3.5 Utdanningsfinansiering (Statsbankene)
Departementet foreslår en bevilgning på kr 10 305 252 000 under dette kapitlet (eksklusiv post 90).
Departementet foreslår å bevilge ca. 14 mill. kroner for å bedre studiefinansieringen for studenter med redusert funksjonsevne. Forslaget innebærer et ekstra månedlig stipend og støtte i tolv måneder for de som ikke kan ta arbeid ved siden av utdanning på grunn av nedsatt funksjonsevne. Departementet foreslår at personer som har redusert funksjonsevne, men ikke støtte fra folketrygden til å dekke utdanningen, skal få hele basisstøtten som stipend ved forsinkelse i utdanningen utover ett år.
Departementet mener det er viktig å opprettholde kjøpekraften i støtten til elever, studenter og lærlinger, og har regulert satsene i støtteordningene for utdanning i takt med prisstigningen hvert år. Basisstøtten for undervisningsåret 2011–2012 vil være 90 800 kroner.
Komiteen er glad for det gjennomgående moderniseringsarbeidet som er i gang i Statens lånekasse for utdanning, og peker på viktigheten av at dette gjennomføres innenfor den reviderte fremdriftsplan. Å få på plass en sikker og rask behandling av søknader og forespørsler er av stor betydning for brukerne.
Komiteen har forståelse for at det i dette arbeidet er nødvendig å inngå avtaler som forplikter utover det bevilgede beløp for 2011.
Komiteen viser til Lånekassens stadig økende antall kunder som følge av økningen i antall elever og studenter. Lånekassen hadde pr. 1. januar 2010 ca. 870 000 kunder. Av disse er ca. 538 000 i tilbakebetalingsfasen. I undervisningsåret 2009/2010 var det ca. 453 000 elever, lærlinger og studenter, og av disse fikk ca. 346 000 støtte fra Lånekassen.
Komiteen viser videre til Lånekassens viktige oppgave med å medvirke til at hver enkelt står fritt i valg av utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne eller økonomisk og sosial bakgrunn. Komiteen er derfor glad for at studiefinansiering for studenter med redusert funksjonsevne er styrket.
Komiteen viser til forslaget om å endre utbetaling av studiestøtte slik at beløpet fordeles likt hver måned i semesteret. Forslaget vil påføre mottakerne en økt belastning i starten av semesteret på grunn av de økte kostnader semesterstart medfører. Komiteen har merket seg at statsråden umiddelbart etter fremlegging av forslaget oppfordret Stortinget om å endre dette slik at gjeldende ordning fortsetter.
Komiteen er enig med statsråden og ber departementet opprettholde dagens fordeling vedrørende utbetaling av studiestøtte, med større utbetaling ved starten av hvert semester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går som følge av dette inn for å øke bevilgningen til rentestøtte med 5,2 mill. kroner over post 72, og å redusere andre kapitler og poster tilsvarende. Flertallet vil i den sammenheng redusere kap. 2410 post 1 med 1,2 mill. kroner, kap. 226 post 21 med 1 mill. kroner og kap. 281 post 1 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at studentene får siste utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studieåret til 11 måneder fra og med høsten 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at satsene i utdanningsstøtteordingene blir justert for forventet prisvekst og dermed opprettholder studentenes kjøpekraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at studiestøtten ikke foreslås økt i takt med lønns- og kostnadsveksten for øvrig og peker på viktigheten av å finne forutsigbare ordninger som sikrer en årlig justering av studiestøtten som ivaretar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil understreke hvor viktig det er for utdanningsinstitusjonene at offentlige studiefinansieringsordninger er mest mulig like og uavhengige av størrelsen på statstilskuddet. Større statstilskudd reduserer behovet for studieavgift. Det kan ha konsekvenser for rekruttering. Disse medlemmer vil dessuten understreke at det er viktig at disse institusjonene har samme mulighet til å utvikle tunge og internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer.
Disse medlemmer mener dette er en urimelighet det bør ryddes opp i. Disse medlemmer ber derfor departementet foreta en gjennomgang av gjeldende ordning med sikte på at forskjellsbehandlingen skal fjernes. Disse medlemmer ber departementet legge fram en sak i revidert budsjett våren 2011.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner bør endres slik at en større del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til gjeldende ordning for konvertering av studielån til stipend. 40 pst. av lånet skal konverteres til stipend etter hvert som studiene gjennomføres etter oppsatt progresjon. Ordningen omfatter alle godkjente høyere utdanningsinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at studenter ved norske utdanningsinstitusjoner som betaler studieavgift, får lån til å dekke hele eller deler av studieavgiften. Denne delen av studielånet kommer ikke inn under ordningen med konvertering. For studenter ved en utenlandsk privat eller offentlig institusjon som krever studieavgift og som er godkjente, dekkes studieavgiften helt eller delvis av stipend.
Disse medlemmer merker seg at studenter ved ikke-offentlige institusjoner i Norge som kun får dekket deler av kostnadene gjennom statstilskudd, kommer i en særstilling sammenlignet med tilsvarende innenlandske og utenlandske institusjoner. Det er vanskelig for disse medlemmer å begrunne en slik forskjellsbehandling. Den rammer studentene ved at de blir sittende igjen med en vesentlig tyngre gjeldsbyrde enn andre studenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at studiestøtten bør indeksreguleres. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke kjøpekraften til studenter med studiefinansiering.
