4.25 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år
Det foreslås bevilget 380 mill. kroner for 2011, mot 330 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år skal sikre personer med kort botid i Norge en minsteinntekt på nivå med minstepensjon. Antallet personer som benytter seg av ordningen har økt med 455 personer fra utgangen av 2006 til utgangen av 2009.
Satsene for stønaden har økt i tråd med opptrappingsplanen for særtilleggene for alders-, uføre- og etterlattepensjon, og utgiftene har derfor økt med 3,8 mill. kroner i perioden.
Flertallet konstaterer at en evaluering av ordningen er igangsatt, og imøteser resultatet i løpet av 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år, med kort botid i Norge, som ble innført fra 1. januar 2006. Stønaden reguleres av egen lov og er ikke en folketrygdytelse. Stønaden vil, i mange tilfeller, bli en ytelse til erstatning for økonomisk sosialhjelp og må etter disse medlemmers mening betraktes som en sosial ytelse.
Disse medlemmer vil peke på at den supplerende stønaden ikke er en trygdeytelse og ikke bevilges over folketrygdens budsjett.
Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at ytelsen utbetales gjennom de kommunale sosialkontorene. På denne bakgrunn overføres midlene til ordningen til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, og legges inn i kommunenes rammebevilgning.
Disse medlemmer viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 74 (2007–2008) Endringer i bevilgninger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet – Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 (Heving av minsteytelser mv.), jf. Innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Disse medlemmer viser også til behandlingen av Ot.prp. nr. 77 (2007–2008) Om lov om endringer i folketrygdloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, jf. Innst. O. nr. 6 (2008–2009).