4.2 Fornyings-, administrasjons- og kirke-departementet – Den norske kirke
- Opplysningsvesenets fond
- Kirkebygg
Den offentlige finansieringen av Den norske kirke er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige utgifter. Programkategorien 01.90 omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke hører inn under Kulturdepartementet. Rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg sorterer under Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 582 post 61).
Programkategorien 01.90 omfatter driftsutgiftene til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet, biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Videre hører tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene til her, samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Departementet forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven og gravferdsloven, og har etatsansvaret for bl.a. Opplysningsvesenets fond.
Departementet redegjør i proposisjonen for kirkens medlemsutvikling, virksomhet og økonomi, samt for mål og strategier, oppfølging av kirkeforliket og fornyelsesarbeidet i kirken. Det er en målsetting at Den norske kirke fortsatt kan videreføres som en åpen, inkluderende og landsdekkende folkekirke, med dåpen som medlemskriterium, og med rom for ulike grader av engasjement og ulike teologiske retninger.
Departementet har i budsjettforslaget for Den norske kirke i 2011 prioritert demokratiformen og kirkevalgene i 2011, trosopplæringsreformen og prestetjenesten.
Kirkevalgene i 2009 ble gjennomført med bakgrunn i kirkeforliket og de forutsetninger som demokratireformen trekker opp. Det samme vil gjelde for kirkevalgene i 2011. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av demokratireformen og oppfølgingen av kirkeforliket etter at evalueringen av valgene i 2011 foreligger.
Kirkeforliket sier at dagens lovgivning på gravferdsområdet skal videreføres, men at det skal gjøres tilpasninger som ivaretar minoritetene. I tråd med dette har departementet sendt forslag om enkelte endringer i gravferdsloven på høring. Samtidig foreslås enkelte endringer i kirkeloven, bl.a. om adgang for menighetsråd m.fl. til å innhente politiattest for tilsatte og frivillige i Den norske kirke, særlig aktuelt for de som har ansvar for barn og unge. Lovforslagene skal behandles av Kirkemøtet 2010. Departementet tar sikte på å legge saken fram for Stortinget våren 2011.
Proposisjonen gir også en allmenn omtale av Opplysningsvesenets fond, årsresultatet i 2009 og utfordringer framover. Fondets formål er å bevare og forvalte verdiene til beste for Den norske kirke. Når det gjelder Høyesteretts dom 12. mai 2010 om at tomtefesteinstruksen fastsatt ved kgl.res. er ugyldig, arbeider departementet med å avklare de rettslige virkningene av dommen, herunder kompensasjon til fondet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for de nærmere virkningene av dommen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sak om tomtefesteloven som staten tapte i Oslo tingrett og i Høyesterett, der det i dom den 12. mai 2010 ble sagt at tomtefesteinstruksen var grunnlovsstridig hva gjelder Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å bevilge 320 mill. kroner på statsbudsjettet for 2010 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet for å kompensere deler av tapet til Opplysningsvesenets fond, jf. Prop. 38 S (2010–2011) og Innst. S. 117 S (2010–2011). Disse medlemmer legger til grunn at staten hurtigst mulig og fullt ut kompenserer Opplysningsvesenets fond de påførte tap som følge av instruksen. Disse medlemmer viser til at det er viktig å oppnå enighet med Opplysningsvesenets fond om størrelsen på tapet som skal erstattes for å unngå en situasjon hvor nytt søksmål om disse forholdene blir aktuell.
