Det foreslås bevilget 276,31 mill. kroner for 2011, mot 1 037,214 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.

Komiteen viser til at godt utbygde offentlige velferdsordninger bidrar til økonomisk og sosial trygghet. Særlig viktig er det å forebygge fattigdom blant nye generasjoner og iverksette tiltak som kan bidra til å redusere fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet.

Komiteen understreker viktigheten av et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom, ikke minst i arbeidet for å bekjempe fattigdom blant barn. Forebyggende innsats gjennom oppvekstmiljø og utdanningssystem er sentralt.

Komiteen viser til at regjeringen la frem handlingsplan mot fattigdom sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 og økte bevilgninger til dette innsatsområdet hvert år.

Komiteen viser til at Fordelingsutvalget har utredet årsaker til økonomiske forskjeller og kommet med forslag til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, blant annet innen oppvekst og utdanning (NOU 2009:10). Utvalget har lagt vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Komiteen avventer oppfølgingen av utvalgets utredning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at en sterk offentlig sektor har vært og er en forutsetning for utjamning og likeverdige vilkår for alle.

Flertallet viser til at frivillig sektor spiller en viktig rolle i velferdssamfunnet og peker på viktigheten av at regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner og verdien av likemannsarbeidet også når det gjelder økonomisk vanskeligstilte.

Flertallet viser til at regjeringen viderefører og styrker den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom med tiltak for økt fullføring i videregående skole, styrking av basiskompetanse i arbeidslivet, bedre ordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne og endringer i reglene for bidragsforskott. Sammen med økningen i folketrygdens minsteytelser og økninger i bostøtten, gir dette bedring i inntekter og levekår for mange med lave inntekter.

Flertallet mener at for å bekjempe fattigdom og utjevne sosiale og økonomiske forskjeller, kreves det både en langsiktig og kortsiktig innsats.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det under regjeringen Bondevik II for første gang ble iverksatt målrettede tiltak mot fattigdom. Regjeringens satsing i årene 2006–2010 anses i så måte å være en videreføring av de tiltakene som ble iverksatt under den forrige regjeringen.

Disse medlemmer viser til at godt utbygde, offentlig finansierte velferdsordninger bidrar til økonomisk og sosial trygghet. Særlig viktig er det å legge til rette for at oppvoksende generasjoner gis forutsetninger for å være selvhjulpne, og på den måten forebygge fattigdom. Det mest elementære på lang sikt er en skole hvor alle lærer å lese og skrive skikkelig, et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv hvor det alltid skal lønne seg å jobbe, samt et verdiskapende næringsliv som har behov for arbeidskraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener den offentlige innsatsen mot fattigdom utvikles best i nært samarbeid med frivillig sektor og sosiale entreprenører. Særlig fremheves det likemannsarbeidet som gjøres innenfor brukerorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er kommunene som er best egnet til å målrette løsninger overfor mennesker som i dag opplever inntektsfattigdom, og da særlig overfor barn og unge mennesker, og viser for øvrig til sine merknader under kap. 621 post 64.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter de tiltak som regjeringen presenterer som fattigdomsrettede tiltak i statsbudsjettet for 2011, med unntak av forslaget om helhetlig skoledag og gratis leksehjelp til alle. Dette medlem vil påpeke at en generell velferdsordning som skal være obligatorisk for alle, ikke kan kalles noe målrettet fattigdomstiltak, og at det heller ikke tidligere har vært presentert som det, verken fra nåværende eller tidligere regjeringer. Dette medlem avsetter 50 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 til frivillig leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner og/eller kommuner, men definerer ikke det som et målrettet fattigdomstiltak.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis generelle merknader innledningsvis i denne innstilling, som gir en oversikt over Kristelig Folkepartis fattigdomssatsing for neste år som beløper seg til over 1,5 mrd. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette gjelder både gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet og andre viktige innsatsområder som tettere individuell oppfølging ved overgang fra fengsel til frihet, tilskudd til boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning, tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier og innsats overfor barn og unge i risikosoner, samt forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten (HUSK).

Komiteen understreker betydningen av å følge opp Handlingsplan mot menneskehandel. Nav Grünerløkka har hatt et særskilt ansvar for dette arbeidet og virksomheten skal evalueres.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at sterke offentlige velferdstjenester, samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og etater, og samarbeid med frivillig non-profitt-sektor, er nødvendig for å gi et mangfoldig og godt tilbud til vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at offentlig finansierte velferdstjenester, samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og etater, og samarbeid med frivillige organisasjoner, er nødvendig for å gi et mangfoldig og godt tilbud til vanskeligstilte.

