Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeidspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens hovedmål om arbeid til alle og understreker at rettferdig fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for regjeringens arbeid. For den enkelte er arbeid en kilde til inntekt, økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Samtidig vil høy sysselsetting bidra til å sikre velferdsstaten, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må bidra sammen for å nå målet. Et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø uten sosial dumping og diskriminering. Arbeidsmiljøet må bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også gjør at flere kan delta lenger i arbeidslivet.

Flertallet viser til at avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er videreført og videreutviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Arbeidet med oppfølging av avtalen, gjennomføringen av en egen sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne og andre tiltak for å forebygge utstøting og fremme inkludering vil være høyt prioritert i årene fremover.

Flertallet viser til at en sterk offentlig sektor har vært, og er, en forutsetning for utjamning og likeverdige vilkår for alle. Frivillig sektor spiller en viktig rolle i velferdssamfunnet, flertallet påpeker viktigheten av at regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner.

Flertallet viser til at en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å håndtere finanskrisens virkninger i Norge og for å nå målsettingen om høy yrkesdeltakelse. Særlig er det viktig å unngå at høyere ledighet fører til langtidsledighet og utstøting. Grupper som ungdom, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Gjennom en aktiv arbeidslivs-, utdannings-, pensjons-, velferds-, innvandrings- og integreringspolitikk vil regjeringen sikre god tilgang på arbeidskraft. For innvandrere som kommer til Norge, er arbeidslivet den viktigste arena for integrering. Det er vesentlig å sikre økt yrkesdeltakelse for grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet. Dette gjelder ikke minst eldre og uføre.

Flertallet viser til at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Det er viktig å bekjempe utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme seg inn i arbeidslivet. Flertallet vil sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor. Dette er også viktig for at seniorene skal ha arbeidslyst og arbeidsevne til å stå lenger i arbeid og slik kunne bidra til å løse de store arbeidskraftbehovene i fremtiden.

Flertallet understreker at et ryddig og ordentlig arbeidsliv uten sosial dumping er avgjørende for den enkelte og for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse. Dette er også en forutsetning for styringen av norsk økonomi. Tiltakene i regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping skal følges opp og evalueres. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer, som renhold og hotell- og restaurantbransjene, skal styrkes, i nært samarbeid med bransjene selv.

Flertallet vil understreke viktigheten av å føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet og at regjeringen vil bekjempe fattigdom ved å gi alle mulighet til å delta i arbeidslivet og ved å styrke de offentlige velferdsordningene. Flertallet støtter tiltak for å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene og legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom.

Flertallet vil særlig understreke behovet for å legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon.

Flertallet vil vektlegge et bredt forebyggende perspektiv og tiltak for å bidra til å endre forhold som skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv, og innenfor velferdsordningene. Det skal være en særlig innsats rettet mot de som er avhengige av rusmidler og deres pårørende.

Flertallet viser til at Stortinget i 2009 vedtok nytt regelverk for alderspensjon i folketrygden med utgangspunkt i de brede pensjonsforlikene i 2005 og 2007. Pensjonsreformen trygger fremtidens pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Reformen legger til rette for en individuelt tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. Man kan ta ut hel eller delvis pensjon fra 62 år til 75 år, og arbeid og pensjon kan kombineres uten avkorting.

Flertallet peker på viktigheten av opptrappingen av folketrygdens minsteytelser som ble fullført i 2010. Flertallet viser til at ved tilpasningen av reglene for uføres ytelser til pensjonsreformen skal det fortsatt sikres en god uføreordning i Norge.

Flertallet viser til det brede og viktige mandatet som er gitt Nav gjennom formålsparagrafen, ved å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. Nav skal ha en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Flertallet viser til at det er en sentral målsetting at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, bidrar til å realisere disse lovenes formål om få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad og å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet.