Departementet foreslår å øke den samlede rammen til universiteter og høyskoler med 76 mill. kroner knyttet til ca. 2 200 nye studieplasser og i den sammenheng øke utgiftsrammen for Statens lånekasse for utdanning med 31 mill. kroner. Departementet mener det er behov for økt kompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap, lærerutdanning, helse- og sosialfag og juss. Med videreføring av flerårige plasser vil dette gi opp mot 8 300 studieplasser i 2016.

Departementet vil også styrke grunnskolelærerutdanningen ved å gi denne en høyere uttelling i finansieringssystemet enn allmennlærerutdanningen. Dette innebærer en økning på ca. 13 mill. kroner i 2011 og oppmot 114 mill. kroner i 2014.

Departementet understreker at universitets- og høyskolesektoren skal være mangfoldig, robust og forberedt på å møte økte behov framover. 50 mill. kroner foreslås i 2011 slik at institusjonene kan bli mer profilerte og fagmiljøene mer robuste gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Departementet foreslår videre å legge til rette for strukturendring og samordning gjennom å styrke de felles administrative enhetene i sektoren med ca. 19 mill. kroner. Samtidig må institusjonene ta ansvar for strategisk utvikling og for å møte nye og høyere forventninger fra samfunnet og enkeltindivider.

Regjeringen ser bygg, en god og effektiv infrastruktur og tilgang til det fremste av vitenskapelig utstyr som en forutsetning for å kunne tilby og ut-vik-le forskning og utdanning av høy kvalitet. Midlene til nye bygg, vedlikehold og utstyr foreslås videreført i 2011. Over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett er det foreslått en startbevilgning på 45 mill. kroner til andre fase i restaureringen av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo.

Når det gjelder forskning, vises det til nærmere omtale nedenfor under punkt 5.1 (forskning i hele statsbudsjettet) og punkt 5.2 (forskning under Kunnskapsdepartementet). Fagutdanning er omtalt under kap. 276 og studentvelferd under kap. 270 nedenfor.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 25 037 200 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merka seg omtalen av det gamle monumentalbygget til Bergen Museum. Universitetet i Bergen har lagt fram ein plan for rehabilitering av museet.

Komiteen er nøgd med at Statsbygg har fått i oppdrag å kvalitetssikre planane og utarbeide kostnadsestimat for prosjektet, og no er i gang med dette arbeidet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknadene sine under punkt 2.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen legger opp til en styrking av finansieringen av de nye lærerutdanningene, gjennom å flytte disse opp en kategori.

Disse medlemmer er bekymret over stadige tilbakemeldinger både fra studentorganisasjonene og fra ansatte om at underfinansiering av sektoren fører til redusert oppfølging av den enkelte student og dermed redusert kvalitet i undervisningen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen også i dette budsjettet legger inn støtte til noen flere studieplasser. Antallet kan imidlertid ikke sies å løse utfordringene med de store ungdomskullene som kommer. Disse medlemmer etterlyser på ny en plan fra regjeringen for hvordan det skal skaffes studieplass til alle når de store ungdomskullene når høyere utdanning, samtidig som kvaliteten i undervisningen opprettholdes.

Disse medlemmer viser til at det er behov for å øke kapasiteten for utdanning av sivilingeniører i Norge i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det er mulig å dekke dette behovet gjennom å etablere en mastergradsutdanning i teknologi ved Høgskolen i Bergen, slik høgskolen har gjort rede for i sin søknad til Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer understreker at denne utdanningen bør tilpasses de behov næringslivet på Vestlandet har for ingeniørfaglig kompetanse.

Disse medlemmer viser til Norsk Syke-pleier-forbunds varsel om behovet for utdanning av helsepersonell med god kunnskap om eHelse. Det er et stort behov for utvikling og implementering av teknologi i helsevesenet. Fagarbeidere med kompetanse i eHelse vil være avgjørende for å lykkes med dette. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at Universitetet i Agder har etablert «Senter for eHelse og omsorgsteknologi». Med bakgrunn i et spennende samarbeid og utnyttelse av kompetansen ved de tre fakultetene helse og omsorg, teknologi og samfunnsvitenskap, og ikke minst en topp moderne campus der det nå etableres et «mini Helse-Norge» med eHelselaboratorium inklusiv smarthus, er det etablert et grunnlag for forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi. Disse medlemmer viser igjen til Norsk Sykepleierforbunds strategi og ber regjeringen legge til rette for satsingen.