Komiteen viser til at det nasjonale forsøket med tettere individuell oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp (TIO) er prøvd ut, og en foreløpig evaluering vurderer både program og metodikk som lovende og at det skal igangsettes et treårig utvik-lings- og forskningsprosjekt i samarbeid med utvalgte fylkesmenn, kommuner og Nav-kontor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker viktigheten av innføring av en tilbakeføringsgaranti i arbeidet for å hindre kriminalitet. En viktig del av dette arbeidet er samarbeidet mellom Nav og Kriminalomsorgen om et treårig nasjonalt forsøk for å sikre innsatte bedre oppfølging i overgang fra fengsel til frihet, og at forsøket skal motivere innsatte som har rett til kvalifiseringsprogram til å benytte seg av programmet ved løslatelse.

Komiteen vektlegger arbeidet for å bedre ivareta bostedsløse og rusmiddelmisbrukeres behov for bolig og oppfølging i bolig. Ved utgangen av 2009 mottok anslagsvis 3 300 personer i 95 kommuner tjenester gjennom ordningen. Omlag hver fjerde av disse var under 25 år. Flere kommuner har mottatt tilskudd over flere treårsperioder og på denne måten styrket tjenestetilbudet steg for steg.

Komiteen viser til at ulike tilskudd til boligsosialt arbeid er slått sammen til et nytt tilskudd for å bekjempe bostedsløshet. Hovedformålet er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene. Viktige innsatsområder i 2010 er tiltak for å redusere bruk av midlertidige botilbud, tiltak for å legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt, og tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etablerings-fasen.

Komiteen understreker at alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer og er en obligatorisk tjeneste i Nav-kontorene. Det er opprettet en egen nettside for økonomi- og gjeldsspørsmål på nav.no og etablert en landsdekkende økonomirådstelefon, 800GJELD. Komiteen understreker behovet for å styrke kompetansen blant ansatte med ansvar for økonomisk rådgivning og for å øke tilgjengeligheten til tjenesten videreføres.

Komiteen viser til viktigheten av å styrke samarbeid og kobling mellom praksis, utdanning, forsk-ning og brukere samt å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert praksis, og at forsøket med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Høgskole- og universitetssosialkontor – HUSK) er etablert med dette formålet. Komiteen understreker viktigheten av det brede samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner, Nav og brukerorganisasjoner som Mental helse, Velferdsalliansen, KREM og ROM og A-larm.

Komiteen mener det er viktig med et bredt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, Nav og brukerorganisasjonene i dette arbeidet.

Komiteen viser til at evalueringen i 2009 viser at det er utfordringer med å forankre forsøket i praksis og å gjøre forsøket betydningsfullt i praksis for brukerne.

Komiteen støtter at forsøket videreføres og ber om at erfaringene og kunnskapene fra prosjektet videreformidles til ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som frivillige organisasjoner som for eksempel «WayBack» og «Retretten» bidrar med for å gjøre veien til et rusfritt og lovlydig liv lettere for de som ønsker å bryte den onde sirkelen. Disse og flere andre frivillige organisasjoner som drives av folk med brukererfaring bør etter komiteens mening styrkes slik at de i enda større utstrekning får mulighet til å bidra med sin kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2010–2011) der arbeidet i organisasjonen «Wayback» er styrket med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den store og målrettede aktiviteten som tilskuddsordningene under denne posten har utløst, særlig i større bykommuner, både når det gjelder oppfølgingstjenester i bolig, tiltak overfor personer med gjeldsproblemer og tiltak overfor utsatte barn og unge. Dette medlem viser også til initiativ, både fra stiftelsen Fattig-Norge og fra Forbrukerrådet, når det gjelder etablering av lavterskel gjeldsrådgivningstjenester som supplement til den viktige tjenesten kommunene er pålagt å utføre. Dette medlem mener at tilskuddsposten bør styrkes ytterligere, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap. 615 post 63 med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Ny post 64 – lokale fattigdomstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2010–2011) der tilbud «Ferie for alle», et ferietilbud til barn og familier med vanskelig økonomi gjennom Røde Kors, er styrket med 2 mill. kroner for å medvirke til at økonomisk vanskeligstilte barn utenfor de store byene også får glede av dette gode tilbudet. Videre er arbeidet med friluftsliv for barn og unge styrket med 3 mill. kroner. Midlene skal brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge med funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter. Samarbeid med eksisterende organisasjoner er viktig. I tilegg er det viktige arbeidet Stiftelsen Arkivet gjør for å skape forståelse blant skoleelever for situasjonen i land der det kommer mange flyktninger fra, styrket med 0,5 mill. kroner gjennom behandlingen av rammen i finanskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunene er viktige aktører i fattigdomsarbeidet og at den beste utformingen av politikken for å forebygge og bekjempe fattigdom således gjøres i kommunene, i samsvar med de lokale ressurser som finnes i næringsliv, frivillighet, etc. I Høyres alternative statsbudsjett for 2011 opprettes det derfor en egen post til lokale tiltak, med et samlet bevilgningsforslag på 45 mill. kroner, som inngår i Høyres samlede innsats mot fattigdom i 2011.

