Til de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte
budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 160,3 mill. kroner for
2011 mot 152,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen merker seg
at det er satt av 2,5 mill. kroner til å forberede samhandlingsreformen. Det
er positivt at det gjennomføres utredning og planlegging av bl.a.
organisering, oppgavefordeling, helse- og omsorgsplan og økonomiske virkemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til utviklingen knyttet til økning av antall ansatte i departementet
de senere årene og anser det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering
av driften i Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011, hvor dette
kapitlet reduseres med 25 mill. kroner. Disse medlemmer vil
videre understreke at man vil få langt større effektiviseringsgevinster
i 2012 og 2013, dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011 blir vedtatt.
Det foreslås bevilget 67,9 mill. kroner for
2011 mot 78,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det er overført
9,4 mill. kroner fra 2009 til 2010.
Komiteen viser til
at en gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar
til å styrke helsefremmende arbeid og sykdomsbekjempelse i våre
nærområder og i andre deler av verden. Komiteen mener
det er viktig at det internasjonale samarbeidet innen helsesektoren videreutvikles,
og at en gjennom internasjonale samarbeidsordninger også tilfører
nasjonen kunnskaper og forståelse som gjør at en kan drive et mer
målrettet og helsefremmende arbeid både i Norge og internasjonalt.
Komiteen viser til rapporten
«World Medicines Situation» utgitt av Verdens Helseorganisasjon
(2004), som slår fast at til tross for nedgang i antall mennesker
uten tilgang til essensielle medisiner så er mellom 1,3 og 2,1 mrd. mennesker
uten et slikt behandlingstilbud, og at de fleste av disse menneskene
befinner seg i Afrika og Asia.
Komiteen viser til at Norge har
tatt et særskilt ansvar for å oppfylle tusenårsmål 4 og 5 om barne-
og mødredødelighet. Komiteen merker seg konklusjonene
i rapporten «Millennium Development Goals Report 2009» om at verdenssamfunnet
har gjort minst fremskritt i forhold til tusenårsmål 5 om mødrehelse,
og at dette i hovedsak ifølge rapporten skyldes manglende bevilgninger
til slike helsetiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Norge har vært en pådriver i dette arbeidet, og
at Norge har tredoblet sin bistand til global helse over Utenriksdepartementets
budsjett de siste 10 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at manglende tilgang til essensielle medisiner i utviklingsland
i mange tilfeller ikke skyldes manglende bevilgninger, men ofte byråkrati,
korrupsjon samt høye tariffer, avgifter og tollsatser knyttet til
medisiner og vaksiner i disse landene. I denne sammenheng har disse medlemmer merket
seg rapporten «Death and Taxes – Government mark-ups on the price
of drugs» (IPN 2010), som viser til at tariffene på import av ferdigstilte
farmasøytiske produkter er høyest i gruppen av middelinntektsland,
og at et flertall av u-landene fremdeles har tariffer på slike varer. Disse
medlemmer mener det er betenkelig at for eksempel Zimbabwe,
som har store utfordringer innenfor helsesektoren og knapt noen
innenlandsk produksjon av slike produkter, har blant de høyeste
tariffene av landene sør for Sahara. Disse medlemmer registrerer
også at det i rapporten vises til at 40 land, blant disse mange
av de fattigste landene (MUL), fremdeles opprettholder tariffer
for import av vaksiner. Mange land innfører også andre skatter og
avgifter på medisin, som merverdiavgift, salgsskatt og inntektsskatt
for lokale produsenter, og disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at rapporten identifiserer Sudan som ett
av eksemplene hvor medisin ilegges 10 prosent importavgift, 1 prosent
avgift til forsvarsdepartementet, 1 prosent avgift til karriereutvikling
i farmasøytindustrien og 2 prosent avgift til tollklarering i tillegg
til andre avgifter.
Disse medlemmer viser til konklusjonene
i studien «Pharmaceutical tariffs: what is their effect on prices,
protection of local industry and revenue genereation» utgitt av
forskerne Laing og Olcay (2005) i Verdens Helseorganisasjon som
påviser at tariffer på medisiner utgjorde mindre enn 0,1 prosent
av den totale skatteinngangen i 92 prosent av landene i undersøkelsen. Det
er således disse medlemmers mening at en fjerning
av tariffene for farmasøytiske produkter, antibiotika og vaksiner
i u-landene er mulig uten at det i særlig grad vil påvirke nasjonal
skatteinngang, ei heller påvirke lokal legemiddelindustri i de fleste
u-land. En liberalisering av markedet på dette området vil, slik disse
medlemmer ser det, dermed kunne føre til større dekningsgrad
for medisiner og vaksiner i u-landene, samt føre til at befolkningen
i mindre grad benytter seg av falske medisiner eller tradisjonelle
behandlingsmåter som har dysfunksjonelle konsekvenser.
Disse medlemmer viser til studien
«Public financing of health in developing countries: a cross-national
systematic analysis» publisert av forskerne Lu mfl. (2010) i det
anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, som påviser at mens
andelen av nasjonale myndigheters budsjett som gikk til helse, økte
i mange land i perioden 1995 til 2006, så falt denne andelen i mange
land sør for Sahara. Studien konkluderer med at helsebistand til
nasjonale myndigheter hadde en negativ påvirkning på disse myndighetenes
bevilgninger til egne helsetiltak, slik at for hver USD i bistand
ble bevilgningene til helse fra landenes egne budsjetter redusert
fra mellom 0,43 til 1,14 USD. Konklusjonene i studien er etter disse
medlemmers mening svært alvorlige og synliggjør at ombyttbarhet,
eller fungibilitet, er et stort problem.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Tariffs, corruption and other impediments to medicinal access in
developing countries» (AEI 2006) som påviser en sammenheng mellom
tariffer på medisin og forekomsten av bestikkelser og korrupsjon
knyttet til import og distribusjon av slike produkter i mange u-land. Disse
medlemmer viser til studien «Antimalarial medicine diversion:
stock-out and other public health problems» i det medisinske tidsskriftet
Research and Report in Tropical Medicine (2010) av forskerne Bate
m.fl. som påviser at medisin ment for gratis eller sterkt subsidiert
distribusjon ble funnet til salgs på markeder i nabolandene. Studien
identifiserer at problemet er betydelig blant annet i Uganda, Kenya
og Tanzania og bidrar til å underminere bistanden til formålet,
til at nasjonale lagre for medisin går tomme, samt til distribusjon
av medisiner utgått på dato.
Disse medlemmer viser videre
til at rapporten påviser illegalt salg av artemisininbasert kombinasjonsterapi
(ACT) for malaria i land som Nigeria, Senegal, Zambia og Tanzania,
som igjen har medført manglende tilgang til slik medisin i nasjonale
helsevesen. ACT er tilnærmet utelukkende finansiert av donorer,
og det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria
(GFATM) er den største finansieringsmekanismen for slik behandlingsterapi.
GFATMs generalinspektør identifiserte i revisjonen av fondets virksomhet
i Tanzania i 2007 at ACT tilsvarende en verdi på USD 819 000 var
forsvunnet. Tilsvarende tall fra Angola viser at USAID-finansiert
antimalariamedisin med pålydende verdi på over 642 000 USD har forsvunnet siden
2008, delvis på grunn av korrupsjon og logistikkutfordringer. Medisinen
var ment å behandle over 534 000 pasienter for malaria.
Det er disse medlemmers mening
at de ovennevnte rapportene identifiserer alvorlige utfordringer
knyttet til korrupsjon, ombyttbarhet og mang-lende kontroll i en
rekke bistandsfinansierte helsetiltak i u-landene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fordrer grunnleggende
endringer i anskaffelses- og distribusjonssystemet for medisiner
og vaksiner så vel som større åpenhet om disse problemene i u-landene,
blant annet gjennom rapporteringsplikt om lagerføring og logistikk.
Komiteen viser til
at hovedprioriteringene for internasjonalt samarbeid for 2011 er
som følger:
aktivt fremme og
ivareta norske interesser gjennom å følge opp og medvirke til utviklingen
i EU på helse- og mattrygghetsområdet i tråd med prio-riteringene
som er nedfelt i Helse- og omsorgsdepartementets europastrategi
og matdepartementenes felles europastrategi på matområdet
ivareta helse- og utviklingspolitiske målsettinger ved
WHO og støtte WHOs helsefremmende arbeid
videreutvikle nordisk helse- og mattrygghetssamarbeid
og styrke en nordisk plattform i EU og WHO
utvikle helsepolitiske satsinger i nærområdene gjennom
samarbeid under norsk nordområdepolitikk.
Komiteen tar regjeringens prioriteringer
til følge og ser dette som en oppfølging av tidligere år.
Komiteen har merket seg at levering
av helsetjenester til befolkningen er et nasjonalt ansvar for EUs
medlemsland. Komiteen legger til grunn at det samme
prinsipp gjelder for Norge som EØS-medlem.
Komiteen mener området mattrygghet
er viktig, og er derfor positiv til at Norge deltar aktivt i arbeidet
med merking av matvarer. Komiteen har merket seg
at det arbeides for å få implementert EUs regelverk for ny mat og
genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer i EØS-avtalen. Komiteen ser
også oppfølgingen av EUs hvitbok om kosthold og fysisk aktivitet
som et prioritert område. Komiteen har merket seg
det arbeid som pågår med å klargjøre reglene for pasientrettigheter
ved grensekryssende helsetjenester innen EU og avventer Europaparlamentets
behandling av saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Innst. O. nr. 134 (2008–2009), der det
blir understreket viktigheten av at samarbeid om grensekryssende helsetjenester
blir utvidet til også å omfatte spesialisthelsetjenesten.
Komiteen mener også
det er viktig for helseberedskap, forebygging og sykdomskontroll
å delta i EU-organene HSC og ECDC.
Komiteen ser positivt på EFTA-landenes
deltakelse i EUs helseprogram 2008–2013 og forventer at det med
et samlet budsjett på over 345 mill. euro skal kunne være mulig
å oppnå gode resultater i forhold til programmets tre hovedmål for
å kunne bedre folkehelsen i Europa. Komiteen har
stor tro på at norske fagmiljøer her kan være positive bidragsytere,
og at det vil være store muligheter for å lære av hverandre, noe som
ikke minst er viktig når det gjelder sjeldne sykdommer.
Norges deltakelse i WHOs styrende organer er etter komiteens oppfatning
av vesentlig betydning. Komiteen mener Norge har
en god mulighet gjennom WHO som er en av FNs største særorganisasjoner,
til å påvirke FN til å foreta endringer i byråkrati og organisasjon,
slik at FN i langt større grad kan fremstå som en leverandør med
målrettet innsats. Komiteen har merket seg de prioriteringer
Norge vektlegger for perioden 2010–2013 som medlem i WHOs globale styre,
og komiteen deler den oppfatning at dette er viktige
områder det må arbeides videre med.
Komiteen er fornøyd med at implementeringen
av Internasjonalt helsereglement (IHR) er godt i gang.
Komiteen vil fortsatt understreke
viktigheten av det arbeidet som gjøres for å unngå aktiv rekruttering
av helsepersonell fra land som fra før har et underskudd på helsepersonell. Komiteen påpeker
viktigheten av at helsepersonell kan kommunisere godt med pasienter,
pårørende og annet helsepersonell slik at en unngår uønskede hendelser
som følge av språkvansker.
Komiteen ser det også som viktig
med aktiv norsk deltakelse i arbeid med narkotikaspørsmål både gjennom
FN-systemet og Europarådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at FNs narkotikakontrollorgan
ber om at sprøyterom for narkomane avskaffes. Disse medlemmer viser
til behandlingen av Ot.prp. nr. 59 (2008–2009) og de respektive
partiers merknader i Innst. O. nr. 109 (2008–2009) samt i Innst.
323 S (2008–2009).
Komiteen har også
merket seg at FNs narkotikakontrollorgan påpeker den høye forekomsten av
medikamentell behandling av ADD/ADHD i Norge. Komiteen deler
denne bekymringen og finner det påfallende at det er så store geografiske
forskjeller i Norge med hensyn til diagnostisering og medisinering
av denne pasientgruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge årsakene
til den høye forekomsten av medikamentell behandling av ADD/ADHD,
samt å analysere hvorfor det er så stor fylkesvis variasjon.»
Komiteen mener det
er av vesentlig betydning at Norge fortsetter som en aktiv deltaker
i Nordisk Ministerråd (NMR) og som en viktig bidragsyter i nordiske
prosjekter bl.a. innen alkoholpolitikk, narkotikapolitikk, psykisk
helse, helseberedskap, e-helse og telemedisin, sunnere matvarer,
livsstil, mattrygghet, merking og sporing av matvarer, kjøttkontroll
og samarbeid med Nordvest-Russland og de baltiske landene.
Komiteen deler synet på at det
er viktig å styrke det nordiske helsesamarbeidet og styrke den nordiske
plattformen i EU og WHO.
Norge har vært og er et foregangsland i Norden og
Europa for et sterkt helsesamarbeid i nordområdene. Komiteen registrerer
at det ble utbetalt 17,5 mill. kroner til helse- og sosialprosjekter
i Nordvest-Russland i 2009, og at disse midlene blant annet bidro
til å videreføre oppbyggingen av en folkehelseutdanning i Arkhangelsk. Komiteen merker
seg at det ble inngått en bilateral avtale om et nytt helseprosjekt
i 2009. Det er, slik komiteen ser det, også positivt
at den bilaterale, politiske kontakten mellom helse- og omsorgsdepartementene
i de to landene har tiltatt, ettersom dette kan bidra til økt forankring
og eierskap når det gjelder helsesamarbeidet på sentralt nivå i
Russland.
Komiteen ser det som viktig
at situasjonen i Russland med smittsomme sykdommer som hiv og tuberkulose
fortsatt følges nøye. Norges innsats gjennom samarbeidet under Barentsrådets
helse- og sosial-program er en del av Partnerskapet. Norge har gjennom kompetanseoverføring
og faglig kontakt lagt vekt på hiv/aids, barn og unge, primærhelsetjeneste
og smittevern. Tiltakene finansieres over Utenriksdepartementets
budsjett, og komiteen mener dette arbeidet må prioriteres
og videreføres.
Komiteen har også merket seg
det bilaterale helsesamarbeidet med Kina hvor utvikling av systemer
innen primærhelse vil være et sentralt element for perioden 2010–2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil spesielt fremheve viktigheten
av økt satsing på hiv/aids- og tuberkulosebekjempelse i Nordvest-Russland. Disse
medlemmer viser til internasjonal forskning som har fremvist
at i grensen mellom Norge og Nordvest-Russland finnes den største
forskjellen i verden når det gjelder smittsomme sykdommer. Ikke
noe annet sted i verden finnes det lavere forekomst av hiv/aids
og tuberkulose enn i Norge og Norden. Samtidig er forekomsten av
disse smittsomme sykdommene på russisk side av grensen blant de hyppigste
i verden. Nordvest-Russland sliter med en svært alvorlig situasjon
når det gjelder tuberkulose og hiv/aids. Situasjonen i Nordvest-Russland
er alvorlig, og antall smittede har blitt fordoblet siden Sovjetunionens
fall. Situasjonen i Barentsområdet når det gjelder spredning av hiv/aids
og tuberkulose, er alarmerende og urovekkende. Disse medlemmer viser
til at i Norge er det fastslått at tre til fire personer av 1 000
blir smittet av tuberkulose, mens tallet for Nordvest–Russland ligger
20 ganger høyere, samtidig som det er antatt store mørketall for dette.
I begynnelsen av 2004 var det 38 000 mennesker som var diagnostisert
med hiv/aids i Murmansk og i Arkhangelsk-området, og eksperter på
smittsomme sykdommer har påpekt at mørketallene for både tuberkulose
og hiv/aids ligger på ca. fire ganger antallet som er blitt diagnostisert
i Nordvest-Russland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor en styrker
bevilgningene som går via dette kapitlet over Utenriksdepartementets
budsjett med 20 mill. kroner. I tillegg bevilges 2 mill. kroner
over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Vesentlige deler
av disse midlene øremerkes bekjempelse av tuberkulose og hiv/aids
i Nordvest-Russland, spesielt rettet mot tiltak og oppfølgingstilbud
for barn og unge i utsatte grupper. Øvrige midler rettes spesielt
mot prosjekter knyttet til bærekraftig næringsutvikling.
Det foreslås bevilget 1 017 mill. kroner for
2011 mot 1 194,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Etter
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2010
1 016,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Folkehelseinstituttet og viser til at post 1 er redusert med 20 mill.
kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse
medlemmer vil videre understreke at man vil få langt større effektiviseringsgevinster
i 2012 og 2013, dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 blir vedtatt.
Komiteen merker seg
at det i inneværende år er utarbeidet en folkehelserapport som belyser
utviklingen av helsetilstanden i landet, og komiteen vil
spesielt understreke betydningen av å få kunnskap om helsetilstand
knyttet til økonomiske, geografiske og sosiale forhold, med tanke på
å sette inn tiltak for å redusere helseulikhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke betydningen av Folkehelseinstituttets arbeid med
å modernisere og forbedre de sentrale helseregistrene. Flertallet støtter
dette arbeidet og vil spesielt peke på viktigheten av at registrene
oppdateres raskere, og at det skal bli enklere å koble informasjon
fra de ulike registrene.
Flertallet er opptatt av at personvernet
ivaretas i arbeidet med registrene, og merker seg at Folkehelseinstituttet
fra 2009 har styrket rutinene for utlevering av data ytterligere
for at de skal samsvare med de høyeste kravene til personvern. Flertallet er
tilfreds med at dette arbeidet videreføres i 2010 og 2011. Flertallet vil
for øvrig vise til omtale av nasjonale registre i merknad til kap.
782.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til innstilling fra
kontroll- og konstitusjonskomiteen, Innst. 338 S (2009–2010), om
kryptering av helseregistrene. Det fremgår av saken at Stortingets
lovkrav om intern kryptering av helseregistrene fra 1. februar 2007
ikke ble fulgt opp da lovbestemmelsen trådte i kraft, og at Stortinget
heller ikke ble informert om dette. Disse medlemmer understreker
at ivaretakelse av personvernet er en forutsetning for tilliten til
helsetjenesten og helseregistrenes legitimitet. Det er, slik disse
medlemmer ser det, svært alvorlig at regjeringen, Helse-
og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet i flere år unnlot å
oppfylle en lovbestemmelse om personvern vedtatt av Stortinget. Disse
medlemmer forutsetter at statsråden og Folkehelseinstituttet legger
mer vekt på personvern i det videre arbeidet med helseregistrene.
Komiteen er tilfreds
med at Folkehelseinstituttet styrker sin forskning innenfor områder
vi i dag har for liten kunnskap om, som eldrehelse og Alzheimers
sykdom.
Komiteen ser også positivt på
at instituttet har bygget opp et sterkt forskningsmiljø innen psykisk
helse, og at man i 2011 vil presentere oversikter over bruk av rusmidler
og narkotikarelaterte dødsfall. Komiteen vil peke
på at slik kunnskap er viktig for å realisere sentrale helsemål
i samhandlingsreformen.
Komiteen er tilfreds
med at Folkehelseinstituttet vil gjennomføre en evaluering av arbeidet med
å håndtere svineinfluensaen som oppstod som pandemi i 2009, og at
det vil gjennomføres en forskningsstudie som skal avdekke om pandemien
har hatt skadevirkninger på gravide. Komiteen vil
understreke viktigheten av at helsemyndighetene får best mulig kunnskap
om alle omstendigheter knyttet til pandemien, og at evalueringen
beskriver tiltak for forbed-ringer dersom en ny pandemi skulle oppstå.
Det foreslås bevilget 49,5 mill. kroner for
2011 mot 47,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen har merket
seg at det har skjedd en positiv utvikling i kostholdet over tid,
men at det spises for mye sukker, salt og mettet fett og for lite
frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Det er klart uheldig
for helsetilstanden at en stadig større andel av befolkningen er
overvektige fordi den fysiske aktiviteten er for lav i forhold til
kaloriinntaket. Når Norge ifølge OECD er blant den tredjedel av
land med lavest fysisk aktivitetsnivå blant 11–15- åringer, og over
halvparten av 40-åringer er overvektige, må bedre kosthold og økt
fysisk aktivitet bli hovedmål i folkehelsearbeidet.
Komiteen vil peke på at usunne
kostvaner er en betydelig risikofaktor særlig for sykdommer som
hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og en rekke kreftsykdommer.
Den kunnskapen vi har om denne sammenhengen, må gjøres bedre kjent,
og det må gjøres lettere og billigere for befolkningen å gjøre sunne
valg.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
i rapporten «Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle»
har pekt på en rekke aktuelle tiltak. Komiteen mener
at dette er forslag det er viktig å se nærmere på, og at resultatet
av vurderingen bør legges fram på egnet måte for Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at aktuelle tiltak kan være
blant annet restriksjoner på markedsføring av usunn mat og drikke
til barn og unge og bruk av prisvirkemidler.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er særlig opptatt
av at grunnlaget for gode kostvaner blir lagt i barneårene. Ordningen
med gratis frukt i skolen er nå godt innarbeidet for de om lag halvparten av
barn i grunnskolen som omfattes. En undersøkelse fra våren 2010
viser at skolene mener gratis skolefrukt er et godt tiltak. Det
er samtidig påvist at abonnementsordningen som innebærer at foreldre
må betale en egenandel, kan forsterke sosiale forskjeller i kostvaner. Dette
flertallet imøteser på denne bakgrunn at gratisordningen
blir utvidet til alle i grunnskolen. Dette flertallet mener
dette på sikt vil kunne gi store samfunnsøkonomiske gevinster, og
vil understreke at alt folkehelsearbeid må ha et langsiktig perspektiv.
Komiteen vil vise
til den store interesse for et sunnere kosthold som den offentlige
debatten viser. Komiteen er tilfreds med at det planlegges
en informasjonskampanje om nøkkelhullsmerkingen og om de nye kostrådene. Komiteen imøteser
en orien-tering om resultatet av den varslede opprydding og gjennomgang av
alle forbrukerrettede merkeordninger som er offisielle eller får
offentlig støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at nøkkelhullsmerkingen kan være villedende. Det er frivillig
for virksomhetene om de vil delta i ordningen. Disse medlemmer har
registrert at produkter fra virksomheter som ikke deltar i ordningen,
faktisk har lavere innhold av sukker og fett enn tilsvarende nøkkelhullsmerkede
produkter fra annen produsent. Disse medlemmer har
også merket seg at det er mangelfull kjennskap til kriteriene og
varegruppene i nøkkelhullsforskriften hos en stor andel av virksomhetene. Disse medlemmer finner
dette betenkelig og er opptatt av at forbrukerne må kunne stole
på ordningen.
Komiteen har merket
seg at det er påvist at mellom 10 og 60 prosent av pasientene i
sykehus og beboere i sykehjem er underernærte, og at underernæring
og feilernæring også forekommer blant eldre hjemmeboende. I komiteens
høringer ble det vist til kostnadsbesparelser på 800 mill. kroner
i året ved å forebygge og behandle underernæring ved norske sykehus.
Dette krever flere ansatte med ernæringsfaglig kompetanse. Det samme
vil trengs i kommunene når de skal øke sin satsing på folkehelsearbeid. Komiteen er derfor
tilfreds med at antall studieplasser for kliniske ernæringsfysiologer
nå økes fra dagens 25 til 45 fra høsten 2011. Komiteen er
kjent med at søkningen til dette studiet er meget stor.
Komiteen viser til at mange leger,
sykepleiere og helsefagarbeidere ikke har tilstrekkelig kunnskap
om ernæring, og at tilgangen på ernæringsfaglig kompetanse er langt
lavere i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Komiteen viser
til at eldre, pasienter med kroniske eller sammensatte lidelser,
kreftsyke, diabetikere, nyresyke og lungesyke, alle er grupper med
behov for og med dokumentert effekt av profesjonell ernæringsbehandling
og kostveiledning. Komiteen viser til at kostveiledning
og ernæringsbehandling er vist å være samfunnsøkonomisk lønnsomt
i tillegg til det perspektivet at langt færre utvikler eller forverrer
sitt sykdomsbilde. Komiteen viser til at det i Sverige
er ansatt en diettist i hver kommune, og at det er forventet en
samfunnsøkonomisk besparelse på 1–1,5 mrd. kroner som følge av dette
tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener norske kommuner må stimuleres
til å gå i samme retning, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det skal opprettes
en tilskuddsordning som stimulerer kommunene til å knytte til seg
personer med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.»
Komiteen har merket
seg at Vitenskapskomiteen for mattrygghet har blitt egen virksomhet direkte
underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen vil
understreke viktigheten av det arbeidet som er tillagt denne uavhengige, faglige
komiteen.
Komiteen viser til
at amming har svært god helseeffekt, og mener det er viktig å legge
til rette for at så mange som mulig ammer sine spedbarn. Den reduserte
liggetiden på sykehus innebærer et økt behov for oppfølging av mødre som
har behov for ammehjelp etter hjemkomst. Komiteen viser
til at Ammehjelpen er et viktig tiltak, som både gir individuell
veiledning og generell informasjon om amming. Det er spesielt viktig
å styrke tilbudet om ammeveiledning til fremmedspråklige mødre og
andre utsatte grupper.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke støtten
til Ammehjelpen med 250 000 kroner.
Det foreslås bevilget 8,3 mill. kroner for 2011 mot
8,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at Bioteknologinemnda som frittstående organ drøfter etiske og samfunnsmessige
spørsmål knyttet til virkeområdet, gir råd og øker den allmenne
bevissthet om bio- og genteknologi. Komiteen merker
seg at det er stor etterspørsel etter informasjonsmateriell fra skoleelever
og lærere. Komiteen anerkjenner det viktige og omfattende
arbeid nemnda gjør.
Det foreslås bevilget 115,3 mill. kroner for
2011 mot 111,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det foreslås
flyttet 0,75 mill. kroner fra andre kapitler til dette kapitlet.
Komiteen vil vise
til merknad fra en enstemmig komité i innstillingen til budsjettet
for 2010 der det understrekes behov for mer kunnskap om mulig helsefare
av stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk. Komiteen imøteser
innstillingen fra den tverrfaglige ekspertgruppen om elektromagnetisk
stråling.
Komiteen er kjent med at strålevernforskriften er
endret med bl.a. skjerpede og tydeligere krav om radon i barnehager,
skoler og utleieboliger. Komiteen er enig i at det
trengs strengere krav og god oppfølging av disse for å redusere
risikoen for lungekreft på grunn av radonstråling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at flere fagmiljø har etterlyst
strengere krav til bruk av solarier for å redusere risikoen for
hudkreft, og mener det må vurderes at krav til solarier tas inn
i strålevernforskriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at strålevernforskriften § 28 allerede inneholder klare
krav til solarier om blant annet advarselsmerking og opplysningsplikt
til virksomheten om anbefalt doseringsplan. Virksomheten som utbyr
solarier, plikter også i henhold til gjeldende forskrift å opplyse
om helserisiko og beskyttelsesutstyr, samt ha oppslag om at det
frarådes at personer under 18 år bruker solarium. Disse medlemmer anser
derfor dette for å være tilstrekkelig ivaretatt.
Det foreslås bevilget 37,1 mill. kroner for
2011 mot 36 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har som hovedmålsetting
å ha en god oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, samt gjøre
forskningsbasert kunnskap tilgjengelig og anvendbar for offentlig forvaltning
og publikum.