Disse medlemmer har merket seg at Høgskolen i Buskerud har behov for økning i husleiemidler til campus i Drammen, Papirbredden Drammen kunnskapspark, for å dekke behovet for leie av 9000 kvm, og registrerer at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2011 ivaretar dette. Disse medlemmer ber departementet tildele økte husleiemidler slik at høgskolen kan opprettholde aktivitetstilbudet i Drammen. Høgskolens aktivitet i Drammen har økt, og det er behov for ytterligere leie av areal.

Disse medlemmer er kjent med at Universitetet i Stavanger er i ferd med å prosjektere nytt laboratoriebygg. Ved fullføring vil et slikt bygg være et viktig bidrag til å styrke realfagsprofilen ved Universitetet i Stavanger. Disse medlemmer anmoder om at regjeringen i løpet av 2011 avklarer forslag til finansiering av Universitetet i Stavangers nye laboratoriebygg.

Disse medlemmer viser til at det i regi av Høgskolen i Finnmark (HiF) ved Universitetssenteret på Svalbard har vært drevet et studium i Arktisk naturguide. Dette studiet har vært finansiert gjennom HiFs ordinære tildeling samt tilskudd fra andre instanser, herunder Justisdepartementet, Miljøverndepartementet og Næringsdepartementet. Studiet imøtekommer behov som er definert i forbindelse med utviklingen av en bærekraftig turisme på Svalbard, blant annet slik de er definert i regjeringens strategi «Nye byggesteiner i Nord» og den siste svalbardmeldinga (Meld. St. 22 (2009–2010)). Disse medlemmer er kjent med at studiet har god søking, rundt 60 primærsøkere til 20 studieplasser både i 2009 og 2010. Disse medlemmer mener at dette studiet er viktig både for utviklingen av grønt reiseliv i hele landet og for utviklingen av bærekraftig turisme på Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener også at en økning i studieplasstildelingen på 2 200 plasser ikke vil være tilstrekkelig i forhold til den forventede økningen i årskullene og sammenfallende økt studietilbøyelighet. Resultatet av årets budsjett vil sannsynligvis være en ytterligere økning i antallet underfinansierte studieplasser og dermed være en trussel for kvaliteten på den utdanning institusjonene kan gi.

Særlig er disse medlemmer bekymret for at institusjonene overfor realfagene må bruke mer ressurser for å løfte nye studenter med bakgrunn fra norsk videregående skole opp til et nivå som gjør dem egnet til å følge undervisningen på høyere utdanning. Dette ekstra ressursbehovet kommer i tillegg til et stort etterslep i forskningsinfrastruktur og bygningsmasse ved mange institusjoner for høyere utdanning.

Disse medlemmer mener en økning på 65 nye studieplasser innen sykepleierutdanningen ikke er tilstrekkelig. Mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere pr. studieplass, og en gjennomføringsgrad på normert tid på over 90 pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere kompetente hender i omsorgssektoren, spesielt i kommunal sektor. Likeledes mener disse medlemmer at det å tildele bare 30 nye studieplasser innen teknologifagene ikke er i nærheten av å matche de kompetanseutfordringene norsk næringsliv og forvaltning står overfor i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil også vise til at mens den resultatbaserte finansieringen av studieplasser baseres på et fast beløp pr. avlagt vekttall, er den resultatbaserte finansieringen av publiserings-poeng en lukket post. Det er gledelig at resultatbasert finansiering har gjort at det publiseres mer ved norske høyskoler og universiteter. Men disse medlemmer finner det svært problematisk at belønningen pr. publiseringspoeng har gått kraftig ned.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Høgskolesenteret i Kristiansund ble opprettet av staten ved Kunnskapsdepartementet under statsråd Gudmund Hernes’ ledelse i 1995. Denne etableringen la grunnlag for Kristiansundsmodellen for høyere utdanning. Denne modellen må anses å passe særdeles godt inn i Stortingets ønsker om mer samarbeid og arbeidsfordeling og regjeringens SAK-strategi. Disse medlemmer er kjent med at det å opprettholde og drifte en kvalitativ brukbar bygningsmasse for høyere utdanning er utfordrende. Disse medlemmer mener derfor at Høgskolesenteret i Kristiansund burde sikres tilskudd til drift av bygningsmassen over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Den norske film- og TV-skolen på Lillehammer har et stort behov for investering i nytt utstyr for å kunne tilby opplæring på digital plattform. Disse medlemmer viser til at skolen ønsker å etablere masterstudium for å sikre sin posisjon også i forhold til nye medier. Skolen er i dag en del av Høgskolen på Lillehammer og har dermed ikke egne budsjetter, eller ressurser store nok, til å møte disse utfordringene. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan skolen kan få status som kunsthøyskole med like arbeidsmessige premisser som de øvrige kunsthøyskolene.