Disse medlemmer ber regjeringen umiddelbart følge opp Høyesteretts dom ved å fremme forslag om å oppheve 2. ledd i § 5 i lov om Opplysningsvesenets fond.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) sin tilstandsrapport for norske kyrkjer 2009/2010. Rapporten viser at det har vore ei klar forbetring dei siste åra både for kyrkjene sin bygningsmessige standard, for interiør og inventar og for brann- og tjuverisikring. Om lag 2/3 av kyrkjene har no installert automatisk brannvarslingsanlegg og om lag halvparten har automatisk innbrotsalarm. Kontrollen avdekkjer alvorlege feil i elektriske anlegg i svært mange kyrkjer, særleg gjeld dette for kyrkjer bygde før 1850. Fleirtalet er kjent med at ordninga med rentekompensasjon har hatt god verknad og viser til ei rammeauke på 400 mill. kroner for 2011. Fleirtalet finn likevel resultata framkomne i tilstandsrapporten urovekkjande og ber om at det blir lagt til rette for at rentekompensasjonsordninga og andre statlege tilskott som gjeld kyrkjebygg kan bidra til å sikre desse kulturminna på ein enda betre måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten fra «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapporten peker på at fellesrådenes innsats for å bedre vedlikeholdet på kirkebyggene har økt betydelig de siste årene. Ifølge rapporten har rentekompensasjonsordningen vært et viktig bidrag for økte kommunale bevilgninger til kirkebyggvedlikehold.
Disse medlemmer viser til at rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredete og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge fram en helhetlig plan for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredete og verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og foreslå hensiktsmessige statlige tiltak.»
Disse medlemmer viser videre til at det i rapporten fra KA oppgis at tilgjengeligheten for bevegelseshemmede er utilfredsstillende i ca. 40 pst. av kirkene. Tilgjengeligheten er svakest i fredete og verneverdige kirker. Disse medlemmer er kjent med at kravene om universell utforming reiser særlige utfordringer i eldre kirker. Disse medlemmer er opptatt av at det arbeides mer for tiltak som kan øke tilgjengeligheten i fredete og verneverdige kirker, samtidig som det tas hensyn til de kulturminneverdiene som disse byggene representerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har laget en alarmerende rapport om tilstanden til kirkebyggene rundt om i landet. Blant annet har over 80 pst. av norske kirker alvorlige feil på det elektriske anlegget, noe som betyr at det er stor fare for brann. Dette medlem mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner, samt å bevilge 17,5 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg. Prioriterte tiltak ved en slik bevilgning ville være bl.a. automatiske slukkeanlegg på de kulturhistoriske mest verdifulle kirkene, brann- og tyverialarmer, og montering av lynvernanlegg. Dette medlem ville også prioritert i samarbeid med Riksantikvaren å utvikle veiledninger og bidra til styrket kompetanse i tilgjengelighet i kirker og andre kulturhistoriske bygninger som er i aktivt bruk.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 690 284 000 under dette kapitlet.
Etter Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2009–2010) Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke, jf. Innst. S. nr. 330 (2009–2010), er det lagt til rette for å styrke funksjonen som preses i Bispemøtet ved å opprette et tolvte bispeembete, med eget tilsynsområde i Trondheim. Også Bispemøtet vil styrkes i denne forbindelse. De budsjettmessige sidene ved saken er innarbeidet under post 1.
Komiteen viser til at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike satsingsområder i kirken. Bevilgningene under kapitlet skal understøtte Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Til dette hører bl.a. at kirkens gudstjenesteliv skal fornyes og utvikles etter de mål som Kirkemøtet og Kirkerådet fastsetter. Komiteen har merket seg at Kirkemøtet har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke i perioden 2009–2014: Diakoni, Kirkemusikk og kultur, Barn og unge, Gudstjenesteliv og Samisk kirkeliv. Komiteen er enig med departementet i at Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Kirken skal bidra til å styrke lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kirkerådet som en naturlig følge av demokratireformen og økte oppgaver for de sentralkirkelige rådene har innført møtegodtgjørelse, og at dette ikke er ivaretatt i budsjettforslaget. Disse medlemmer viser til kirkens høringsuttalelse som slår fast at mang-lende godtgjørelse har vært til hinder for rekruttering til disse vervene, og ser det som viktig at kirkens folkevalgte verdsettes for arbeidet sitt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett som har satt av 0,8 mill. kroner til godtgjørelse for folkevalgte i kirken.
