Regjeringen gir i budsjettproposisjonen for 2011 en egen omtale av forskning og utvikling i budsjettforslaget som helhet, der prioriteringene og fordelingen på ulike departementer framgår, jf. del III i proposisjonen for Kunnskapsdepartementet. Her omtales de ni forskningspolitiske målene fra siste forsk-ningsmelding, St.meld. nr. 30 (2008–2009), utviklingen i offentlig og privat forskningsinnsats, samt i sektorene og i ulike geografiske regioner.

Regjeringen gir i denne delen av budsjettproposisjonen en tilstandsrapport for forskingen i Norge og drøfter indikatorer som publikasjoner og siteringer, resultater for næringsliv og innovasjon, årsverk og menneskelige ressurser, likestilling og infrastruktur. Regjeringen tar også for seg resultater av sentersatsingene Yngre fremragende forskere (YFF), Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forsk-ningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME); videre angis status for langsiktig grunnleggende forskning og internasjonalisering.

Regjeringen ønsker i statsbudsjettet for 2011 å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen, i tråd med målene i Forskningsmeldingen. Hovedprioriteringene i 2011 er på forskningsområdet forskningsinfrastruktur, åpen konkurransearena for fremragende forskning (FRIPRO), polarforskning og Senter for forskningsdrevet innovasjon. Videre er kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning økt. Det vises til punkt 5.2 nedenfor.

Når det gjelder fordelingen på departementer, er det enkelte reduksjoner i forskningsbevilgningene. Dette gjelder bl.a. Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. For Nærings- og handelsdepartementet skyldes reduksjonen bl.a. nedgang i internasjonale kontingenter på grunn av lavere eurokurs. Under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er flere av byggeprosjektene i en fase med lavere bevilgninger.

Av særlige bevilgningsøkninger i statsbudsjettet nevnes at det over Miljøverndepartementets budsjett er avsatt 20 mill. kroner til å styrke kunnskapen om klima og miljø gjennom Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Matprogrammet styrkes med 6 mill. kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett og marin bioprospektering med 5 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, der en også finner 10 mill. kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), jf. punkt 5.5 og 5.3 nedenfor. Over Helse- og omsorgsdepartementet bevilges 10 mill. kroner til forskning på effekter av samhandlingstiltak og 5 mill. kroner til forskning på barn som pårørende. Under Kunnskapsdepartementet bevilges 19,2 mill. kroner til å etablere et nasjonalt system for forskningsinformasjon (CRISTIN) og 11 mill. kroner til forskning om kvalitet og læringsutbytte i høyere utdanning (Utdanning 2020), jf. punkt 5.2 nedenfor.

Fagerberg-utvalget, som skal drøfte sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater for offentlig finansiert forskning og gi råd med sikte på forbedringer av systemet, vil legge fram sin rapport i mai 2011.

Norges forskningsråd skal evalueres i løpet av stortingsperioden 2009–2013. Regjeringen vil utarbeide mandat for evalueringen og lyse ut oppdraget internasjonalt.

Komiteen vil understreke at i et kunnskapssamfunn som Norge skal forskning og utvikling (FoU) ha stor oppmerksomhet. Forskning er en viktig forutsetning for ny kunnskap, kulturell vekst, menneskelig dannelse, fredelig sameksistens, miljøbevissthet og et innovativt og nyskapende næringsliv.

Komiteen ser fram til en grundig debatt om samsvar mellom mål, ressursinnsats og resultater i norsk forskning i kjølvannet av Fagerberg-utvalgets rapport. Selv om denne rapporten konsentrerer seg om å vurdere den offentlig finansierte forskningen, vil den også kunne danne grunnlag for å drøfte betydningen av den totale forsknings- og kunnskapsutvikling i samfunnet.

Komiteen er tilfreds med at departementet opererer med et vidt og nyansert nyttebegrep i sitt FoU-arbeid. Et kunnskapssamfunn hviler på en likeverdig respekt for, og en god balanse mellom, den mer langsiktige grunnforskningen og den direkte anvendbare forskningen. En forutsetning for kvalitet og relevans i forsknings- og utviklingsarbeidet er at det er god kontakt mellom FoU-miljøer og arbeids- og samfunnsliv.