Komiteens medlem fra Venstre mener at studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge til sammen 46,4 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument nr. 15:974 (2007–2008) vedrørende lik behandling av ettergivelse av stipend for studenter som har gjennomført kunstutdanning. Det er fortsatt et problem at studenter som gjennomfører sammenlignbar kunstutdanning, men ved ulike institusjoner, blir ulikt behandlet i stipendsammenheng. Tidligere har man opplevd dette for scenografistudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (HiO), mens det nå gjelder studenter ved Kunstakademiet i Tromsø. Selv om nevnte stipendordning er Kulturdepartementets ansvar, mener disse medlemmer at det er viktig å understreke at forskjellsbehandlingen også har utdanningspolitiske konsekvenser.
Disse medlemmer viser til at Kulturdepartementet har hatt flere år på seg til å gjennomgå forskriften om stipend for gjennomført kunstutdanning, og at det derfor synes svært underlig at man ikke har kommet lenger enn å behandle høringssvar og igangsette nye utredninger. Disse medlemmer mener at prinsippet om likebehandling av godkjente utdanninger i stipendsammenheng må gjøres gjeldende så fort som mulig, og legger til grunn at det eventuelt må være mulig å dispensere fra gjeldende forskrift for å oppnå likebehandling mens gjeldende regelverk er til behandling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til ordningen med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Komiteen vil vektlegge betydningen av internasjonalisering i høyere utdanning og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 14 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 202 (2008–2009), som trekker opp hovedlinjene for dette, og ser frem til å følge dette arbeidet videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter.
Disse medlemmer har merket seg at regjeringens medlemmer ofte uttaler seg til fordel for internasjonalisering av høyere utdanning og forsk-ning. Disse medlemmer har særlig merket seg at statsråd Trond Giske (Ap) til Dagens Næringsliv den 29. september 2010 uttaler at Norge bør ha som mål at mellom 1 000 og 3 000 norske studenter til enhver tid skal studere i Kina. Denne ambisjonen står i sterk kontrast til de rundt 200 studentene, herav bare 20 på hel grad, som faktisk studerer i Kina p.t. Uten å ta stilling til nivået på den tallfestete ambisjonen fra statsråden i Nærings- og handelsdepartementet, deler disse medlemmer ønsket om at flere norske studenter skal studere i Kina, India og andre vekstøkonomier.
Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå) i enkelte land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet komité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Disse medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika (BRIK-landene).
Disse medlemmer vil også påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte freshman-året. Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA har vært overveiende synkende etter 1985, selv om ferske tall viser en moderat økning i antall utenlandsstuderende studenter. Etter disse medlemmers mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor retten til støtte til første år i 4-årig bachelor er foreslått finansiert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det er foreslått 5 mill. kroner til slik støtte.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 8,7 mill. kroner til støtte til 1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land som Kina, Russland, Japan og Brasil, samt støtte til freshman-året i USA.
Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til et behovsprøvd stipend i forbindelse med innføring av studieavgift for utenlandske studenter. Dette medlem har merket seg at de fleste land i dag har innført studieavgift for utenlandske studenter. Sverige har vedtatt å innføre en slik avgift fra høsten 2011, mens Danmark innførte det i 2006. Dette medlem ser det som ikke som urimelig at også Norge innfører dette. Dette medlem vil i utgangspunktet bruke den danske modellen ved en slik innføring. I Danmark innførte regjeringen i 2006 studieavgifter for utenlandske studenter fra såkalte tredjeland, dvs. med unntak av borgere fra EU/EØS, Sveits, samt personer med permanent oppholdstillatelse i Danmark. Det er heller ikke betaling for studenter på utvekslingsprogrammer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 8,7 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og første års utdannelse i ikke-vestlige land.
Komiteen er kjent med at barn og ungdom som er i fosterhjem eller i barnevernsinstitusjon ikke har krav på stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at begrunnelsen for dette er at deres livsopphold i prinsippet er dekket ved at det er ivaretatt av en barnevernsinstitusjon eller et fosterhjem. Utgifter utenfor det som skal gå til dekning av livsopphold, kan den enkelte søke kommunen om å få dekket. Flertallet påpeker at hoveddelen av utdanningsstøtten skal, i likhet med godtgjørelsen som fosterhjemmet får fra kommunen, bidra til å dekke utgifter til livsopphold. Utdanningsstøtten for studenter i høyere utdanning er ikke bygget opp slik at det er mulig å skille ut et beløp som er ment å gå til dekning av for eksempel bøker og materiell, som faller utenfor livsoppholdsdefinisjonen. Flertallet mener det er viktig å videreføre prinsippet om at det offentlige ikke skal dekke utgiftene til livsopphold for en student mer enn én gang, men ser samtidig behovet for å se nærmere på samspillet mellom ytelsene gjennom barnevernet og utdanningsstøtten. Flertallet viser til spørsmål til skriftlig besvarelse, Dokument 15:716 (2009–2010), der statsråd Aasland i sitt svar har meldt at hun vil se nærmere på nettopp samspillet mellom de relevante ytelsene, og flertallet imøteser dette da det kan ha betydning for å øke andelen barnevernsbarn som fullfører opplæring og utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til svar 3. november 2010 fra Finansdepartementet til Fremskrittspartiets medlemmer i finanskomiteen, som viser at dette gjelder 90 studenter i Norge og at kostnaden ved å gi dem anledning til å søke stipend og lån har en total kostnadsramme på 5 mill. kroner. Disse medlemmer finner det helt urimelig at denne praksisen opprettholdes.