Kunnskapsdepartementet ser høy kvalitet i forsk-ningen som grunnlaget for videre utvikling av samfunnet. Betydningen av en solid og langsiktig satsing på forskningsinfrastruktur understrekes. Øremerkede midler til dette fra Fondet for forskning og nyskaping vil i 2011 utgjøre ca. 280 mill. kroner. Departementet foreslår at en del av avkastningen av fondet også skal brukes til en ny utlysningsrunde i ordningen med senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). (Utlysningen skal også finansieres med 10 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, jf. punkt 5.3 nedenfor.)

Departementet foreslår i tråd med sin strategi for utdanningsforskning, «Kunnskap for kvalitet 2008–2013», at det tildeles ca. 65 mill. kroner til utdanningsforskning og formidling gjennom forskningsprogrammene «Utdanning 2020» og «PRAKUT 2010–2014», samt til etablering av et nytt Kunnskapssenter for utdanning fra 1. januar 2011.

Departementet vil styrke innsatsen på den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning gjennom Norges forskningsråd med 60 mill. kroner. Hensikten er å sikre finansiering til de kvalitativt beste forskningsmiljøene og å få nødvendig mangfold i forskningen.

Departementet foreslår at minst 45 mill. kroner skal brukes til et nytt program for polarforskning med særlig vekt på Svalbard. Som ledd i regjeringens satsing på nordområdene foreslås 10 mill. til bygging av ny værradar i Finnmark.

Departementet har videre, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, foreslått å etablere et større nasjonalt system for forskningsinformasjon, CRISTIN, under Universitetet i Oslo. Kostnaden ved etablering blir ca. 19,2 mill. kroner i 2011.

Regjeringen foreslår fondskapitalen i Fondet for forskning og nyskapning økt med 3 mrd. kroner fra 1. januar 2011 slik at samlet kapital kommer opp i 80 mrd. kroner (kap. 286 post 95). Med samme rente som i dag vil dette gi en årlig økning i avkastningen på ca. 100 mill. kroner. Poster for fondskapital behandles av finanskomiteen.

Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 283 Meteorologiformål

Departementet foreslår en bevilgning på kr 319 506 000 under dette kapitlet, herunder 10 mill. kroner til å bygge en ny værradar ved Gednje på Varanger-halvøya.

Komiteen viser til at den nye værradaren vil gi værradardekning for hele kysten av Finnmark og Troms, og bedre sikkerhet for økende skipstrafikk langs kysten av Øst-Finnmark. Dette er riktig og nødvendig for å møte forventede aktiviteter i nordområdene. Værradaren vil kunne varsle om farlig vær, som for eksempel polare lavtrykk, intense regnskyll og plutselig sterk vind.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 440 422 000 under dette kapitlet.

Komiteen tar rapport fra 2009 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål for 2011, som slår fast at Forskningsrådet skal medvirke til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap, samt at forskningen skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning og velferd, svare på samfunnsutfordringer og utvide grensene for erkjennelse.

Komiteen merker seg at overordnete mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting, hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet og at forsk-ningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet, er i samsvar med målene fastsatt i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning.

Komiteen vil understreke den viktige rollen som Forskningsrådet har i å realisere hovedprioriteringene i forskningspolitikken, og merker seg at regjeringen har igangsatt en evaluering av rådet, som ventes ferdigstilt i 2012.

Komiteen er kjent med at evalueringer av Innovasjon Norge og SIVA allerede er gjennomført, og ser det som naturlig at disse evalueringene og tiltak som eventuelt blir foreslått, sees i sammenheng med evalueringen av Forskningsrådet, slik at det offentlige virkemiddelapparatet som skal bidra til forsk-ning, innovasjon og entreprenørskap fremstår som helhetlig og effektivt.

Komiteen vil understreke betydningen av frie prosjektmidler til forskerinitiert grunnforskning, og merker seg at regjeringen foreslår en styrking av disse midlene gjennom økt bevilgning til FRIPRO. Komiteen ser også positivt på regjeringens forslag om å overføre midler til mindre prosjekter (SMÅFORSK) til universitets- og høyskolesektoren, slik at midlene ikke lenger fordeles av Forskningsrådet.

