Det foreslås bevilget 233,65 mill. kroner for 2011, mot 196,705 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.

Komiteen understreker betydningen av god kunnskapsoppbygging gjennom forskning, utredning og løpende evaluering av virkemiddelbruk og måloppnåelse innenfor departementets virkeområde.

Komiteen påpeker videre betydningen av god formidling, slik at ny kunnskap blir tatt i bruk i hele forvaltningen til beste for brukerne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget til bevilgning under denne posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på og støtter satsingen på forskning på områdene arbeidsmiljø og sikkerhet, HMS, sosial dumping, arbeidsinnvandring, og sammenhengene mellom frafall i skolen og sykefravær og uføretrygding, samt bemanningsbransjens rolle i arbeidsmarkedet, da disse områdene representerer utfordringer for arbeidsmarkedet og velferdsstaten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på bemanningsbransjens viktige rolle i en effektiv arbeidsformidling og mener at den offentlige arbeidsformidlingen i Nav har mye å vinne på et enda tettere samarbeid. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har tidligere foreslått at private bemanningsselskaper i størst mulig grad bør forestå arbeidsformidling til arbeidsledige uten spesielle bistandsbehov, både fordi selskapenes kjennskap til arbeidslivets løpende bemanningsbehov er sterk og at det tilbys skreddersydde kompetanseløsninger for den enkelte. Disse medlemmer mener derfor det blir feil å peke på bemanningsbransjens rolle i arbeidsmarkedet som ett av flere områder som «representerer utfordringer for arbeidsmarkedet og velferdsstaten.» Derimot bør det legges til rette for utredning og forskning på disse selskapenes virkning for en mer effektiv og målrettet arbeidsformidling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 601 post 21 reduseres med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker en gjennomgående effektivisering av offentlig sektor og vil også foreta en gjennomgang og effektivisering av Norges forskningsråd.

Post 22 Tiltak mot ufrivillig deltid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til viktigheten av at regjeringen med denne posten trapper opp sin innsats mot ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet og skal bekjempes som annen arbeidsledighet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ufrivillig deltid har en viktig likestillingsdimensjon, idet de aller fleste som jobber ufrivillig deltid er kvinner. Dette flertallet peker videre på at omfanget av ufrivillig deltid har økt som følge av lavkonjunkturen. Dette flertallet peker på at ufrivillig deltid er et hinder i kampen for likelønn, og at ufrivillig deltid kan og må bekjempes med flere tiltak. Dette flertallet viser i den forbindelse til regjeringens innføring av fortrinnsrett fra 2006 for deltidsansatte ved nyansettelser, og at regjeringen i tråd med erklæringen fra regjeringen Stoltenberg II vurderer nye tiltak for å redusere ufrivillig deltid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er for et fleksibelt arbeidsliv, hvor retten til å jobbe deltid er et viktig virkemiddel for at flest mulig skal få mulighet til å utnytte sin arbeidsevne. I krysningen mellom vekslende behov vil det derfor alltid være et element av ubemannede stillingsandeler som er mindre enn 100 pst., hvor den som har stillingen gjerne skulle jobbet 100 pst. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidslivet gis muligheter til å tilpasse seg ønskene både fra de som ønsker deltid og de som ønsker heltid, slik at vi i større grad kan motvirke ufrivillig deltid. Mange utredninger om forsøksordninger med alternativ turnus peker mot at en del sentrale avtalebestemmelser og arbeidstidsbestemmelser kan være til hinder for et arbeidsliv hvor flere får jobbe i den stillingsandelen de ønsker. For å gjøre noe med ufrivillig deltid trengs flere konkrete virkemidler for å tilpasse den enkelte arbeidsplass etter både arbeidsgivernes og arbeidstagernes behov og forutsetninger. Disse medlemmer viser til Representantforslag 124 S (2009–2010), hvor det foreslås endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser slik at for eksempel alternative turnusløsninger kan tas i bruk i større grad, jf. Innst. 65 S (2010–2011). Det vises til at forsøk med dette har gitt positive utslag på så vel deltidsproblematikken, sykefraværet og det generelle arbeidsmiljøet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor bevilgningen over kap. 601 post 22 bortfaller i sin helhet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at ufrivillig deltid ikke bare handler om arbeidsmiljø og arbeidstidsbestemmelser, men at det også er en viktig likestillingssak og en sak som har stor betydning for sosiale forskjeller i samfunnet. Dette medlem viser til at det er mange som arbeider deltid her i landet. Ifølge kvinnepanelet jobber 42 pst. av alle sysselsatte kvinner og 13 pst. av alle sysselsatte menn deltid. Dette medlem viser til at de aller fleste av disse faktisk ønsker å jobbe deltid. Noen jobber deltid for å få inntekt ved siden av studiene, andre jobber deltid fordi de vil ha bedre tid sammen med familien. Dette medlem vil understreke at det ikke er dette frivillige deltidsarbeidet som er problemet, det er ufrivillig deltid som er utfordringen. Dette medlem viser til at det ifølge arbeidskraftsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå pr. 2. kvartal 2010 var registrert 70 000 som jobber ufrivillig deltid. Dette medlem viser til at undersysselsetting, i tillegg til å være en stor personlig belastning for arbeidstakeren, er et stort samfunnsproblem fordi dette er arbeidskraft som samfunnet trenger. Dette medlem vil peke på at det er en utfordring for samfunnet å legge til rette for å benytte den arbeidskraften som faktisk er tilgjengelig. Dette medlem viser videre til at det er et viktig likestillingsproblem at kvinner ikke får mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Dette medlem vil peke på at deltidsarbeid er en viktig årsak til de store inntektsforskjellene mellom menn og kvinner.