Disse medlemmer er kjent med at Norges musikkhøyskole og Barratt-Dues musikkinstitutt i Oslo har utarbeidet planer for koordinering og delvis sammenslåing av sine tilbud. Disse medlemmer mener dette er et godt initiativ som særlig vil bidra til å ivareta de yngste elevene. Disse medlemmer mener dette arbeidet må følges opp videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 50 ble foreslått økt med 200 mill. kroner til følgende formål:

• Fra og med høsten 2011 flytte teknologiutdanninger fra kategori E til kategori D: 28 mill. kroner

• Etablering av 20 studieplasser innen arktisk naturguide fra høsten 2011: 1,6 mill. kroner

• Styrking av belønningsordningen for publiseringspoeng til UH-sektoren: 51,3 mill. kroner

• Styrking av basisfinansieringen for UH-sektoren: 100 mill. kroner.

• Tilskudd til drift av bygningsmassen ved Høgskolesenteret i Kristiansund: 2 mill. kroner

• Etablering av 160 nye studieplasser fra høsten 2011 innen teknologiutdanning på lavere grads nivå: 9,2 mill. kroner

• Etablering av 160 nye studieplasser fra høsten 2011 innen sykepleierutdanningen: 7,9 mill. kroner

Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad på normert tid på den enkelte institusjon ønsker Fremskrittspartiet følgende fordeling på institusjonene:

Sykepleierutdanningene

Ingeniør-/teknologiutdanningene

Disse medlemmer viser til at det er forholdsvis kostbart å drive på Svalbard og mener derfor en finansiering av 20 studieplasser bør plasseres i kategori C.

Disse medlemmer er kjent med at det jobbes med en kvalitetsheving også innen ingeniørutdanningene og er overrasket over at regjeringen ikke velger å gi de teknologiske utdanningene et lignende løft som det lærerutdanningene har fått.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Høyre styrker sektoren med ytterligere 150 mill. kroner for å sikre kvaliteten i undervisningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det også i dette budsjettet foreslås opprettet en rekke nye studieplasser. Dette medlem mener at det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten på utdanningen er god. Dette medlem mener imidlertid det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Dette medlem mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren. En trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskaplig ansatte, samt sikre relevant praksis. Dette medlem mener et viktig tiltak for å øke kvaliteten på høyere utdanning er større fokus på veiledning gjennom hele studiet. God veiledning hjelper den enkelte student til å utvikle seg faglig, og til å mestre og å fullføre studiet, samtidig som det forebygger at studentene blir forsinket i studiene. Dette medlem mener videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er spesielt viktig i de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid med arbeidslivet kan også bidra til å styrke bachelorgraden. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til bedre veiledning i studiet og 100 mill. kroner til bedre praksis.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt på 100 til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private høyskoler.

Dette medlem viser til at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har endret status fra regionale høgskoler til universitet. Dette medlem viser videre til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene har med sine særpreg en mulighet til å styrke samarbeidet mellom forsknings- og profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en urimelig forskjellsbehandling av deres forskningsinnsats. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, og merker seg at regjeringen følger opp tidligere vedtak om å bevilge midler til flere studieplasser i budsjettforslaget for 2011. I budsjettforslaget bevilges det midler tilsvarende om lag 2200 nye studieplasser, mens det i budsjettet for inneværende år (2010) ble bevilget midler til om lag 2600 nye studieplasser. Dette medlem mener det er forunderlig at det faktisk settes av færre midler til færre studieplasser neste år enn inneværende år, all den tid man bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, mener disse medlemmer at det sier seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 300 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren i Venstres alternative statsbudsjett, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Videre foreslås det å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 2000 nye studieplasser fra og med høsten 2011.

Dette medlem merker seg at det i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger i 2011, noe dette medlem mener er oppsiktsvekkende. Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger i de to siste ordinære budsjettbehandlingene (2010 og 2011). Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort, og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 141,8 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2011.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 28,4 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2011.