Komiteen vil understreke behovet for ulike tiltak som kan sikre at norsk forskning holder et kvalitetsnivå som er konkurransedyktig internasjonalt, og som sikrer at norske aktører er attraktive samarbeidspartnere i internasjonale samarbeidsprosjekter. Komiteen vil særlig fremheve tiltak som Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forsk-ningsdrevet innovasjon (SFI) og Yngre fremragende forskere (YFF) som viktige og vellykkede tiltak i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Forskningsrådets hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt av høy kvalitet og relevans og å være et virkemiddel for Stortingets satsing hva angår de tverrgående og strategiske mål for forskningspolitikken.

Disse medlemmer mener det er riktig å styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurranse-arena og mener derfor et skikkelig løft for midlene til fri prosjektstøtte er nødvendig. En økning i fri prosjektstøtte vil muliggjøre realisering av flere prosjekter som av Forskningsrådet er regnet som «klart støtteverdige» og er derfor et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornying i forskningen, uavhengig av fagområde og politiske føringer. Ordningen fanger opp forskerinitierte prosjekt med høyt potensial på en rask og god måte, samt at fagutvalgsevaluering sikrer at de beste prosjektene vinner frem i konkurransen.

Disse medlemmer mener også det er viktig at yngre forskere som viser forskningskompetanse av høy standard, men samtidig ikke på egen kjøl kan konkurrere om Forskningsrådets øvrige poster, får mulighet til å starte en internasjonal forskerkarriere.

Disse medlemmer vil også peke på at bench-marking av norsk forskning og innovasjon gir Norge brukbare tilbakemeldinger på forskningsinnsats. Men evaluering av hvordan en omsetter forsk-ningsbasert kunnskap til verdiskapning viser at Norge har mye å gå på. Derfor mener disse medlemmer at også en sterkere satsing på forskningsdrevet innovasjon vil være fornuftig.

Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) er både for industrien og servicenæringene en viktig medfinansieringskilde for forsknings- og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. Programmet er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som åpner for at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 132 mill. kroner ekstra under kap. 285, fordelt slik:

• Fri prosjektstøtte 40 mill. kroner

• Sentre for forskningsdrevet innovasjon 40 mill. kroner

• Brukerstyrt innovasjonsarena 40 mill. kroner

• Yngre fremragende forskere 12 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er av stor betydning å utvikle norsk spisskompetanse innen forskningsfeltet gjennom konkurranse på kvalitet uavhengig av tematiske satsinger. Finansiering av denne type prosjekter tildeles gjennom den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning (FRIPRO). Disse medlemmer viser til rapporten for 2009 som slår fast at antall søknader økte med 10 pst. og at kvaliteten gjennomgående er svært høy. Disse medlemmer viser til at arbeidet med planlegging av prosjekter samt søknadsprosessen krever og legger beslag på store administrative ressurser, og at det derfor er bekymringsfullt at bare 14 pst. av søknadene innvilges. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der bevilgningen til FRIFORSK økes med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den viktige rollen Norges forskningsråd har, både som forvaltningsorgan og som rådgivningsorgan i forskningspolitikken. Disse medlemmer tar på alvor signalene som har kommet om at det foreslåtte budsjettet for 2011 innebærer at forskningspotensialet ikke utnyttes.

Disse medlemmer har særlig merket seg at regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett ikke innfrir lovnadene i klimaforliket om fornybar- og klimaforskning. Ifølge Forskningsrådet vil forskningsinnsatsen innen fornybar energi og CO2-håndtering gå ned med mellom 16 og 37 mill. kroner, og selv om statsråd Erik Solheim hevder at dette er «en veldig liten manko», så er det definitivt en nedtrapping. Og nedtrappingen kommer paradoksalt nok i et statsbudsjett der regjeringen har lovet å presentere en opptrappingsplan for klimaforskning, noe en ikke finner et spor av i budsjettdokumentene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener man må satse på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert forskning og utvikling, til tross for at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke de frie forsk-ningsmidlene til Norges forskningsråd med 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.

Dette medlem mener det er positivt at regjeringen velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte med 60 mill. kroner, men etter dette medlems mening er ikke dette nok. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 40 mill. kroner, slik at bevilgningen til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 100 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping, i tillegg til avkastning fra «fondet i Forskningsfondet», øremerket vitenskapelig utstyr. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.

Dette medlem registrerer at rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut senere år. Dette medlem mener det kan være hensiktsmessig å redusere beløpsgrensen i gaveforsterkningsordningen fra dagens 3 mill. kroner til 1 mill. kroner – for på denne måten å stimulere til flere gaver – og viser til Venstres alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 20 mill. kroner til dette formål over kap. 285 post 52.

