2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S (2010–2011) som bekrefter at regjeringen har store ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen Norge.
Flertallet viser til at norsk utdanningspolitikk i det store og det hele har vært en suksesshistorie. Lik rett til utdanning innebærer at Norge i dag er et av landene i verden med høyest utdanningsnivå. Den bevisste og aktive satsingen på kunnskap til hele folket har resultert i et av verdens mest produktive og omstillingsdyktige arbeidsliv. Det har også gjort oss til et samfunn med relativt små forskjeller og lavt konfliktnivå.
Flertallet vil peke på at alt tyder på at kunnskap og kompetanse blir en enda viktigere faktor i arbeidslivet i framtida, og at forskning kommer til å spille en sentral rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Flertallet vil også understreke at utdanning og forskning er en forutsetning for å møte både de globale utfordringene – herunder klima- og fattigdomsproblemer – og de nasjonale utfordringene – som handler om å fornye, forbedre og forsterke velferdssamfunnet og å skape grunnlag for nye og framtidsrettede arbeidsplasser.
Flertallet har som mål at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende, kunnskapsbaserte og omstillingsdyktige samfunn innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem av høy kvalitet som muliggjør livslang læring, og som bidrar til at samfunnet får tilført den kompetansen som er nødvendig for hele tiden å kunne ligge i forkant.
Flertallet vil derfor sikre alle tilgang til utdanning og kunnskap, slik at vi som nasjon og enkeltmennesker kan bruke alle de mulighetene som ligger i oss.
Flertallet har store ambisjoner på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til at alle barn og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir best mulig rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet. Flertallet mener at skolen skal møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav, og at skolen skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer også at skolen skal se hele mennesket slik at elevene får mulighet til å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.
Flertallet viser til at det er mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men er likevel bekymret over at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter og at frafallet i videregående opplæring er for høyt. Dette har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Flertallet mener at fullført videregående opplæring gir den beste plattformen for å være rustet til arbeidsliv og videre utdanning.
Flertallet viser til at regjeringen har gjennomført og gjennomfører en lang rekke gode tiltak for å heve kvaliteten i grunnopplæringen. Sentralt er tidlig innsats, flere timer i de viktigste fagene, leksehjelp og kompetanseheving for lærere og skoleledere.
Flertallet er svært tilfreds med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte og har bred tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre og skoleeiere. Flertallet mener at skolen er for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske eksperimenter. Skolen må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig utviklingsarbeid og til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.
Flertallet mener at de viktigste ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere. Flertallet er derfor fornøyd med at det er innført ny lærerutdanning med mer spesialisering på fag og trinn. Utvidelse av tilbudet om rektorutdanning vil utvilsomt føre til bedre og mer motiverte skoleledere. Flertallet viser også til at det høsten 2010 er sendt ut på høring forslag om nye kompetansekrav for lærere.
Flertallet viser til Prop. 1 S (2010–2011) og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:
2,75 mrd. kroner i vekst i frie inntekter til kommunesektoren muliggjør et løft i skolebudsjettene.
425 mill. kroner til målrettede tiltak for økt gjennomføring i videregående opplæring, herunder prosjektet NyGIV.
400 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. Noen av midlene i NyGIV er også tiltenkt målrettede kompetansehevingstiltak.
2 mrd. kroner til utvidet investeringsramme for rentekompensasjonsordningen for opprustning av skolebygg og svømmeanlegg.
Tilbud om 2 timer gratis leksehjelp i uka til alle elever på 1.–4. årstrinn og én ekstra uketime på barnetrinnet, f.o.m. høsten 2010 (356 mill. kroner) Dette er en del av strategien for å utvikle den helhetlige skoledagen.
Flertallet mener at disse tiltakene – sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet som foregår i grunnopplæringen – legger til rette for kvalitetsforbedringer og mer sosial utjevning.
Flertallet viser også til at regjeringen i løpet av 2011 vil legge fram meldinger for Stortinget om henholdsvis ungdomsskolen og det spesialpedagogiske støtteapparatet. Flertallet mener at dette er viktige områder som trenger et kvalitetsløft.
I en periode preget av økonomisk usikkerhet er det viktig med tiltak for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til å styrke lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. Flertallet viser til at den økte bevilgningen på 10 mill. kroner til BKA foreslås videreført.
Flertallet mener at god og stabil finansiering er avgjørende for at universiteter og høyskoler skal kunne drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. Flertallet vil også understreke behovet for mer profilerte institusjoner og mer robuste fagmiljø i sektoren. Flertallet viser i den sammenheng til at det er foreslått å videreføre bevilgningen på 50 mill. kroner til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK).