Dette medlem viser til at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til dette formål, teknisk ført over kap. 260 post 50.

Dette medlem viser til representantforslaget om å ta initiativ til en fellesnordisk imamutdannelse, jf. Dokument 8:111 S (2009–2010) og Innst. 45 S (2010–2011). I et høringsnotat fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo datert 28. september 2010 vedrørende nevnte representantforslag fremgår bl.a. følgende:

«[Statsråd Tora Aasland] har pekt på at en av forutsetningene for en statlig finansiert imamutdanning, eller studier innen teologi, etikk og islam, er at en av våre høyere utdanningsinstitusjoner stiller seg bak dette. UiO stiller seg bak et slikt tilbud. TF mener det er et viktig signal inn i den nasjonale verdidebatten dersom Stortingets kirke-, utdannings- og forsk-ningskomité nå gir rammer og positiv tilbakemelding til dette forslaget.»

Det er etter dette medlems mening viktig at man fra Stortingets side uttrykker støtte til initiativ som dette, samt bidrar med økonomiske rammer som muliggjør utviklingen av denne type studier. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 3 mill. kroner til et prøveprosjekt for å muliggjøre oppstart av et slikt studium, i tråd med behovet for finansiering slik skissert av Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at behovet for finansie-ring av forskerinitiert grunnforskning er av stor betydning, og virker inspirerende på forskere ved universiteter og høyskoler. Prosjektene er ofte mange, men av relativt liten størrelse. Disse medlemmer understreker at det derfor er viktig å sikre en tilstrekkelig og fleksibel finansiering som raskt kan stilles til disposisjon og således fange opp initiativer og mangfold innen sektoren. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å overføre midlene til denne type prosjekter (SMÅFORSK) direkte til institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der bevilgningen til SMÅFORSK økes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til fri prosjektstøtte er foreslått økt med 40 mill. kroner utover regjeringens forslag, jf. omtale under kap. 285.

NHU

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk handverksutvikling (NHU) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet organiserer en treårig stipendiatordning for håndverkere. Stipendiaten får mulighet til faglig fordypning gjennom en praktisk tilnærming, der blant annet møte med tradisjonsbærere er viktig. Stipen-diat-ordningen for håndverkere er unik fordi det her ligger en viktig anerkjennelse av håndverkskunnskap på et høyere nivå utover fag- og svennebrev. Disse medlemmer er kjent med at stipendiatordningen siden 1995 har vært en prøveordning og at NHU arbeider med å etablere en permanent videreføring av stipendiatordningen og i et større omfang enn i dag. Disse medlemmer støtter dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger inkludert 6 til håndverksfag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av midler til seks stipendiatstillinger i regi av NHU, jf. omtale under kap. 226.

Private høyskoler (post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i stor grad er blitt en likere behandling mellom private og offentlige høyskoler og er fornøyd med den utviklingen. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp, slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere enn tilsvarende ved de statlige høyskolene.

Disse medlemmer viser videre til at private høyskoler også tildeles nye studieplasser, og setter pris på det. Økningen i antall studenter ved disse høyskolene utfordrer imidlertid infrastrukturen. På bakgrunn av dette ber disse medlemmer regjeringen foreta en samlet gjennomgang av tilskuddene til private høyskoler og regulere disse slik at disse skolene på en god måte kan fullføre sitt viktige oppdrag.

Disse medlemmer viser til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Disse medlemmer kan blant annet vise til forskjeller ved tildeling av nye studieplasser og manglende tilskudd til infrastruktur for private høyskoler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene, finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur i private høyskoler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 70 ble økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det nå er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren. En trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskapelig ansatte, samt sikre relevant praksis. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 7,5 mill. kroner til bedre veiledning i studiet og 7,5 mill. kroner til bedre praksis.

Dette medlem viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høgskoler. Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Dette medlem viser videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk. Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom de hadde forblitt friskoler. Dette medlem mener det ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk.

Dette medlem vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt på 100 til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private høyskoler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under post 50 vedrørende behovet for å øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med 300 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner skal bevilges over post 70. Tilsvarende gjelder også forslag i budsjettalternativet om hhv. 500 nye stipendiat-stillinger og 100 nye post.doc-stillinger, som skal fordeles forholdsmessig på statlige og private institusjoner. Disse er i budsjettalternativet teknisk ført samlet over post 50.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for studenter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 319 868 000 under dette kapitlet. For regjeringen er det et mål at alle skal ha en reell lik rett til utdanning. Studentboliger er et viktig tiltak i den sammenheng, og departementet legger opp til å finansiere ca. 1 000 nye hybelenheter i 2011.