Komiteen er opptatt av at Sirus
kan utføre forskning som kan bidra til økt kunnskap om bruk og misbruk
av rusmidler, tobakk og annen avhengighetsproblematikk, samt doping
m.m.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det blir gjort forskning knyttet til forebyggende rusarbeid,
slik at en kan få bedre kunnskap om hvilke tiltak som har positiv
effekt når det gjelder slikt arbeid. I tillegg mener komiteen at det
er viktig med forsk-ning for å få bedre oversikt over ruspåvirkning
på skadde personer, men understreker at dette må gjøres på en slik
måte at enkeltmennesker ikke identifiseres.
Komiteen er tilfreds med at forskning
og dokumentasjon knyttet til rusmiddelrelaterte problemer i arbeidslivet,
bl.a. fravær som skyldes bruk av rusmidler, skal prioriteres i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
er opptatt av at personvernet må ivaretas i arbeidet med registrene, og
merker seg at Folkehelseinstituttet fra 2009 har styrket rutinene
for utlevering av data ytterligere for at de skal samsvare med de
høyeste kravene til personvern.
Det foreslås bevilget 211,1 mill. kroner for
2011 mot 201,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2010 198,8 mill. kroner.
Det foreslås flyttet 1,2 mill. kroner fra dette kapitlet til andre
kapitler.
Komiteen viser til
regjeringens beslutning om en forlengelse av opptrappingsplanen
med to år i påvente av den varslede stortingsmeldingen om ruspolitikken. Komiteen har
merket seg at stortingsmeldingen skal bygge på høringsrunden om
rapporten fra Stoltenberg-utvalget, «Rapport om narkotika».
Komiteen mener forebygging inngår
som en viktig del av en helhetlig ruspolitikk, og viser til vektleggingen
av folkehelseperspektivet i opptrappingsplanen for rusfeltet. Det
er en rekke uløste utfordringer på rusfeltet.
Komiteen viser til at det er
en klar og dokumentert sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol
og helsemessige og sosiale skader, sykdom og ulykker. Komiteen viser
til at alkoholforbruket i Norge er økende, mens utviklingen går
i motsatt retning i flere av landene i Europa.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener hovedlinjene i alkoholpolitikken
må ligge fast med fokus på begrensning av tilgang og forbruk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om at alkoholavgiften
økes med 5 prosent ut over prisjustering.
Komiteen har merket
seg at kunnskap om alkoholens skadelige virkninger og mange sykdommer
er mangelfull, at det er en tendens til at skadevirkninger alminneliggjøres
og bagatelliseres, og at alkohollovens intensjon og bestemmelser
ikke følges godt nok opp. Komiteen imøteser at informasjon
og holdningsskapende arbeid om alkohol videreføres med økt styrke.
Komiteen vil spesielt understreke
behovet for økt informasjon og kompetanseheving vedrørende helserisiko
ved bruk av rusmidler under graviditet.
Komiteen anser at det er i kommunene
den mest effektive forebyggingsinnsatsen kan skje. Komiteen viser
til at Statens institutt for rusmiddelforskning i flere undersøkelser
har avdekket omfattende brudd på alkoholloven hos bevillingshavere
og mangelfull kommunal kontroll med næringen. Komiteen imøteser
at Helsedirektoratet og fylkesmennene skal prioritere informasjons-
og veiledningsarbeidet overfor kommunene for å styrke kvaliteten
på kommunenes kontrollvirksomhet og sikre mer helhetlig og samordnet
forebygging av rusmiddelproblemer.
Komiteen imøteser oversikt over
bruk av rusmidler i samfunnet og over narkotikarelaterte dødsfall
som Nasjonalt folkehelseinstitutt vil presentere i 2011.
Forslag til endring av alkohollovgivningen som ble
sendt på høring 2009, er til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen merker
seg at departementet tar sikte på å oversende saken til Stortinget
høsten 2010.
Komiteen vil understreke viktigheten
av satsingen rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og/eller
rusmisbruk og endringene som er gjort i helselovgivningen for å styrke
rettsstillingen til barn som pårørende, og etableringen av regionale
tverrfaglige opplæringsteam i samarbeid med Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet.
Komiteen merker seg organisasjonen
Barn av rusmisbrukere sine innspill om behovet for et nasjonalt
register for barneansvarlige i helseforetakene og sikring av informasjonsplikten
om rettigheter til barn som pårørende.
Komiteen påpeker at barn som
pårørende har en svært krevende hverdag, og mener det er svært viktig
å styrke tilbudet til barn som pårørende. Komiteen viser
til lov om helsepersonell § 10a, pkt. b, der det heter at helsepersonell
skal innhente samtykke som er nødvendig for å følge opp barnet.
Slik komiteen ser det, er det behov for å sikre en
god avveining mellom foreldrenes behov for personvern og barns behov
for informasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen starte en
evaluering av hvordan den nye lovteksten fungerer i praksis for
barna, og på denne bakgrunn vurdere om barns behov for viktig informasjon
i en kritisk fase kan ivaretas bedre. Denne evalueringen må også
omfatte hvordan helseforetakene følger opp kravet om barneansvarlig.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 240 (2008–2009) til St.meld. nr. 12 (2008–2009) der det heter:
«Komiteen viser til at utvidelsen av tilbudet om legemiddelassistert
rehabilitering fører til et økende antall LAR-brukere som får barn.
De siste ti år er det født om lag 150 barn av mødre som får vedlikeholdsbehandling.
Det vises til Rapport 31/2008 fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
som omhandler medikamentell vedlikeholdsbehandling av gravide. Det
fremgår av rapporten at mødre som får vedlikeholdsbehandling under
svangerskapet, føder barn med abstinens, lavere fødselsvekt og mulighet
for utviklings- og atferdsforstyrrelser. Etter Kunnskapssenterets
vurdering foreligger det ikke tilstrekkelig kunnskap til å gi klare
anbefalinger om vedlikeholdsbehandling av gravide. I stortingsmeldingen
varsles det at Helsedirektoratet vil fremlegge retningslinjer for
vedlikeholdsbehandling av gravide i løpet av 2010. Slik komiteen
ser det, har samfunnet et særlig ansvar for å beskytte barn mot
helseproblemer og risiko for helseskader. Føre-var prinsippet må
ligge til grunn, og det vil ikke være etisk forsvarlig å utføre
studier som kan føre til at barn påføres helseproblemer som kan
unngås.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, mener at det derfor må legges til rette
for at LAR-brukere som planlegger graviditet, kan slutte med vedlikeholdsbehandling
før svangerskapet og i stedet tilbys tett oppfølging og medikamentfri
behandling gjennom graviditeten. Både institusjonsopphold og andre
hjelpetiltak må vurderes som alternativ til vedlikeholdsbehandling.
I de tilfeller der frivillige hjelpetiltak ikke gir barnet tilstrekkelig beskyttelse,
må sosial-tjenesten vurdere tvungen tilbakeholdelse av den gravide
etter lov om sosiale tjenester § 6-2a for å beskytte det ufødte barnet.»
Disse medlemmer forutsetter at
Stortingets klare føringer følges opp i Helsedirektoratets arbeid
med retningslinjene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår 10 mill. kroner til rusforebygging i frivillig
regi. Det er avgjørende med en kunnskapsbasert innsats mot rus,
og denne bør i stor grad foregå i frivillige organisasjoner.
Komiteen understreker
betydningen av å sikre en ansvarlig skjenkepolitikk for å redusere
omfanget av rusrelaterte skader. Komiteen viser til
Stad-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen
om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert
med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene. Komiteen vil
legge til rette for at dette vellykkede prosjektet kan etableres også
i Norge.
Komiteen vil vise til Innst.
S. nr. 322 (2008–2009). En enstemmig komité støttet i innstillingen
forslaget om å be regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre
prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm, som
innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale
i alkoholloven og konflikthåndtering kombinert med flere kontroller
av salgs- og serveringsstedene. Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen
at den har fulgt opp anmodningsvedtaket ved å sette i gang programmet
Ansvarlig vertskap. I det videre arbeidet skal Helsedirektoratet
vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra STAD-prosjektet som
kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen, og vurdere
ytterligere tiltak for å få til dette.
Komiteen mener at STAD-prosjektet
er et godt samarbeidsprosjekt mellom næringen og kommunene som bygger
på en forståelse om at jo lenger du har åpent, jo større krav stilles
det til virksomheten, og jo strengere skal kontrollene være. I motsetning
til «Ansvarlig vertskap» er alle ansatte med på opplæringen i alkoholloven og
konflikthåndtering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Actis i høringsuttalelse
mener at forslaget ikke er fulgt godt nok opp av regjeringen. Flere
evalueringer av «Ansvarlig vertskap» har vist at det ikke virker
som forventet. Disse medlemmer viser til at Actis
foreslår at det settes i gang et prøveprosjekt med STAD i to til
tre av våre største byer i løpet av 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, der
det er avsatt 1 mrd. kroner til frie inntekter til kommunene. Disse medlemmer mener
dette er et naturlig prosjekt for kommunene å finansiere som følge
av denne styrkingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgningene
til STAD-prosjektet med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er skuffet over at regjeringen ikke vil endre
alkoholloven og maksimaltiden for skjenking fra kl. 03.00 til kl.
02.00. En lang rekke erfaringer fra norske byer har vist at redusert skjenketid
har ført til 20–30 prosent færre voldstilfeller. Både politi og
helsevesen ønsker en slik endring. Av 60 kommuner støttet 50 av
dem redusert skjenketid. Med redusert skjenketid og færre voldstilfeller
vil ressurser kunne brukes på andre områder i samfunnet.
Komiteen merker seg
at Helsedirektoratet vil prioritere andre arenaer enn skolen i det
frivillige arbeidet fordi resultater av slik innsats vanskelig har
latt seg dokumentere. I høringsinnspill fra Actis påpekes følgende:
«Støtten til frivillige organisasjoner er viktig,
og de frivillige organisasjonene er en ressurs i å drive holdningsskapende
arbeid. Det er viktig å merke seg at forebyggende arbeid må være
koordinerte tiltak som virker sammen over tid. Mange skoleelever
har aldri deltatt i noe forebyggende program. Dersom alt man får
er et lite drypp, kan man ikke forvente en effekt på linje med vaksiner.
Derimot bør det være mulig å drive informasjonsarbeid for å øke kunnskapsnivå
og motvirke myter om alkohol.»
Komiteen vil understreke betydningen
av den rusforebyggende innsatsen i skolen, og mener at frivillige
organisasjoner fortsatt må spille en viktig rolle i dette arbeidet
gjennom kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede programmer som får virke
over tid.
Komiteen viser til at formålet
med denne posten er å styrke arbeidet i frivillige organisasjoner som
arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket
av rusmidler. Midlene kan brukes til drift, prosjekter og aktiviteter.
Frivillige lag og organisasjoner gjør en svært viktig jobb innen
slik forebygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor denne posten
er styrket med 6 mill. kroner til tiltak fremkommet på høring. Fremskrittspartiet
ønsker særskilt en videreføring av prosjektet «Det nytter» i regi
av Actis.
Det foreslås bevilget 134,9 mill. kroner for
2011 mot 140,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2010 140 mill.
kroner. Det er overført 3,2 mill. kroner fra 2009 til 2010. Det
foreslås flyttet 0,65 mill. kroner fra dette kapitlet til andre
kapitler.
Komiteen støtter at
folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. I 2010 skal Helsedirektoratet
legge fram en strategi for dette, og komiteen imøteser
denne.
Komiteen er bekymret for at helse
er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen, og at disse
helseforskjellene er økende. I høringsuttalelse fra FFO påpekes
det følgende:
«Statsbudsjettet 2011 inneholder mange gode planer
og tiltak på folkehelseområdet, og det er tydelig at regjeringen
har et høyt ambisjonsnivå for arbeidet. Målet om å forebygge sykdom
og redusere den sosiale ulikhet i helse er etter FFOs syn svært
viktig. Det forutsetter imidlertid at innsatsene følges opp med
nødvendige bevilgninger dersom en skal nå målene.»
Komiteen viser til at det er
store forskjeller på helsetilstanden i befolkningen. Barn i lavinntektsfamilier
har vesentlig høyere risiko enn andre barn for både luftveissykdommer,
smertesykdommer og en rekke helseplager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at levealdersforskjellene
mellom bydeler i Oslo er omfattende. Hvor lenge folk lever, har
nær sammenheng med utdanning, yrke og økonomi. Flertallet viser
til at det gis et eget tilskudd til arbeid for å motvirke sosiale
helseforskjeller i Groruddalen og Oslo sør.
Flertallet understreker at utjevning
av sosiale helseforskjeller er en oppgave for fellesskapet, og at
slikt arbeid kan ha særlig effekt i kommunene. Både felles idrettsanlegg,
gode samferdselsløsninger og tilgjengelige helsetjenester er viktige
brikker fellesskapet og offentlig sektor har sammen med frivillige.
Komiteen ser at det
er et stort omfang av planer, strategier, retningslinjer og veiledere
som Helsedirektoratet utarbeider. Oppfølging av alle disse er sannsynligvis
krevende for ansvarlige i henholdsvis stat, fylkeskommuner og kommuner,
og det er viktig at oppfølgingen skjer på en effektiv måte. Særlig
er det store utfordringer med hensyn til inneklima i barnehager
og skoler. I 2010 mangler 900 skoler godkjenning i henhold til forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Radon i inneluft
forårsaker anslagsvis 300 lungekreftdødsfall i året. I 2008–2009
hadde kun 44 prosent av kommunene oversikt over problemomfanget
når det gjelder radon i sin kommune. På disse to områdene foreligger
både Nasjonal strategi for forebygging av astma- og allergisykdommer
2008–2012, og Nasjonal strategi for å redusere radoneksponeringen
i Norge 2009–2014.
Komiteen mener det er et viktig
tiltak at det skal settes klarere normer for radon i skoler, barnehager
og utleieboliger. Samhandlingsreformen legger opp til at forebygging
skal prioriteres. Bl.a. er det på høring forslag til folkehelselov,
som også vil omfatte miljørettet helsevern i skoler og barnehager,
slik som inneklima, radon mv. Komiteen mener det
er viktig at det legges til rette for at loven får tilstrekkelig
oppfølging og prioritering på alle nivåer, bl.a. for å beskytte
barn og unge mot helseskadelig miljøeksponering.
Komiteen har merket seg at Legeforeningen
i sitt høringssvar etterlyser at kommunenes forebyggende helsearbeid
følges opp med tilstrekkelig og treffsikker finansiering. Fysioterapeutforbundet
etterlyser i sin høringsuttalelse en opptrapping av midler til folkehelsearbeid.
Komiteen merker seg at skader
og ulykker utgjør den største dødsårsaken blant personer under 45
år, og viser til at det i 2009 ble lagt fram en strategi for forebygging
av ulykker med personskader. Komiteen vil i den forbindelse
peke på det banebrytende skadeforebyggings- og sikkerhetsarbeidet
som gjøres i Harstad ved NORSAFETY, Trygge lokalsamfunn og Skaderegisteret
ved UNN. Komiteen mener at erfaringene fra dette
arbeidet har stor overføringsverdi til andre kommuner og lokalsamfunn.
Komiteen viser til
at hiv-pandemien har mistet noe av den offentlige oppmerksomheten,
og at det derfor er viktig å styrke arbeidet med informasjon, smittevern
og oppfølging av smittede. Komiteen er glad for at
medisinske fremskritt har gjort at hiv-positives livsløp er forlenget. Dette
fører imidlertid til andre utfordringer nå enn tidligere, og vi
ser derfor at hiv også gir utfordringer innenfor andre områder enn
helse. Komiteen viser til Aksept og mestring, regjeringens
nasjonale hiv-strategi, og viser særlig til viktigheten av strategiens
målsettinger knyttet til arbeidsliv. Komiteen understreker helse-
og omsorgsministerens koordineringsansvar for denne strategien.
Komiteen viser til at det i 2009
ble diagnostisert 22 754 tilfeller av genital klamydiainfeksjon,
som er en nedgang på 3,1 prosent fra året før. Sju av ti som får
diagnosen, er under 25 år, mens det testes mer i aldersgruppen over
24 år. Komiteen mener det er behov for ytterligere intensivering
av testing blant ungdom og unge voksne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forekomsten av
hiv-smitte fortsatt er høyt med 292 nye hiv-smittede i 2009. Disse medlemmer mener
det er behov for å forsterke den nasjonale hiv-strategien Aksept
og mestring (2009–2014) for å redusere omfanget av smitte og sikre
et bedre tilbud til hiv-smittede.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til post 73, der det i Fremskrittspartiets alternative budsjett
blir foreslått en styrking av finansieringen av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen
til dette formålet med 2 mill. kroner.
Komiteen mener det
er godt dokumentert at fysisk aktivitet er forebyggende mot sykdommer som
kreft, diabetes og andre livsstilsykdommer i tillegg til å ha positive
effekter på den mentale helse. I tillegg er fysisk aktivitet viktig
for å bygge opp kroppen etter en periode med sykdom. Dette gjelder
ikke minst for eldre. Komiteen vil understreke viktigheten
av at denne kunnskapen blir brukt i praksis, og er tilfreds med
at samhandlingsreformen varsler nettopp dette. Det er viktig at
kommunene får folkehelsearbeid som et hovedansvar, og at frivillig
sektor skal trekkes med for å spre kunnskap og gi aktivitetstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil vise til at mange kommuner
har gjort mye på dette området bl.a. med økonomiske bidrag gjennom
partnerskap for folkehelse. Flertallet viser til
de resultat som er omtalt i proposisjonen. I dag har over 60 prosent
av landets kommuner inngått partnerskapsavtale med fylkeskommunen
der det kreves at det opprettes en folkehelsekoordinatorstilling
lokalt.
Komiteen har merket
seg at nasjonale kartlegginger viser at det fysiske aktivitetsnivået
er lavere enn tidligere antatt, og at utviklingen går i negativ
retning. Det er bekymringsfullt at hverdagsaktiviteten går ned,
og at det også på dette område er store sosiale ulikheter. Dette
understreker viktigheten av at det gjøres et målrettet arbeid i
kommunene for å nå de store grupper som er fysisk inaktive.
Komiteen vil understreke friluftslivets
betydning for folkehelsen. Det er positivt at Friluftsrådenes landsforbund
og Friluftslivets fellesorganisasjon gis tilskudd til aktivitet
i regi av sine mange lokallag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at tilrettelegging for
friluftsaktiviteter gir store helsegevinster, og at dette må vektlegges
mer ved tildeling av anleggsmidler fra tippemidlene.
Komiteen har merket
seg at deltakelsen i «Sykle til Jobben» i regi av Norges Bedriftsidrettsforbund
er økt med 60 prosent fra 2008 til 2010. Komiteen er
tilfreds med at aksjonen bidrar til å aktivisere så mange voksne. Komiteen vil
peke på at voksne er de viktigste rollemodeller for de yngste også
på dette området. Komiteen vil be om at regjeringen
viderefører støtten.
Komiteen viser til at fysisk
aktivitet gir positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt
og er dermed en viktig faktor for forebyggingsaspektet i samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor post 73
er styrket med 10 mill. kroner. Bevilgningen ønskes rettet mot barn
og unge som har problemer med fedme. Videre ønskes styrking av fysisk
aktivitet for funksjonshemmede, lavterskeltiltak for eldre på dagtid, samt
for trygdede, arbeidsledige, innvandrere og rusmiddelmisbrukere. Disse
medlemmer viser videre til prosjektet «Sykle til jobben».
Ekstrabevilgningen skal også dekke økt aktivitet for HivNorges arbeid
og Kreftlinjen.
Komiteen viser til
at ca. 190 000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig
rammes omtrent 26 000 mennesker, og omtrent 10 000 dør hvert år
som følge av kreftsykdom. Det forventes en markant økning av nye
krefttilfeller de nærmeste årene. Kreftforeningen driver tilbudet Kreftlinjen
og gir råd og veiledning til mennesker som er berørt av kreft. Kreftlinjen
fikk 10 000 henvendelser i 2009, og tiltaket har om lag 8 mill.
kroner i driftsutgifter. Det er bevilget 500 000 kroner i offentlige
bevilgninger til tiltaket. Komiteen mener dette tilbudet
dekker et viktig behov for informasjon og veiledning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 316 S (2009–2010)
med forslag om konkrete tiltak som ledd i en forsterket innsats
mot kreft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til post 73, der det i Fremskrittspartiets alternative budsjett
er bevilget tilskudd til Kreftlinjen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås 1,5 mill. kroner
til dette tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
HPV-testing har vist seg som en effektiv måte å avdekke og forebygge
livmorhalskreft på. Disse medlemmer mener det tilbudet
som har eksistert gjennom et prøveprosjekt, bør videreføres.
Det foreslås bevilget 935,7 mill. kroner for
2011 mot 833,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2010 868,4 mill. kroner.
Det er overført 27 mill. kroner fra 2009 til 2010.
Komiteen merker seg
at Helsedirektoratet i inneværende år har hatt oppmerksomhet mot
Nasjonal helseplan og samhandlingsreformen. Komiteen vil
understreke viktigheten av at Helsedirektoratet følger aktiviteten
i kommunene knyttet til tilskuddsordningene i forbindelse med samhandlingsreformen.
Komiteen er derfor tilfreds med
at Helsedirektoratet i november 2010 arrangerer en erfaringskonferanse
om samhandling og utviklingen av lokalmedisinske sentre, og legger
til grunn at dette vil gi gode, kunnskapsbaserte oppsummeringer
som kan være nyttig i det videre arbeidet med å realisere reformen.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet er foreslått styrket med
2,5 mill. kroner. Målet er å forebygge og redusere pasientskader
i helsetjenesten gjennom en nasjonal sikkerhetskampanje. Komiteen støtter
dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Helsedirektoratet og viser til at post 1 er redusert med 25 mill.
kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse
medlemmer vil videre understreke at man vil få langt større effektiviseringsgevinster
i 2012 og 2013, dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 blir vedtatt.
Komiteen vil peke
på at det i 2009 og 2010 ble overført 70 årsverk fra Arbeids-og
velferdsetaten til Helseøkonomiforvaltningen, også kalt Helfo. Komiteen støtter
direktoratets intensjon om å gi god informasjon om rettigheter,
bedre tjenester til brukerne og enklere regelverk, samt at man vil
legge vekt på at ytelser skal gis til rett tid. Komiteen forutsetter
at Helsedirektoratet følger nøye dette arbeidet, slik at forbedringer kan
skje kontinuerlig.
Komiteen er svært
fornøyd med at automatisk frikort ble innført nasjonalt fra 1. juni
2010, en ordning som vil lette situasjonen for pasienter og brukere
generelt og kronikere spesielt.
Komiteen er kjent med at refusjonsordningen fra
Pasientreiser ANS i 2010 har praktisert en overgangsordning, der
pasientene selv har måttet sende inn informasjon om betalte egenandeler. Komiteen er
fornøyd med at ordningen blir helt automatisk fra 2011, noe som
ytterligere vil lette pasientenes situasjon.
Komiteen vil understreke at omleggingen
for pasientreiser har vært problematisk for mange brukere, fordi
refusjon for utlegg har tatt uforholdsmessig lang tid. Komiteen legger
til grunn at denne situasjonen vil bedre seg, og forutsetter at
ordningen følges nøye.
Komiteen vil peke på at sentralisering
av oppgaver alltid medfører risiko for at avstanden til den enkelte
bruker vanskeliggjør god kommunikasjon. Flertallet understreker
derfor at endringer i rutiner eller innføring av nye skjemaer spesielt
må ta hensyn til pasienter og brukere med refusjonskrav. Flertallet påpeker
at Pasientreiser ANS må ha fokus på den enkeltes refusjonskrav og
sørge for smidig og brukervennlig behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at lange ventelister og dårlig kundebehandling viser at Fremskrittspartiets betenkelighet
med flyttingen av ansvaret for pasientreiser til helseforetakene
har vist seg å stemme. Disse medlemmer mener ansvaret burde
tilbakeføres til Nav.
Komiteen merker seg
at hoveddelen på denne posten, som har fått en betydelig økning,
skal gå til å realisere målene i Nasjonal strategi for elektronisk
samhandling i helsesektoren (2008–2013) Strategien legger opp til
en økt IKT-satsing i helsesektoren, med blant annet etablering av
Nasjonal kjernejournal og standardisering/sertifisering av de viktigste
systemene i helsesektoren.
Komiteen vil særlig peke på departementets arbeid
med å etablere en nasjonal helseportal, hvor pasienter, brukere
og pårørende kan få enkel informasjon, med mulighet for elektronisk samhandling
mellom brukere/pasienter og helsesektoren.
Komiteen vil vise til at god
informasjons- og kommunikasjonsteknologi er viktig for gode helsetjenester.
Mange kommuner mangler kompetanse på anskaffelse, bruk og konsekvenser
av omsorgsteknologi. Ved Universitetet i Agder er det opprettet
et Senter for eHelse og omsorgsteknologi. Dette er en satsing der
tre sentrale fakulteter samarbeider med viktig kompetanse innen
helse og omsorg, teknologi og samfunnsvitenskap. Ved senteret er
det under oppbygging et «Mini Helse-Norge» med eHelse-laboratorium
hvor det også etableres rom som smarthus/pasienthjem for utprøving
av fremtidens omsorgsteknologi. Senteret skal være en arena for undervisning,
forskning, utvikling og utprøving av ny teknologi, med et brukerstyrt
fokus. Det er etablert et nært samarbeid med industrielle partnere
og med Senter for omsorgsforskning Sør.
Komiteen vil også vise til prosjektet
FUNNKe i regi av Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø. Prosjektet
er innrettet mot kommunene i Troms og Ofoten, og målet er at kommunene sammen
med UNN HF skal kunne ha elektronisk meldingsutveksling der legekontor,
helsestasjoner, pleie- og omsorgssektoren og helseforetak får mulighet
til å kommunisere med hverandre på tvers og med god sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:9 S (2010–2011) der representanter fra Høyre har
foreslått å etablere en nettbasert helsetjeneste som både inneholder
informasjon og gir mulighet for elektronisk kommunikasjon med helsetjenesten.
Komiteen merker seg
at det er satt av midler for å følge opp og videreutvikle løsningene
for e-resept.
Det foreslås bevilget 93,8 mill. kroner for
2011 mot 84,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen vil understreke
betydningen av et godt og velfungerende helsetilsyn for å sikre
enkeltmennesker faglig forsvarlige helse- og sosialtjenester og
barnevernstjenester.
Komiteen har merket seg Helsetilsynets innsatsområder
og prioriteringer og merker seg at kravet om seks måneders behandlingstid
for saker både i Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene
er innfridd. Komiteen ber imidlertid om at resultatkravet
for klagesaker etter helselovgivningen også innfris, og at arbeidet
med dette intensiveres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Helsetilsynet gjennomførte et landsomfattende tilsyn
i 2008 og 2009, som viste viktige forbedringspunkter for DPS-ene
i tilknytning til vurdering av henvisninger og prio-riteringer. Flertallet viser
til at det rundt årsskiftet 2008/2009 ble sendt ut nasjonale prioriteringsveiledere
for psykisk helsevern for både voksne og for barn og unge. Flertallet merker
seg at departementet følger opp kvalitetsarbeidet i DPS-ene videre, slik
at man forsikrer seg om at veilederne blir godt implementert gjennom
et tydelig ledelsesfokus på alle nivåer i de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Helsetilsynet
i fylkene i 2008 og 2009 gjennomførte landsomfattende tilsyn med
spesialisthelsetjenesten for voksne med alvorlige psykiske lidelser.
