Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må legges sterkere vekt på å finne gode løsninger for å bistå personer som, av helsemessige eller andre grunner, står utenfor arbeidsmarkedet i en alder der det ellers er vanlig at man er yrkesmessig aktiv og i stand til å forsørge seg selv og sine nærmeste. I et lite land som Norge, med et innbyggertall på under 5 millioner mennesker, og en yrkesaktiv befolkning på ca. 2,5 millioner, er det urimelig og uakseptabelt at ca. 800 000 personer mellom 16 og 67 år står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at det i tillegg er ca. 675 000 alderspensjonister som mottar ytelser fra folketrygden og som er avhengige av de yrkesaktives innsats. Ifølge blant annet statsråd Bjurstrøms uttalelser i spørretimen i Stortinget den 27. oktober 2010 er det ca. 78 000 personer med nedsatt funksjonsevne som ufrivillig står utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn. Disse medlemmer mener at disse representerer i sum en betydelig arbeidskapital som i dag ikke benyttes.

Disse medlemmer viser til at om man tar utgangspunkt i at halvparten av de funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet, men ønsker seg inn, representerer en arbeidsevne på 40 pst., som tilsvarer 15 600 årsverk.

Disse medlemmer har bedt Stortingets utredningsseksjon om å se nærmere på følgende forhold:

• Det tas utgangspunkt i at man klarer å få 3 900 av de 15 600 årsverkene inn i jobb på ordinære vilkår, pr. år i en fireårsperiode, og at man forutsetter at de klarer å beholde jobben i perioden.

Disse medlemmer vil peke på at anslagene foretatt av Stortingets utredningsseksjon, viser at man kan redusere utbetalingene til uførepensjon med om lag 700 mill. kroner pr. år. I tillegg vil deres arbeidsinnsats kunne tilføre samfunnet om lag 1 mrd. kroner i økt verdiskaping pr. år. Det betraktes som et paradoks av disse medlemmer at norske borgere har god helse, gode velferdsordninger, strengt regelverk for arbeidsmarkedet og gode ferieordninger i forhold til mange av de land en kan sammenligne oss med, men allikevel flere, relativt sett, som står utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker.

Disse medlemmer finner det underlig at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011, på en slik bakgrunn, inneholder et lavere ambisjonsnivå når det gjelder blant annet tiltaksplasser, oppfølging av sykmeldte og bistand til personer som er jobbsøkende.

Det er disse medlemmers oppfatning at en økning av innsatsen når det gjelder prosjektet «Raskere tilbake» og økte bevilgninger til helsetjenester, vil bidra til at flere kommer tilbake til en aktiv arbeidssituasjon uten å tilbringe måneder og år i helsekøer. Fremskrittspartiets satsing på disse områdene og forslag til omlegginger i helsevesenet, bedre oppfølging av sykmeldte og brukere av arbeidsavklaringspenger, raskere adgang til rehabiliteringstiltak og bedre organisering av Nav, vil etter disse medlemmers mening føre til store innsparinger i blant annet folketrygdens samlede utgifter slik disse medlemmers alternative forslag til statsbudsjett for 2011 viser.

Disse medlemmer vil peke på den vekt stortingsflertallet, under behandlingen av flere saker i forbindelse med innføringen av en pensjonsreform, har lagt på folketrygdens økonomiske bærekraft og behovet for å begrense pensjonsytelsene ettersom stadig flere får rettigheter til høye pensjoner. I Prop. 1 S (2010–2011) står følgende:

«Dagens pensjonssystem står overfor store utford-ringer som følge av at levealderen i befolkningen øker og det blir relativt færre yrkesaktive til å finansiere fremtidens pensjoner. For å sikre at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig også i fremtiden, har Regjeringen gjennom mange år arbeidet med en reform av folketrygdens alderspensjon.»

Disse medlemmer vil understreke at alderspensjon fra folketrygden er en opparbeidet rettighet som det er betalt trygdeavgift til staten fra både arbeidstaker og arbeidsgiver for å oppnå og som er basert på en «avtale» mellom den enkelte og staten. Disse medlemmer vil ta avstand fra den oppfatning som synes å ligge til grunn for regjeringens politikk på dette området om at alderspensjon fra folketrygden er en sosial ytelse. Før folketrygden ble innført i 1967 ble det sendt ut en informasjonsbrosjyre til befolkningen, fra Sosialdepartementet, der det sto følgende:

«Folketrygden kan sammenlignes med en forsik-ringsordning. Å være trygdet vil da si det samme som å være forsikret.»

Full opptjening i folketrygden var først mulig å oppnå i 2007 ettersom folketrygden ble innført i 1967. Med 40 års opptjening til full pensjon inntraff de første tilfellene i 2007.