Komiteen mener at studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at studentvelferdstiltak er prioritert i budsjettet gjennom studentsamskipnadene.

Flertallet viser til at regjeringen har prisjustert studiestøtten i hvert budsjett og sikrer også i år en betydelig vekst i antall studentboliger. Økning i studentboliger er et treffsikkert tiltak overfor de studentene som trenger det mest.

Studentbarnehager (post 74)

Komiteen understreker at studentbarnehagene er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre reelt lik rett til utdanning, og ikke primært et familiepolitisk virkemiddel. Følgelig kan studentbarnehagetilbudet vanskelig ses opp mot det øvrige barnehagetilbudet i områdene de skal dekke, da de ofte tilbyr andre typer og mer vidtrekkende tjenester i forbindelse med blant annet eksamenslesning og selve eksamensdagen. I lys av dette er det viktig at studentbarnehagene fortsetter å være en viktig del av fordelingsnøkkelen til samskipnadene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre økning i foreldrebetalingen for studenter. Disse medlemmer er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at 23 studentsamskipnader i Norge driver til sammen om lag 2 400 barnehageplasser for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning, med de spesielle behov deres situasjon medfører.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at studentbarnehagene er tilpasset studentenes studiesituasjon på en helt annen måte enn det andre barnehager er. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til studentbarnehager med 5 mill. kroner.

Studentboliger (post 75)

Komiteen viser til at studentboliger ofte koster mer å oppføre i de store byene, og at man derfor har opprettet en høyere kostnadsramme, 700 000 kroner, for pressområdene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Drammen, mens den øvre kostnadsrammen i landet ellers blir 600 000 kroner pr. hybelenhet.

Komiteen ber departementet foreta en løpende vurdering av hvilke steder som er å anse som pressområder når det gjelder tilskuddsordningen for studentboligbygging. Komiteen er videre opptatt av at det ikke er hindre som forsinker utbyggingen av studentboliger, og ber derfor departementet følge utviklingen tett og eventuelt foreta de grep som er nødvendig for snarlig oppføring av byggene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget for 2011 legger opp til å nå dens eget mål for utbygging av studentboliger. Disse medlemmer har også merket seg den vanskelige situasjonen i pressområdene og at enkelte samskipnader har opphevet boliggarantien for internasjonale studenter. Disse medlemmer vil påpeke at det vil gjøre internasjonaliseringen vanskeligere.

Disse medlemmer er bekymret over den økende mengde studenter som ved studiestart ikke har fått et tjenlig sted å bo, og ber regjeringen øke sine mål og sin innsats på bakgrunn av de stadig større studentkullene. Disse medlemmer mener det er viktig å ta alle muligheter i bruk for å redusere de lange køene til studentboliger og vil ta i bruk private aktører i utbyggingen. Disse medlemmer viser også til at kostnadstaket, og spesielt skillet mellom pressområder og ikke-pressområder, synes å stemme dårlig med den virkelighet og det kostnadsbildet som oppleves i markedet. Disse medlemmer mener studentboliger er viktig for at alle skal ha lik mulighet for å studere, uavhengig av sosial, geografisk eller fysisk bakgrunn.

Disse medlemmer viser til at universitetsbyen Kristiansand kun har studentboliger som gir en dekningsgrad på 10,7 pst. Det er bare halvparten av regjeringens mål på 20 pst. For de øvrige studentene blir alternativet det private utleiemarkedet som er dyrt og til dels vanskelig for mange studenter å klare rent økonomisk. Dette medfører at en del studenter dropper å studere ved Universitetet i Agder, noe som gir negative ringvirkninger for området på lang sikt. Disse medlemmer har merket seg at Kristiansand på tross av lav dekning og høye byggekostnader ikke er definert som et pressområde. Disse medlemmer viser til at stor aktivitet i Kristiansand-området kombinert med store byggekostnader gjør at det i dag rett og slett ikke er mulig å bygge nye studentboliger innenfor den lave kostnadsrammen regjeringen har fastsatt. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen heller ikke i forslaget til statsbudsjett for 2011 tar Kristiansand inn på listen. Dermed er Kristiansands store utfordringer ennå ikke løst. Disse medlemmer viser til at andre studiesteder, som for eksempel Bodø, har tilsvarende problemstilling.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen definere Kristiansand og Bodø som pressområder i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2011, samt videre å følge opp problemstillingen ved å utarbeide nye regler og satser som ivaretar den reelle situasjonen i byggemarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten er økt med ytterligere 5 mill. kroner øremerket universitetsbyene.