Komiteen vil også understreke betydningen av mangfold med hensyn til tema og forskningsmetoder og en fornuftig balanse mellom tematiske og ikke-tematiske FoU-satsinger. Komiteen ser bl.a. derfor fram til evalueringen av Norges forskningsråd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at den totale bevilgning til forskning og utviklingsarbeid har fått en nominell økning på om lag 550 mill. kroner, eller 2,44 pst. sammenliknet med 2010. Under denne regjeringen har dermed bevilgningene til FoU hatt en realvekst på om lag 27 pst. Om en ser på offentlig finansiert forskning pr. innbygger, ligger Norge nå høyest i Norden og på andreplass i OECD-området.

Flertallet er særlig tilfreds med at regjeringen i budsjettet har lagt inn en innsatsøkning på den åpne konkurransearenaen.

Flertallet er derimot ikke tilfreds med at FoU-innsatsen i næringslivet fremdeles liggere lavere enn i de andre nordiske landene og under gjennomsnittsnivået i OECD-landene. Selv om dette i all hovedsak skyldes at vi har en næringsstruktur som tradisjonelt har relativt liten FoU-aktivitet, så mener flertallet at det er viktig å få økt FoU-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor.

Flertallet registrerer at bl.a. på grunn av valutakursendringer vil det bli en liten realnedgang i de totale FoU-bevilgningene i 2011. Flertallet viser til at det både i Forskningsmeldingen og Soria Moria II står at det fortsatt skal være en vekst framover. Flertallet understreker at det er viktig at en i årene framover makter å oppfylle denne målsettingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre ser økt norsk forskningsinnsats som en viktig investering i fremtidig kunnskap og verdiskapning, og en nødvendig forutsetning for at Norge også i fremtiden skal kunne hevde seg i en stadig hardere global konkurranse om talenter, ideer og kapital. Disse medlemmer viser til at Norge scorer lavest i Norden når det gjelder forskningsinnsats og innovasjonsevne, og under gjennomsnittet i Europa, og kan ikke se at regjeringens forslag til budsjett svarer på disse utfordringene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det i alt bevilges 600 mill. kroner til ulike forskningsformål utover regjeringens forslag, hvorav 250 mill. kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett. Den sistnevnte økningen fordeler seg slik på ulike tiltak:

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å stimulere til økt forskning i næringslivet, tettere samarbeid mellom akademia og bedriftene, økt stimulans av fremragende forskerinitiert forskning samt sterkere satsing på norsk deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter.

Disse medlemmer viser også til at Høyre har lagt inn en økning på 10 mrd. kroner i fondskapital til Forskningsfondet og 5 mrd. kroner til Fond for vitenskapelig utstyr, samt foreslått direkte fradragsføring av FoU-kostnader for næringslivet i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser videre til Høyres økning av midlene til ordningen med Skattefunn, og til bl.a. petroleumsforsking og miljøteknologi i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at NIFU STEP i sin rapport 33/2010 slår fast at regjeringens forslag ikke innebærer noen realvekst i forskningsbevilgningene kommende år. Budsjettforslaget karakteriseres i samme rapport som det «[s]vakeste budsjett for forsk-ning på ti år». Tilsvarende påpeker Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, i en kommentar til statsbudsjettet på Forskningsrådets nettsted:

«Statsbudsjettet innebærer en svak realnedgang i forskningsbevilgningene, noe som betyr at vi ikke utnytter vår sterke stilling til å investere i fremtidig verdiskaping.»

Disse medlemmer deler disse betraktningene, og viser til at disse partiers alternative statsbudsjetter innebærer en betydelig økning i bevilgningene på forskningsfeltet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at forskningssatsingen i Venstres alternative budsjett er fordelt på flere rammeområder, jf. finansinnstillingen, men vil bl.a. trekke frem følgende forslag under rammeområde 16:

• Styrkede basisbevilgninger universiteter og høyskoler (300 mill. kroner)

• 500 nye stipendiatstillinger (141,8 mill. kroner)

• 100 nye post.doc.-stillinger (28,4 mill. kroner)

• Kunststipendiater (3 mill. kroner)

• Offentlig andel 50 nye nærings-ph.d. (7,1 mill. kroner)

• Fri prosjektstøtte via NFR (40 mill. kroner)

• Utstyrsetterslep (75 mill. kroner)

• Forsterket satsing klima/fornybar energi (75 mill. kroner)

• Reduserte beløpsgrenser gaveforsterkningsordningen (20 mill. kroner)

• Innlemming av fire kvalifiserte institutter i basisfinansieringen (40,7 mill. kroner)

• Næringsrettet forskning, bl.a. BIA (150 mill. kroner)

• Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, Skattefunn (40 mill. kroner)