Komiteen viser til at det i regi av Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA er under arbeid en felles IKT-strategi for Den norske kirke. Komiteen mener at dette vil være et viktig innsatsområde i årene framover, både for å effektivisere ressursbruken og for å gjøre kirken bedre i stand til å samordne og forbedre tilbudet til medlemmene. Komiteen ser det som viktig at Stortinget blir orientert om framdriften av prosjektet. Erfaringer fra tidligere offentlige IKT- investeringer viser behovet for grundig planlegging og gode økonomiske kalkyler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for fortsatt statlig medvirkning i arbeidet med felles kirkelig IKT-strategi og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås 2 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen registrerer at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinenter ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende.
Komiteen viser til at Sjømannskirken i budsjettforslaget får kompensert for pris- og lønnsutviklingen med bevilgning på 2 mill. kroner Dette er i tråd med tidligere vedtak i Stortinget om at støtten til Sjømannskirken skal dekke personalkostnadene.
Komiteen registrerer samtidig at Sjømannskirken har fått økte personalkostnader ut over ordinær prisutvikling knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold for arbeidstakere i utlandet. Komiteen ber på denne bakgrunn regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene.
Komiteen registrerer at det er et gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet.
Komiteen har merket seg at Sjømannskirken for 2011 etter mange års vekst nå må redusere totalbudsjettet og nedbemanne utearbeidet. Komiteen ber regjeringen vurdere å øke antallet stillinger i tråd med Sjømannskirkens økende behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett der tilskuddet til Sjømannskirken økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 6 mill. kroner for å øke antall årsverk det gis støtte for.
Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som det er behov for. Virksomheten har en forståelse for og tverrfaglig kompetanse knyttet til hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer. Komiteen har merket seg at ressurssenteret fortsatt mangler midler til å finansiere tilstrekkelig antall stillinger og at de nå er truet av å måtte nedbemanne mer enn den 50 pst. stillingen de allerede har tatt bort.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep med 2 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på denne posten. Målsettingen med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser videre til at det i forståelse med Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- interesseorganisasjonen KA de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 72 foreslås økt med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett og merknad innledningsvis om kirkebygg.
Komiteen mener at i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener Trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette. Komiteen viser til at opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt, får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt for andres tro og livssyn.
Komiteen mener trosopplæringen er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke. Komiteen støtter at reformen må gjøres landsdekkende. Komiteen viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og i fem år og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene. I St.meld. nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner til reformen i 2003-kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Disse medlemmer vil minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring og endringer i kristendomsfaget i skolen gjør at skolen ikke lenger har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring. Dette ansvaret har ikke kirken ressurser til å følge opp.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 75 foreslås økt med 8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Trosopplæringsreformen på tross av økte bevilgninger ligger etter den opptrappingsplanen som tidligere er vedtatt av Stortinget. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag slik at flere prostier kan få del i trosopplæringsprosjekter.
Komiteen viser til at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet til stat/kirke-reformen. Komiteen viser videre til at gravferdsforvaltningen har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det fra egen post gjennom flere år har vært gitt tilskudd til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid i kirken. Flertallet har videre merket seg at denne type organisasjonsutvikling inngår blant de utviklings- og fornyingsområder som FAD har et generelt ansvar for, og at aktuelle prosjekter og tiltak på kirkens område skal vurderes innenfor rammen av departementets bevilgninger under kap. 1500 post 21 og kap. 1561 post 22.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til kompetansebehov i gravferdssektoren som følge av ny gravferdslov med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse med 4 mill. kroner.
Dette medlem viser til at stat/kirke-forliket innebærer lokal omstilling og behov for økt kompetanse bl.a. i gravferdsforvaltningen. Dette medlem mener på denne bakgrunn at post 76 bør beholdes og at disse sakene ikke bare skal inn i køen av alle utviklings- og fornyingsområder.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 864 298 000 under dette kapitlet.
Komiteen mener Den norske kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har merket seg at det fremdeles er store utfordringer med hensyn til rekruttering til prestetjenesten. Komiteen viser til forskningsprosjektet som Stiftelsen Kirkeforskning har gjennomført for å bedre rekrutteringssituasjonen og slutter seg til tiltakene. I tillegg har flere bispedømmer rapportert om stram budsjettsituasjon og at dette medfører redusert aktivitet for å unngå budsjettoverskridelser.