Universell utforming (post 75)

Komiteen viser til viktigheten av at universelt utformede studentboliger prioriteres fremover, slik at studentboligene er tilgjengelige for studenter med nedsatt funksjonsevne, samt studenter som kan ha nedsatt funksjonsevne i ulike faser av livet. Komiteen påpeker at en høyere andel universelt utformede studentboliger ikke trenger å medføre økte utgifter pr. enhet, såfremt dette planlegges inn i forkant.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har den klare oppfatning at universell utforming bør planlegges inn i framtidige studentboligprosjekter, og at departementet legger til rette for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er et mål at studenter med nedsatt funksjonsevne har tilgang på studentbolig. Disse medlemmer mener at alle nybygg bør inneholde 25 pst. studenthybler som er tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer vil understreke at dette også bør gjelde tilrettelegging for studenter med hørselshemning og synssvekkelser. Disse medlemmer vil understreke at tilrettelegging for denne typen funksjonsutfordringer er langt mindre komplisert og kostnadsdrivende enn tilrettelegging for studenter med nedsatt mobilitet, men at denne typen tilrettelegging ikke alltid har tilstrekkelig oppmerksomhet fra utbyggere.

Studenters psykiske helse

Komiteen viser til at forsknings- og høyereutdanningsministeren har initiert en levekårsundersøkelse blant studenter som blir ferdigstilt i 2012. Komiteen legger til grunn at resultatene fra undersøkelsen, inkludert helserelaterte spørsmål, følges opp.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2005. Den viser at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt og er mer økende enn hos befolkningen ellers. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt til å øke semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene, uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at studentene ved universitetene i Agder og Stavanger og høgskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse for studenter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett rammeområde 15.

Yrkesskade

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dersom en stipendiat eller en ansatt ved norske studiesteder blir skadet eller syk på grunn av forhold på utdanningsinstitusjonen, så vil vedkommende få dekket store deler av sitt inntektstap av yrkesskadeerstatningsordningene. Dersom studenter blir skadet eller syk på grunn av forhold på studiestedet, blir vedkommende imidlertid minstepensjonist. Disse medlemmer mener at det å studere må være å anse som svært nyttig ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Derfor finner disse medlemmer at også studenter burde være dekket av yrkesskadeerstatningsordningen.

Disse medlemmer ber regjeringen utrede dette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en oppfølging av saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner for å etablere en slik ordning fra høsten 2011.

Kap. 276 Fagskoleutdanning

Departementet foreslår å opprette en ny tilskuddsordning for å sikre drift av 13 fagskoler med en bevilgning på kr 55 158 000 under dette kapitlet.

Departementet viser til at ansvaret for teknisk fagskoleutdanning ble overført til fylkeskommunene fra 1. januar 2010 i forbindelse med Forvaltningsreformen. Departementet har imidlertid i budsjettforslaget for 2011 tatt de fagskolene som tidligere lå under kapittel 6 A i privatskoleloven, ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene, og gjenopprettet kap. 276. I tillegg til disse er en fagskole fra kap. 228 flyttet over hit.

Komiteen merker seg at skolene som tidligere lå under § 6A, nå er tilbakeført til departementet. Denne gruppa er ifølge proposisjonen fagskoler som har et nasjonalt nedslagsfelt og er økonomisk sårbare. Komiteen vil i lys av dette også følge utviklingen til de andre fagskolene. Komiteen ble under sin budsjetthøring gjort kjent med at de aktuelle skolene er fornøyde med at de er tatt ut av rammetilskuddet til fylkeskommunen.