I «Rapport fra helsetilsynet 3/2010 Distriktspsykiatriske tjenester
- likeverdige tilbud» blir det påpekt svikt på ett eller flere av de
undersøkte områdene i tre fjerdedeler av DPS-ene som har hatt tilsyn.
Funnene tyder på svakheter og mangler i organisering, styring og ledelse
av DPS, i tilgjengelighet til rett til nødvendig helsehjelp og i
tilgang på og bruk av spesialistkompetanse og kvalitet i pasientbehandlingen.
I over halvparten av DPS-ene som ble undersøkt, var ikke vurdering
og prioritering av henvisninger alltid foretatt i overensstemmelse
med lovkravet. Om lag halvparten av DPS-ene sikret heller ikke alltid forsvarlig
utredning, behandling og oppfølging av pasientene.
Disse medlemmer mener dette er
svært alvorlige forhold som kan føre til at pasienter ikke får vurdert
sitt behov for helsehjelp, og at pasienter med alvorlige psykiske
lidelser ikke fanges opp og får nødvendig behandling med tilstrekkelig
kvalitet innenfor fastsatt frist. Disse medlemmer er
enig med Statens helsetilsyn i at dette viser at ledelsen ved DPS-ene
og helseforetakene ikke har god nok kontroll og oppfølging til å
sikre likeverdige og forsvarlige tjenester. Disse medlemmer ber
derfor om at departementet følger opp Helsetilsynets rapport og
sikrer at pasienter med alvorlige psykiske lidelser får nødvendig
helsehjelp.
Komiteen har merket
seg Statens helsetilsyns satsingsområder og mål for 2011.
Komiteen viser til at regjeringen
har besluttet å opprette en prøveordning over to år med en utrykningsgruppe
i Statens helsetilsyn. Helseforetakene og de virksomheter de har
avtaler med, skal i henhold til pålegg fra de regionale helseforetakene
varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser med dødsfall eller
betydelige skader på pasient hvor utfallet er særlig uventet ut
fra påregnet risiko. Statens helsetilsyn skal på grunnlag av informasjon
om hendelsen vurdere om tilsynsmyndighetene skal rykke ut for å bringe
klarhet i faktaforhold rundt utrykning. Videre skal det kartlegges
hva som har skjedd gjennom å innhente relevant informasjon fra helsepersonell,
pasienter og pårørende. De innhentede opplysningene skal bli lagt
til grunn i den tilsynsmessige vurderingen av hendelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Laila Dåvøy,
Dokument 8:146 S (2009–2010) om opprettelse av en «havarikommisjon»
i helsesektoren. Det er fremmet forslag om å be regjeringen etablere
en prøveordning med en «havarikommisjon» for helsesektoren etter
modell fra transportsektoren. I tillegg bes regjeringen om å bygge
opp spesialkompetanse i politiet på etterforskning av saker i helsesektoren.
Komiteen understreker
at Statens helsetilsyn er avhengig av tillit i befolkningen. Komiteen viser
i den sammenheng til at helseministeren har nedsatt et hurtigarbeidende
utvalg som særlig skal gjennomgå pasienter og pårørendes stilling
i tilsynssaker. Komiteen imøteser dette arbeidet.
Komiteen er tilfreds med at fylkesmennene
viderefører det landsomfattende tilsynet med de kommunale helse-
og sosialtjenestene, barnevernstjenestene og barnevernsinstitusjonene. Komiteen har
for øvrig merket seg de andre tilsynsoppgavene til både Statens
helsetilsyn og fylkesmennene som planlegges i 2011.
Komiteen er bekymret over at
det hvert år avdekkes alvorlige svakheter, mangler og avvik under
tilsyn med det kommunale tjenestetilbudet. Komiteen er
særlig opptatt av tjenestetilbudet til eldre pleietrengende og demente, mennesker
med nedsatt funksjonsevne eller utviklingshemning, barn og mennesker
med alvorlig psykisk sykdom.
På bakgrunn av det som fremkommer av Statens helsetilsyns
rapporter om svikt og mangler, ber komiteen regjeringen
følge opp med konkrete tiltak for å sikre forsvarlige tjenester.
Det foreslås bevilget 147,8 mill. kroner for
2011 mot 139,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav
fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling
innen helsetjenesten. NPF overtok i 2009 ansvaret for forvaltningen
av pasientskader påført etter behandling i den private helsetjenesten.
Komiteen har merket seg at erstatningsutbetalingene
i offentlig sektor i 2009 var nærmere 740 mill. kroner, en økning
på 12 prosent fra 2008. Det forventes at erstatningsutbetalingene vil
øke både i 2010 og 2011. Komiteen har videre merket
seg at det ikke er gjort utbetalinger i 2009 knyttet til privat
sektor, heller ikke knyttet til fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjeneste.
Komiteen er ikke tilfreds med
at saksbehandlingstiden for avklaring av rett til erstatning og utmåling
av erstatningens størrelse har økt. Per 31. mai 2010 hadde saksavviklingen
knyttet til den offentlige helsetjenesten en økning på 17 prosent
fra samme tidspunkt i 2009.
Komiteen vil understreke at en
god og rask saksavvikling må prioriteres høyt i NPE, og dette følges
nøye fra departementets side. Komiteen forventer
at køen av ubehandlede saker blir helt avviklet i 2011. Komiteen støtter
regjeringens forslag om en styrking av driftsbudsjettet.
Det foreslås bevilget 37,8 mill. kroner for
2011 mot 34,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen støtter forslag
om å øke bevilgningen til Pasientskadenemnda for å styrke etatens saksbehandlingskapasitet
slik at behandlingstiden fortsatt kan reduseres. Komiteen viser
i denne sammenheng til at saksbehandlingstiden har gått noe ned
som følge av økt bevilgning for 2010. Videre registrerer komiteen at
det er en økning i antall saker som Pasientskadenemnda mottar, og
slik sett er det viktig at bevilgningene økes som foreslått. Dette
for at ikke saksbehandlingstiden går opp som følge av økt saksbehandlingsmengde.
Komiteen er av den oppfatning
at Pasientskadenemnda har en viktig rolle som klagebehandler ved
pasientskadeerstatningssaker. Den skal sikre pasienter en ny vurdering
av sakene som er behandlet av Norsk pasientskadeerstatning, før
pasientene eventuelt velger å gå til søksmål, eller ved gjenopptagelse
av gamle saker. Komiteen støtter med bakgrunn i økt saksbehandlingsmengde
og fokus på reduksjon i saksbehandlingstid derfor forslag om økte
bevilgninger til utvikling av bedre IT-systemer. Dette er viktig
for at man til enhver tid skal ha fokus på effektivitet uten at
dette skal gå ut over kvaliteten. Komiteen legger
stor vekt på at dette må komme klagerne til gode gjennom rask og
profesjonell saksbehandling.
Det foreslås bevilget 29 mill. kroner for 2011 mot
24,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen ser med bekymring
på den økende tendens som er avdekket med falske dokumenter hos
personer som søker autorisasjon som helsepersonell, og er positiv
til at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) samarbeider med
andre offentlige instanser for å motarbeide utviklingen.
Komiteen er kjent med resultatet
av rapporten fra våren 2010. Den avdekket forhold som gjorde det
nødvendig med en bred gjennomgang av virksomhetens arbeid. Komiteen er
av den oppfatning at arbeidet for å autorisere helsepersonell i
framtiden skal foregå på en betryggende måte. Alle nødvendige systemer
må gjennomgås slik at tilliten til SAFH kan gjenreises.
Komiteen mener det fortløpende
skal vurderes om andre yrkesgrupper enn dagens 29 helsepersonellgrupper
kan være aktuelle for offentlig autorisasjon. Komiteen er
av den oppfatning at autorisasjoner styrker pasientsikkerhet og
gir kvalifiserte helsetilbud. Komiteen viser til merknader
fra tidligere år om at andre helsepersonellgrupper skal vurderes
for offentlig autorisasjon.
Komiteen er kjent med at departementet
har til vurdering om det skal åpnes for at andre autoriserte personellgrupper
skal få en offentlig spesialistgodkjenning.
Det foreslås bevilget 124,2 mill. kroner for
2011 mot 112,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen understreker
at både klinisk praksis og helsepolitiske beslutninger må være kunnskapsbasert,
for å fremme kvalitet, pasientsikkerhet og god ressursbruk. Slik komiteen ser
det, gjør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten et svært
viktig arbeid i så måte. Komiteen vil særlig understreke
betydningen av arbeidet med utvikling av et rammeverk for et nasjonalt
kvalitetsindikatorsystem. Dette er viktig for å sikre bedre grunnlag
for å måle kvalitet og dermed styrke kvaliteten i helsetilbudet.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering gjør
et verdifullt arbeid med å drøfte sentrale helsepolitiske spørsmål
og bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget for disse gjennom sine
drøftinger. Det vises til at rådet drøfter en rekke spørsmål knyttet
til innføring av ny behandling, og at rådet i denne sammenheng har
påpekt behovet for å innføre et bedre nasjonalt beslutningssystem
for innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten. Komiteen mener
det er viktig å sikre et beslutningssystem som ivaretar behov for
vurderinger av pasientsikkerhet og kostnadseffektivitet, men som
også bidrar til at nye behandlingstilbud med dokumentert effekt
kan innføres raskere. Videre må det legges opp til større likeverdighet
i tilbudet til pasientene mellom ulike helseregioner og helseforetak,
og en mer forutsigbar prosedyre for vurdering av tiltakets effekt.
Det vises til Helsedirektoratets rapport «Nye og kostnadskrevende
metoder. Forslag til system for håndtering av ny teknologi», publisert
i juni 2009, og komiteen forutsetter fortgang i arbeidet
med å fremme et forslag om et nytt beslutningssystem.
Komiteen vil understreke betydningen
av Kunnskapssenterets arbeid med pasientsikkerhet gjennom Nasjonal
enhet for pasientsikkerhet. Anslag basert på internasjonale beregninger tilsier
at feil og uheldige hendelser i helsetjenesten fører til om lag
15 000 skader og 2 000 dødsfall per år i den norske helsetjenesten.
Det vises til at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ble etablert
i 2007. Mandatet er å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å
registrere, analysere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser.
Videre skal enheten utforme læringsinformasjon og fremme forslag
til tiltak som understøtter helsetjenestens bestrebelser på å lære
av feil, slik at praksis blir endret. I Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettforslag for 2008 under omtalen av Nasjonal helseplan i pkt 6.2
heter det om enheten for pasient-sikkerhet:
«Sentralt i oppbyggingen av enheten blir å kartlegge
og sikre seg at informasjonsinnhenting og innmeldinger til enheten
gir tilstrekkelig grunnlag for å avdekke risikoområder og årsakene
til disse. Det tas sikte på at enheten primært innhenter informasjon
fra eksisterende meldeordninger lokalt, regionalt og nasjonalt,
herunder de lovpålagte meldeordningene i spesialisthelsetjenestelovens
§ 3-3 og helsepersonellovens § 17, samt regionale meldesystem som
er i ferd med å etableres i flere regionale helseforetak, men at
det er viktig at supplerende innmeldinger som er nødvendige for
å realisere enhetens formål, blir iverksatt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at departementet
ikke har fremmet nødvendige lovendringer for å sikre at anonymiserte
meldinger etter nevnte bestemmelser oversendes enheten for pasientsikkerhet.
Dette innebærer etter disse medlemmers vurdering at
enheten har manglet et helt vesentlig grunnlag for sitt arbeid,
noe som er svært uheldig. Det vises til at regjeringen i ny lov
om kommunale helse- og omsorgstjenester foreslår å flytte forvaltningen
av meldeordningen fra Helsetilsynet til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. Disse medlemmer forutsetter
at departementet snarest sørger for å fremme nødvendige forslag
til lovendringer, som sikrer at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet
har det nødvendige informasjonsgrunnlaget for sitt arbeid. Disse
medlemmer vil presisere at meldinger om uheldige hendelser
fortsatt må gå til Helsetilsynet i tillegg til Nasjonal enhet for
pasientsikkerhet, slik at tilsynet fortsatt får informasjon som
er avgjørende for at det skal kunne ivareta pasientsikkerheten.
Det foreslås bevilget 6,5 mill. kroner for 2011 mot
6,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det er overført 0,25
mill. kroner fra 2009 til 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Statens
helsetilsyn opplever Statens helsepersonellnemnd og gjeldende rettspraksis
som et problem når det gjelder å frata helsepersonell autorisasjon
og/eller lisens i alvorlige saker hvor det har vært utvist faglig uforsvarlighet
med fare for pasientsikkerheten.
Komiteen har merket
seg at kun 21 helsearbeidere har mistet autorisasjonen siden 2004
på grunn av uforsvarlighet. Sett i lys av alle negative oppslag
om mangelfull kontroll av helsepersonell og liten samordning med
andre lands tilsynsmyndigheter, er dette bekymringsfullt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at i saker
der Helsetilsynet mener det er grunn for å tilbakekalle en autorisasjon,
så omgjøres dette ofte av Statens helsepersonellnemnd til en advarsel. Disse
medlemmer mener det er grunn til å ta disse bekymringene fra
Statens helsetilsyn på største alvor, og at det er av vesentlig
betydning at pasientsikkerheten har førsteprioritet.
Det foreslås bevilget 55,8 mill. kroner for
2011 mot 54,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen har merket
seg at pasient- og brukerombudsordningen omfatter den tidligere pasientombudsordningen
i spesialisthelsetjenesten, og at den fra 1. september 2009 ble
utvidet til også å omfatte den kommunale helse- og sosialtjenesten. Komiteen har
merket seg at ordningen i forbindelse med utvidelsen ble styrket med
27,9 årsverk til totalt 72,5 årsverk. Komiteen er
tilfreds med denne utvidelsen og ser frem til at ombudsordningen
kan bidra til at pasienter, brukere og eldre omsorgstrengende får
ivaretatt sine behov, interesser og rettssikkerhet. Komiteen er
også opptatt av at ombudsordningen kan bidra til kvalitetsutvikling
og kvalitetssikring av helse- og sosialtjenestene. Komiteen har
merket seg at pasientombudene har hatt et godt samarbeid med Norsk
Pasientforening, og er opptatt av at dette samarbeidet videreføres,
og at ombudene på denne måten kan sikres god bistand.
Komiteen viser til at størstedelen
av helse- og omsorgstjenestene utføres i kommunene slik at utvidelsen
av ombudenes virkeområde er vesentlig. Komiteen har
da også merket seg at det har blitt en kraftig økning av saker som
følge av utvidelsen. Komiteen ser også at ombudene anmodes
om bistand på et tidligere tidspunkt når det gjelder de kommunale
helse- og sosialtjenestene enn i spesialisthelsetjenesten hvor ombudene
gjerne kommer inn etter at helsehjelpen er gitt. Komiteen ser
at det beskrives at flere tjenestemottakere har fått kommunale vedtak
om tjenester uten at tjenestene er iverksatt. Komiteen vil
understreke viktigheten av at dette følges opp.
Komiteen forventer også at Helsedirektoratet følger
nøye med slik at ombudene sikres muligheter til å ivareta sine oppgaver
på en grundig og tilfredsstillende måte. Komiteen vil
også understreke at ombudenes erfaring med svikt mellom de ulike
delene av helsetjenesten vil være et nyttig bidrag til det videre
arbeid med tiltakene som er skissert i samhandlingsreformen (jf.
St.meld. nr. 47 (2008–2009)). Komiteen har merket
seg at pasient- og brukerombudene er bekymret for mange tjenestesteders
mang-lende vilje til å lære av egne og andres feil. Komiteen deler
denne bekymringen og viser til viktigheten av kvalitetsarbeid i
alle ledd av virksomhetene. Komiteen har også merket
seg at ombudene peker på mangelfull informasjon til pasientene og
mang-lende kunnskap om pasientenes rettigheter knyttet til egen
journal. Komiteen imøteser at også disse problemstillingene
følges opp.
Komiteen vil peke på at innspill
fra pasient- og brukerombud har gitt viktige bidrag til arbeidet med
samhandlingsreformen og konkretisering av denne gjennom nye lover
og ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Ordningen med pasientkoordinator
og de foreslåtte tiltak for bedre pasientsikkerhet er eksempler
på dette.
Fratrukket 9,5 mill. kroner til opptrekksrenter for
lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås
det bevilget 102 517,5 mill. kroner for 2011 mot 98 833,9 mill.
kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2010. Det er
overført 6,5 mill. kroner fra 2009 til 2010.
Komiteen ønsker å
fremheve at de regionale helseforetakenes ansvar er å sørge for
at befolkningen i sin region får tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester.
Spesialisthelsetjenesten løser de oppgaver som krever kompetanse
og ressurser ut over det som dekkes ved primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal
sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med
akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager og fyller dermed
en viktig funksjon i en helhetlig behandlingskjede.
Komiteen påpeker at en robust primærhelsetjeneste
er fundamentet i helsetjenesten. Samhandlingsreformen (jf. St.meld.
nr. 47 (2008–2009)) og Stortingets behandling av denne i Innst.
212 S (2009–2010) legger til grunn en styrking av primærhelsetjenesten
og at kommunene i større grad enn i dag kan fylle ambisjonene om
forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Spesialisthelsetjenesten
skal utvik-les i en enda tydeligere spesialisert retning i kombinasjon
med vekt på standardiserte behandlingsforløp og pasientenes behov
for koordinerte tjenester. Komiteen viser til følgende merknad
i Innst. 212 S (2009–2010):
«Når kommunene skal håndtere innbyggere med mer krevende
medisinske diagnoser enn hva som er tilfellet i dag, stiller det
store krav til både kunnskaper og ferdigheter i hele kommunehelsetjenesten.
Da bør det etter komiteens syn legges særlig stor vekt på å heve
nivået på de praktiske ferdighetene til kommunehelsetjenesten for
at samhandlingsreformen skal ha den ønskede effekt. Kompetanseheving
må skje på en slik måte at både institusjoner og enkeltmennesker
settes i stand til praktisk og konkret å mestre håndteringen av
medisinske situasjoner som ellers ville ha resultert i en innleggelse
på sykehus eller henvisning til spesialisthelsetjenesten for øvrig.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener derfor
det er betryggende at implementeringen av samhandlingsreformen i
kommunene skjer på en trygg måte preget av gradvis oppbygging av
kompetanse i takt med rekruttering av fagpersonell og gradvis forflytning
av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten
basert på blant annet de avtaler som nå skal inngås basert på ny
helse- og omsorgslov. Flertallet registrerer at mange
kommuner er i gang med arbeid for å etablere gode samarbeidskonstellasjoner
og at de midler som er stillet til disposisjon for utvikling av
felles prosjekter, har fremskyndet slike prosesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene ikke
er rustet til denne nye rollen i 2011, og at de første virkemidlene
i samhandlingsreformen først vil være på plass fra 2012. Disse
medlemmer er bekymret for at helseforetakene ensidig skal
legge om sin virksomhet i samsvar med intensjonene i samhandlingsreformen
raskere enn kommunene rustes opp til å ivareta sin nye rolle. Da
vil pasienten bli taperen. Disse medlemmer mener
derfor at dette må vektlegges i styringen av foretakene i 2011.
Komiteen vil vise
til at helseforetakene deltar i en rekke pilotprosjekter og forsøksordninger
i samarbeid med kommunene for å finne bedre samhandlingsløsninger.
Det er etter komiteens mening svært positivt, og
det er viktig at helseforetakene bidrar faglig og økonomisk sammen med
primærhelsetjenesten for å utvikle gode sammenhengende tjenester
til pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til høringsuttalelse
fra Den norske legeforening der det blir vist til behovet for en
nasjonal sykehusplan. Disse medlemmer mener dette
er i samsvar med opposisjonens innspill i Innst. 212 S (2009–2010)
der behovet for en slik plan er fremhevet. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å definere hvilke funksjoner et lokalsykehus skal
ha, slik at helseforetakene får bedre styringsgrunnlag av eksempelvis
akutt- og fødetilbud. Disse medlemmer mener dette
er avgjørende for å sikre gode helsetilbud over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal
sykehusplan innen utgangen av 2011.»
Disse medlemmer konstaterer at
antall personer som venter på behandling, fortsatt øker. For å demme
opp for økte ventetider, samt redusere i utgiftene til sykepenger,
øker Fremskrittspartiet dette kapitlet samlet med 2,22 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at mediene ved flere anledninger har tatt opp problemet med manglende
behandlingskapasitet for pedofile. Ifølge Senter for klinisk sexologi
har senteret kapasitet til å gi behandling til langt flere enn i
dag, dersom bevilgningen økes tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å forebygge
at barn blir utsatt for seksuelle overgrep Dette arbeidet må ikke
lide av mangel på bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
økt satsing innen dette feltet innenfor Fremskrittspartiets ekstrabevilgning.
Disse medlemmer mener det ligger
et stort potensial for en kostnadsbesparelse innenfor helseforetakene.
Ved å legge ned de regionale helseforetakene og slå det sammen til
ett foretak ville man spart store pengebeløp til administrasjon,
og dette ville frigjort midler til pasientbehandling. Disse
medlemmer viser til at det ved utgangen av 2007 var 10 417
byråkrater i helseforetakene som ikke jobbet med pasientrelatert
arbeid, mens det var 8 729 leger i somatiske sykehus. Dette viser
etter disse medlemmers syn at helseforetakene er
overadministrert, og at det vil være store ressurser å hente på
en omlegging av organiseringen av helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den største omorganiseringen
som noen gang er gjort i norsk helsevesen som direkte berører ansatte
og pasienter, er samordningen av spesialisthelsetjenestens tilbud
i hovedstadsområdet.
Komiteen viser til
at prosessen innebærer en omfattende omstilling for å sikre bedre
samordning av spesialisthelsetjenestetilbudene i Oslo og Akershus.
Det er vedtatt at de spesialiserte regionsfunksjoner skal samles
på Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, og at Oslo universitetssykehus
HF, Ullevål sykehus, skal være lokalsykehus for deler av Oslos befolkning. 160 000
innbyggere fra Alna og Follo skal være overført fra Oslo universitetssykehus
til opptaksområdet for Ahus innen 1. januar 2011. Ansvar for funksjoner
innenfor bl.a. pediatri og dialyse, samt øre-nese-hals, skal overføres
fra Oslo universitetssykehus til Vestre Viken HF i løpet av første
tertial 2011.
Komiteen noterer seg at de to
diakonale sykehusene i Oslo fortsatt skal ha lokalsykehusoppgaver
for deler av byens befolkning.
Komiteen viser til at det skal
gjennomføres en såkalt redesign av klinikkene i Oslo universitetssykehus
for å samle klinikker som nå er spredt på ulike adresser i hovedstaden.
Hensikten er å sikre bedre kvalitet i pasienttilbud og forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at man deretter
skal legge grunnlaget for å ta ut samordningsgevinsten, som på sikt
skal gi en mulighet for investering i nye lokaler og bedre medisinsk-teknisk
utstyr.
Disse medlemmer viser til at
representanter for ledelse, ansatte og pasienter ved de berørte helseforetakene
har vært tydelige på at hovedstadsprosessen innebærer svært krevende
omstillinger som er på grensen av det forsvarlige.
Disse medlemmer vil understreke
at hensynet til pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingstilbudet
må være overordnet andre hensyn i en slik prosess. Oslo universitetssykehus
påpeker i sine styredokumenter fra 30. september 2010 at det er
flere betydelige risikofaktorer i prosjektet. Det lyser rødt for
overføring av pasienter fra Oslo universitetssykehus til Vestre
Viken og Ahus. Ansvaret for øyeblikkelig hjelp overføres fra 3. januar
2011, og fra samme dato skal sistnevnte sykehus overta ansvaret
for kronisk syke og henvisning av nye pasienter i sine nye opptaksområder.
Disse medlemmer mener det er
særlig tidsfaktoren som er kritisk her. Styret ved Ahus oppgraderte
høsten 2010 vurderingen av risiko ved pasientoverføring, fordi rekruttering
av personell enda ikke var på plass. Et av de mest åpenbare problemene
i denne kompliserte prosessen med overføring av pasien-ter er at
det har tatt lang tid å avklare hvilket personalbehov Oslo universitetssykehus
vil ha i framtiden. Dette har ført til at rekruttering av nytt personell
til Ahus og Vestre Viken har vært vanskelig. Bemanningsplaner for
Oslo universitetssykehus forelå først 15. oktober 2010, bare to
og en halv måned før store pasientgrupper skal overføres og personell må
være på plass på Ahus og Vestre Viken.
Komiteen legger til
grunn at styret for Helse Sør-Øst har sterk oppmerksomhet på overføringen
av pasientgrunnlaget fra Oslo universitetssykehus til Ahus og treffer
tiltak og velger løsninger slik at overføringen skjer på en forsvarlig
måte. Komiteen legger videre til grunn at Helse-
og omsorgsdepartementet sørger for at ledelsen i Helse Sør-Øst RHF
holder departementet orientert om prosessen og forsvarlighet i overføringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at den praktiske overføringen
av pasientene først skal finne sted når tilstrekkelig personell
er på plass. Disse medlemmer merker seg at helseforetakene
samarbeider for å få dette på plass, og henstiller til regjeringen
å foreta en fortløpende vurdering av om dette lar seg realisere
på et forsvarlig vis.
Disse medlemmer mener at det
er krevende å snu pasientstrømmene innen 1. januar 2011, og påpeker
at dette må gjøres innenfor rammen av retten til fritt sykehusvalg. Disse
medlemmer viser til at det er iverksatt tiltak for å redusere risikoen
ytterligere, men disse medlemmer vil be regjeringen
forsikre seg om at dette gjennomføres på en slik måte at en ikke
setter liv og helse i fare.
Disse medlemmer viser til at
Oslo universitetssykehus mener det er en stor risiko for at overføringen
fører til økt ventetid for behandling, fordi omstillingsprosessen
tar mye tid fra pasientrettet virksomhet. Disse medlemmer er
derfor bekymret for at dette vil ramme målet om reduserte ventetider,
spesielt med tanke på at dette berører den største helseregionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve betydningen av å opprettholde dagens tilbud ved Aker sykehus.
Komiteen viser til
at 2010 har vært preget av mange avsløringer om svikt når det gjelder kvalitet
og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Det vises i den
forbindelse til helse- og omsorgsministerens redegjørelse i Stortinget den
13. oktober 2010 om hendelser i enkelte helseforetak og ved Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell.
Komiteen viser til at internasjonale
studier viser at om lag 10 prosent av alle innleggelser i sykehus
resulterer i en uønsket hendelse som ikke kan betraktes som påregnelig
komplikasjon. Det er ikke noen grunn til å tro at disse tallene
er annerledes for Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette bekreftes
i Commonwealt Fund-undersøkelsen 2010. Undersøkelsen omfatter befolkningens
opplevelse av helsetjenesten i 11 land. Et hovedfunn i rapporten
er at pasientsikkerheten, slik pasientene opplever den, er dårligere
i Norge enn snittet for alle de ti andre landene som er med i undersøkelsen.