Dette medlem mener at unntaksregelen om at økt stilling kan nektes dersom dette vil medføre «vesentlige ulemper for virksomheten», må tolkes strengt. Dette medlem mener også regjeringen bør legge en strategi for bedre å utnytte lov- og avtalemessige rettigheter slik at stillingsbrøker utvides og kompetanse- og jobbinnhold forbedres. Dette medlem viser til at mange arbeidsplasser har funnet løsninger som viser seg å ha god effekt på å få ned andelen ufrivillig deltid. Dette medlem viser til at kommunene som har oppnådd mest reduksjon i ufrivillig deltid, er de som har innført ulike former for fleksible arbeidstidsordninger. Turnusplanleggingen skjer da med bidrag fra de ansatte selv, som fordeler vakter med ulik belastning seg imellom. Dette medlem viser til at Sørlandet sykehus har innført bruk av fleksibel turnus for å kunne imøtese de ansattes ønsker og behov for fritid og arbeidstid, og at avdelingene som har innført ordningen kan fortelle om større forutsigbarhet i fravær og dermed også en større mulighet til å øke de ansattes stillingsandel. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for at arbeidsplasser gis muligheter til å finne frem til slike løsninger.

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader om modernisering av offentlig sektor under kap. 601 post 21, og reduserer posten med 5 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011.

Post 70 Tilskudd

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgninger til institusjoner og organisasjoner som opererer innenfor departementets politikkområde, og påpeker den viktige rollen organisasjonene har som kompetanseutviklere på feltet.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Komiteen viser til den verdi og kompetanse som seniorer besitter og verdien i at eldre gis mulighet til å delta lengst mulig i arbeidslivet. Komiteen vil påpeke betydningen av holdningsskapende virksomhet overfor arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Bedre tilrettelegging på arbeidsplassen og positive holdninger fra arbeidsgivere vil slik komiteen ser det kunne føre til at flere eldre står i arbeid lenger.

Komiteen vil berømme den gode jobben disse organisasjonene gjør i forhold til å sette seniorpolitiske utfordringer på dagsordenen.