at eldre arbeidssøkere skal ha samme rettigheter som andre som søker arbeid. Det betyr at nye dagpengemottakere får stønad i inntil to år på ordinære vilkår. Likevel erkjenner flertallet at eldre arbeidstakere som blir arbeidsledige, gjennomgående er vanskeligere å formidle tilbake til arbeid enn yngre arbeidssøkere. De kan derfor ha behov for særskilte tiltak.

Særlig gjelder dette eldre arbeidssøkere som av ulike grunner har manglende trygderettigheter.

Flertallet viser til at departementet i Prop. 1 S (2010–2011) selv sier at det vil følge utfasingen av særreglene meget nøye. Komiteen viser forøvrig til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 16 L (2010–2011) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover.

Flertallet legger til grunn at ingen skal stå uten ytelse i 2011, og at overgangsordning sikrer annen inntektssikring enn sosialhjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dersom man styrker arbeidsmarkedstiltakene, vil det bli færre dagpengemottakere.

Disse medlemmer er klar over at antall arbeidsledige avhenger av konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer mener at det å være arbeidsledig over lang tid medfører en belastning for den enkelte i form av passivitet og negativt stress, som kan føre til fysiske og psykiske lidelser grunnet følelsen av å stå utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser til det å ha dagpenger som eneste inntektskilde kan føre til at mange kommer i en økonomisk vanskelig situasjon, som kan være en ekstra belastning å bære.

Disse medlemmer finner det urovekkende at det er flere unge som står utenfor arbeidslivet og som har liten eller ingen utdanning, i tillegg til mangelfull arbeidserfaring.

Disse medlemmer mener at det må arbeides mer systematisk og målrettet for å få flere ut av arbeidsledighetskøen og over på riktige tiltak for den enkelte, slik at veien over i ordinært arbeid blir kortere og enklere.

Disse medlemmer påpeker at det må stilles strengere krav til å måtte delta på tiltak, bedre oppfølging underveis og egeninnsats for å komme seg over i arbeid. Det må samtidig være en mer effektiv og riktig bruk av midlene som er satt av til tiltak for arbeidssøkende.

Disse medlemmer mener at en mer dynamisk satsing på næringsliv, reduserte skatter og avgifter, samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner vil gi flere muligheter til å komme seg i arbeid. Økte tilskudd til arbeidsgivere, tilretteleggingsplasser, opplæringstiltak og mer målrettet innsats ved bedre oppfølging av den enkeltes ferdigheter, utfordringer og behov, vil kunne gi en effekt med færre arbeidsledige i tiden fremover.

Disse medlemmer mener at særregelen for personer over 64 år ikke skal endres.

Disse medlemmer påpeker at personer over 64 år, som ikke kommer tilbake i arbeid, vil bli presset til å pensjonere seg eller søke uførestønad.

Disse medlemmer konstaterer at ferske tall fra annonseportalen rubrikk.no, viser en klar oppgang i flere av bransjene som ble hardest rammet under finanskrisen. Tallene underbygger enn merkbar oppsving de siste månedene i både industrien og byggenæringen, men også innen bank- og finansnæringen.

Disse medlemmer viser til at antall registrerte ledige stillinger pr. 1. november 2010 er på 21 406 stillinger, jf. tall fra rubrikk.no.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at man fører en arbeidsmarkedspolitikk, nærings-, skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer til at flere kommer i arbeid, og at flest mulig av de ledige stillingene kan besettes, noe som igjen vil bety en merkbar reduksjon i den registrerte arbeidsledigheten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 2541 reduseres med 990 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at folketrygdloven, hvor ett av kriteriene for rett til dagpenger er at man tar imot det arbeidstilbudet som tilbys, uansett sted i landet. Disse medlemmer peker samtidig på at unntaksbestemmelsen, som vektlegger økonomiske og sosiale forhold, benyttes i en slik grad at det kan oppfattes som hovedregel. Det er viktig å sørge for at sanksjonsregleverket praktiseres i tråd med det som skal være folketrygdlovens hovedregel. Sanksjonsregelverket synes å føre til mer aktiv jobbsøking først og fremst ved at dagpengemottakerne vet at de kan miste dagpengene dersom de uten rimelig grunn nekter å ta tilvist arbeid eller tiltak mv.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en systematisk gjennomgang av sanksjonsbruken i forhold til dagpenger ved arbeidsledighet, med tanke på større utnyttelse av mobilitetskriteriet. »