Komiteen viser til at drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene ble overført til fylkeskommunene, jf. med Prop. 1 S (2009–2010) og Innst. 12 S (2009–2010). Bevilgningene til fagskoler ble med dette lagt inn i rammeoverføringen til fylkeskommunene. Gjeldende fordeling av fagskolemidler gjennom fylkeskommunenes «frie midler» skjer etter tilsvarende prinsipper som tidligere, dvs. at bevilgningene ett år er basert på elevtallet to år før. Komiteen viser til at fylkeskommunene har ansvaret for at det finnes et godkjent fagskoletilbud i fylkene som tar hensyn til lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at fagskolene for mange er et godt alternativ til høyere utdanning, og at de gir en kompetanse samfunnet har stor bruk for. Det er derfor viktig at fagskolene får den nødvendige status og mulighet til å utvikle gode tilbud blant annet gjennom trygge og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer minner også om at en svikt i fagskoletilbudet vil kunne gi økte utfordringer for universiteter og høyskoler i en tid med allerede stor pågang på studieplassene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil for øvrig vise til at overføring av finansieringsansvaret fra staten til fylkene gir lite forutsigbare rammer for drift av fagskoler. En videreutvikling av dette skoleslaget krever langsiktighet i finansieringen for at fagskolene skal kunne fremstå som seriøse og gode utdanningstilbud. Dette er viktig for rekruttering av elever og for å kunne tiltrekke seg erfarne lærekrefter. Disse medlemmer viser til sine merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja og vil igjen peke på betydningen av å ha en forutsigbar finansiering. Tilbakemeldinger viser at private fagskoletilbud har fått varierende behandling av fylkeskommunene som nå er både fagskoleeiere og forvaltere av midlene til fagskoler, og at dette har skapt stor usikkerhet for driften. For å sikre likebehandling og bidra til at fagskolene skal kunne fylle sin viktige rolle innenfor videreutdanning i en rekke fag, mener disse medlemmer at finansieringen bør tilbakeføres til staten for å sikre et fremtidig kvalitativt godt fagskoletilbud uavhengig av om det står private eller offentlige skoleeiere bak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre støtter at departementet har tilbakeført ansvaret for 6A-skolene fra fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til budsjetthøringen i komiteen der Kristne Friskolers Forbund poengterte at Menighetsbibelskolen i Sandefjord mangler finansiering for høsten 2010, fordi Vestfold fylkeskommune har kuttet støtten. Disse medlemmer forventer at departementet går i dialog med fylkeskommunen og den aktuelle skolen for å finne en løsning på situasjonen.

Disse medlemmer viser til fagskoleloven. Formålet med loven er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Loven skal også bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Disse medlemmer viser til at fagskoleloven skiller mellom godkjenning og offentlig finansiering. Godkjenning som fagskoleutdanning er en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd, men det følger ingen rett til tilskudd med en godkjenning. Utdanningen kan tilbys av stiftelser og andre private tilbydere, og av institusjoner eid av kommuner, fylkeskommuner eller staten.

Finansieringssystemet for de forskjellige fagskolene er derfor veldig varierende og har store mangler. Det vil etter disse medlemmers syn være behov for en gjennomgang av finansieringen av forskjellige typer fagskoler. Fagskolenes utdanning er viktig for samfunnets behov for utdanning, og disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for fagskolene og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.»

Kap. 280 Felles administrative enheter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 321 147 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å opprette en ny post 50 til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), ny post 71 til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og post 72 til Uninett på kapitlet. Komiteen ser positivt på dette og ser frem til at Stortinget snarlig vil bli forelagt et forslag til oppfølging av evalueringen av SIU.

Videre har komiteen merket seg at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) får en økning i budsjettforslaget for 2011 til å videreføre og styrke rollen som kvalitetsutvikler av høyere utdanning.

Systematiske evalueringer av utdanningstilbudet ved universiteter og høyskoler er med på å sikre og utvikle kvaliteten i den forskningsbaserte utdanningen ved institusjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener NOKUT bør være i stand til å gjennomføre evalueringer av disipliner, tematiske områder og enkeltinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke behovet for å kontrollere og utvikle kvaliteten i den forskningsbaserte utdanningen som finner sted i våre høyere utdanningsinstitusjoner og behovet for systematiske eva-lue-ringer for å sikre kvaliteten. Fremskrittspartiet mener at NOKUT på sikt bør settes i stand til å gjennomføre evalueringer, både av disipliner på landsomfattende basis og av enkeltinstitusjoner med jevnere mellomrom enn tilfellet er i dag, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 1 ble foreslått styrket med 5 mill. kroner.

Kap. 281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 443 303 000 under dette kapitlet.