Komiteen mener at
svikten i sikringen av kvalitet og pasientsikkerhet både skyldes
manglende systematisk arbeid og mangel på prioritering av dette
arbeidet fra ledelsen av virksomheten. Derfor er kvaliteten og pasientsikkerheten
i det norske helsevesenet i altfor stor grad avhengig av fagligheten
hos den enkelte ansatte og av at den enkelte ansatte ikke gjør feil.
Det skaper en stor risiko for at enkeltfeil oppstår, og at uheldige
kulturer og systemer får utvikle seg.
Komiteen er kjent med at Helsetilsynet
i 2011 vil prioritere å ha tilsyn med hvordan styrene i helseforetakene
følger opp sitt ansvar for å sikre systemer for risikostyring og
internkontroll. Det er viktig at styrene også reelt behandler Helsetilsynets
rapporter om egen virksomhet og ikke bare har dem som orienteringssaker. Komiteen mener
også at det er viktig at styrene følger med på om det er rapporter
fra Helsetilsynet om helsetjenesten generelt eller andre virksomheter som
er aktuelle å bruke som grunnlag for å sikre arbeidet med kvalitet
og sikkerhet i egen virksomhet.
Komiteen mener at høy kvalitet
på utredning og behandling og forbedring når det gjelder pasientsikkerhet,
alltid vil understøtte god økonomistyring, bl.a. ved at kostnader
reduseres når antallet sykehusinfeksjoner eller operasjonskomplikasjoner
går ned.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med at helse- og omsorgsministeren så tydelig
har krevet styrking av arbeidet både med kvalitet og økonomikontroll
i de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er avgjørende
å etablere en forståelse i helseforetakene for at god styring av kvalitet
og pasientsikkerhet er minst like viktig som en god økonomistyring. Disse
medlemmer mener at det ikke er en motsetning mellom god
kvalitetsstyring og god økonomistyring, men det er heller ikke en
sammenheng som gjør at god økonomistyring gir god kvalitetsstyring. Et
slikt arbeid må starte på toppen, slik at helse- og omsorgsministeren
i foretaksmøtet og oppdragsbrevene legger minst like sterk vekt
på betydningen av kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet som arbeidet
med økonomisk kontroll.
Komiteen viser til
proposisjonen der regjeringen understreker at de regionale helseforetakene bør
ha løpende oppfølging av hvordan retningslinjene for funksjonsfordeling,
for eksempel innen kreftkirurgien, følges opp, og at det må være systemer
for å sikre at nasjonale faglige retningslinjer tas i bruk.
Komiteen viser videre til at
det i 2011 vil bli gjennomført en nasjonal pasientsikkerhetskampanje
«På vakt» i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Komiteen regner med
at en slik kampanje vil føre til en økt rapportering av feil, hendelser
og mangler. Det er avgjørende for at kampanjen skal ha en langvarig
effekt at de som rapporterer og engasjerer seg i arbeidet, faktisk
opplever at dette fører til oppfølging og endringer.
Komiteen viser til at helse-
og omsorgsministeren har tatt initiativet til en utrykningsenhet
i Helsetilsynet for en raskere oppfølging av alvorlige hendelser
i helsevesenet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i
tillegg har til behandling et representantforslag fra representanter
fra Høyre og Kristelig Folkeparti om etablering av en havarikommisjon
for helsetjenesten, Dokument 8:146 S (2009–2010).
Komiteen er fornøyd
med at regjeringen har prioritert å sette av penger til et mulig
pilotprosjekt for screening av tykk- og endetarmskreft i to helseforetak.
Komiteen viser til
at den siste rapporten fra Helsedirektoratet om ventetider og pasientrettigheter
andre tertial 2010 viser at det nå står 277 416 pasienter i kø i
spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette er det
høyeste antallet pasien-ter i kø siden ansvarsreformen da staten
overtok ansvaret for sykehusene. Første tertial 2006 var det registrert
199 938 pasienter som ventet på helsehjelp, mens det i 2001 var
registrert om lag 270 000 ventende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det har vært en betydelig vekst i aktiviteten ved norske sykehus
slik at langt flere pasienter får behandling nå enn under Bondevik-regjeringen.
Komiteen viser til
at den gjennomsnittlige ventetiden til behandling var 75 dager per
2. tertial 2010, noe som er en økning på to dager fra samme perioden
i 2009. Dette skyldes i hovedsak en tilsvarende økning i gjennomsnittlig
ventetid innen somatikken, som utgjør over 90 prosent av aktiviteten
og henvisningene innen spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser
til at oppdragsdokumentet slår fast at den gjennomsnittlige ventetiden
for ordinært avvik-lede innen somatikk ikke skulle øke i 2010. De
endelige tallene for 2010 foreligger ikke ennå.
Komiteen viser til at innenfor
psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling
av rusmiddelmisbrukere er ventetiden til behandling henholdsvis
to og seks dager kortere i andre tertial 2010 enn tilsvarende periode
i 2009. Dette er i samsvar med oppdragsdokumentets mål om at ventetiden
for disse gruppene ikke bare skal være stabile, men reduseres. Samtidig
er ventetiden fortsatt for lang, og det er betydelige regionale
variasjoner. Innen psykisk helsevern for voksne har imidlertid ventetiden
økt med to dager, noe som bryter klart med oppdragsdokumentets mål
om at også denne ventetiden ikke bare skulle være stabil, men reduseres. Komiteen konstaterer
at 14 651 flere venter på behandling innenfor somatikk i andre tertial
2010 enn på samme tid i 2009, og at ventelistene og ventetiden har
økt innenfor somatikk og psykisk helsevern for voksne. Selv om det
har vært en liten reduksjon i ventelister og ventetider for psykisk
helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling
av rusmiddelmisbrukere, venter fortsatt henholdsvis 3 371 og 3 808
pasienter på behandling på disse områdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer derfor at heller
ikke i 2010 er målene innfridd på disse områdene. Disse medlemmer konstaterer
også at målet har beveget seg i feil retning hvert eneste år siden
2006, siden en alltid har satt målet mot forrige års resultat. Dermed
har ambisjonene innenfor ventetid stadig blitt redusert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til budsjettforslaget og er enig i at ventetidene på mange
av områdene er for lange. Flertallet mener derfor det
er svært gledelig at regjeringen fremmer forslag om nesten 1 mrd.
kroner til ytterligere vekst i behandlingstilbudene, og at det innenfor denne
satsingen blir prioritert behandling innenfor områdene poliklinisk
rus og psykisk helsevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 212 S (2009–2010)
der Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å
nedsette en evalueringsgruppe med sikte på å gjennomgå og forbedre
pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte gruppeordninger
(DRG) for å forhindre uheldige vridningseffekter og skjevheter i
implementeringen av systemet. Disse medlemmer mener denne
gjennomgangen bør gjennomføres så snart som mulig og legges frem
for Stortinget til behandling senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.
Disse medlemmer viser til den
senere tids medieoppslag og omfattende dokumentasjon fra tilsynsmyndighetene
der det fremkommer påstander om at det foregår juks med hensyn til ventelister
ved sykehusene. Det er etter disse medlemmers syn
helt avgjørende at alle innbyggere i dette landet kan ha tillit
til at de ventelister som offentliggjøres, er reelle.
Disse medlemmer mener videre
at det er viktig at fristbrudd tas alvorlig. Det er derfor påkrevet
med en sterkere innsats og nye rutiner knyttet til fristbrudd. Disse
medlemmer mener dette kan sikres gjennom pålegg om at helseforetakene
må ta et tydeligere ansvar ved fristbrudd gjennom at helse-fore-takene
pålegges å sende melding til HELFO ved fristbrudd for rettighetspasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er uholdbart å ikke benytte seg av ledig kapasitet hos private
sykehus og avtalespesialister når ventelister og ventetider øker. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
der det er avsatt 800 mill. kroner til kjøp av behandlingsplasser
i private institusjoner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke ressursene til legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) i forbindelse med at ventetiden for denne typen behandling
er lang. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å
øke tilskuddet til LAR-behandling med 10 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Videre er det etter disse medlemmers syn nødvendig
å styrke donorsykehusenes situasjon, blant annet med tanke på donorleger.
Det foreslås derfor i Fremskrittspartiets alternative budsjett å
øremerke 10 mill. kroner til dette formål i 2011.
Disse medlemmer viser til svar
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt på spørsmål om hvor lang
ventetid det er for brystkreftopererte fra de fjerner et bryst,
og frem til de kan få det gjenoppbygget. Svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet
viser at ventetiden for rekonstruksjon av bryst med eget vev varierer
fra om lag 21 måneder til fire år. I tillegg kommer ventetid for vurdering
som oppgis fra tre måneder til ett år. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der de regionale helseforetak
er styrket med 2,22 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
dette ville bidratt til å redusere ventetiden betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 277 416 pasienter
ventet på helsehjelp per andre tertial 2010, noe som er en økning
med ca. 77 000 siden første tertial 2006. Dette er det høyeste antall
ventende som er registrert etter helseforetaksreformen. Ventetidene
for diagnostikk og behandling er også økende. Dette skyldes særlig
regjeringen Stoltenbergs motstand mot bruk av private aktører, som
har ført til at det er vanskeligere å få behandling i private klinikker dekket
av det offentlige. Disse medlemmer mener at pasientene
betaler en høy pris for denne politikken gjennom unødvendig ventetid
for nødvendig behandling. Samtidig fører dette til økte utgifter
for samfunnet og næringslivet knyttet til sykmeldinger. Regjeringen
Stoltenbergs begrensninger i bruk av private tilbud har også ført
til en klassedelt helsetjeneste der bare de pasientene som har god
økonomi, kan kjøpe seg plass i private tilbud, mens de som har dårlig økonomi,
må stille seg bakerst i den offentlige helsekøen.
Disse medlemmer vil kutte helsekøen
og sikre at pasientene får raskere helsehjelp for statens regning
gjennom økt samarbeid med private aktører som har ledig kapasitet.
Dette vil bidra til at pasientene får raskere helsehjelp og større
valgfrihet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås 330 mill. kroner
innenfor helseforetakenes ramme til diagnostikk og behandling av
minst 20 000 flere pasienter i regi av private aktører, både innenfor psykisk
helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling. Det
er forutsatt at enhetsprisen er 60 prosent. Det vises i denne sammenheng
til strategiplan for kjøp av private tjenester i Helse Sør-Øst,
som viser at kostnadene for kjøp av private helsetjenester er redusert
til ca. 50 prosent av DRG i 2005. Utredningen viste ikke forskjeller
mellom offentlige og private tjenester med hensyn til hvor ressurskrevende
behandlingen av pasientene var. Forslaget om økt kjøp av private
helsetjenester dekkes inn gjennom effektivisering av helseforetakens
virksomhet ved kutt i konsulenttjenester, nøytral moms som vil redusere
kostnader til støttetjenester, og bedre samordning av administrative
funksjoner mellom regionale helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en gjennomgående
svikt i tilbudet om habilitering og rehabilitering, som fører til
at pasienter ikke får tilstrekkelig opptrening ved sykdom, skade
eller funksjonshemning. Disse medlemmer mener at
den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering
og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere
mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids-
og samfunnsliv. Denne satsingen er en investering i mer frihet og bedre
livskvalitet for mange mennesker. Samtidig er dette god samfunns-økonomi
fordi det gir flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet
og reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser til at
satsingen på habilitering og rehabilitering blant annet vil bidra til
etablering av flere lærings- og mestringssentre, som kan drives
sammen med frivillige organisasjoner. Dette vil bidra til bedre
helse og livskvalitet for mange pasienter, herunder diabetikere,
hjerte- og lungesyke, pasienter som er rammet av kreft m.fl. En
slik satsing vil være i tråd med samhandlingsreformens mål om å
forebygge bedre for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.
Videre skal denne bevilgningen bidra til reversering av vedtak om
nedleggelse av bassengtrening og andre tilbud om opptrening som
følger av regjeringen Stoltenbergs avvikling av refusjonsordningen
for poliklinisk fysioterapi.
Disse medlemmer mener at de respektive partiers
forslag om en økt satsing på habilitering og rehabilitering også
vil legge til rette for bedre utnyttelse av kapasiteten i opptreningsinstitusjoner
med god kvalitet og ledig kapasitet.
Innenfor rammen av satsingen på habilitering
og rehabilitering går disse medlemmer også inn for
å utvide tilbudet av behandlingsreiser til utlandet, blant annet
til MS-pasienter som kan ha god effekt av slike tiltak, jf. rapporten
Evaluering av behandling med fysioterapi i varmt klima for pasienter
med multippel sklerose fra november 2009, utført i samarbeid mellom
flere universitetssykehus og kompetansesentre.
Komiteen mener at
tilbudet til nakkeslengskadde er mangelfullt, og at det er behov
for mer kunnskap om diagnostikk og behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Firda Fysikalske
senter driver utviklingsarbeid på området, og at et pilotprosjekt har
vist lovende resultater av behandlingen. Slik disse medlemmer ser
det, er det viktig å stimulere utviklingsarbeidet også på dette
området, og sikre at nye metoder som viser seg trygge og effektive,
blir tilgjengelige for pasientene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt
aktivitet i helseforetakene til et bedre tilbud om habilitering
og rehabilitering. Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre særlig
styrke tilbudet til funksjonshemmede barn og deres familier for
å sikre bedre støtte til opptrening og mestring i hverdagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til kap. 733 post 74 der det i Fremskrittspartiets alternative budsjett
er foreslått en styrking av rusbehandlingen på 150 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at ventetiden for rusbehandling har økt med 13 dager fra 2006
til 2010, og at mer enn 4 000 rusmiddelavhengige venter på behandling.
Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre øremerke 100 mill.
kroner ut over regjeringens forslag til å sikre raskere og bedre
behandling for rusmiddelavhengige, samt bedre oppfølging av barn
som er pårørende til rusmiddelavhengige og psykisk syke. Det vises
også til forslaget om å bevilge 2 mill. kroner til en ordning med
personlig ombud for rusmiddelavhengige, psykisk syke og andre med
dårlige levekår.
Komiteen viser til
at budsjettforslaget innebærer en samlet økning til drift på 930
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Innenfor dette
er det fra regjeringen lagt opp til en sterkere vektlegging av poliklinisk
virksomhet og en høyere vekst innenfor poliklinisk virksomhet i
psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser svært positivt på denne prioriteringen som følger opp de politiske forventningene
på området.
Komiteen viser til
at det ble stilt krav om at alle regionale helseforetak skulle gå
i balanse i 2010. Videre at det skulle sikres en forsvarlig likviditetsstyring
og nedbetaling av deler av driftskreditten. Komiteen vil
understreke betydningen av at det ser ut som helseforetakene i 2010
er i ferd med å oppfylle dette kravet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at tre av fire
foretak nå ser ut til å ha en så sunn økonomi at de er i stand til
å håndtere nye investeringsprosjekter, mens Helse Sør-Øst fortsatt
har utfordringer med driften og har ikke hatt mulighet for å ta
ut de økonomiske gevinstene ved hovedstadsprosessen.
Komiteen mener at
denne klare forbedringen i økonomistyringen gir grunnlag for de
nye investeringsprosjektene som regjeringen foreslår i budsjettet,
nytt sykehus i Østfold, nytt senter for barn, unge og psykosomatisk
medisin i Helse Bergen og ny barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
ved Helse Stavanger HF, og komiteen slutter seg til
disse. Dette gir også etter komiteens syn et viktig
styringssignal til virksomhetene som har arbeidet hardt for å få
til en sunnere økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med den systematiske oppfølgingen som helse- og
omsorgsministeren har hatt med ressursbruk og ressursprioriteringene
i de regionale helseforetakene, og de resultater dette har gitt
de to siste årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at god økonomistyring
bør føre til større handlingsrom på investeringssiden, og viser
til at det i utgangspunktet var en klar intensjon i ansvarsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dagens finansieringsordning gjør at helseforetakene må gå
med solide overskudd for å finansiere investeringer. Dette er ressurser
som kunne og burde vært brukt til pasientbehandling dersom det var
egne investeringsmidler tilgjengelig. Det er etter disse
medlemmers syn viktig at flest mulig blir behandlet raskt,
og disse medlemmer vil derfor øremerke midler til
investeringer. Disse medlemmer mener at de bevilgningene
som foreslås til de regionale helseforetakene i 2011, ikke er tilstrekkelig
til at helseforetakene kan ivareta sine oppgaver knyttet til pasientbehandling
på en god nok måte og slik få ned helsekøene tilstrekkelig. På denne
bakgrunn ønsker disse medlemmer å øke bevilgningene til
de regionale helseforetakene med 600 mill. kroner ut over regjeringens
forslag. Disse medlemmer mener disse midlene vil
bidra til økt pasientbehandling. Videre er det nødvendig å satse
på investering i nytt utstyr. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det avsettes
800 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til høringsinnspill
fra Norsk Psoriasisforbund der en påpeker de lange ventetidene for
å komme til hudlege. Dette blant annet fordi det utdannes for få
hudleger på grunn av at det er for få utdanningsstillinger på universitetsklinikkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
derfor at helseforetakene styrkes slik at det kan utdannes flere
hudleger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Diabetesforbundets
høringsinnspill om tverrfaglige diabetesteam ved sykehusene. Disse
medlemmer foreslår derfor at diabetesteamene i helseforetakene
styrkes. Disse medlemmer viser til behovet for at
diabetesteamene standardiseres og styrkes ved alle helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til høringsinnspill fra MS-forbundet
der det uttrykkes frykt for at den foreslåtte omleggingen vil føre
til at personer med multippel sklerose i enda sterkere grad enn
i dag vil få legemiddel ut fra kostnad og ikke ut fra hva som har
best effekt for pasienten. Disse medlemmer foreslår
derfor at det er hensynet til effekten for pasienten som skal ligge
til grunn for valg av legemiddel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til høringsuttalelsene fra Kreftforeningen. Disse medlemmer foreslår
å øke den øremerkede finansieringen til kliniske studier ved sykehusene.
Dette vil være i tråd med rapport fra Helsedirektoratet «Klinisk kreftforskning
– klinisk forskning som behandlingstilbud». Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der de regionale helseforetak
er styrket med 2,22 mrd. kroner, og mener disse tiltakene skal
finansieres som følge av denne ekstrabevilgningen.
Disse medlemmer registrerer at
helseforetakene til stadighet kutter behandlingstilbud ved at avdelinger
eller sengeposter stenges som følge av for svak økonomi til drift. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
som ville medført ytterligere vekst i foretakenes muligheter til
å tilby pasientbehandling. Disse medlemmer mener
likevel det er betydelig effektiviseringspotensial innenfor helseforetakene.
Regjeringen bør derfor sørge for at helseforetakene går gjennom
sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting
av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre
midler til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold,
vaskeri, vaktmestertjenester etc.
Disse medlemmer er bekymret for
det store vedlikeholdsetterslepet ved norske sykehus landet rundt.
Etter disse medlemmers syn medfører dette til stadighet
at sykehusene må ta opp lån som igjen går ut over driftsbudsjettene.
Det er derfor ønskelig at Stortinget får seg forelagt en sak knyttet
til finansiering av vedlikeholdsetterslepet av medisinsk utstyr
og bygningsmasse ved norske sykehus.
Komiteen konstaterer
at regjeringen foreslår følgende krav til de regionale helseforetakene
i 2011:
«Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende
for å legge til rette for riktige faglige prioriteringer og sikre
høy kvalitet på pasientbehandlingen. Aktivitetsnivået i de regionale helseforetakene
må tilpasses de økonomiske rammebetingelsene som er lagt for sektoren.
Oppfølging
av Helsetilsynets rapporter må ha større fokus.
For
2011 vil det bli stilt følgende krav til de regio-nale helseforetakene:
Alle regionale helseforetak
skal gå i økonomisk balanse.
Krav om nedbetaling av driftskreditt med
til sammen 550 mill. kroner, jf. omtale under kap. 732, post 86,
Driftskreditter.
Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres
fra 2010-nivå. Departementet vil stille konkrete krav i oppdragsdokumentet
til de regionale helseforetakene.
Fristbrudd for rettighetspasienter kan
ikke aksepteres. Departementet vil stille konkrete krav i oppdragsdokumentet
til de regionale helseforetakene.
100 pst. av epikrisene skal være sendt
ut innen 7 dager etter utskrivning.
Det skal normalt ikke være korridorpasienter. Departementet
vil vurdere økonomiske sanksjoner for å unngå korridorpasienter.»
Komiteen gir sin tilslutning
til disse målene og legger til grunn følgende krav til de regionale helseforetakene:
Styring og kontroll
med pasientsikkerhet og kvalitet må ikke stå i motsetning til styring
og kontroll med ressursbruken. En likeverdig vektlegging av disse
områdene er en forutsetning for riktige faglige prioriteringer og
høy kvalitet på pasientbehandlingen.
De regionale helseforetakene tilpasser
virksomheten til de økonomiske rammebetingelsene som Stortinget
har lagt for sektoren.
Styrene og ledelsen må ha større oppmerksomhet
mot Helsetilsynets rapporter, om egen og andres virksomhet, følge
opp pasientsikkerhetskampanjen og etablere velfungerende system for
kvalitet og pasientsikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det skal stilles følgende
skjerpede krav til de regionale helseforetakene:
Gjennomsnittlig ventetid
skal reduseres i forhold til 2009-nivå. Ventetidsreduksjonen må
være sterkest innenfor psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling.
Fristbrudd for rettighetspasienter kan
ikke aksepteres. Pasienter som har fått innfridd rett, skal kunne
velge å få behandling der ventetiden er kortest umiddelbart, og
bli kontaktet når fristen er i ferd med å brytes.
100 prosent av epikrisene skal være sendt
ut innen sju dager etter utskrivning.
Det skal normalt ikke være korridorpasienter. Departementet
bør vurdere økonomiske sanksjoner for å unngå korridorpasienter.
Private og ideelle samarbeidspartnere skal
sikres forutsigbare rammebetingelser. Anbud og kontrakter skal utformes
slik at de sikrer forutsigbarhet, et mangfold av tilbud og valgfrihet
for pasien-ten.
Omlegginger av tilbud som følge av målene
i samhandlingsreformen skal ikke skje raskere enn det kommunene
er i stand til å håndtere av nye oppgaver.
Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten
innenfor somatikk i alle helseforetakene.
Alle regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse.
Nedbetaling av driftskreditt med til sammen
550 mill. kroner, jf. omtale under kap. 732, post 86, Driftskreditter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er på tide å definere hva et lokalsykehus skal inneholde av
minimumstjenester, og Fremskrittspartiet foreslår derfor at følgende
definisjon av lokalsykehus blir lagt til grunn for helseforetakenes
strategiprosesser: «Sykehus som har vaktkompetanse innen indremedisin,
generell kirurgi, anestesi, tilgang til kliniske kjemiske og radiologiske
støttetjenester og fødetilbud.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det er avsatt
620 mill. kroner til særskilte tilskudd, 800 mill. kroner til kjøp
av private plasser og 800 mill. kroner til investeringer. Dette
gir en samlet styrking på 2,22 mrd. kroner. Disse medlemmer forventer
en nedgang i ventelister i størrelsesorden 25 000 pasienter som
følge av dette. Videre gir dette helseforetakene en mulighet til
å investere i langt mer moderne utstyr, noe som både forbedrer og effektiviserer
behandlingen.
Komiteen viser til
at Institutt for sjelesorg ved Modum Bad har et viktig lavterskeltilbud
for mennesker som ikke trenger psykiatrisk behandling, men som trenger
livshjelp for lettere å komme gjennom andre typer utfordringer.
Personer som bruker tilbudet, kommer ofte fordi de sliter med sorg,
konflikter, sekterisme, selvmordstanker, at de er ensomme, utbrente
eller lignende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringspartienes omtale
av tiltaket i finansinnstillingen og vil støtte opp om dette viktige
tilbudet. Flertallet foreslår derfor å bevilge 1
mill. kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 732 post 70 økes med 1 mill. kroner og bevilges
med 371,783 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der dette kapitlet
er styrket med 2,22 mrd. kroner, og forutsetter at dette tilbudet finansieres
som en følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre visert til
Høyres alternative budsjett, der det legges til rette for denne
satsingen.
Komiteen er enig i
departementets vurdering av at ventetidene innenfor radiologi er
for lange, og støtter at det bevilges mer penger for å øke tilgjengeligheten
til radiologiske undersøkelser. Det er etter komiteens vurdering
viktig at dette gjøres på en slik måte at en får flest mulig undersøkelser
for disse ekstra midlene.
Komiteen vil understreke betydningen
av at midlene til flere undersøkelser innen radiologi kommer til
anvendelse raskest mulig.
Komiteen slutter seg til at hvert
av de fire regio-nale helseforetakene for 2011 blir pålagt å kjøpe
tjenester fra de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene
i minst like stor grad som i 2010.
Komiteen viser til
at om lag ni prosent av den samlede arbeidsstokken er ansatt i helse-
og omsorgssektoren. Komiteen mener at omfattende bruk
av deltidsansettelser skaper en usikker arbeidssituasjon for den
enkelte ansatte, gjør sektoren til en mindre attraktiv arbeidsplass
og kan bidra til utfordringer knyttet til å ta vare på kompetansen
i sektoren. Arbeidsmiljøloven slår fast deltidsansattes fortrinnsrett
til utvidet stilling. Komiteen understreker at offentlig
sektor skal være en pådriver for å hindre uønsket deltid.
Komiteen understreker at det
er viktig med dialog med partene i arbeidslivet for å komme frem
til konkrete løsninger. Ved ansettelser skal hele stillinger være
hovedregelen.
Komiteen påpeker at
fast ansettelse skal være hovedregelen i helseforetakene. Det er
viktig at arbeidsgiver oppfyller sitt ansvar for å legge til rette
for stabile og gode arbeidsvilkår. Komiteen mener
at den utstrakte bruken av midlertidige stillinger i helseforetakene
svekker arbeidsmiljøet og kan ramme kvaliteten i tilbudet til pasientene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, understreker viktigheten av faste ansettelser
og viser bl.a. til arbeidsmiljøloven § 14-9 der det slås fast at
«arbeidstaker skal ansettes fast».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at statsråden
i kraft av sin rolle som eier av helseforetakene tar ansvar for
å sikre mer stabile arbeidsvilkår for ansatte i helsetjenesten.
Komiteen merker seg
at de regionale helse-fore-takene har fått i oppdrag å utarbeide
flerårige helhetlige og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet
i regionen sammen med berørte kommuner. Komiteen viser
til viktigheten av et fødetilbud som er nært og trygt. Videre understreker komiteen viktigheten
av at arbeidet med planer for fødetilbudet gir kommunene reell mulighet
til innflytelse.
Komiteen er opptatt av at familier
som venter eller har fått barn med nedsatt funksjonsevne, får tidlig
støtte og nødvendig profesjonell bistand. Dette gjelder både før
og etter fødselen. Komiteen vil understreke at dette
kan innebære stor usikkerhet og bekymring hos familien, og det trengs
bistand fra fagpersoner som både kan gi hjelp ved psykososiale problemstillinger,
informasjon om funksjonshemningen og være familiens støtteperson
når det gjelder de ulike velferdstjenester det vil være behov for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at helsefaglig og sosialfaglig
kompetanse samt kunnskap om funksjonshemningen er nødvendig for
å kunne ivareta en slik funksjon. Disse medlemmer viser
til Oslo universitetssykehus, Ullevål som har en ansatt vernepleier
i en spesialistkonsulentfunksjon ved kvinneklinikken/barnesenteret.