Flertallet viser til at budsjettproposisjonen innebærer at det i 2011 kan opprettes 2 200 nye studieplasser. Dette er i tråd med den demografiske utviklingen og tilbakemeldingene fra sektoren. Flertallet forventer at de nye studieplassene opprettes slik det er tiltenkt.
Høy kvalitet i forskning er grunnlaget for videre utvikling av samfunnet. Flertallet vil påpeke at det har vært en kraftig økning i investeringene i forsk-ning og utvikling i Norge, med en realøkning på om lag 27 pst. i regjeringsperioden.
Flertallet påpeker likevel at det er nødvendig å styrke vår forskningsevne ytterligere i årene framover.
Flertallet viser til at det foreslås å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 3 mrd. kroner. Dette innebærer en økt avkastning på om lag 100 mill. kroner i 2011. Fra og med neste år vil samlet kapital i fondet være på 80 mrd. kroner. Flertallet viser til at fondet er mer enn doblet i vår regjeringsperiode.
Flertallet viser videre til at regjeringen øker innsatsen for utdanningsforskning gjennom å bevilge 65 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker behovet for mer kunnskap omkring skolen og hva som foregår innenfor klasserommets fire vegger. Flertallet mener at økt satsing på utdanningsforsking er i tråd med regjeringens målsetting om at utdanningspolitikken skal være kunnskapsbasert.
Lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn er en av bærebjelkene i regjeringens politikk. Flertallet viser til at regjeringen viderefører den historiske satsingen på studentboliger gjennom å finansiere om lag 1 000 nye hybelenheter i 2011. Flertallet er også tilfreds med at kostnadsrammen for nye boliger økes med 100 000 kroner. Dette bidrar til at det kan bygges boliger av god kvalitet som tar hensyn til miljøet og kravene om universell utforming.
Flertallet vil også trekke fram at regjeringen foreslår å bedre støtteordningene til utdanning for studenter med nedsatt funksjonsevne. Dette er et riktig og viktig tiltak som vil bidra til at prinsippet om lik rett til utdanning forsterkes ytterligere.
Flertallet mener at Den norske kirke er en viktig bærer av den kristne kulturarven og spiller en betydelig rolle som verdiformidler og verdiinstitusjon.
Flertallet vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, som bygger på det brede kirkeforliket mellom de politiske partiene på Stortinget 10. april 2008, og som innebærer at det er lagt til rette for å gjennomføre endringer i relasjonen mellom staten og Den norske kirke.
Flertallet viser til at avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.
Den politiske avtalen bygger på at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke som skal sikre kirkens organer sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkens medlemmer. Flertallet vil understreke at demokratireformen skal bidra til at endringene i statskirkeordningen ikke svekker kirkemedlemmenes tilhørighet til og innflytelse over Den norske kirke.
Flertallet viser til at reform av kirkens trosopplæring har vært et prioritert område i arbeidet med å videreutvikle Den norske kirke de senere årene. Flertallet er tilfreds med at det i 2011 legges opp til en betydelig økning på 27 mill. kroner til trosopplæringsreformen. Dette innebærer at lokale menigheter kan styrke barne- og ungdomsarbeidet.
Kirkepolitikken skal understøtte Kirkemøtets mål og strategier for Den norske kirke, og flertallet viser i denne forbindelse til at ved siden av gjennomføringen av demokrati- og trosopplæringsreformen har Kirkemøtet for de nærmeste årene gjort vedtak om særlige satsingsområder for utviklingen av diakoni, kirkemusikk og kultur, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. Flertallet mener det er viktig at Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse i møte med et samfunn og en verden i rask endring.
Med bakgrunn i den politiske avtalen 10. april 2008 vil flertallet understreke at finansieringen av kirken fremdeles skal være basert på offentlige bevilgninger, med hovedfinansiering over kommunebudsjettene. Flertallet mener derfor at en styrket kommuneøkonomi er det viktigste bidraget for en styrket kirkeøkonomi og for ivaretakelse av kirkebyggene. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen for den statlige rentekompensasjonsordningen med 400 mill. kroner. Dette bidrar ytterligere til å bevare noen av de viktigste kulturskattene Norge har.
Flertallet mener at en velfungerende prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn, er blant de viktigste forutsetningene for å opprettholde Den norske kirke som landsdekkende kirke. Flertallet viser til at bevilgningen til prestetjenesten øker med 5 mill. kroner i 2011. Dette er et viktig tiltak som innebærer en reell styrking av det kirkelige tilbudet.
Gjennom de senere årene er rekrutteringssituasjonen i presteskapet blitt vanskeligere, og flertallet understreker at styrket rekruttering må være en prioritert oppgave framover.