Komiteen setter pris på at regjeringen prioriterer tiltak på realfagssiden, blant annet ved å følge opp tiltak i «Handlingsplanen for entreprenørskap i utdanning – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014».

Komiteen vil peke på det verdifulle arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter for romrelatert virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Den romrelaterte nettressursen www.sarepta.org er en særlig spennende og nyttig læringsressurs for viten om verdensrommet og kommer hele grunnskolen til gode.

Komiteen er glad for at tilskuddet til NAROM blir ført videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, gleder seg over at regjeringen følger opp intensjonene i St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen med penger og at satsingen på lærerutdanningen videreføres, og understreker viktigheten av å fortsette å ha et fokus på å styrke lærerrollen.

Komiteen viser til at likestillingsarbeid og arbeidet for å redusere bruken av midlertidige ansettelser henger nært sammen, og viser til at forsknings- og høyereutdanningsministeren nedsatte en arbeidsgruppe for å utvikle treffsikre tiltak for å redusere bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. Arbeidsgruppen leverte sin anbefaling 1. november 2010. Anbefalingen er sendt på høring av departementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det settes av midler til tiltak for å øke andelen kvinner i forsk-ningen, fordi likestilling i akademia ikke kommer av seg selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at antallet menn og kvinner som avlegger master er forholdsvis likt, mens det er en litt større andel menn enn kvinner som tar ph.d. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at det virkelig store skillet kommer i overgangen fra post.doktor til amanuensis og at frafallet av kvinner i forhold til menn blir enda større ved overgangen fra amanuensis til professor. Disse medlemmer legger til grunn at den utstrakte bruken av midlertidighet i forskerstillinger bidrar til at kvinner i mindre grad enn menn velger å stå løpet ut. Disse medlemmer vil derfor peke på at mindre bruk av midlertidighet vil medføre at flere kvinner velger å stå i forskerstillinger inntil de er professorkvalifisert. Disse medlemmer vil også peke på at å informere bredere om hvordan professorstilling kan oppnås, vil sørge for et bredere rekrutteringsgrunnlag til slike stillinger, og at det også kan øke kvinneandelen i de øverste stillingene.

Simula

Komiteen viser til at Simula Research Laboratory AS (Simula) er et ideelt og allmennyttig foretak som er heleid av Kunnskapsdepartementet. Selskapet skal drive grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare og kommunikasjonsteknologi, og gjennom dette å bidra til nyskaping og innovasjon i næringslivet. En evaluering i regi av Norges forskningsråd i 2009 viser at Simula leverer imponerende vitenskapelige resultater og har utviklet seg til en inspirerende nyskapning i det norske forskningssystemet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tilrår at det benyttes 1 mill. kroner innenfor rammen på kap. 281 post 1 for å styrke Simula med en engangsbevilgning i 2011.

Arktisk Universitet

Komiteen viser til at Arktisk Universitet (UArctic) er et samarbeid med 126 medlemmer. Vel 100 av dem er universiteter og høyskoler og resten er urfolksorganisasjoner, forskningsinstitutter og uavhengige feltstasjoner.

Komiteen viser videre til at UArctic-nettverket samler nær alle høgskoler i nord, fra Alaska, via Norden til Chokotka, med om lag lik fordeling mellom Nord-Amerika, Norden og Russland. Totalt har medlemmene 750 000 studenter, 50 000 vitenskapelig ansatte og om lag 50 000 andre ansatte.

Komiteen viser til at UArctic har til formål å styrke nordområdenes evne til å utdanne egen befolkning, og gjør dette gjennom samarbeid og frivillig koordinering mellom eksisterende høyere utdanningsinstitusjoner basert på at samarbeid over landegrenser er både effektiv ressursutnyttelse, høyner kvaliteten og bidrar til langsiktig regional utvikling og politisk stabilitet.

UArctics medlemmer i Norge benytter nettverket til å etablere viktige kompetansenettverk i nord, og mange av disse har allerede vist tydelige og praktiske resultater. De gjennomfører et stort antall student- og fagekspertutvekslinger i nord, og ikke minst bidrar de mange konkrete formene for samarbeid til viktige allianser mellom de russiske, nordamerikanske og nordiske folk i nord – en viktig langsiktig investering for fredelig sameksistens, næringsutvikling og bærekraftig utvikling i nord.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går inn for å nedjustere bevilgningen på kap. 281 post 21 med 3 mill. kroner, jf. merknad om studiestøtte under kap. 2410 post 72.