Nærings-ph.d.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på ordninga med nærings-ph.d.-stillingar, og er difor særs nøgd med at Noregs forskingsråd har sett i verk tiltak med å gjere ordninga meir kjend i næringslivet.

Fleirtalet ser for seg ei auke i talet på nærings-ph.d.-stillingar i tida framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med nærings-ph.d er et viktig tiltak som stimulerer til tettere samarbeid mellom akademia og næringslivet, og stimulerer til økt forskning i bedriftene. Disse medlemmer ser det som uheldig at regjeringen i forslag til budsjett kutter i dette tiltaket, med henvisning til lavere forbruk enn ventet i 2010. Disse medlemmer viser til at ordningen er relativt ny, og at det er naturlig at det tar tid å etablere denne samt gjøre den kjent for bedriftene. Så lenge ordningen ikke er gjort permanent, vil det også knytte seg usikkerhet til fremtiden for ordningen, noe som sammen med den økonomiske uro deler av næringslivet har opplevd de siste årene gjør det naturlig at det tar tid å etablere tiltaket fullt ut. Disse medlemmer er misfornøyd med at regjeringen gjennom kutt i ordningen med nærings-ph.d svekker muligheten for økt samarbeid mellom universiteter og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der ordningen med nærings-ph.d styrkes med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på grunn av et antatt lavere behov. Det er etter dette medlems mening helt feil strategi, all den tid det tar tid å etablere en slik ordning. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 7,1 mill. kroner til ordningen fra høsten 2011, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d.

EU

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Forskningsrådets internasjonale strategi for 2011–2015 varsler en sterkere satsing på norsk deltakelse i europeisk forsk-ningssamarbeid, med særlig vekt på Det felleseuropeiske forskningsområdet (ERA). Disse medlemmer er positive til at strategien har målsetting om å øke den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og teknologiutvikling, og med vekt på instituttsektoren og næringslivet. Disse medlemmer viser til signaler, særlig fra små og mellomstore bedrifter, om at søknadsprosess og deltakelse i EU-finansierte prosjekter er svært ressurskrevende administrativt. Disse medlemmer vil derfor understreke at styrket rådgivning og veiledning fra Forskningsrådet knyttet til slik deltakelse er nødvendig dersom målet om norsk økning skal nås.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der veiledningstjenesten for EU-prosjekter styrkes med 10 mill. kroner.

Kap. 286 Forskningsfond

Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 4 426 573 000 under dette kapitlet, hvorav 3 mrd. kroner gjelder fondskapital til Fondet for forskning og nyskaping under post 95 som behandles av finanskomiteen.

Komiteen viser til at det fra Fondet for forsk-ning og nyskaping overføres kr 1 207 573 000 til Norges forskningsråd. Tilskuddet til forskning fra regionale forskningsfond utgjør 219 mill. kroner.

Komiteen merker seg at fondskapitalen under post 95 Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 3 mrd. kroner for 2011. Dersom renta holder seg på samme nivå som i dag, vil dette innskuddet gi en økt årlig avkastning på om lag 100 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med regjeringens forslag om å øke kapitalen i Fondet for forsk-ning og nyskaping med 3 mrd. kroner fra 1. januar 2011, slik at samlet kapital blir 80 mrd. kroner. Under denne regjeringen har dermed fondskapitalen økt med hele 44 mrd. kroner.

Flertallet registrerer at øremerkingen av to tredjedeler av avkastningen av kapitaløkningen i budsjettene for både 2009 og 2010 gir en økning i bevilgningen til forskingsinfrastruktur på 136,3 mill. kroner gjennom Forskningsrådet fra 2011, og er tilfreds med dette.

Flertallet støtter at den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning styrkes med minst 40 mill. kroner over dette kapitlet, i tillegg til økningen som kommer over kap. 285 post 52.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener fortsatt det er mulig å nå målet om at 3 pst. av BNP skal være forskning og utvikling, dersom den politiske viljen er til stede. For å skape mest mulig forutsigbare og langsiktige rammer er en balanse i finansieringen av forskning mellom et stort forskningsfond og årlige bevilgninger over statsbudsjettet nødvendig. Målet til et samlet politisk Norge er at 3 pst. av BNP skal benyttes innen forskning, 1 pst. finansiert av staten og 2 pst. av næringslivet. I 2010 vil staten bruke mer enn 0,9 pst., mens næringslivet vil bruke 0,75 pst. Dette illustrerer at man har en vei å gå før målet er nådd. Det må fortsatt et sterkt offentlig engasjement til.