Innsatsen har tre konkrete tiltak:

• «Snu i døra» – arbeidstrening for unge sosialhjelpsmottakere: 15 mill. kroner.

• «Inn på tunet» – lavterskel arbeidstrening for utsatte grupper: 10 mill. kroner.

• Barne- og ungdomstiltak i kommunene: 20 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at unge mennesker ikke føres ut i en passiv stønadstilværelse, men heller raskt gis en mulighet til å komme ut i jobb, utdanning eller egnet oppfølging fra velferds- og helsevesen. Prosjektet «Snu i døra» i Klepp kommune er et eksempel på lokalstyrt tiltak innrettet mot ungdom som oppsøker sosialkontoret, og som umiddelbart gis adgang til arbeidstrening, kvalifisering og arbeidsevneavklaring. Disse medlemmer vil peke på at dette tiltaket supplerer Kvalifiseringsprogrammet, ettersom det er innrettet mot en målgruppe som skiller seg fra Kvalifiseringsprogrammet. Klepp kommunes erfaringer med «Snu i døra» viser at en meget høy andel av dem som starter opp i programmet, har overgang til ordinært arbeid, utdanning eller annen kvalifisering. Kun en liten andel fortsetter å motta sosialhjelp. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås å bruke 15 mill. kroner til kommunale prosjekter med arbeidstrening for unge sosialhjelpsmottakere.

Disse medlemmer er opptatt av at det skal finnes gode tiltak for mennesker som befinner seg langt utenfor arbeidsmarkedet, og som har lav sannsynlighet for å komme ut i ordinær jobb. Det å ha et arbeids- og aktivitetstilbud er i seg selv et poeng for mange mennesker med psykiatriske lidelser eller mennesker med rusavhengighet. Disse medlemmer viser til prosjekter som «Inn på tunet», som gir rusavhengige og mennesker med psykiatriske lidelser dagsopplevelser og aktivitetstilbud, som både er positivt i hverdagen og som har god helsemessig effekt. Høyre ønsker å styrke denne typen tiltak. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det bevilges 10 mill. kroner til «Inn på tunet».

I Høyres fattigdomsopplegg legges det sterk vekt på å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke tiltak som rettes mot unge fattige, for å forhindre at fattigdom går i arv og for å sørge for at barn og unge fra vanskelige kår, rekrutteres til miljøer preget av rusavhengighet og kriminalitet. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås bevilget 20 mill. kroner til lokale fattigdomstiltak for barn og unge.

Post 70 Frivillig arbeid

Komiteen viser til at frivillig arbeid er meget betydningsfullt i arbeidet for vanskeligstilte. Bevilgningen går i dag både til drift og interessepolitisk arbeid i organisasjonene og likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte tilbyr også tjenester og tiltak til målgruppen. Komiteen mener arbeidet Kontaktutvalget utfører er viktig og viser til at det er etablert fire nye «Batterier», i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand.

Komiteen viser til den etablerte tilskuddsordning for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon og til prosjekter/aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner.

Komiteen støtter at regelverket for støtte til frivillige organisasjoner gjennomgås og at det er behov for å avklare forholdet mellom drifts- og prosjektstøtte.

Komiteen mener det må utvikles flere ulike strategier og metoder i dette arbeidet.

Komiteen viser til at Sosialt entreprenørskap som metode er under utvikling og at denne metodikken kan være et meget nyttig redskap i arbeidet fremover for at det skal legges bedre til rette for slike aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det under behandlingen av statsbudsjettet i finanskomiteen har blitt styrket med 2,6 mill. kroner til prosjekter og utvikling av sosialt entreprenørskap i samarbeid med frivillige brukerorganisasjoner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke den frivillige ideelle sektors arbeid som et ledd i fattigdomssatsingen.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av den innsatsen som frivillige organisasjoner gjør overfor mennesker som er i en vanskelig livssituasjon.

Disse medlemmer er kjent med at Maritastiftelsens botilbud «Marita Bo», som er et tilbud for ungdom mellom 18 og 23 år, trenger oppfølging. Målgruppen for tilbudet er blant annet ungdom i faresonen i forhold til rus eller annen negativ påvirkning, og de som trenger ettervern etter endt opphold i institusjon eller fosterfamilie.