Komiteen viser til at budsjettet har fått en økning på 5 mill. kroner som vil utgjøre 8 prestestillinger. Disse er allerede fordelt til de bispedømmene som har størst behov. Samtidig er komiteen oppmerksom på at prestedekningen er på rundt 3 000 kirkemedlemmer pr. prest. Dette er den laveste prestedekningen i Skandinavia. Dersom Den norske kirke skal ha tilnærmet samme dekning som nabolandene, så er det behov for ca. 300 nye prestestillinger.
Komiteen ser det som alvorlig at regelverket om frist på 8 dager for å avholde gravferd fremdeles ikke alltid kan overholdes.
Komiteen viser til at det fra bispedømmene blir meldt at prostereformen i hovedtrekk virker etter intensjonene. Samtidig er komiteen klar over at det gjenstår utfordringer for å få reformen til å virke etter intensjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at prestetjenesten er sentral når målsettingen om en levende og åpen folkekirke skal nås.
Disse medlemmer viser til at en står overfor en alvorlig prestemangel. Disse medlemmer mener dette er svært alvorlig i lys av prestenes viktige rolle i å sikre Den norske kirke som folkekirke. Aldersfordelingen i presteskapet gjør at dette bare vil forverre seg de nærmeste årene. Disse medlemmer vil spesielt peke på at seniortiltak overfor pres-ter i arbeid vil kunne medvirke til at flere står i tjeneste lenger. Disse medlemmer viser videre til at geografiske forhold og bosettingsmønstre fører til at mange prester jobber alene. Når man da i tillegg har en situasjon der man fyller opp vakanser i nabosogn, kan arbeidssituasjonen bli uansvarlig. Disse medlemmer mener at flere prestestillinger vil gi mer forutsigbarhet og mindre arbeidspress på den enkelte.
Disse medlemmer mener at lokal prestemangel også kan få en selvforsterkende effekt. Når det er for få prester til å dekke de oppgavene som prestene har, kan det være lite attraktivt å søke stilling for andre, da arbeidsbelastningen blir for stor. Derfor er det en sammenheng mellom økte stillingshjemler og rekruttering av prester.
Disse medlemmer viser til at arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Situasjonen er ikke bedre etter at prostereformen er trådt i kraft. Disse medlemmer vil framholde at selv om hensikten med prostereformen er positiv, så har den svekket kirken ved at cirka 53 årsverk er overført fra aktiv utøvende prestetjeneste til administrativt arbeid. Tapet av disse stillingene er ikke kompensert gjennom en tilsvarende økning i antall prester.
Disse medlemmer viser til at regjeringen systematisk har nedprioritert bevilgningene til Den norske kirke over flere år. Disse medlemmer viser til at flere bispedømmer, på grunn av regjeringens manglende bevilgninger, vil eller har måttet kutte i stillinger, la stillinger stå vakante og i tillegg utsettes begravelser. Disse medlemmer mener det er folkekirken regjeringen setter på spill når den ikke retter opp den alvorlige økonomiske situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine partiers alternative budsjetter der det ble foreslått å øke bevilgningen til prestetjenesten med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett som styrker budsjettet til prestestillinger med 8,2 mill. kroner og peker spesielt på behovet for seniortiltak.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 53 023 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til at bevilgningen under dette kapitlet bl.a. gjelder Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim. Kapitlet omhandler også bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene skal bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at både Nidarosdomen og Oslo domkirke har en spesiell posisjon. Nidarosdomen er en nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke. Disse medlemmer viser videre til at Oslo domkirke har viktige nasjonale oppgaver, og mener derfor det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke. Disse medlemmer viser til sine partiers alternative statsbudsjetter, der tilskuddet til Nidaros domkirke og Oslo domkirke økes med til sammen 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Oslo domkirkes mange viktige og store nasjonale oppgaver og mener det er en urimelig forskjell på tilskuddet til Nidaros domkirke og Oslo domkirke.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener budsjettposten til Oslo domkirke må styrkes og viser til Høyres alternative budsjett hvor kap. 1590 post 74 er styrket med 1 mill. kroner.