Disse medlemmer vil påpeke at Fondet for forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009:

«Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen av avkastningen tiltatt.»

Disse medlemmer vil advare sterkt imot denne utviklingen.

Disse medlemmer viser også til redegjørelsen i budsjettproposisjonen knyttet til renteutviklingen for deler av tidligere kapitalinnskudd i fondet. Det er ti år siden disse innskuddene ble plassert i fondet, og den nye renten – som bestemmes av rentenivået til statsobligasjoner med ti år bindingstid – innebærer lavere avkastning på deler av fondet. Disse medlemmer vil understreke at det ut fra rentemessige forhold er behov for en jevn økning i kapitalbeholdningen i fondet for å unngå nedgang i forsk-ningsbevilgningene i tiden som kommer.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres som offensiv nok. Disse medlemmer vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har styrket Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd. kroner, hvorav 10 mrd. kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter innen petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. En slik økning i Fondet for forskning og nyskaping vil i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der Fondet for forskning og nyskaping (Forskningsfondet) styrkes med 10 mrd. kroner, i tillegg til at det etableres et eget fond for vitenskapelig utstyr med innskudd på 5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en større vekst i fondskapitalen enn det regjeringen foreslår, først og fremst fordi ny rente på tidligere innskudd vil gi lavere avkastning fra Forsk-ningsfondet i årene fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv har anslått at for å opprettholde dagens avkastning må kapitalen styrkes med om lag 10 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker behovet for å fortsette opptrapping av midler til investering i vitenskapelig utstyr, som er viktig for at norske forskere skal kunne hevde seg i en stadig hardere internasjonal konkurranse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått en økning av kapitalen i fondet for forskning og nyskapning med 25 mrd. kroner. Dette ville gitt om lag 1 mrd. kroner i økte midler til forskning i 2012.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å styrke fondsbeholdningen med 70 mrd. kroner utover regjeringens forslag fra 1. januar 2011. Fondet vil etter en slik økning utgjøre 150 mrd. kroner.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 235 286 000 under dette kapitlet.

Komiteen peker på at forskningsinstituttene innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som får sin bevilgning over dette kapitlet spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet og at forskningsresultatene fra disse instituttene ofte utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet av Stortinget og regjeringen, men også for næringsliv og fylker og kommuner. Komiteen viser til at formålet med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse og bidra til kunnskapsutvikling i instituttene. Komiteen er kjent med at for å kunne delta i ordningen må et institutt være kvalifisert etter de faglige kriteriene som er fastsatt i retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutt av 19. desember 2008.

Komiteen er kjent med at flere institutter som er godkjent etter kriteriene, ikke mottar statsstøtte og at budsjettforslaget for 2011 ikke endrer på dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Forskningsrådet har vurdert forskningsinstituttene Uni Rokkansenteret, NTNU Samfunnsforskning, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning og Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC) og konkludert med at de er kvalifisert til å motta statlig basisfinansiering. Flertallet foreslår at de tre samfunnsvitenskapelige instituttene (Uni Rokkansenteret, NTNU Samfunnsforskning og Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning) innlemmes i ordningen med statlig basisfinansiering fra 2011. Flertallet ber regjeringen om å disponere 5 mill. kroner innenfor rammen på post 57 til å finansiere basisbevilgningen til de tre samfunnsvitenskapelige instituttene i 2011.

Flertallet viser til at finansieringssystemet for instituttsektoren skal evalueres etter at det har virket i tre år. Før systemet er evaluert, legger flertallet til grunn at Forskningsrådet ikke skal vurdere om flere institutter er kvalifisert til å motta statlig basisfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store betydning instituttsektoren har for den totale forskningsinnsats i Norge. Disse medlemmer viser til at norsk instituttsektor har lavere offentlig basisfinansiering enn gjennomsnittet i Europa. Disse medlemmer er bekymret over signaler fra sektoren som tyder på svekket deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid grunnet vanskeligheter med å finansiere egenandeler, og mener det er viktig å styrke finansieringen av instituttsektoren for å gjøre denne mer konkurransedyktig internasjonalt. Disse medlemmer vil understreke at det er urimelig at fire forskningsinstitutter som er godkjent av Forskningsrådet fortsatt står uten basisbevilgning. Dette gjelder UNI Rokkansenteret, NTNU Samfunnsforskning, Frischsenteret og Nansen senter for miljø og fjernmåling.