Disse medlemmer mener dette er ett eksempel på hvilken rolle de frivillige kan spille for å lykkes med en bedre boligsosial strategi for vanskeligstilte, og ønsker gjennom den økte bevilgningen å stimulere til flere slike gode og målrettede tiltak.

Disse medlemmer viser også til at frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Blå Kors og Røde kors som tilbyr arrangementer og økonomisk hjelp til ferieturer, opplevde en økt pågang sommeren 2010. Ifølge oppslag i VG nett den 30. juli 2010 kom det frem at Røde Kors måtte si nei til to av tre søkere. Målgruppen for tilbudet er barn som kommer fra barnevernet, via sosialkontorer og gjennom helsetjenesten på skolene.

Disse medlemmer mener dette er et annet godt eksempel på hvordan ideelle frivillige organisasjoner bidrar for å gjøre hverdagen bedre for vanskeligstilte.

Disse medlemmer viser til at der det offentlige alene ikke strekker til, stiller de frivillige opp med viktig kompetanse og innsikt for å hjelpe mennesker som lever under grensen for fattigdom.

Disse medlemmer mener regjeringens fattigdomspolitikk har vært langt fra vellykket, og mener man i langt større grad bør utvikle et tettere samarbeid med de ideelle frivillige organisasjonene, både når det gjelder å løse viktige velferdsutfordringer, samt hjelpe mennesker og da spesielt barn, som lever i fattigdom.

Disse medlemmer ønsker å stryke denne satsingen, og foreslår derfor i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 å øke bevilgningene til kap. 621 post 70 med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser stor verdi i det arbeidet som ulike frivillige aktører yter for å skape arenaer for inkludering og mestring. Dette medlem vil styrke dette ytterligere, og viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 om å øke bevilgningen på kap. 615 post 70 med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til det vellykkede prosjektet «Sammen om nøden» og foreslår at bevilgningen til dette prosjektet økes med 1 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Komiteen viser til at den fremtidige organiseringen av ordningen er under vurdering og at forslag til eventuell justering av ordningen vil bli sendt på høring. Endring i ordningen kan eventuelt først få betydning for tilskuddet i 2012.

Kvalifiseringsprogrammet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kvalifiseringsprogrammet er et sentralt virkemiddel for å gi personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne en fast inntekt og muligheter til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, også i tilfeller der veien frem kan være relativt lang.

Flertallet viser til at bevilgningen innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i 2011, til sammen om lag 1 240 mill. kroner bevilges til formålet for 2011. Flertallet viser til at det er meget viktig å følge med på utviklingen av bruken av, volumet og kvaliteten på kvalifiseringsprogrammet.

Komiteen viser til at om lag halvparten av deltakerne som hadde gjennomført programmet ved utgangen av 2009, gikk til ordinært arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak. I 1. tertial 2010 var andelen noe lavere. Komiteen understreker betydningen av kvalitet i tiltaket og viser til fagutviklingsprogrammet som skal prøves med oppstart høsten 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har støttet innføringen av kvalifiseringsprogrammet og mener at dette er et godt virkemiddel for å bidra til at personer, som i en periode er henvist til økonomisk sosialhjelp, får anledning til å være i aktivitet og styrke sine muligheter til å vende tilbake til yrkeslivet.

Disse medlemmer mener at det bør være et krav til de mottakere av økonomisk sosialhjelp som er i stand til det, deltar i aktiviteter, opplæring eller arbeid gjennom kvalifiseringsprogrammet.

Disse medlemmer har ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden, slik den er utformet, men mener at stønaden fortsatt skal gis som økonomisk sosialhjelp basert på tilnærmet like, normerte satser i hele landet.

Disse medlemmer viser til at ansvaret for kvalifiseringsprogrammet og -stønaden ligger hos kommunene og at bevilgningen til dekning av utgiftene i forbindelse med programmet fra 2011 legges inn i rammebevilgningene til kommunene. Slik disse medlemmer ser det vil dette kunne føre til at den enkelte kommunes økonomi blir avgjørende for antallet brukere som får tilbud om å delta i programmet og at det blir forskjeller fra kommune til kommune på hvilke kriterier som legges til grunn for tildeling av plass. Disse medlemmer mener derfor at midlene til gjennomføring av programmet og opprettelsen av antall plasser fortsatt skal være øremerket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at dersom en fjerner kvalifiseringsstønaden, slik Fremskrittspartiet gjør, vil hele ordningen med kvalifiseringsprogram i realiteten forsvinne. Flertallet påpeker at inntektssikringen er en vesentlig del av ordningen. Flertallet mener kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden er svært viktige virkemidler som det er viktig å utvikle og satse på i årene som kommer.