Disse medlemmer ser på denne
ordningen som svært positiv og vil be regjeringen om å sikre tilsvarende
tilbud ved andre fødeinstitusjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen på alle barneavdelinger
på sykehus opprette stillinger for rådgivere som skal ha en koordinerende
og rådgivende funksjon for familier som venter eller får et barn
med nedsatt funksjonsevne.»
Disse medlemmer mener at tilsvarende
kompetanse må være tilgjengelig i kommunene/helsestasjonene og bidra
til at foreldre i større grad kan være foreldre og ikke koordinatorer. Disse medlemmer vil
understreke at behovene for denne gruppen må gjenspeile seg i en
plan for en helhetlig og sammenhengende omsorg.
Disse medlemmer mener det bør
være en kommunal/interkommunal (barne)koordinator i kommunene som
har et tett samarbeid med rådgiveren på sykehuset. Koordinatoren
i kommunen bør ha oversikt over og informere om hvilke tjenester
kommunen kan tilby familien, være behjelpelig med utfylling av søknader
og innhenting av dokumentasjon, koordinere ansvarsgruppemøter og
sikre at individuell plan blir en realitet. Samarbeid mellom en
rådgiver på sykehusets barneavdeling og en koordinator i kommunen
vil ha stor betydning for at familiene opplever helhetlige hjelpetiltak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at kommunene
oppretter stillinger for koordinatorer for familier med barn som
har behov for sammensatte tjenester på grunn av nedsatt funksjonsevne.»
Komiteen viser til
forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
i Innst. S. nr. 150 (2006–2007) om at regjeringen vurderer tiltak
for å sikre kompetanse ved sykehusene og i kommunene overfor familier
som venter eller har fått et funksjonshemmet barn. Videre viser komiteen til
merknad fra komiteen der det står at «Regjeringen tar sikte på å
revidere strategiplanen (for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne)
i løpet av dette året».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at regjeringen
har fulgt opp noe av dette verken i 2007 eller senere.
Komiteen mener fødestuer
er en viktig del av det helhetlige tilbudet. De har en viktig funksjon både
i storbyene og i distriktene. Fødestuene kan være lokalisert i tilslutning
til en fødeavdeling med full medisinsk beredskap, i et sykehus uten fødeavdeling
eller være en frittstående enhet. Komiteen mener
videre at fødestuer er et godt tilbud til kvinner med forventet
normal fødsel av friske barn, men at kvinner som blir vurdert til
å ha risikofaktorer ved fødsel, må føde ved fødeavdelinger med god
medisinsk beredskap.
Komiteen er opptatt av å sikre
både en desentralisert og differensiert fødselsomsorg og mener at
fødestuer bidrar til det. Ved fødestuene gis det et fødetilbud som
støtter opp under fødselen som en normal prosess med vekt på liten
medisinsk intervensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at jordmorstyrte fødestuer
kan opprettes utenfor sykehus eller i sykehus uten fødeavdeling
for å gi et desentralisert tilbud. Videre mener disse medlemmer at
jordmorstyrte fødestuer kan opprettes i sykehus i tilknytning til
større fødeavdelinger slik at de kan gi et differensiert tilbud.
Det er etablert slike tilbud flere steder med svært godt resultat,
og disse medlemmer mener de må opprettholdes. Det
gjelder bl.a. tilbud ved kvinneklinikkene i Bergen, Stavanger og
Oslo.
Disse medlemmer viser til Føderiket,
som er en frittstående fødestue i Oslo under Rikshospitalet. Det
ble åpnet i 2007 og er et femårs-prosjekt. Føderiket representerer
et meget godt og viktig tilbud til fødekvinner i hovedstadsområdet,
og i tillegg representerer det en faglig spydspiss for å tilrettelegge
den normale fødsel uten medisinsk intervensjon. Disse medlemmer er
svært positive til dette tilbudet og vil henstille til Oslo kommune
og Rikshospitalet om å inngå et tettere samarbeid når det gjelder svangerskapsomsorgen
for å bidra til å videreutvikle et tilbud om en helhetlig svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorg i denne regionen.
Disse medlemmer er kjent med
at Helse Sør- Øst har vedtatt en regional plan for svangerskap, fødsel
og barselomsorg 2011–2014. Ifølge planen vurderer Oslo universitetssykehus
å slå sammen Føderiket og ABC-klinikken, noe disse medlemmer mener
vil føre til et helt annet tilbud til fødekvinnene og deres familier.
Det foreslås å avvikle et unikt tilbud vel halvveis i prosjektperioden.
Det er disse medlemmer imot og ber regjeringen sørge
for at prosjektet Føderiket videreføres ut prosjektperioden og deretter
evalueres.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at prosjektet
ved Føderiket ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, videreføres
ut prosjektperioden, og evalueres.»
Komiteen viser til
at det er forventet en økning i antall fødte på vel 8 000 barn i
2020 i forhold til 2008. Hvis en legger dekningsgraden for jordmødre
for 2007 til grunn, innebærer dette ifølge Helsedirektoratet at
det er behov for 336 flere jordmødre til å utføre 269 nye årsverk,
og at det er grunn til å vurdere en økning av dagens studiekapasitet
for å opprettholde dagens dekningsgrad og møte forventet økning
i antall fødsler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at beregningen legger
dagens ansvar og organisering til grunn.
Disse medlemmer har merket seg
at en krevende arbeidssituasjon på sykehus med stor vaktbelastning
og høy andel deltidsstillinger både ved sykehus og i kommunene bidrar
til at avgangen fra jordmoryrket er relativt stor. Disse medlemmer mener
det er behov for å øke utdanningskapasiteten for jordmødre mer enn
det Helsedirektoratet har anslått, for å følge opp forslagene i
St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet, jf. Innst. S.
nr. 240 (2008–2009), for å sikre en kvalitativt god svangerskapsomsorg
og fødselshjelp i framtida.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å øke utdanningskapasiteten
for jordmødre.»
Komiteen viser til
at flere av foretakene arbeider med langsiktige strategiske planer. Komiteen viser
til regjeringserklæringen der det fastslås at Nasjonal helseplan
skal videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor
de samlede helse- og omsorgstjenestene. Dette skal sikre god politisk
styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. Komiteen viser
til at regjeringen skal legge fram en ny Nasjonal helse- og omsorgsplan
for Stortinget våren 2011, og viser til at beslutninger om struktur
skal være i tråd med den til enhver tid gjeldende helse- og omsorgsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 331
(2008–2009) med forslag om at det skulle utarbeides en nasjonal helseplan,
som blant annet skulle avklare strukturen i helsetilbudet. Det ble
foreslått at den overordnede strukturen skulle angi hvilke tilbud som
skal finnes i ulike geografiske områder, basert på faglige normtall
og politiske vurderinger. Det ble påpekt behov for å fastsette en
struktur både for høyspesialiserte funksjoner, lokalsykehusfunksjoner
og for tilbud i samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringspartiene stemte mot forslaget,
og at de i stedet har overlatt til de regionale helseforetakene
å organisere tilbudet i sin region.
Disse medlemmer mener samfunnet
står foran store endringer i struktur og innhold som følge av den
medisinske utviklingen i årene fremover. Disse medlemmer vil
understreke at alle endringer skal gi et bedre helsetilbud. Dette handler
om følgetjeneste for gravide, akutt- og stabiliseringsbehov, vurdering
av hva transport utgjør av belastning for syke, og hva som er menneskelige
og medisinske kostnader knyttet til dagens tilbud og til eventuelt
endret tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at i en rekke pågående
prosesser i de regionale helseforetakene tas funksjoner bort fra
flere sykehus. Sykehusene i Lærdal, Nordfjordeid, Volda, Molde og
Kristiansund er blant dem som er berørt av strategiprosesser. Når
funksjoner tas bort, og da særlig akuttkirurgi og fødetilbud, kan det
settes spørsmålstegn ved om det fortsatt kan anses å være et sykehus.
Å tømme sykehus for funksjoner er nærmest å anse som nedleggelse. Det
er avgjørende å ha gode desentraliserte sykehustjenester. Disse
må være faglig gode og forsvarlige. Disse medlemmer mener
de pågående prosesser må stoppes inntil man får på plass tydelige
føringer for hvilke sykehustjenester man ønsker hvor, sett i en
helhet.
Komiteen vil peke
på at hvis Norge skal nå sine klimaforpliktelser, må man satse på
energiøkonomisering og klimavennlig oppvarming. I denne anledning
må regjeringen be helseforetakene så langt som mulig velge klimavennlige
løsninger, inkludert oppvarming, og gå i dialog med kommunene for
å se om dette vil kunne utløse fjernvarmeinvesteringer.
Komiteen vil vise
til at lysbehandling er et viktig behandlingstilbud for flere kategorier
hudpa-sienter. For at dette tilbudet skal bli reelt for hudpa-sienter
i hele landet trengs noen flere lysbehandlingsenheter. Norsk Psoriasisforbund
har anslått at behovet vil være langt på vei dekket med ti nye enheter. Komiteen vil
peke på at det vil ligge godt til rette for å etablere slike enheter i
de distriktsmedisinske sentrene som nå kommer med samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet knyttet til finan-sie-ring av 7. byggetrinn samt helikopterlandingsplass ved
sykehuset i Vestfold.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 og forutsetter at de økte rammene
til Helse Sør-Øst ville gitt rom for disse prosjektene.
Disse medlemmer viser til sine
forslag om å styrke de regionale helseforetakene med 2,22 mrd. kroner. Disse
medlemmer understreker at disse midlene skal komme det enkelte
helseforetak til gode for å sikre økt pasientbehandling og investeringstakt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov
for mer kunnskap om årsakene til CFS/ME, og mener det er behov for forskning
også om immunologiske forhold knyttet til sykdommen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner
til å styrke denne forskningen i Helse Sør-Øst.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at studenters psykiske helse
må tas på alvor, og dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett og forslag om å styrke Samskipnaden
i Oslo og Akershus og Samskipnaden i Agder med 2 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at finansieringsansvaret for den medisinske rådgivningstjenesten for
skip flyttes fra kap. 2711 post 70 Spesialisthjelp til kap. 732
og legges under Helse Bergen HF. Komiteen vil peke
på at denne tjenesten er en internasjonal forpliktelse for Norge
som en stor sjøfartsnasjon. Komiteen er opptatt av
at finansieringen av denne tjenesten sikres på en god måte og slik
at nødvendig teknisk oppgradering kan skje.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er på tide at Helse
Fonna i Helse Vest som er det eneste området i Helse Vest som ikke har
luftambulansehelikopter, får dette. Dette begrunnes med den aktivitetsøkningen
for luftambulansen i området som aktualiserer spørsmålet om egen
helikopterbase i Haugesund. Disse medlemmer viser
til at luftambulansetjenesten er en ressurs som er helseforetaks-
og regionsovergripende, dvs. en nasjonal ressurs som skal brukes
der den trengs mest, jf. svar fra tidligere helse- og omsorgsminister
Sylvia Brustad på spørsmål nr. 1262 (2007–2008). Disse medlemmer viser
for øvrig til spørsmål 1378 (2008–2009) til tidligere helse- og
omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen der problemstillingen er berørt. Disse
medlemmer mener at den vedvarende aktivitetsøkningen i Helse
Fonna-området må medføre at dette nå også følges opp i praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
videre til Soria Moria 2 der det står at ingen lokalsykehus skal
legges ned. Dette er disse medlemmer enig i og forutsetter
at ingen akutt- og fødetilbud ved lokalsykehus legges ned, da dette
er en pågående diskusjon i denne regionen. Disse medlemmer viser
ellers til disse medlemmers definisjon av lokalsykehus, jf. merknad
under «Mål 2011».
Disse medlemmer mener at god
dialog også mellom de ulike regionale helseforetakene er en viktig
forutsetning for en god funksjonsfordeling mellom sykehusene totalt
sett. Dette for at det ikke skal oppstå for store variasjoner i
helseregionene. Det er etter disse medlemmers syn også
viktig for å sikre gode tilbud på akuttfunksjoner over hele landet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag om å styrke de regionale helseforetakene med 2,22 mrd. kroner. Disse
medlemmer understreker at disse midlene skal komme det enkelte
helseforetak til gode for å sikre økt pasientbehandling og investeringstakt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at studenters psykiske helse
må tas på alvor, og dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett og forslag om å styrke Samskipnaden
i Stavanger med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at god dialog også mellom
de ulike regionale helseforetakene er en viktig forutsetning for
en god funksjonsfordeling mellom sykehusene totalt sett. Dette for
at ikke det skal oppstå for store variasjoner i helseregionene.
Det er etter disse medlemmers syn også viktig for
å sikre gode tilbud på akuttfunksjoner over hele landet.
Disse medlemmer forutsetter at
byggestart av nye Molde sykehus skjer etter den opprinnelige vedtatte
tidsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
ellers til disse medlemmers definisjon av lokalsykehusene, jf. merknad
under «Mål 2011».
Disse medlemmer viser til Soria
Moria 2 der det står at ingen lokalsykehus skal legges ned. Dette
er disse medlemmer enig i og forutsetter at ingen
akutt- og fødetilbud ved lokalsykehus legges ned, da dette er en
pågående diskusjon i denne regionen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet forslag
om å styrke de regionale helseforetakene med 2,22 mrd. kroner. Disse
medlemmer understreker at disse midlene skal komme det enkelte
helseforetak til gode for å sikre økt pasientbehandling og investeringstakt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Soria Moria 2 der det står at ingen lokalsykehus skal legges
ned. Dette er disse medlemmer enig i og forutsetter
at ingen akutt- og fødetilbud ved lokalsykehus legges ned, da dette
er en pågående diskusjon i denne regionen. Disse medlemmer viser
ellers til disse medlemmers definisjon av lokalsykehusene, jf. merknad
under «Mål 2011». Disse medlemmer mener at god dialog
også mellom de ulike regionale helsefore-takene er en viktig forutsetning
for en god funksjonsfordeling mellom sykehusene totalt sett. Dette
for at ikke det skal oppstå for store variasjoner i helseregionene.
Det er etter disse medlemmers syn også viktig for
å sikre gode tilbud på akuttfunksjoner over hele landet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag om å styrke de regionale helseforetakene med 2,22 mrd.kroner. Disse
medlemmer understreker at disse midlene skal komme det enkelte
helseforetak til gode for å sikre økt pasientbehandling og investeringstakt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 212 S (2009–2010)
der komiteens flertall skriver:
«Flertallet mener derfor at det er behov for å tydeliggjøre
at ISF ikke er et prioriteringsverktøy, og støtter derfor at andelen
ISF reduseres til 30 prosent, og at rammeandelen øker til 70 prosent.
Fokus må flyttes fra marginalinntekter til kostnader forbundet med
helseforetakenes samlede aktiviteter.»
Flertallet imøteser denne planlagte
endringen fra 2012 som vil vektlegge andre styringsmekanismer enn
en stykkpris.
Flertallet mener at økt rammefinansiering sammen
med tydelig politisk styring vil gi lokal fagkunnskap en sterkere
posisjon til den enkelte pasients beste, samtidig som en unngår
uønskede og tilfeldige vridninger av tjenestens fokus som følge
av vekting av DRG-poeng. Flertallet understreker
at pasient og sykdomsbilde skal være første prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at pasientbehandlingen i norske sykehus ikke styres
ut fra foretakenes økonomiske rammeoverføringer, men at den i større
grad bestemmes ut fra kapasitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre foreslår at den innsatsbaserte finansieringen økes
til 50 prosent for at foretakene skal få insentiver til å behandle
flere pasien-ter. Dette vil bidra til reduserte køer og ventelister.
Disse medlemmer mener at finansieringssystemet
må sikre at pasientene får rask behandling, samtidig som systemet
ikke må undergrave faglige og politiske prioriteringer. Ventetidene
og helsekøene har økt betydelig siden 2006, og disse medlemmer mener
det er behov for å øke den innsatsstyrte finansieringen for å sikre raskere
helsehjelp. Det er også viktig å gi helsetjenesten forutsigbarhet
i planleggingen av sin virksomhet. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å foreslå å øke den
innsatsstyrte finansieringen til 50 prosent i forslaget til statsbudsjett
for 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den vedtatte endringen
i refusjon for poliklinisk fysioterapi fra januar 2010.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere ISF-refusjon for
fysioterapitjenester i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011.»
Disse medlemmer viser til at
omleggingen av finansieringen av poliklinisk fysioterapi ved sykehusene
har ført til redusert tilbud og nedleggelse av gruppebehandling
for kronikere i varmtvannsbasseng. Disse medlemmer viser til
at helseforetakene har redusert eller lagt ned behandling i varmtvannsbasseng
på tross av at departementet i oppdragsdokumentet har presisert
at tilbud skulle opprettholdes og videreføres. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til behandlingen av representantforslag fra representanter
fra Kristelig Folkeparti om rehabilitering (Innst. 68 S (2010–2011),
jf. Dokument 8:131 S (2009–2010)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de regionale
helseforetakene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert
hvilke nasjonale tjenester, i form av landsfunksjoner, flerregionale
funksjoner og nasjonale kompetansesentre det er behov for i et femårsperspektiv.
Det foreslås blant annet å avvikle kompetansesenter for kvinnehelse,
kompetansesenter for amming og kompetansesenter for gynekologisk
onkologi. Disse medlemmer mener dette vil være i
strid med Stortingets mål om å styrke tilbudet innenfor kvinnehelse, og
ber statsråden sørge for at disse tilbudene videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at ordningen «Raskere tilbake» videreføres og styrkes,
og at det for 2011 bevilges 498,6 mill. kroner til ordningen. I
tillegg foreslår regjeringen å bevilge midler til informasjonstiltak
og nasjonal koordinering. Flertallet ser positivt på
dette, og peker på viktigheten av at erfaringene som er høstet gjennom
satsingen «Raskere tilbake» så langt, legges til grunn i den videre
utvikling av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen «Raskere
tilbake» flere steder har stoppet opp som en følge av for lave bevilgninger. Disse
medlemmer viser til at rehabilitering skulle være et satsingsområde
i samhandlingsreformen, men dette er dessverre ikke fulgt opp fra
regjeringens side. Disse medlemmer mener at å bruke
mer penger på rehabilitering for sykmeldte vil gi store samfunnsøkonomiske
gevinster, samt bidra til bedre livskvalitet for den enkelte. Disse
medlemmer viser til økningen i post 79 og forutsetter at den
går til personer som er kvalifisert til «Raskere tilbake», og at
disse med det får et langt bedre tilbud enn i dag.
Disse medlemmer viser videre
til at det er ulik praksis mellom helseforetakene knyttet til å tillate
fedmeoperasjoner som en del av raskere tilbake-ordningen. Disse
medlemmer mener fedme-oppe-rasjoner fortsatt skal være et
tilbud innenfor raskere tilbake-ordningen i alle helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag fra representanter for Høyre i Dokument 8:34 S (2010–2011)
der ordningen med «Raskere tilbake» foreslås styrket og omorganisert
for å sikre et bedre tilbud til pasientene og en sterkere reduksjon
av sykefraværet. Ordningen foreslås forvaltet av Helfo etter modell
fra ordningen «Kjøp av helsetjenester for sykmeldte», som har vist
seg mer effektiv enn dagens ordning der de regionale helseforetakene
forvalter hoveddelen av midlene. Videre foreslås det innført økonomiske
insentiv for å bidra til at deltakerne kommer tilbake i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den ledige kapasiteten
som er tilgjengelig ved private avtalespesialister og private sykehus. Disse
medlemmer mener det vil være hensiktsmessig å øke bruken
av disse, all den tid ventetiden og ventelistene for behandling
og rehabilitering er lange og økende. Disse medlemmer viser
til at det er bedre at folk får rask behandling slik at de kan vende
tilbake til arbeid, fremfor at de skal motta sosiale ytelser. Dette
vil også, slik disse medlemmer ser det, bidra til økt
livskvalitet for pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås 800
mill. kroner ekstra til kjøp av behandlingsplasser fra private.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad om vilkårene for ideelle aktører
innen helse- og omsorgstjenestene under kap. 763 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for nye investeringer i medisinsk utstyr. Nye investeringer
vil bidra til både bedre og mer effektiv behandling, og også til
bedre pasientsikkerhet. Disse medlemmer viser til
at behovet er stort, og det bevilges derfor 800 mill. kroner til
dette formålet i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med en årlig bevilgning
til dette feltet, slik at det blir rom for å foreta nye investeringer
i utstyr uten at dette går på bekostning av daglig vedlikehold og pasientbehandling
i helseforetakene.
Det foreslås bevilget 172,5 mill. kroner for
2011 mot 178,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen understreker
viktigheten av at et godt og riktig rehabiliterings- og habiliteringstilbud
blir gitt til alle som trenger det uavhengig av bosted, alder og
funksjonsnedsettelse. Riktig mengde til riktig tid er avgjørende
for folks mulighet til å stå i arbeid og greie seg selv i størst mulig
grad. Komiteen har merket seg at lag og organisasjoner
som har møtt til høring, også har vært opptatt av dette. Komiteen er
av den oppfatning at det er sammenheng mellom omfanget av rehabilitering
og høyt sykefravær. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser
er to av de viktigste årsakene til sykefravær og uføretrygding.
Videre er det store kronikergrupper som har behov for behandling. Komiteen viser til
at det er store samhandlingsutfordringer på feltet. Bruk av individuell
plan og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering må
økes.
Komiteen viser til at en av hovedutfordringene for
vårt velferdssamfunn er å inkludere flere i yrkeslivet og redusere
antallet mottakere av trygd. Det er derfor behov for å sikre et
bedre rehabiliteringstilbud til alle som trenger det.
Komiteen viser videre til at
en kartlegging av kommunenes kjennskap til personer med sansetap
er svært lav. Komiteen mener at hørsels- og synshemmedes
situasjon må styrkes, og understreker at disse gruppene må få en
naturlig plass i kommunens plan for gjennomføring av samhandlingsreformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til «Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering
2008–2011» som regjeringen la fram i forrige periode. Flertallet ser
positivt på at en slik strategi er utarbeidet, og legger til grunn
at de beskrevne analyser og tiltak vil styrke rehabilitering/habilitering
på alle nivåer i helsevesenet. Flertallet merker
seg at Helsedirektoratet, som bidrar til å gjennomføre strategien,
har utgitt en rapport om de viktigste sakene det er arbeidet med
i 2008 og 2009, herunder handlingsplan for habilitering for barn
og unge, veileder for fagfeltet fysikalsk medisin og rehabilitering
og nasjonale retningslinjer for behandling. Nasjonale retningslinjer for
rehabilitering for slagrammede ble ferdigstilt i 2010. Flertallet ser
positivt på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor dette kapitlet
er styrket med til sammen 180 mill. kroner for å ivareta behovet og
etterspørselen av rehabiliteringstjenester. Dette er, slik disse
medlemmer ser det, helt avgjørende dersom man ønsker nedgang
i utbetaling av sykepenger og arbeidsavklaringspenger, samt å redusere
veksten av antallet nye uføretrygdede.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det er satt av 400 mill. kroner
for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering. Innenfor
rammen av dette skal også tilbudet om utenlandsbehandling styrkes, blant
annet til pasienter med MS, som har dokumentert effekt av et slikt
tilbud. Videre legger denne satsingen til rette for økt kjøp av
plasser i opptreningsinstitusjoner med god kapasitet og kvalitet.
Komiteen er opptatt
av det viktige tilbudet som behandlingsreiser til utlandet representerer.
Spesielt har disse behandlingsreisene veldig god effekt for personer
med revmatiske lidelser, psoriasis, senskader etter poliomyelitt,
atopisk eksem, astma og andre lungesykdommer. Behandlingsreiser
til utlandet fungerer både som forebygging og som rehabilitering,
noe som gir økt trivsel og økt livskvalitet. For enkelte er en slik
behandlingsreise også helt avgjørende for å kunne stå helt eller
delvis i arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det i 2010 er planlagt behandlingsreiser i utlandet
for anslagsvis 3 000 pasienter. Til sammenligning fikk 2 840 pasienter
behandling i andre land i 2009. Flertallet merker
seg videre at bevilgningen for 2011 på denne posten øker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at foreløpige tall
for 2010 viser en nedgang i antall behandlingsreiser, noe som er
stikk i strid med innmeldt behov under høringen.
Komiteen imøteser
evalueringen som er bebudet i løpet av 2011, hvor aktuelle pasient-
og brukerorganisasjoner vil bli invitert til å delta.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter FFO sine merknader
i høringen om at regjeringens bebudede evaluering av behandlingsreiser
ikke bare må omhandle effekt, men også tilgang til tilbudet og innholdet.
Disse medlemmer vil vise til
at mange pasien-ter får avslag på søknad om behandlingsreiser til
utlandet. Det er uheldig siden mange har svært god effekt av slike
behandlingsreiser; blant annet kan flere stå i jobb og medisinbruk reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor denne
posten er økt med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag,
til styrking og utviding av antall behandlingsreiser til utlandet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelige Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås 10 mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk
syke ut over regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at stortingsvedtak om at finansieringsansvaret for kjøp av tjenester
ved private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner skal overføres
til de regionale helseforetakene, og at foretakene har fått økning
i sine budsjetter. Bevilgningen under post 72 er således et supplement
til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at det har vært en økning i kjøp av rehabilitering
og opptrening i spesialistinstitusjonene, og at flere har fått hjelp. Flertallet peker
også på at rehabilitering er et viktig tilbud innenfor ordningen «Raskere
tilbake».
Flertallet mener at ren konkurranseutsetting av
helse- og sosialtjenester i noen tilfeller kan gi negative konsekvenser
for utvikling av tjenestetilbud over tid. Flertallet er
opptatt av at en innenfor de prinsipper som lov om offentlige anskaffelser
bygger på, tar i bruk også andre virkemidler enn åpen, begrenset
anbudskonkurranse. Kjøp ved forhandlinger kan være et slikt alternativ,
slik det også framgår av anskaffelsesforskriften, del II.