Disse medlemmer mener det er uheldig at alle norske fristilte forskningsinstitutter er kjent skattepliktige, og at forskningsinstitutter som mottar basis-bevilgning fra staten og som ikke har erverv som formål, bør ha skattefritak.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten og som ikke har erverv som formål, kan gis skattefritak.»

Disse medlemmer viser til redegjørelsen i budsjettproposisjonen om oppfølgingen av oppmodingsvedtak nr. 171 datert 16. februar 2010 vedrørende tydeliggjøring av den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven, jf. Dokument 8:7 S (2009–2010) og Innst. 135 S (2009–2010). Disse medlemmer merker seg at det skal sendes ut et forslag fra departementet på høring, basert på innspill fra Forskningsrådet om hvordan rådets vilkår for tilskudd kan benyttes i denne forbindelse.

Disse medlemmer viser videre til avsløringene i media den senere tid om at det har forekommet at forskere har blitt «tvunget» til å akseptere konsulentkontrakter for forskningsoppdrag i regi av departementer og/eller underliggende organer, samt at det angivelig har vært forsøk på styring av forskningsresultater. Disse medlemmer er sterkt kritisk til en slik praksis.

Disse medlemmer har i denne forbindelse merket seg at statsråden for forskning og høyere utdanning har sendt et brev til sine medstatsråder i de ulike departementene hvor det bl.a. vises til at standardkontrakten for oppdragsforskning bør benyttes i forbindelse med forskningsoppdrag, jf. Aftenposten 18. november 2010. Disse medlemmer legger til grunn at dette vil være gjeldende praksis for departementer og underliggende organer med umiddelbar virkning.

Videre mener disse medlemmer at avsløringene aksentuerer behovet for en mer omfattende sak om problemstillingen til Stortinget. Etter disse medlemmers mening er det sannsynligvis ikke nok å bare legge til grunn hvordan Forskningsrådets vilkår for tilskudd kan bidra til å sikre akademisk frihet i instituttsektoren, jf. redegjørelsen i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer mener at departementet må gå langt mer åpent inn i denne prosessen og sette ned et utvalg som ser på hvordan akademisk frihet for forskere i instituttsektoren kan sikres på en best mulig måte, samt også ser på hvordan dette gjøres i andre land. Disse medlemmer imøteser på denne bakgrunn den videre oppfølging av Stortingets vedtak fra departementets side.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der basisbevilgninger til instituttsektoren økes med totalt 80 mill. kroner hvorav 40 mill. kroner øremerkes basisbevilgning til de fire forannevnte sentre.

Komiteens medlem fra Venstre mener at forskningsinstituttene som er kvalifisert, men som i dag ikke er med i det nye basisfinansieringssystemet, må innlemmes i systemet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 40,7 mill. kroner over kap. 287 post 57 til dette formål.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 374 822 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke at norske forskere, forskningsinstitusjoner og -miljøer deltar i internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar rapport for 2009 til orientering og understreker viktigheten av at norske forskere sikres tilgang til forskningsinfrastruktur i verdensklasse, slik at norsk forskning videreutvikler seg når det gjelder kvalitet, internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen vil understreke at deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene er med på å sikre dette.

Komiteen vil understreke betydningen av Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007–2013). Komiteen merker seg at den evaluering som er foretatt av Norges deltakelse i EUs 6. og 7. rammeprogram så langt viser en noe lavere retur i forhold til innbetalt kontingent enn det som ble oppnådd i det 5. rammeprogrammet. Komiteen merker seg at evalueringen særlig peker på utfordringer for norske bedrifter og private forskningsinstitutter knyttet til ressurskrevende søknadsprosesser og finansiering av egenandeler i prosjektene.

Komiteen understreker at EUs 7. rammeprogram for forskning er det største og viktigste forsk-ningssamarbeidet Norge deltar i, og at det derfor er viktig å sikre Norge innflytelse på beslutninger og prioriteringer som gjøres. Den økte betydningen av Det europeiske forskningssamarbeidet ERA (European Research Area), kan gjøre dette arbeidet viktigere i fremtiden.

Komiteen merker seg den økte vekten EU-kommisjonen synes å legge på betydningen av innovasjon for å sikre verdiskapning og velferd i EU, og at dette på sikt også kan påvirke norsk forsknings- og innovasjonspolitikk.