Det er imidlertid nødvendig slik disse medlemmer ser det, å påpeke at den delen av folketrygdens utgifter som går til sosiale ytelser som sykepenger, uførepensjoner, arbeidsavklaringspenger og dagpenger, er betydelig større enn utgiftene til alderspensjon. I Prop. 1 S (2010–2011) er forslaget om bevilgning til alderspensjon i 2011 på 128 209 mill. kroner, mens det samlede forslaget til sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon er på 143 100,88 mill. kroner.

På denne bakgrunn anser disse medlemmer det som viktig at det settes søkelys også på de deler av folketrygdens utgifter som ikke i like stor grad er rettighetsfestet og basert på opptjening og «avtaler» om utbetaling på et bestemt tidspunkt som pensjonsalder.

Disse medlemmer er opptatt av rettferdighet for pensjonistene og mener den forskjellsbehandling minstepensjonister blir utsatt for knyttet til sivil status, er uakseptabel og finner ingen grunn til at enslige pensjonister skal ha rett til høyere særtillegg enn de som har valgt en samlivsform. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at særtillegget skal være en opptrapping til 2 G for alle minstepensjonister, jf. Innst. 2 S (2010-2011).

Når det gjelder avkortingen av grunnpensjonen for gifte/samboende pensjonister, har disse medlemmer gjennom over 20 år arbeidet for å få fjernet denne urettferdigheten. Gjennom forhandlinger med regjeringspartiene i Stortinget under regjeringen Bondevik II fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en nedtrapping av avkortingen over 3 år fra 25 pst. til 15 pst. fra 2005. Disse medlemmer ønsker at også gifte/samboende pensjonister skal ha utbetalt hver sin fulle grunnpensjon og fremmer derfor forslag om en videre nedtrapping av avkortingen med 5 pst. i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2011.

Det er enighet i Norge om at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha de samme muligheter i samfunnet til deltakelse, familieliv, fritid, og transport som funksjonsfriske. I dag følges ikke dette opp i praksis etter disse medlemmers mening og altfor mange av dem som har en funksjonsnedsettelse – stor eller liten – får ikke hjelp til å utnytte den restarbeidsevne de faktisk har og som svært mange av dem ønsker å bruke. Disse medlemmer viser til at det finnes mange tiltak og områder hvor Nav har fått virkemidler som kan benyttes til å yte verdifull bistand. Disse medlemmer har ikke inntrykk av at mulighetene benyttes i tilstrekkelig grad eller at den informasjon som er tilgjengelig for arbeidsgivere og brukere når frem til dem som kan utnytte den.

Disse medlemmer er opptatt av at personer, som av helsemessige grunner ikke har mulighet til å være yrkesaktiv og skaffe seg en arbeidsinntekt, skal motta en ytelse fra folketrygden som kan gi en verdig, nøktern tilværelse og gi trygdemottakeren den nødvendige trygghet for sin livssituasjon. Det må imidlertid, slik disse medlemmer ser det, være et krav at den arbeidsevne/restarbeidsevne den enkelte har, skal utnyttes til beste for den det gjelder og for samfunnet. Det er derfor en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) å bistå brukerne av Navs tjenester på en slik måte at deres muligheter, ønsker og behov kan tilfredsstilles.

Situasjonen for Nav, og den organisering som er valgt etter at velferdsreformen ble iverksatt, er i dag ikke optimal slik disse medlemmer får tilbakemeldinger om. Brukerne opplever altfor lange ventetider for å få sine saker behandlet, saker og dokumenter sendes frem og tilbake mellom avdelinger og seksjoner og brukerne får ofte ikke den hjelp i førstelinjetjenesten som de burde kunne forvente. Saker blir ikke godt nok fulgt opp og mange brukere føler seg dårlig behandlet, ifølge de mange henvendelser disse medlemmer mottar fra brukerne. Disse medlemmer er også opptatt av at regelverket som Nav er satt til å administrere, er så komplisert at det gjøres mange feil som det tar uforholdsmessig mye tid å rydde opp i. Det kompliserte regelverket fører også til at de fleste brukere ikke selv har mulighet til å sette seg inn i de forskjellige lover, forskrifter og rundskriv, men er avhengige av å stole på at det Nav tilbyr av ytelser og tjenester er i tråd med gjeldende regelverk. Det ser disse medlemmer som et problem ettersom ansvaret for riktig ytelse ligger på brukeren. Disse medlemmer vil fremme forslag om at det må foretas en gjennomgang av regelverket – lover og forskrifter – for å finne frem til enklere saksbehandling, raskere respons og mindre byråkrati.