Komiteen er opptatt
av at både virksomheter og ansatte i rehabiliteringsinstitusjoner
må gis stabile og forutsigbare rammevilkår over tid for å utvikle
tilbud av høy kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker viktigheten av at offentlig innsats bidrar til utvikling og
forbedring av tilbud. Som et ledd i samhandlingsreformen går flertallet inn
for at det utvikles rehabiliterings- og habiliteringstilbud som en
del av primærhelsetjenesten nær der folk bor. Forskning viser at
nærhet mellom bruker/pasient og behandlingstilbudene som gis, har
positiv effekt. Samtidig må de regio-nale helseforetakene etter flertallets mening
legge opp til avtaler for spesialistrehabilitering med perioder
som gir forutsigbarhet og grunnlag for utvikling av kvalitativt
bedre tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer en nedgang i bevilgning
til rehabilitering, med henvisning til at dette primært ligger til
de regionale helseforetakene, samt en dreining av bevilgningen til
et livsstilsendringsprosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til lange ventelister,
samt at rehabiliteringsinstitusjonene i perioder har betydelig ledig kapasitet. Disse
medlemmer viser til regjeringens stadige henvisning til
at «alle skal med», samt regjeringens påstand om at det mest virkningsfulle
grep for å bekjempe fattigdom og forskjeller ligger i arbeid. Disse
medlemmer mener i den forbindelse at de lange ventelistene ikke
står i samsvar med den faktiske kapasitet som finnes på området,
og har derfor til hensikt å redusere ventetider og gjøre flere i
stand til å stå i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg de store problemene som har oppstått knyttet til opptrenings-
og rehabilitering i forbindelse med at de regionale helseforetakene
overtok det hele og fulle ansvaret for dette området fra 1. januar
2006.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag, hvor dette kapitlet har fått en ny
post, hvor Fremskrittspartiet bevilger 150 mill. kroner til kjøp
av behandlingskapasitet hos ideelle og private institusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen for 2011 foreslår 970 mill. kroner til
økt pasientbehandling, samt foreslår samlet 580 mill. kroner til
forberedelse av samhandlingsreformen og 100 mill. kroner til forsterket
innsats på rusfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti finner det uakseptabelt at
mens flere tusen rusmiddelmisbrukere venter på behandling, finnes
det ledige og gode behandlingstilbud levert av ideelle eller private
tilbydere, som ikke blir benyttet. Rusomsorgen har etter disse medlemmers syn
ikke vært nok prioritert de siste årene med det som konsekvens at
behandlingskøen har blitt lenger, samt at tilbudet og mangfoldet
har blitt mindre. Det er nå behov for en kraftig satsing innen rusomsorgen
innen alle ledd av behandlingskjeden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å ta i bruk ledig kapasitet
i privat og ideell sektor, og viser bl.a. til at et behandlingssenter
som Alfa i Vestfold i 2010 har 40 prosent ledig kapasitet som ikke
blir benyttet. Disse medlemmer vil derfor kjøpe behandlingsplasser
fra denne typen og andre tilsvarende institusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor dette
kapitlet har fått en ny post, hvor Fremskrittspartiet bevilger 150
mill. kroner til kjøp av behandlingskapasitet hos ideelle og private
rusinstitusjoner.
Det foreslås bevilget 163,6 mill. kroner for
2011 mot 155,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at bevilgningene innenfor dette kapitlet særlig skal ivareta behovene
innen psykisk helsevern, tvang, samt tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Komiteen erkjenner
at det fortsatt er store utfordringer innen området psykisk helse,
både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og at
ikke alle målene i opptrappingsplanen for psykisk helse ble nådd. Komiteen ser
derfor med bekymring på de signaler som kommer fra enkelte kommuner
som signaliserer kutt i tilbudene. Tilbud til barn og unge med psykiske
lidelser, rusmiddelavhengige med dobbeltdiagnose og voksne med alvorlige psykiske
lidelser og sammensatte behov må prioriteres.
Komiteen konstaterer
at bruken av tvang i Norge antas å være unødvendig høy, og det må være
en klar målsetting å redusere både antall tvangsinnleggelser, bruk
av tvangsmedisinering og bruk av andre tvangsmidler innen det psykiske
helsevern. Komiteen har også merket seg at det fortsatt
er store geografiske forskjeller i bruk av tvang og tvangsmidler
i spesialisthelsetjenesten. Rapport fra lovutvalget som er nedsatt
for å se på forholdet mellom psykisk helsevernlov, samtykkebestemmelsene
i pasientrettighetsloven og Norges menneskerettighetsforpliktelser,
imøteses.
Komiteen er positiv til at prøveordningen
med narkotikaprogram med domstolskontroll videreføres og imøteser
den bebudede evalueringen. Komiteen viser til at
majoriteten av innsatte i norske fengsler har til dels omfattende rusmiddelproblemer,
og de lovbrudd som innsatte har begått, er i stor grad direkte eller
indirekte relatert til deres rusmiddelavhengighet. Komiteen er
opptatt av at innsatte i fengsel skal ha et like godt helsetilbud
som den øvrige befolkning, og mener at det må være et mål å gi de
innsatte mulighet til rusfrihet under soning. Tiltak som er innført
for å oppnå dette, er særdeles viktige, og komiteen hilser
også andre tilsvarende tiltak velkommen, samt at det gis mulighet
for å bygge relasjoner for oppfølging etter soning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Helsedirektoratets vurdering av Naloxon nesespray mot overdoser,
behandlet i Dokument 8:17 S (2009–2010), jf. Innst. 149 S (2009–2010). Disse
medlemmer er fortsatt av den oppfatning at ethvert tiltak
som kan redde liv eller motvirke alvorlige varige skader på hjernen,
må tas i bruk, og ber om at et prøveprosjekt forsøkes gjennomført
innenfor rammen.
Det foreslås bevilget 208,4 mill. kroner for
2011 mot 206 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen merker seg
at antall søknader om markedsføringstillatelser til Statens legemiddelverk
etter mange års stor vekst har hatt en liten nedgang, men at Legemiddelverket
fortsatt har utfordringer når det gjelder å overholde forskriftsfestede
krav til behandlingstid. Det er fortsatt behov for å styrke saksbehandlingskapasiteten
ut 2011. Når det tas hensyn til ordinær lønns- og prisøkning, reduseres
bevilgningen med 4,4 mill. kroner sammenholdt med saldert budsjett
2010 som følge av at det har vært nedgang i antallet søknader om markedsføringstillatelser. Komiteen vil
følge nøye utviklingen av saksbehandlingstiden i 2011.
Det foreslås bevilget 71,4 mill. kroner for
2011 mot 69,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det er overført
4,2 mill. kroner fra 2009 til 2010.
Komiteen viser til
at denne bevilgningen blant annet har som formål å følge opp St.meld.
nr. 18 (2004–2005) om legemiddelpolitikken. Det er gjennomført mange
gode prosjekter for å sikre riktig legemiddelbruk. Komiteen mener
at de tiltakene som virker, nå bør innføres på et nasjonalt nivå.
Komiteen vil understreke at riktig
legemiddelbruk er den overordede målsettingen for legemiddelpolitikken. Komiteen har
merket seg at undersøkelser viser at 10–30 prosent av sykehusinnleggelsene
kan knyttes til legemiddelrelaterte problem. Komiteen viser
også til at internasjonale beregninger tilsier at feil og uønskede
hendelser i sykehus fører til om lag 2 000 dødsfall og 15 000 skader
i året. Om lag halvparten av de uønskede hendelsene er knyttet til legemiddelbruk.
Dette viser at å sikre riktig legemiddelbruk også vil kunne gi samfunnsmessige
besparelser i tillegg til bedre helse i befolkningen.
Komiteen viser til at flere legemiddelrelaterte problemer
trolig kan reduseres, dersom pasienter med komplisert legemiddelbehandling
får veiledning og oppfølgning ut over det de i dag får fra helsepersonell.
Et tiltak som kan vise til gode resultater i andre land, er at kvalifisert helsepersonell
gjennomgår legemiddelbruken sammen med pasienten.
Komiteen mener derfor at farmasøyter
er opplagte samarbeidspartnere i arbeidet for riktigere legemiddelbruk.
Det foreslås bevilget 1 657 mill. kroner for
2011 mot 1 550,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det foreslås
netto flyttet 10,8 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Det er overført 4,4 mill. kroner fra 2009 til 2010.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at både staten og kommunene må gi omsorgstjenestene
høyeste prioritet for å sikre befolkningen tilgang til et mest mulig
likeverdig tjenestetilbud preget av god kvalitet, verdighet, god
samhandling og høy innflytelse og valgmuligheter for brukerne.
Komiteen konstaterer at det har
vært en kraftig vekst i antallet årsverk innenfor omsorgstjenesten
i årene 2005 til og med 2009, og av 16 000 flere årsverk i denne
perioden er ca. 80 prosent besatt med personell med helse- og sosialfaglig utdanning.
Komiteen understreker at den
offentlige helse- og omsorgstjenesten skal gi trygghet for at alle får
nødvendig hjelp og omsorg når de trenger det. Komiteen mener
det er behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi
brukerne et bedre tilbud. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten
står overfor krevende oppgaver med et økende antall yngre brukere
med sammensatte behov og en økende andel syke eldre med et komplekst
sykdomsbilde. Gjennom samhandlingsreformen skal kommunene ta et
større ansvar for forebygging, behandling og rehabilitering, noe
som forutsetter at kommunene rustes opp både med hensyn til kapasitet
og kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener Kompetanseløftet 2015, regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan,
viser gode resultater når det gjelder å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig
og kompetent bemanning. Flertallet viser også at til
at antallet legeårsverk i sykehjem har økt med om lag 30 prosent
fra 2006 til og med 2009.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at kommunene gis gode og fleksible rammebetingelser
for å kunne utforme en framtidsrettet omsorgstjeneste for sin befolkning
basert på lokale forhold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at forslaget til ny helse- og omsorgslovgivning nettopp
legger opp til dette ved at loven i større grad stiller funksjonskrav
enn eksakte krav til profesjoner og organisering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til at den ekstra milliarden
i kommunenes frie inntekter for 2010 som regjeringen har varslet
i Kommunal- og regionaldepartementets Prop. 29 S (2010–2011), vil
bidra til å bedre kommunenes muligheter til å gi en god og verdig
eldreomsorg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringen har fulgt opp verdighetsgarantien, basert
på avtalen regjeringspartiene har med Kristelig Folkeparti og Venstre,
blant annet ved å fastsette en forskrift for en verdig eldreomsorg.
Komiteen støtter at
det innføres en lovfestet plikt om dagaktivitetstilbud for demente
innen 2015. Komiteen mener dette må prioriteres høyt.
Komiteen viser til at det er
behov for å gi den kommunale eldreomsorgen et løft for å sikre tilstrekkelig
kapasitet, kompetanse og kvalitet. Komiteen vil understreke
nødvendigheten av å styrke tilbudet, kvaliteten og arbeidet for
syke eldre og kronikere, ikke minst sett i relasjon til intensjonene
i samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at kompetanseoppbyggingen
i kommunene går for sakte grunnet manglende ressurser, og vil minne
om at det også er behov for midler til å sette inn vikarer når ansatte
i pleie- og omsorgstjenesten skal etter- og videreutdannes. Disse
medlemmer har også merket seg at frafallet på fagskoleutdanningen
i helsefag er urovekkende høy, og at noe av begrunnelsen en hører
fra ufaglærte, kommunalt ansatte som sliter med å sette seg på skolebenken
igjen, er at de uansett har et ansettelsesforhold. Disse medlemmer har
merket seg at det gjennomsnittlig er 30 prosent ufaglærte i kommunale
institusjoner, og at det på enkelte institusjoner er så mye som
80 prosent ufaglærte. Disse medlemmer mener dette
er urovekkende med henblikk på pasientsikkerheten.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 212 S (2009–2010)
fremmet forslag om å innføre en bemanningsnorm for legedekningen
ved sykehjem fra 2012 i forbindelse med behandlingen av Samhandlingsreformen
– St.meld. nr. 47 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringen har lansert den såkalte
verdighetsgarantien, og at statsministeren har uttalt at dette skulle
innebære en mer detaljert og samlet forskrift for de tjenester som
skal ytes. Disse medlemmer kan ikke se at det er
noe nytt i denne åtte-punkters verdighetsgarantien som ikke allerede
er dekket av den seksten-punkters kvalitetsforskrift for pleie-
og omsorgstjenester som vi har hatt siden 1997. Dette viser igjen
at regjeringen ikke tar problemene i eldreomsorgen på alvor. Regjeringen
burde snart ta inn over seg at kvalitetsforskriften brytes og har
blitt brutt hver dag siden den kom for 13 år siden. Kvalitetsforskriften
gir eldre og pårørende klagerett, men klageretten benyttes sjelden,
både fordi forskriften og klageadgangen ikke er godt nok kjent,
og også fordi mange ikke tør klage av frykt for å miste det tilbudet
de har fått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at offentlig sektor
i altfor liten grad tilbyr plasser til lærlinger. Disse medlemmer vil peke
på at det er ressurskrevende for en virksomhet å ta inn lærlinger
og gi dem et forsvarlig opplæringstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett som tilfører
kommunene 1 mrd. kroner i frie midler, som kan benyttes til blant annet
å opprette lærlingplasser, samt 2 mrd. kroner øremerket til drift
av eldreomsorg.
Disse medlemmer ser med bekymring
på regjeringens manglende vilje til å følge opp diabetesplanen og
strategi for bekjempelse av kols. Videre ser disse det som Helsedirektoratets
oppgave å iverksette og følge opp diabetesplanen og strategien for
bekjempelse av kols.
Disse medlemmer viser til at
det i Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslås å bevilge
henholdsvis 20 og 5 mill. kroner til oppfølging av planene. Disse
medlemmer viser til at samfunnsutgiftene i forbindelse med demens
er høye, og at de forventes å øke ytterligere i årene som kommer. Disse
medlemmer viser til at det ville være store gevinster å
hente hvis en kunne påvise og behandle demens på et så tidlig stadium
som mulig. Disse medlemmer mener også det er viktig
å følge opp Demensplan 2015, men vil vise til at forskningen her
er rettet mot pasienter som allerede har utviklet demens. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med en sterkere forskningsinnsats
for «å knekke» demensgåten, og viser til at det i Fremskrittspartiets
alternative budsjett bevilges 5 mill. kroner til slik grunnforskning. Disse medlemmer viser
videre til bevilgning som angår demens, under kap. 781.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen
til kvalitets- og kompetansetiltak i omsorgstjenesten med totalt
150 mill. kroner ut over regjeringens forslag over kap. 761 pos
67. Innenfor denne bevilgningen skal kvalifiseringstiltakene for
ufaglærte styrkes, i tillegg til en økt innsats for etterutdanning
og kompetanseutvikling. Videre skal bevilgningen sikre økt rekruttering
av leger til sykehjem, styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte
familier og sikre bedre omsorg ved livets slutt. Innenfor rammen
av denne satsingen vil disse medlemmer styrke kulturtilbudet
i regi av Livsglede for eldre med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti går inn for å iverksette en
handlingsplan for geriatri, der kompetansen på eldremedisin styrkes. Det
vises til Legeforeningens forslag om å utvikle et kompetanseområde
for alders- og sykehjemsmedisin, og disse medlemmer ber departementet
om å sikre fortgang i vurderingen av dette forslaget.
Videre vil komiteens medlemmer
fra Høyre øke bevilgningen til Noklus med 2 mill. kroner,
slik at denne er tilstrekkelig til å nå målet i omsorgsplan 2010
om å redusere feilbehandling og begrense unødvendige konsultasjoner
i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at mennesker som trenger bistand
til å mestre dagliglivets gjøremål, må få mer innflytelse over egen
hverdag. Flere brukere må få mulighet til å velge mellom ulike helse-
og omsorgstilbud, slik at de får et individuelt tilpasset opplegg.
Slik disse medlemmer ser det, bidrar private aktører
med mangfold, kvalitet og god ressursbruk i omsorgstjenesten, og
det bør derfor legges til rette for større bruk av slike tjenester
innenfor rammen av det offentlig finansierte omsorgstilbudet. Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr. 180 (2008–2009) med forslag om likestilling av
private og offentlige tilbydere av pleie- og omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen
i St.prp. nr. 1 (2005–2006) gikk inn for å rettighetsfeste ordningen
med brukerstyrt personlig assistanse for brukere med omfattende
behov for assistanse. Helse- og omsorgsdepartementet sendte et forslag
om slik rettighetsfesting på høring i 2007, og et stort flertall
av høringsinstansene uttalte seg positivt til rettighetsfesting. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen Stoltenberg i høringsutkast til ny kommunal helse-
og omsorgslov ikke går inn for en slik rettighetsfesting.
Komiteen viser til
det unike tilbudet som eksisterer ved Sjømannshjemmet i Stavern. Komiteen vil
vise til den spesielle funksjonen som Sjømannshjemmet i Stavern
har. Sjømannshjemmet har lange tradisjoner og må ses på som et tilbud
som også har nasjonale funksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med den usikkerhet
som eksisterer rundt omfanget av videre drift av Sjømannshjemmets sykehjemsavdeling,
og vil i denne sammenheng påpeke viktigheten av videre drift i opprinnelig planlagt
omfang. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for
at Sjømannshjemmet i Stavern blir gitt økonomiske rammevilkår som sikrer
videre drift og utvikling av institusjonens særegne tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
en egen satsing på 2 mill. kroner til et nasjonalt kompetansesenter
for bedre eldreomsorg ved Røde Kors sykehjem i Bergen innenfor rammen
av forslaget om å styrke kompetanse og kvalitet i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten med 150 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil påpeke viktigheten av at ny utbygging,
renovering og ombygging av sykehjemsplasser og heldøgns bemannede
omsorgsboliger skjer i et tempo som sikrer at målet om 12 000 plasser
nås innen utgangen av 2015. Flertallet har merket
seg at utbyggingstakten nå har flatet noe ut, og at det gis færre
tilsagn enn tilsagnsrammen i Husbanken gir rom for. Flertallet mener
derfor det er riktig, slik regjeringen har varslet, at det tidlig
på nyåret vil komme forslag om å øke den statlige tilskuddsandelen fra
440 000 kroner til inntil 670 000 kroner for heldøgns bemannede
omsorgsboliger og fra 660 000 kroner til inntil 890 000 kroner for sykehjemsplasser. Flertallet støtter
at denne forbedringen av tilskuddsordningen gis tilbakevirkende
kraft. Flertallet mener det helt og holdent må bli
opp til kommunestyrene selv å avgjøre hvor mange sykehjemsplasser
og heldøgns bemannede omsorgsboliger det skal være i deres kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for utviklingen innen eldreomsorgen. Disse medlemmer mener
det er stort behov for en massiv utbygging av sykehjemsplasser og
en lovfestet rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen har
gjentatte ganger fremholdt løftet om full sykehjemsdekning. Regjeringens
egne tall viser at det er en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser
fra 2005 til 2009. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte
målsetting. Disse medlemmer mener dette understreker
alvoret i situasjonen og viser behovet for et regimeskifte. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har eldreomsorgen
som sitt hovedsatsingsområde i sitt alternative budsjettforslag
for 2011.
Disse medlemmer viser til at
det er regjeringens oppfatning at full sykehjemsdekning er oppnådd
i det øyeblikk kommunene ikke søker om statlig bidrag til utbygging. Disse
medlemmer mener at dette synliggjør denne regjeringens manglende
vilje til å ta inn over seg at mange kommuner sliter med å kunne
fremskaffe nødvendig kommunal medfinansiering til utbygging av nødvendige
plasser og ikke minst kommunenes manglende mulighet til å sikre nødvendige
midler til drift slik at plassene kan tas i bruk på en forsvarlig
måte. Disse medlemmer viser i den forbindelse til
at flere kommuner har sykehjemsplasser som står ubenyttet grunnet
mang-lende driftsmidler.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at statlige tilskuddsordninger og knapphet på kommunale driftsmidler
har ført til en nedprioritering av sykehjemstilbud på bekostning
av omsorgsboliger. Disse medlemmer mener dette er
uakseptabelt og fører til at gamle, syke, pleietrengende eldre ikke
får tilbud på beste effektive omsorgsnivå. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i mange år har tatt til orde for en finansieringsordning
som sikrer nødvendige statlige midler til en sykehjemsplass når
behovet er der, på samme måte som en har automatikk i for eksempel
utbetaling av sykepenger. Disse medlemmer konstaterer
at det per i dag ikke er politisk flertall for en slik løsning,
og går derfor subsidiært inn for å øremerke midlene slik at en sikrer
at de kommer eldreomsorgen til gode.
Disse medlemmer viser derfor
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der investeringstilskuddet
til sykehjemsplasser dobles, samt at det legges inn midler til bygging
av til sammen 3 000 nye plasser i 2011 med mulighet for ytterligere
satsing gjennom tilsagnsfullmakt. I tillegg legges det inn over
2 mrd. kroner øremerket til drift av sykehjemsplasser. Fremskrittspartiet
styrker dette budsjettkapitlet med 120,7 mill. kroner over Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett, og i tillegg vises det til at
det over kommunal- og forvaltningsbudsjettet bevilges 5 270 mill.
kroner mer til kommunene som i all hovedsak vil styrke pleie- og
omsorgstjenestene.
Disse medlemmer viser til avsløringene
i TV2 om at det er over 3 000 pleietrengende som venter på plass
på sykehjem. Disse medlemmer mener dette synliggjør
at mange gamle, syke pleietrengende ikke får behandling på beste effektive
omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Disse medlemmer mener
at denne uverdige situasjonen vil fortsette så lenge det ikke er lovfestet
rett til sykehjemsplass.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag 53 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2010–2011) om
å lovfeste rett til sykehjemsplass når det medisinske behovet er
til stede.
Disse medlemmer mener TV2 sine
avsløringer synliggjør behovet for at kommunene fører statistikk
med ventelister for hvem som har behov for sykehjemsplass, selv
om tjenestetilbudet ofte i slike tilfeller løses med utstrakt bruk
av hjemmetjenester. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag 44 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har også merket seg høringsuttalelser
om at parkinsonrammede og personer med psykiatriske lidelser i altfor
liten grad får et adekvat medisinsk tilbud i primærhelsetjenestens
institusjoner. Disse medlemmer forventer at regjeringen
følger dette nøye opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg
har lovet full sykehjemsdekning, men at man er langt fra målet om
å bygge ut i snitt 1 500 sykehjemsplasser per år. Selv om boligbyggelag
og andre ønsker å bidra, har regjeringen satt ned foten for samarbeid
mellom kommunene og private aktører om bygging av omsorgsplasser. Disse
medlemmer mener reglene må endres slik at samarbeid med
private om å sikre bedre sykehjemsdekning blir mulig, slik samarbeidet
om å bygge ut barnehagetilbudet ga gode resultater. Samtidig vil disse
medlemmer styrke tilskuddsordningen for bygging av sykehjemsplasser
for å gi kommunene bedre muligheter for faktisk å bygge flere plasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det blir foreslått
en dobling av investeringstilskuddet for bygging av sykehjemsplasser.
I tillegg er det foreslått 2 mrd. kroner til drift av sykehjemsplasser
ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre foreslår samme ordning for bygg av sykehjemsplasser
som for skolebygg og setter av 2,5 mrd. kroner til dette i sitt
alternative budsjett. Dette betyr at kommunene kan få fem års rentefrie
lån til bygging av sykehjemsplasser i tillegg til tilskuddet fra
staten.
Komiteen viser til
de ulike tiltak som har samlet flertall i finansinnstillingen, hvorav
mange i frivillige regi, for å fremme en god og verdig eldreomsorg.
Mye av satsingen går til styrking av tilbudet overfor demente og
deres pårørende, samt til styrking av kompetansehevende tiltak innenfor
lindrende behandling og pleie, noe komiteen mener
er viktig.
Komiteen er også meget positiv
til at tiltak innenfor eldreomsorgen utført av frivillig sektor
er gitt prioritet og økte bevilgninger. Komiteen mener
det er svært viktig å bidra til å videreutvikle samhandlingen mellom
offentlig sektor og ideelle organisasjoner for å bedre tjenestetilbudet
til befolkningen, og ikke minst innenfor eldreomsorgen spiller de
frivillige kreftene en svært viktig rolle. Komiteen støtter
at det legges enda bedre til rette for et godt partnerskap og samarbeid
med organisasjoner, pårørende og andre frivillige.
Komiteen vil vise til at de fleste
eldre ønsker å bo i egen bolig og være selvhjulpne så lenge som mulig.
Den familiebaserte – og i stor grad ulønnede – omsorgen utgjør om
lag 100 000 årsverk og er nesten på størrelse med omsorgen under
offentlig ansvar. For å kunne beholde og videreutvikle en god omsorgstjeneste
i offentlig regi er det nødvendig å basere seg på at denne viljen
til selvhjelp og hjelp fra familien og andre frivillige beholdes. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det fra statlig hold stimuleres til dette
på ulike måter for eksempel ved økonomiske virkemidler til å tilpasse
boligen og til å ta i bruk ny omsorgsteknologi. Det er også viktig
å legge til rette for at pårørende og andre som yter frivillig omsorg,
gis mulighet til å skaffe seg nyttig kunnskap, eksempelvis om demens. Komiteen vil
også peke på det viktige arbeidet som er igangsatt gjennom det offentlige
utvalget som skal se på ytelser for pårørende med særlig tunge omsorgsoppgaver,
for at pårørende – både kvinner og menn – lettere skal kunne kombinere yrkesaktivitet
med omsorgsarbeid.
Komiteen viser til
at ca. 174 000 personer mottok hjemmesykepleie og praktisk bistand
av totalt vel 265 000 personer som hadde pleie- og omsorgstjenester
i 2009, og at den sterkeste veksten utgjøres av tjenestemottakere
under 67 år. 87 prosent av alle nye brukere av pleie- og omsorgstjenester
de siste fire åra er under 67 år.
Komiteen mener en sterkere satsing
på hjemmebaserte tjenester er helt avgjørende for effektiviteten,
kvaliteten og økonomien i norsk helse- og omsorgstjeneste – ikke
minst av hensyn til den enkelte brukers livskvalitet, særlig sett
i lys av det økte antallet yngre brukere. Hjemmetjenestene er ikke
bare en nøkkel til å avgrense behovet for ressurskrevende plasser
på sykehus og sykehjem, men for en individuelt tilpasset helsetjeneste
som innfrir befolkningens krav og forventninger.
Komiteen mener det må være et
klart mål at de ansatte i hjemmesykepleien skal være faglærte og
at andelen med treårig helse- og sosialfaglig høgskole økes. Ufaglærte
innenfor hjemmetjenesten for øvrig må få tilbud om helsefaglig utdanning.
Det må legges godt til rette for deltakelse i etter- og videreutdanning,
spesielt innenfor geriatri, kreftsykepleie og psykisk helse, slik
at en sikrer helsepersonell nok spesialkompetanse.
Komiteen har med tilfredshet
merket seg den store interessen blant de fleste kommuner i landet
når det gjelder å ta en aktiv rolle i forbindelse med samhandlingsreformen. Komiteen mener det
foregår mye godt arbeid, og at utstrakt kommunesamarbeid både lover
godt og er nødvendig for at reformen skal gi de ønskede helsemessige og
samfunnsmessige gevinster. Regjeringens forslag til styrking av
bevilgningene til samhandlingsreformen i 2011 vil ytterligere stimulere og
utvide de kreative prosessene i og mellom kommunene og bidra til
å trekke enda flere med. Komiteen mener utvidelse
av antall prosjekter bør prioriteres innenfor de økte bevilgningsrammene
slik at mest mulig av landet er forberedt til reformen, i tillegg
til at etablerte prosjekter kan videreføres.
Komiteen registrerer også at
helseforetakene tar positiv del i en rekke samarbeidsprosjekter med
kommunene, som i stor grad berører omsorgstjenestene. Komiteen vil
imidlertid understreke at det er viktig at spesialisthelsetjenesten
opprettholder sine tilbud eller sitt økonomiske ansvar på områder
som vil kunne bli berørt av reformen – inntil nye finansieringsordninger
og avtaler med kommunene er på plass knyttet til oppgave- og ansvarsfordeling. Komiteen er
positiv til at det i påvente av reformen inngås avtaler om samarbeid
og økonomi som sikrer nærhet til tjenester der nærhet er særlig
viktig, eksempelvis knyttet til cellegiftbehandling, dialyse og
lysbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av
St.meld. nr. 47 (2009–2010) og Innst. 212 S (2009–2010), Samhandlingsreformen,
og disse partienes felles merknader og forslag, der hovedintensjonen
er bedre samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene i helsevesenet. Disse
medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke sikrer mer penger
til å bygge opp kompetansenivået i kommunene slik at de blir satt
i stand til å møte de utfordringene samhandlingsreformen gir.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gjennom sine forslag sørger for at det
blir mer penger til pasientbehandling i sykehusene og i eldreomsorgen,
samtidig som kommunene får større ressurser til å møte utfordringene samhandlingsreformen
vil gi. Videre styrkes rusarbeid, psykisk helsevern, innsats for
ressurskrevende brukere og rehabiliteringsfeltet.
Komiteen mener det
er viktig å ta i bruk ny teknologi i omsorgstjenestene. Innenfor
en virksomhet som nasjonalt utgjør brutto driftsutgifter på ca.
75 mrd. kroner, er det viktig å gi de nye teknologiske mulighetene
skarpt fokus for å gi brukerne av tjenestene best mulig trygghet
og for å utnytte samfunnets ressurser best mulig. Komiteen mener
sektorens store potensial i så måte også tilsier økt forskning på
feltet. Komiteen ser fram til at det regjeringsoppnevne
utvalget som skal finne nye løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer,
vil legge fram sine vurderinger og forslag.
Komiteen vil påpeke behovet for
mer forsk-ning innen omsorgssektoren og mener at mulighetene til
å drive utviklingsarbeid og formidling av ny kunnskap må styrkes,
slik det legges opp til gjennom både Omsorgsplan 2015 og Demensplan
2015 – og som flere av forslagene i finansinnstillingen er i samsvar med. Komiteen synes
også det er svært positivt med det arbeid som gjøres for å bidra
til økt livskvalitet for eldre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener denne budsjettinnstillingen, også innenfor omsorgstjenestene,
viser at mange av dem som har møtt i komiteens høringer, er blitt
hørt.
Komiteen mener det
er viktig at det finnes gode tilbud når det gjelder palliativ pleie
og hospice. Komiteen er opptatt av at tilbudet skal
ha god kvalitet, og at de som skal gi pleie, må ha god kompetanse
og kunne tilby ulike former for smertelindring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener det er mange gode tilbud
både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene med gode, kompetente
fagmiljøer som utfyller hverandre. Flertallet viser
også til St.meld. nr. 47 (2008–2009), Samhandlingsreformen, der
dette vies plass som et viktig område å satse på i framtiden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at tilbudene ikke
etableres utenfor de offentlige helseplaner, men inngår som en integrert
og naturlig del av spesialisthelsetjenesten og kommunens samlede helse-
og omsorgstilbud. Dette flertallet viser for øvrig
til behandlingen av Dokument nr. 8:37 (2008–2009).
Dette flertallet vil vise til
omtalen under kap.761 post 67 av en økt bevilgning på 8 mill. kroner
til lindrende behandling og omsorg i livets siste fase.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er mange
alvorlig syke og døende personer som ikke får den nødvendige omsorg og
hjelp i livets siste fase. Disse medlemmer er opptatt
av å styrke dette tilbudet og er av den oppfatning at etablering
av hospiceplasser vil kunne bedre kvaliteten på tilbudet i form
av å gi helhetlig omsorg i et miljø preget av ro, verdighet og tid
til både pasient og pårørende. Et slikt miljø kan også være en viktig
bidragsyter til kompetanseoverføring til andre pleie- og omsorgsarenaer
hvor døden er en del av hverdagen. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en egen
tilskuddsordning for bygging og drift av hospice i Norge innen 1. juni
2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der det i en
overslagsbevilgning foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner til
dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil understreke at rett til lindrende behandling
eller livshjelp i livets siste fase er sentralt i verdighetsgarantien.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til den foreslåtte økningen
på 8 mill. kroner under post 67 Utviklingstiltak til kompetansehevende
tiltak for lindrende behandling og omsorg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at med bygging av 150 kommunale
hospiceplasser i året vil behovet være dekket etter fire år. Dette
medlem mener derfor at 150 slike plasser kan inngå under
byggingen av totalt 2 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2011,
det vil si 500 plasser ut over regjeringens forslag, slik Kristelig Folkeparti
foreslår i sitt alternative budsjett. Kristelig Folkeparti vil også
stimulere til etablering av ambulante team for lindrende behandling og
kompetanseheving i hele helsetjenesten om lindrende behandling med
til sammen 50 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å videreutvikle gode tilbud og lindrende behandling og
omsorg for barn ved livets slutt. Den norske helsetjenesten kan
dra stor nytte av erfaring fra land som har kommet betydelig lenger
i å etablere helhetlige tilbud der barnets og familiens behov for
helsehjelp og omsorg ivaretas.
Slik komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det,
drives det et viktig utviklingsarbeid på området av organisasjonen «JA
til lindrende enhet og omsorg for barn». Det er viktig at helsemyndighetene
samarbeider med organisasjonen, og disse medlemmer ser positivt
på at slike organisasjoner mottar støtte til sitt arbeid fra offentlige
myndigheter.
Komiteen er meget
tilfreds med at det i finansinnstillingen er gitt rom for flere
økte bevilgninger knyttet til Demensplan 2015.
Komiteen peker på at et av målene
i Demensplan 2015 er at pårørendeskoler og samtalegrupper bør være
tilgjengelig i hele landet. I dag er mange av tiltakene rettet mot
pårørende etablert i et samarbeid med frivillige organisasjoner,
blant annet Demens-foreningen i Nasjonalforeningen for folkehelse,
Sanitetsforeningen og Kirkens Bymisjon. Komiteen viser
til finansinnstillingen og vil styrke og videreutvikle dette viktige
tilbudet for de pårørende til personer med demens, og foreslår 15
mill. kroner mer til dette formålet i 2011. Komiteen viser
videre til at både kommuner og organisasjoner kan søke om støtte.
Komiteen mener det er en stor
utfordring for demensomsorgen å sikre økt kunnskap om og interesse
for demens. I regi av demensplanen er det utvik-let et eget opplæringsprogram
til intern bruk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Demensomsorgens
ABC. Hittil deltar over 8 000 ansatte i over 250 i kommuner, og
det er stor pågang fra kommuner om å delta i opplæringsprogrammet.
For å sikre en ytterligere spredning av tilbudet foreslår komiteen å styrke
tilskuddet med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det er bevilget
50 mill. til kompetansetiltak i primærhelsetjenesten.
Komiteen mener den
frivillige og landsomfattende stiftelsen «Livsglede for eldre» kan
vise til gode resultater og har utviklet en interessant og systematisk
arbeidsmåte der pleietrengende eldre ved hjelp av frivillige ledsagere
får mer innhold i hverdagen gjennom deltakelse i sosiale og kulturelle
aktiviteter. Komiteen foreslår å øke tilskuddet med
0,5 mill. kroner – til 2,5 mill. kroner.
Komiteen mener at hørselsomsorgen,
herunder samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, bør få
en naturlig plass i kommunenes planer for gjennomføring av samhandlingsreformen,
og at samarbeid mellom kommuner kan gi mulighet for å styrke det
faglige tilbudet på dette feltet. Komiteen vil understreke
hvor viktig god hørselsomsorg er for den enkeltes livskvalitet og muligheter. Komiteen mener
hørselshjelperordningen i regi av Hørselshemmedes Landsforbund bør
utvides i samarbeid med kommunene slik at den kan tilbys i alle
landets kommuner, og slik at den supplerer den offentlige hørselsomsorgen.
Det legges særlig vekt på å utbygge tilbud til eldre og andre som
har vansker med å oppsøke tjenesten selv. Nærmere 500 hørselshjelpere
utfører årlig nesten 15 000 oppdrag på frivillig basis – mange rettet
mot eldre med dårlig hørsel. Komiteen foreslår 2,1
mill. kroner bevilget, slik at ordningen blir landsdekkende. Komiteen har
merket seg at det også er behov for midler til å skolere nye og
eksisterende hørselshjelpere, utarbeide informasjonsmateriell og
investere i nødvendig utstyr.
Komiteen viser til at alle sykehjem
i landet kan få tilbud om to års gratis deltakelse i prosjektet NOKLUS,
som har som mål at laboratorieanalyser utenfor sykehus rekvireres,
utføres og tolkes i samsvar med pasientenes behov for utredning, behandling
og oppfølging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til finansinnstillingen og foreslår
at bevilgningen økes med 2 mill. kroner for at alle sykehjem skal
kunne ta del i ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 761 post 21 økes med 25,6 mill. kroner og bevilges med
142,639 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til disse partiers
respektive alternative budsjett og forslag om 2,2 mill. kroner til
NOKLUS for at alle sykehjem skal kunne ta del i ordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det legges til rette for denne
satsingen.
Komiteen har merket
seg at fylkesmennene har fulgt opp 137 personer under 50 år som
bor på alders- eller sykehjem. Komiteen har videre merket
seg at 19 personer ønsket et annet botilbud uten at det forelå konkrete
planer om utflytting. Komiteen viser til Stortingets
intensjon fra 1996 om at ingen funksjonshemmede under 50 år skal
bo på sykehjem mot sin vilje.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til foranstående merknader og Fremskrittspartiets alternative budsjett
der kap. 761 post 21 til sammen styrkes med 32,2 mill. kroner.
Komiteen mener det
er behov for å øke andelen faglærte i omsorgstjenesten, gi rom for
økt kompetanseoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten
samt å bygge opp kommunal kompetanse på tjenester til alvorlig syke
og døende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for øremerking
av midler til dette formålet. Disse medlemmer viser
til at alle opposisjonspartiene ved behandlingen av samhandlingsreformen
ville gjøre samhandlingsreformen til en kvalitetsreform. Disse
medlemmer følger opp dette med å styrke kommunenes mulighet
til et kompetanseløft.
Disse medlemmer har tidligere
påpekt det høye frafallet på helsefagutdanning. Disse medlemmer viser
også til KS sin uttalelse om at kapasiteten på utdanning i helse-
og sosialfag ved fagskolene bør økes for å sikre arbeidskraftressurser
til primærhelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sitt primære syn om at fagskoleutdanning
burde vært statlig finansiert på linje med annen tertiær utdanning.
Ansvaret for fagskoleutdanning ble overført fylkeskommunene i forbindelse
med forvaltningsreformen. Disse medlemmer mener det er
behov for en evaluering av denne ansvarsendringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor fagskoleutdanningen
styrkes med 115 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
legger opp til å drøfte ulike problemstillinger omkring rekruttering
i den varslede stortingsmeldingen om kunnskapsbasert utdanning for
velferdstjenestene. Disse medlemmer håper også den meldingen
vil inneholde konkrete tiltak da det haster med å rekruttere tilstrekkelig
kvalifisert arbeidskraft til å løse viktige velferdsoppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en økning av post 60 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for å øke de frie inntektene
til kommunene med 750 mill. kroner i 2011, slik at kommunene kan
øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten
og på sykehjemmene. Ifølge KS er regjeringens forslag til økning
i frie inntekter ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun
for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener
kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen.
Komiteen har merket
seg at Landssammenslutningen for vertskommunene er meget godt fornøyd
med den økonomiske ordningen slik de statlige vilkårene nå er knyttet
til disse kommunenes spe-sielle oppgaver, men at landets største vertskommuner
vil kunne oppleve utfordringer knyttet til regulering av pensjonene
til nåværende og tidligere ansatte.
Komiteen mener brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) gir mennesker med nedsatt funksjonsevne
større valgfrihet, og viser til at om lag 2 500 av omsorgstjenestens
260 000 brukere benytter BPA, og at kostnadene anslås til ca. 2
mrd. kroner per år. Komiteen viser til at regjeringen i
Soria Moria II lovet å utvide tilbudet, og omfanget av ordningen
har også økt med 38 prosent siden 2005.
Komiteen mener styrking av kommuneøkonomien
er viktig for å sikre bedre tjenester og sette kommunene i stand
til å tilby BPA. Komiteen mener det er viktig å sørge
for at den positive utviklingen fortsetter, og at kommunene følger opp
sin plikt til å tilby brukerstyrt personlig assistanse. Komiteen vil
videre understreke at de som får BPA, må oppleve at ordningen er
reelt brukerstyrt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i realiteten
er flertall for en sterkere rettighetsfesting av BPA-ordningen på
Stortinget. Disse medlemmer viser også til at 70 prosent
av høringsinstansene var positive til slik rettighetsfesting i 2007. Disse
medlemmer stiller seg undrende til at regjeringen sender dette
spørsmålet på høring en gang til og i realiteten svekker BPA-ordningen
istedenfor å rettighetsfeste ordningen nå. Disse medlemmer vil
fremholde at det er behov for en slik rettighetsfesting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor kommuneøkonomien
generelt styrkes, og hvor informasjonsvirksomhet knyttet til BPA-ordningen
er styrket med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
finansinnstillingen og foreslår 8 mill. kroner i økt bevilgning
til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg
i livets siste fase. Komiteen mener det er viktig
å få etablert flere slike tilbud for pasienter og deres pårørende
i denne krevende livsfasen, og komiteen har positivt
merket seg at det er stor pågang fra kommuner som ønsker å ta del
i tilskuddsordningen for ulike tiltak knyttet til lindrende behandling.
Komiteen viser at det gjennom
Demensplan 2015 er etablert tre demensfyrtårn, det vil si undervisningssykehjem
med et særlig ansvar for fag- og kompetanseutvikling innenfor demensomsorgen. Komiteen viser
til finansinnstillingen og foreslår å øke bevilgningene med 3 mill. kroner
for å videreføre dette arbeidet, slik at demensfyrtårnene får en
million kroner hver til å sikre fortsatt kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning
innenfor demens også i 2011. De tre «fyrtårnene» er Kroken i Tromsø, Abildsø
i Oslo og Sogndalen i Vest-Agder.
Komiteen viser til finansinnstillingen
og foreslår 5 mill. kroner til prosjekter knyttet til forebyggende
hjemmebesøk hos eldre. Komiteen er kjent med at prosjektene
forankres i undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester,
som prøver ut metodikk og dokumenterer og sprer erfaringer.
Komiteen mener Verdighetssenteret
ved Bergen Røde Kors sykehjem gjør et viktig arbeid blant annet
i samarbeid med Universitetet i Bergen for å sikre økt kunnskap
og kompetanse innen eldreomsorgen gjennom prosjektet «Utvikling
av frivillighetsområdet». Verdighetssenteret har spesialkompetanse
innenfor sykehjemsmedisin, omsorg ved livets slutt og frivillighetsarbeid.
Ikke minst har Verdighetssenteret en viktig rolle i opplæring av
frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorg. Komiteen er
kjent med at Verdighetssenteret har kommet godt i gang med prosjektet
«Lære – for å lære videre – et opplærings- og implementeringsprosjekt
for fotfolket innen eldreomsorg», hvor deltakerne får kompetanse
og støtte til å gjennomføre lokale opplæringsprosjekter. Verdighetssenteret
er i ferd med å kunne bli et nasjonalt kompetansesenter innenfor
dette feltet. Komiteen er klar over at Verdighetssenteret for
inneværende år har fått noe støtte fra departementet til arbeidet
med opplæring av frivillighetskoordinatorer innenfor eldreomsorg. Komiteen mener
det er viktig at Verdighetssenterets økonomi styrkes slik at dette
arbeidet kan fortsette. Med dette som utgangspunkt forutsetter komiteen at
Verdighetssenteret vil få nødvendig økonomisk støtte for å kunne
videreføre sitt viktige arbeide innen eldreomsorg og kompetanseutvikling
i tråd med de vedtatte politiske målsettinger i omsorgsmeldingen,
verdighetsgarantien og samhandlingsreformen. Komiteen foreslår
å øke bevilgningen til senteret med 3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 761 post 67 økes med 19 mill. kroner og bevilges med
189,988 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partiers respektive alternative
budsjett, der det legges til rette for denne satsingen.
Komiteen viser til
at det er etablert undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester i
alle landets fylker. Disse skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene
ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving. 265 000
mennesker mottar pleie- og omsorgstjenester, og 44 000 av disse
bor på institusjon. Derfor vil komiteen satse på
undervisningshjemmetjenestene og undervisningssykehjemmene der ansatte
er nær pasientene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås 10 mill. kroner for å heve faglig nivå og faglig
prestisje, herunder støtte til Verdighetssenteret på Røde Kors sykehjem
i Bergen.
Komiteen viser til
finansinnstillingen og foreslår at støtten til Demenslinjen, som
er en hjelpetelefon for alle som har spørsmål om demens drevet av
Nasjonalforeningen for folkehelsen, økes med 0,5 mill. kroner for
å sikre videre aktivitet i 2011.
Komiteen viser til finansinnstillingen
og foreslår at Røde Kors Besøkstjeneste for eldre får 1,5 mill.
kroner ekstra neste år. Komiteen mener det er riktig
å styrke denne landsomfattende ordningen der mer enn 6 000 frivillige
yter medmenneskelig støtte og bistand til eldre. Komiteen vil
med dette understøtte Røde Kors sine muligheter for å skolere flere
besøksvenner og utvide tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 761 post 71 økes med 2 mill. kroner og bevilges
med 23,906 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partiers respektive alternative
budsjett, der det legges til rette for denne satsingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det positive arbeidet som «Livsglede for eldre» utfører med
aktiv omsorg, og vil styrke organisasjonen med 1 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor det foreslås 1 mill. i ekstra tilskudd til «Livsglede for eldre».
På tilsvarende måte har Røde Kors Besøkstjeneste
i over 60 år vært en viktig bidragsyter for å motvirke ensomhet
hos eldre. Disse medlemmer ønsker å stimulere ytterligere
til denne sosiale virksomheten og bevilger 1 mill. kroner til Røde
Kors Besøkstjeneste. Disse medlemmer peker videre
på det viktige arbeidet som blir gjort av Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
Komiteen vil vise
til den innsatsen Dissimilis kultur- og kompetansesenter (DKK) gjør,
både lokalt, nasjonalt og internasjonalt for en svært utsatt og
sårbar gruppe mennesker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med den vanskelige
økonomiske situasjonen DKK befinner seg i, knyttet til mang-lende forutsigbarhet
for driftsmidler. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til DKKs særstilling som et nasjonalt kompetansesenter og med stort
internasjonalt ansvar. DKK spiller også en stor rolle i kompetansearbeidet
knyttet til utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og overfor
andre aktører. Disse medlemmer mener DKKs usikre
økonomiske rammevilkår ikke samsvarer med de omfattende oppgavene DKK
er satt til å utføre på bestilling fra offentlige myndigheter, og
mener derfor det er på høy tid at man sørger for forutsigbarhet
for organisasjonens økonomiske situasjon. Disse medlemmer mener
fortsatt DKK skal ha ansvar for lokal virksomhet i Norge, kompetansearbeid
og internasjonalt arbeid. Det forutsettes samtidig at DKK blir gitt
gode økonomiske rammevilkår for 2011 gjennom de ulike departements
bevilgninger.
I denne sammenheng mener derfor komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet det er behov for å sørge for forutsigbarheten
for DKK gjennom å opprette en egen post på statsbudsjettet for 2012,
slik at man får videreført og videreutviklet det viktige arbeidet
man gjør.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 sørge for at Dissimilis kultur- og kompetansesenter blir
gitt forutsigbare og gode økonomiske rammevilkår gjennom opprettelse
av en egen post på statsbudsjettet.»
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett som bevilger 1,5 mill. over kap. 761 post
71 til dette arbeidet. I tillegg bevilges 0,6 mill. over kap. 781,
da disse medlemmer er av den oppfatning at en slik landsdekkende
ordning vil ha en forebyggende effekt og gi økt livskvalitet til
landets 700 000 hørselshemmede. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor kap. 761
post 71 styrkes med 3,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 263,8 mill. kroner for
2011 mot 231,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det foreslås
netto flyttet 16 mill. kroner fra andre kapitler til dette kapitlet.
Komiteen vil vise
til at primærhelsetjenesten er omfattende og finansieres over flere
fagbudsjett og mange ulike budsjettkapittel. Helsestasjon og skolehelsetjeneste
finansieres i hovedsak av kommunenes frie midler uten egenandeler
fra brukerne. Legetjenester (inkludert legevakttjenester) og fysioterapi
finansieres ved en blanding av kommunenes frie midler, egenandeler
fra brukere og refusjoner fra folketrygden. Det gis øremerkede tilskudd
til kommunale helsetjenester over en rekke kapitler i dette budsjettet
og i andre fagbudsjett for eksempel til rustiltak, psykisk helsevern,
habilitering og rehabilitering og folkehelsearbeid.
Komiteen vil vise til at midler
til oppfølgingen av IA-avtalen er overført til kap. 762 fra flere
andre kapitler, og at dette utgjør 16,5 mill. kroner. Komiteen anser
at utarbeiding av faglige veiledere i sykmeldingsarbeidet og opplæring
av sykmeldere er viktige tiltak både for å få ensartet og god praksis
og for å redusere sykefraværet og fremme økt inkludering i arbeidslivet.
Samhandlingsreformen er nødvendig for å møte utfordringene
med en økende andel eldre i befolkningen, endringer i sykdomsbildet,
behov for økt satsing på folkehelsearbeid i vid forstand, samt behov
for å sikre koordinerte og sammenhengende tjenester for innbyggerne.
Utdanning, yrke, inntekt og sosial bakgrunn
har stor innflytelse på helsetilstanden vår. Med lav utdanning og
lav inntekt følger større sannsynlighet for en rekke sykdommer. Komiteen viser
til at utjevning av sosiale helseforskjeller også er en oppgave
for helsetjenesten i kommunene. Videre understreker komiteen at
det forebyggende helsearbeidet først og fremst foregår utenfor helsetjenesten:
i barnehager, skoler, på arbeidsplasser og i frivillig sektor. Det
er avgjørende at primærhelsetjenesten samarbeider godt med lokalsamfunnet.
God folkehelse er et gode for den enkelte og et gode for fellesskapet.
Komiteen vil vise til at gjennomføring
av samhandlingsreformen vil innebære en ny kommunerolle der alle
deler av kommunens organisasjon forventes å bidra til å bedre befolkningens
helsetilstand. De kommunale helsetjenestene vil bli sentrale aktører
i denne satsingen. Det er forutsatt at frivillig sektor skal trekkes
med i arbeidet bl.a. med aktiviteter for å endre innbyggernes helseadferd
i form av bedre kosthold og økt fysisk aktivitet. Kommunene vil bli
pålagt nye oppgaver som krever mer personell og bedre kompetanse
på flere områder. Kommunene vil bli pålagt å samhandle mer med andre
kommuner og med helseforetak, og også dette vil betinge økte administrative
ressurser. Komiteen vil understreke at kommunesektoren
må tilføres økte ressurser som samsvarer med nye oppgaver og utvidet
ansvar. Komiteen har merket seg at fordeling av oppgaver
og finansiering skal avklares gjennom behandling av ny folkehelselov
og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, stortingsmeldingen om
Nasjonal helse- og omsorgsplan samt kommuneproposisjonen for 2012
som alle skal behandles i Stortinget våren 2011.
Komiteen har merket seg at startbevilgningen
i 2010 til samhandlingsreformen på 230 mill. kroner til forebyggende
helsearbeid er videreført i 2011 som frie midler. I sum bevilges
det i 2011 580 mill. kroner til samhandlingsformål som er en økning
på 200 mill. kroner fra 2010. Økningen skal gå til tilskudd til
lokalmedisinske sentre og annet kommunesamarbeid, utvikling av IKT, utdanningsstillinger
og forsk-ning. Komiteen støtter denne satsingen.
Komiteen vil vise til at antall
legeårsverk i kommunene i 2009 var 4 637 og i spesialisthelsetjenesten
12 152. Økningen fra 2002 var på 11,7 prosent i primærhelsetjenesten,
mens økningen i spesialisthelsetjenesten i samme tidsrom var 30,7
prosent. Komiteen vil understreke at det trengs sterkest
vekst i kommunene både for leger og annet helsepersonell for at
intensjonene med samhandlingsreformen kan bli realisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gikk inn for at antall legeårsverk i kommunene
skulle dobles fra 2006 nivå i tråd med legeforeningens anbefaling,
mens regjeringspartiene gikk inn for 50 prosent økning. Disse
medlemmer konstaterer at økningen er på 30 prosent og at
det er et stykke igjen til regjeringspartienes egen målsetting og
enda lenger igjen til det som etter Fremskrittspartiets oppfatning
er nødvendig legedekning i kommunehelse-tjenesten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett som har styrket kommunene med 1 mrd. kroner
i frie midler som blant annet kan benyttes til slike tiltak.
Komiteen vil peke
på at legevaktordningen er en viktig helsetjeneste. Mange av de
akutte tilfellene kontakter disse først. En stor andel av sykehusinnleggelser
skjer fra legevakten. Kompetansen hos dem som deltar, er derfor
viktig.
Komiteen har merket seg at departementet
har til vurdering en rapport fra Helsedirektoratet om styrking av
legevakttjenesten. Rapporten bygger på forslag til handlingsplan
fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin. Komiteen imøteser
å få departementets vurdering av dette.
Komiteen har merket seg at de
fleste kommuner nå deltar i et interkommunalt legevaktsamarbeid.
En god organisering av legevakten er viktig for å rekruttere og
beholde leger til utsatte områder. Tilskudd til å opprette legevaktsamarbeid over
post 70 er derfor fortsatt viktig. Komiteen imøteser
en orien-tering om hvordan utviklingen er når det gjelder legevaktorganisering,
legenes kompetanse og deres språkkunnskaper.
Komiteen vil understreke
at muligheten for rask og sikker melding av sykdom eller ulykke
er en viktig del av vår helseberedskap. Komiteen er
kjent med at det arbeides med å utrede innføring av felles nødnummer
og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsevesen som oppfølging
av Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2007–2008). Komiteen er kjent
med at anrop om helsehjelp utgjør en stor andel av anropene til
dagens nødsentraler, og vil peke på at flere organisasjoner i helsevesenet
har uttrykt skepsis til å opprette felles nødnummer i den høringsrunden
som har vært gjennomført. Komiteen mener dette må
tillegges stor vekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, konstaterer at de kommunale fysioterapitjenestene
er et viktig behandlings- og rehabiliteringstilbud som bidrar til
høyere livskvalitet, bedre helse og raskere tilbakeføring til arbeidslivet. Flertallet ser
med bekymring på at mange kommuner har lagt seg på en praksis med
små driftstilskudd, i strid med det reelle tjenestebehovet og regjeringens
påpeking av at hovedregelen er at en avtalebasert hjemmel skal være
100 prosent. Flertallet ber regjeringen følge utviklingen
nøye og mener videre at det bør gjennomføres tiltak som fremmer
samsvar mellom driftshjemler og utført arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument nr. 8:10
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 144 (2008–2009).
Komiteen har merket
seg at regjeringen følger opp Stortingets behandling av St.meld.
nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet bl.a. ved å kreve utarbeidelse
av flerårige, helhetlige og lokalt tilpassede avtaler mellom kommuner
og helseforetak, samt å utarbeide faglige retningslinjer.
Komiteen viser til at det er
behov for å styrke jordmortjenesten i kommunene. Intensjonen er at
gravide skal kunne velge om de vil ha oppfølging fra lege eller
jordmor, men på grunn av lav jordmordekning er dette i dag ikke
et reelt valg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som har styrket
kommunene med 1 mrd. kroner i frie midler som blant annet kan benyttes
til slike tiltak.
Komiteen vil understreke
viktigheten av en god sammenheng mellom svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorgen i Norge. Svangerskapsomsorgen er kommunehelsetjenestens
ansvar, mens fødsels- og barselomsorgen er spesialisthelsetjenestens
ansvar. I tillegg er en rekke aktører og profesjoner involvert.
Stortinget har gått inn for at lokal jordmortjeneste fortsatt skal
være et kommunalt ansvar, og at kommuner/samarbeidende kommuner
og helseforetak skal inngå avtaler som sikrer felles utnyttelse
av jordmorressursene og legger til rette for helhetlige pasient-forløp,
jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009).
Komiteen viser til informasjon
om brukere som ønsker å gå til jordmor til svangerskapsomsorg, men
som opplever å bli avvist på grunn av mang-lende kapasitet ved helsestasjonene. Komiteen viser
til at jordmorhjemlene fortsatt kan oppleves knappe i mange kommuner.
Dette gjelder både ute i små kommuner og i de store byene. 87 prosent
av jordmødrene i kommunehelsetjenesten jobber deltid, noen godt
under 10 prosent stilling. Dette til tross for at jordmortjenesten
ble en lovpålagt tjeneste i kommunene i 1995.
Komiteen mener at jordmødre i
kommunehelsetjenesten er en ressurs som bør brukes oftere og bedre.
Jordmødre har en unik mulighet til å møte kvinner i en periode av
livet hvor muligheten for å motivere til livsstilsendringer kan være
stor. Komiteen viser til at helsemyndighetene i Sverige
har utnyttet den muligheten. Etter et vellykket prøveprosjekt innfører
man nå tilbud om en livsstilssamtale tidlig i svangerskapet til
alle gravide. Samtalen finner sted i svangerskapsuke 6– 8, og det
er jordmødrene ute i «Mödravårdcentralene» i kommunene som står for
dette tilbudet. Metoden de bruker er motiverende samtale, og de
kartlegger da forhold som bruk av alkohol og tobakk. Ved at det
gås inn så tidlig i svangerskapet, har de gravide muligheter til
å endre livsstil som kan være skadelig for fosteret. Komiteen mener
disse erfaringene er relevante for tilbudet i Norge.
Komiteen vil vise
til at posten foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å styrke skolehelsetjenesten
i kommuner med store sosiale helseforskjeller. Komiteen anser
disse tjenestene som viktige basistjenester som kan bidra mye i
folkehelsearbeidet da de har direkte kontakt med mange. Komiteen anser
at det vil være sentralt å vurdere å styrke personellinnsatsen fremover
som del av samhandlingsreformen, og at det må vurderes om det trengs
særlige tiltak over denne bevilgningen for at disse tjenestene skal
bli tilstrekkelig styrket.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
i april 2010 leverte rapporten Uviklingsstrategi for helsestasjons-
og skolehelsetjenesten, og imøteser at departementet vil følge denne
opp på egnet måte.
Komiteen ser positivt på at Akershus
fylkeskommune på permanent basis har sikret en hel stilling som
helsesøster ved alle videregående skoler i fylket for å styrke helsetjenesten
for ungdom.
Komiteen mener skolehelsetjenesten
og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å veilede om prevensjon
og å sette egne grenser, forebygge uønskede graviditeter og forebygge helseplager
hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i rapporten
Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2010)
fra Helsedirektoratet fremkommer at det skjer en nedbygging og svekkelse
av tjenesten når det gjelder fysioterapeuter. Det er 60 færre årsverk fysioterapi
i tjenesten i 2009 enn i 2002, noe også Fysioterapeutforbundet påpeker
i sin høringsuttalelse. Dette er svært uheldig med tanke på økende
inaktivitet og overvekt. Helsedirektoratet anbefaler å styrke helsestasjons-
og skolehelsetjenesten gjennom en tydeliggjøring av kravene til
innhold i tjenestene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og forslag om å styrke skolehelsetjenesten med 50 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at dette er øremerkede midler til helsetjenester for innsatte,
der det er vertskommuner og -fylkeskommuner som har ansvaret for
tjenestene.
Komiteen har merket
seg at bevilgningen på 6 mill. kroner til Helsedirektoratet for
å understøtte arbeidet i kommunene med å forberede samhandlingsreformen,
blir videreført i 2011. Helsedirektoratet arrangerer kurs og konferanser for
kommunene og gir anbefalinger om hvordan kommunene skal prioritere
i oppstartsfasen.
Komiteen har merket seg at bevilgningen
under denne posten er styrket med 5 mill. kroner til utdanningsstillinger
i allmennmedisin som en del av samhandlingsreformen.
Komiteen har merket seg at basisbevilgningen til
de fire allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE) gis over denne
posten. Komiteen støtter at det er viktig med praksisnær
allmennmedisinsk forsk-ning som kan styrke fastlegene i deres arbeid.
Komiteen vil vise
til det viktige arbeidet Norsk Pasientforening utfører, og ikke
minst den faglige bistand av både medisinsk og juridisk art fore-ningen
kan yte pasienter, pårørende og ulike instanser i helsevesenet. Komiteen viser
også til at Norsk Pasientforening er en viktig bidragsyter til arbeidet
pasient- og brukerombudene utfører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at en mer naturlig plassering av foreningen i
budsjettsammenheng ville være under kapittel 729 Pasient- og brukerombud
hvor den kunne synliggjøres i en underpost. Disse medlemmer har
merket seg den økonomiske situasjonen Norsk Pasientforening har
kommet i som følge av mange uheldige hendelser i helsevesenet og
mer oppmerksomhet fra mediene på disse forholdene. Disse
medlemmer mener det ville være uheldig om Norsk Pasientforening
må stramme inn på tilbudet om juridisk hjelp til pasienter som allerede
er traumatisert av problemer i helsevesenet. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 å vurdere økt tilskudd til Norsk
Pasientforening slik at driften kan opprettholdes.»
Komiteen har merket
seg at økningen i de totale aborttall stoppet opp i 2009. Samtidig
viser ny statistikk at over halvparten av alle kvinner i Oslo under
25 år som ble gravide, tok abort. Komiteen er tilfreds
med at Helsedirektoratets handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap
og abort har et hovedmål om at abortraten i aldersgruppen 15–49
år skal reduseres.
Komiteen vil vise til at forsøket
med gratis hormonell prevensjon til kvinner i aldersgruppen 20–24
år har gitt en rekke interessante funn som skal analyseres. Komiteen er
tilfreds med at departementet har et materiale for å vurdere om rekvireringsretten
for jordmødre og helsesøstre til å forskrive hormonell prevensjon
skal utvides til å gjelde alle kvinner i fertil alder.
Komiteen har merket seg at bevilgningen
er satt opp med 0,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett
2010, og at midlene skal gå til Sex og samfunn, Senter for ung seksualitet. Komiteen er
opptatt av å understøtte aktører som gjør viktig arbeid med seksualopplysning
og for seksuell helse for ungdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, understreker viktigheten av å understøtte
aktører som har fokus også på andre ting enn svangerskapsavbrudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Stiftelsen
Amathea tilbyr tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å
forebygge uplanlagte svangerskap og abort, og utvik-ler ny kunnskap
og kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale
utfordringer ved uplanlagt svangerskap og abort. Amathea har blant
annet utviklet studiemateriellet «Et vanskelig valg» som inviterer
til refleksjon og dialog rundt forelskelse, seksualitet og lyst. Stiftelsen
ønsker å bidra til at ungdom blir tryggere på seg selv sosialt og
sek-suelt. Dette mener den best kan gjøres gjennom å sette temaet
på dagsordenen i klasserom, ungdomsklubber og i venneflokken. Da
kan de unge bli mer bevisst på egne lyster og grenser og bli mer
ansvarlig med hensyn til bruk av prevensjon. Stiftelsen Amathea
driver forebyggende arbeid med undervisning for eksempel i skolen.
Stiftelsen tilbyr også prevensjonsveiledning, gratis kondomer og
graviditetstester. Videre arbeider den med tiltak for minoritetskvinner
med hensyn til de helseutfordringer de står i. Stiftelsen Amathea
har derfor fokus også på andre ting enn svangerskapsavbrudd.
Disse medlemmer mener det arbeidet
Amathea utfører med gratis veiledning til kvinner og par som har
blitt ikke planlagt gravide, er av vesentlig betydning for å forebygge
uønsket abort. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen også
på dette området dreier bevilgningene bort fra private, ideelle
organisasjoner gjennom å ikke kompensere for lønns- og prisstigning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette er en sterkt uønsket utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:36 S
(2009–2010), jf. Innst. 195 S (2009–2010), der Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti sto sammen om å fremme en rekke forslag
til tiltak for å redusere omfanget av uønskede svangerskap og abort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett som styrker bevilgningen
til Amathea med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til forslag om økt støtte til stiftelsen
Amathea på 5 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative budsjett.
Det foreslås bevilget 723,5 mill. kroner for
2011 mot 642,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det foreslås
flyttet 5 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
viktigheten av en helhetlig ruspolitikk som strekker seg fra forebygging
til oppfølging og behandling. Målet for den forebyggende politikken
ligger i å begrense skadelig bruk av rusmidler, utsette debutalder
og fange opp utsatte grupper og enkeltpersoner på et tidlig stadium.
For personer som sliter med rusmiddelavhengighet, handler det om
å sikre gode og tilgjengelige tjenester. Personer som står i fare for
å utvikle eller har utviklet rusmiddelproblemer, har ofte behov
for sammensatte tjenester over tid. Mange har somatiske og psykiske lidelser
i tillegg til rusmiddelproblemer. For å gi disse menneskene gode
tilbud er det derfor nødvendig å ha tjenester som spenner fra forebygging,
via primærhelsetjenester, sosialtjenester , tannhelsetjenester og
omsorgstjenester, til spesialisthelsetjenester.
Komiteen viser til at tilsynsrapporter,
statistikk, riksrevisjonsrapporter, evalueringer og annen dokumentasjon
peker på at en styrking av rusomsorgen er nødvendig. Komiteen støtter forlengelsen
av opptrappingsplanen for rusfeltet med to år i påvente av høringsuttalelsene
fra Stoltenberg-utvalget og deretter fremleggelsen av en ny stortingsmelding
om rusfeltet våren 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet,
er godt fornøyd med at regjeringen foreslår å styrke rusfeltet med
100 mill. kroner for 2011. Dette vil bidra til å gi mennesker med
rusproblemer et bedre hjelpe- og behandlingstilbud. Ikke minst er
dette viktig for familiene deres. Dette kommer i tillegg til tidligere
bevilgninger og innebærer at denne regjeringen har økt innsatsen
på rusfeltet med 1 mrd. kroner siden 2005.
I tillegg har en styrket økonomi i kommunene
og helseforetakene lagt grunnlag for ytterligere utbygging av tjenestetilbudet
på rusfeltet.
Flertallet er tilfreds med at
70 mill. kroner går til å styrke kommunalt rusarbeid og økt kapasitet i
tjenestetilbudet til personer med rusproblemer. Styrking av de kommunale
tjenestene vil over tid bidra til å redusere behovet for langvarige
og kostnadskrevende tjenester, redusere behovet for spesialisert
rusbehandling og bidra til bedre livskvalitet for den enkelte.
Flertallet mener det er viktig
å sikre en forebyggingsprofil og støtter forslaget om å bevilge 5
mill. kroner til å bedre kommunenes og fylkesmennenes kompetanse
og forvaltning av alkoholloven.
Flertallet vil understreke viktigheten
av tverrfaglig spesialisert rusbehandling og er dermed meget fornøyd
med at regjeringen foreslår å styrke dette arbeidet med 20 mill.
kroner. Dette vil bidra til å gi flere et godt behandlingstilbud. Flertallet er
også tilfreds med at det foreslås 5 mill. kroner til å etablere
to nye rusmestringsenheter for å styrke det samlede tilbudet i fengslene for
innsatte med rusmiddelproblemer.
Flertallet vil understreke at
Opptrappingsplanen for rusfeltet gir rammene for regjeringens politikk
på området. Planen har 147 tiltak innen forebygging, behandling,
rehabilitering, forskning og kompetansebygging. Tilnærmet alle tiltak
vil være påbegynt innen 2010.
Flertallet stiller seg positivt
til at en sikrer en grundig gjennomgang av Stoltenberg-utvalgets rapport,
og at regjeringen har besluttet å framlegge en egen stortingsmelding
om rusmiddelpolitikken i løpet av 2011. I påvente av stortingsmeldingen
blir Opptrappingsplanen for rusfeltet forlenget med to år, ut 2012.
Komiteen vil understreke
hvilket uvurderlig arbeid som ligger til kommunene når det gjelder oppfølging
og ettervern. Posten skal dekke aktivitetstilbud, oppfølgingstjeneste,
arbeidsrettede tiltak og ulike typer akuttilbud. Helsedirektoratet
samarbeider med fylkesmannen om fordeling av tilskudd. Komiteen har merket
seg at det stilles krav om at kommunen skal ha en helhetlig rusplan,
og at det skal rapporteres på resultat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor denne
posten er økt med 150 mill. kroner for styrking av rusarbeidet innen
kommunene. Disse medlemmer er opptatt av at om den
enkelte rusmiddelavhengige skal lykkes i størst mulig grad å bli
rusfri og samtidig oppnå en god livskvalitet, avhenger av i hvor
stor grad oppfølging og ettervern blir gitt. Frivillige lag og foreninger
besitter ulike tiltak og omfattende kunnskap som disse medlemmer ønsker
et utvidet og utstrakt samarbeid med. Deler av tilleggsbevilgningen
er derfor spesifikt tiltenkt kommunene for at disse skal kjøpe fra
gode og velkjente organisasjoners arbeid. Disse medlemmer er
av den oppfatning at vi aldri vil lykkes med rusomsorgen så lenge oppfølgingen
av den enkelte etter avrusing og behandling eller etter oppstart
i LAR fortsetter på et slikt lavt nivå som tilfellet dessverre er
i dag.
Komiteen vil vise
til andelen eldre som gjennom det meste av sitt liv har ruset seg,
og vil oppfordre kommunene til å tenke gjennom denne problemstillingen
i forbindelse med sitt arbeid i eldreomsorgen. Komiteen mener
at også mennesker som er rusmiddelavhengige, har behov for sykehjemsplass.
Dette krever nye ideer og fleksible løsninger som i denne sammenheng
vil være nye tanker for kommunene.
Komiteen vil understreke
det uerstattelige arbeidet som blir utført av frivillige lag og
organisasjoner, og erkjenner betydningen av at dette arbeidet får
fortsette. Dette arbeidet sørger for et mangfold og en kvalitet
som er et avgjørende supplement til det offentlige. Spesielt gjelder dette
for lavterskeltilbud innen flere områder som fanger opp en rekke
mennesker som sliter og som har problemer med å forholde seg til
det offentliges krav til skjemaer og dokumentasjon. Komiteen har
merket seg at det nå legges vekt på at organisasjonene kan dokumentere
et samarbeid med kommunene, og forutsetter at kommunene ønsker og
innbyr til et slikt samarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg det viktige lavterskeltilbudet
som det landsomfattende «Sammen om nøden»-prosjektet utgjør når
det gjelder å gi hjelp, gode tilbud samt distribuere mat til rusmiddelavhengige.
Prosjektet «Sammen om nøden» er basert på frivillige organisasjoner
sammen med IOGT, og det foregår et utstrakt samarbeid med kommuner
om lavterskeltilbud, for eksempel i Haugesund, Kristiansand, Porsgrunn
og Sandefjord, og nye tiltak er planlagt i flere kommuner. Flertallet registrerer
at det per i dag finnes elleve tiltak som er knyttet opp mot prosjektet,
og at disse tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer livssituasjonen
for et betydelig antall rusmiddelavhengige. Flertallet mener
at søknad til Helsedirektoratet om støtte til «Sammen om nøden»
bør prioriteres spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det dessverre
er slik at de regio-nale helseforetakene ikke kjøper tjenester blant ideelle
institusjoner som gjør at kapasiteten disse har, utnyttes. Mange
institusjoner må drive med tomme senger fordi de kun har fått avtale
om en mindre andel av sin totale kapasitet. Andre institusjoner
får ingen avtale med de regionale helseforetakene og må dermed legge
ned. Flere helseforetak har kriterier eller vilkår i sine anbud som
gjør at flere ideelle institusjoner ikke kan legge inn tilbud om
behandling. Et eksempel på det kan være at det er krav om at alle
plassene skal være tilgjengelige for LAR-pasienter. Dermed er alle
institusjoner som kun har medikamentfrie behandlingsplasser, utelukket. Et
annet eksempel er at et regionalt helseforetak sier at kun institusjoner
innenfor sin region kan delta. Dermed er institusjoner fra andre
regioner utelukket. Dersom disse ikke har fått avtale med det regionale
helsefore-taket i sin region, har de dermed ingen mulighet til å
få avtale et annet sted heller. Et tredje eksempel på begrensende vilkår
er at de regionale helseforetakene tar ut visse typer behandling
fra anbudet. Et eksempel kan være at avrusing eller LAR-behandling
skal skje innenfor helseforetakets eget behandlingstilbud. Dermed
er institusjoner som har drevet disse formene for behandling, utelukket
fra å få gjøre det videre.
Komiteen vil vise
til mye bra arbeid innen ettervern. Albatrossen ettervernssenter
i Bergen driver ettervernsarbeid for tidligere rusmiddelavhengige.
Det er viktig at denne type tilbud har forutsigbare økonomiske rammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regelverket for hvordan
driftsavtaler med ideelle institusjoner inngås, må endres. Ledig
kapasitet må utnyttes, og det må inngås langsiktige og forutsigbare
avtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der det bevilges
10 mill. kroner ekstra på denne posten til frivillig arbeid utført av
organisasjoner som Barn av rusmisbrukere, WayBack, KREM, Albatrossen
ettervernsenter, Retretten og NKS sine veiledningssentre for pårørende
til rusmiddelavhengige. Posten kan også sees i sammenheng med post
61.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener flere rusmiddelavhengige må få et behandlingstilbud
raskere. Nær 4 000 står i kø, og samtidig har ideelle rusinstitusjoner
ledig kapasitet. Dette skyldes blant annet manglende satsing og
regjeringens anbudspraksis. Dette medlem viser til
alternativt budsjett der Kristelig Folkeparti foreslår 100 mill.
kroner til rusbehandling i institusjoner som ikke har fått avtale med
regionale helseforetak.
Dette medlem mener det er avgjørende
med en kunnskapsbasert innsats mot rus, og denne bør i stor grad
foregå i frivillige organisasjoner og institusjoner.
Komiteen viser til
at denne posten skal bidra til å styrke tiltak vedrørende fengsel,
prostitusjon og menneskehandel, og vil i den sammenheng peke på
viktigheten av dette arbeidet sett i lys av at mer enn halvparten
av alle innsatte har et rusproblem, samt lovforbud mot sexkjøp.
Det foreslås bevilget 759 mill. kroner for 2011 mot
751,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det foreslås flyttet
17,8 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
at så mye som en sjettedel av den voksne befolkningen til enhver
tid har en psykisk lidelse og/eller et rusproblem. En god psykisk
helse har stor innvirkning på øvrig helsetilstand, deltakelse i
samfunnet og for levekår generelt. Det er et fellesansvar å sørge for
et godt psykisk helsevern.
Oppvekstvilkår, barnehager, skoler og arbeidsmiljø
er svært viktige arenaer for forebyggende arbeid. Trygghet i hverdagen
og god generell helse er viktige faktorer for en god psykisk helse. Komiteen understreker
viktigheten av det generelle forebyggende arbeidet.
Komiteen vil derfor uttrykke
bekymring for meldinger om at så mange som 18 prosent av kommunene
varsler kutt i psykisk helsearbeid i 2010. Kommunene melder samtidig
om vekst i helsesektoren generelt. Komiteen understreker at
det må forventes at også psykisk helse blir del av den generelle
veksten i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Tilbud til barn
og unge med psykiske lidelser, rusmiddelavhengige med dobbeltdiagnose
og voksne med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte behov må
prioriteres fremover. Komiteen viser for øvrig til
at kommunene ble tilført 3,5 mrd. kroner da opptrappingsplanens
øremerkede tilskudd ble omgjort til frie midler.
Komiteen ber regjeringen følge
kapasitets- og resultatutviklingen både i kommunene og spesialisthelsetjenesten
tett og vurdere behovet for en ytterligere styrking av innsatsen
innenfor psykisk helse.
Komiteen mener det er et mål
å redusere tvangsbruk i psykiatrien til et minimum og viser til
det nedsatte Paulsrud-utvalget som har fått i oppdrag å utrede og
vurdere bestemmelser om tvang innen psykisk helsevern. Komiteen imøteser
utvalgets utredning.
Komiteen viser til behovet for
flere lavterskeltilbud i kommunene innenfor psykisk helse og viser
til erfaringene man har i Larvik med drift av «Huset», som er et
godt fungerende tiltak som flere kommuner bør lære av.
Komiteen viser til at opptrappingsplanen
for psykisk helse, til tross for at den styrket arbeidet med psykiske
lidelser, ikke nådde alle målene som ble satt. Det er av avgjørende
betydning at det som faktisk ble oppnådd ute i kommunene, ikke svekkes.
Psykisk helsearbeid i kommunene må fortsatt styrkes, og spesielt
vil det være viktig for fremtidig helsearbeid og for samhandlingsreformen
at lavterskeltilbudene i kommunene utvikles og styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
særlig til Senter for livsmestring, Sjelesorgsenteret, Fontenehuset,
Psykisk helse for studenter, LEVE og Harry Benjamin ressurssenter.
Disse medlemmer ser også behovet
for en styrking av psykologtjenesten i kommunen og mener det best
sikres gjennom en bevisst rekrutteringspolitikk fra kommunene.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag der innsatsen innenfor dette viktige
feltet foreslås økt med 100 mill. kroner for budsjettåret 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til evalueringen av
Opptrappingsplanen for psykisk helse, som viser at det særlig er
behov for å styrke tjenestetilbud i kommunene. Rapportering viser
at antall årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid er redusert med
om lag tre prosent fra 2008 til 2009, og at nivået i 2009 er om
lag det samme som i 2007. Videre viser disse medlemmer til
at ventetiden for psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten er
lang med gjennomsnittlig 54 dager for voksne og 73 dager for barn
med rett til helsehjelp per andre tertial 2010. Disse medlemmer påpeker
at det er gode erfaringer med psykologtjenester i kommunene, som
bidrar med rask hjelp i pasientenes nærmiljø i tråd med samhandlingsreformen. Disse
tilbudene er imidlertid utsatt for kutt som følge av at tjenesten
ikke er lovpålagt. Disse medlemmer mener det er behov
for å prøve ut ulike finansieringsordninger for å stimulere til
et bedre tilbud om psykologtjenester i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tilleggsbevilgning i Fremskrittspartiets alternative budsjett
under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det er avsatt 10 mill. kroner
til dette.
Komiteen vil vise
til at Senter for Livsmestring (SfL) er en nysatsing innen psykisk
helse, mestring og livskvalitet med fokus på tidlig behandling og
forebygging. SlF er eid av Bergen Diakonissehjem som er en ideell
stiftelse med 1 100 ansatte og om lag 130 frivillige hjelpere. Tilbudene
ved senteret har vært under utvikling og utprøving med økonomisk
bidrag fra Helsedirektoratet de fire siste år. Pasientgruppen SfL skal
gi tilbud til, representerer majoriteten av mennesker med psykiske
lidelser. Komiteen er kjent med at SfL har planlagt
sin videre drift i tråd med den strategi som er lagt fram i samhandlingsreformen,
og at senteret i fjor søkte om å bli pilotprosjekt i reformen. Komiteen oppfatter
SfLs faglige profil som et viktig tiltak for å sikre helhetlige
og samordnede helsetjenester med vekt på tidlig intervensjon og
forebygging. Komiteen ser positivt på at disse planene
kan få støtte til å bli realisert.
Komiteen viser til tidligere
tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet til Senter for Livsmestring.
Dette viser seg ikke tilstrekkelig til å opprettholde dagens drift
og til å kunne holde på personalet og den kompetanse som er bygd
opp i senteret. Senter for Livsmestring vil i 2011 arbeide videre
ut fra samhandlingsreformen mot kommuner, regioner og Nav for å
kartlegge behov de står overfor, og på sikt inngå samarbeidsavtaler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til finansinnstillingen og foreslår
å øke bevilgningen til senteret med 5 mill. kroner i 2011 og forutsetter
at tilbudet finansieres gjennom avtaler med helseforetakene og kommunene
fra 2012.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 764 post 72 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 392,363 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partiers respektive alternative
budsjett, der det legges til rette for denne satsingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til evalueringen av opptrappingsplanen
for psykisk helse, som viser at alvorlig psykisk syke fortsatt har
dårligere levekår enn andre, og at de sykeste også har dårligst
levekår. Helsetilsynet har tidligere påpekt at mennesker med alvorlige
psykiske lidelser og dårlige levekår oftere enn andre utsettes for tvang. Disse
medlemmer viser til at Landsforeningen for pårørende i psykiatrien
(LPP) har etablert en ordning med personlige ombud i Oslo kommune.
Ombudene gir støtte, hjelp og veiledning til psykisk syke på deres
egne premisser. De kan bistå med praktiske gjøremål og kontakt med
andre hjelpeinstanser. Tilbudet er etablert etter en svensk modell,
og erfaring med denne viser at personlige ombud bidrar til redusert
bruk av tvang og bedre hjelp til psykisk syke. Disse medlemmer mener
dette er et svært positivt tiltak for en sårbar og utsatt gruppe
som ofte ikke fanges opp av andre hjelpetilbud. Organisasjonen LPP
selv har finansiert driften. Disse medlemmer er positive
til at tiltaket får støtte over kap. 764 post 72 for å styrke tilbudet
til psykisk syke med dårlige levekår.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås bevilget 2 mill.
kroner til personlige ombud i regi av LPP. Slik disse medlemmer ser
det, bør tilbudet utvik-les og utvides til å omfatte mennesker med
dårlige levekår generelt.
Komiteen viser til
at Harry Benjamin ressurssenter gir et viktig tilbud til mennesker
med transseksualisme. Senteret har mottatt støtte fra Helsedirektoratet
til sitt informasjons- og kunnskapsarbeid. Komiteen viser
til det viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling
og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin
ressurssenter driver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at bevilgningen
er redusert med 250 000 kroner inneværende år. Disse medlemmer mener
det er viktig å støtte arbeidet for denne pasientgruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tilleggsbevilgning i Fremskrittspartiets alternative budsjett
under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det er avsatt 350 000 kroner
til formålet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag i Kristelig Folkepartis budsjett
om å øke bevilgningen til senteret med 300 000 kroner i 2011.
Komiteen viser til
at om lag 550 mennesker begår selvmord hvert år, og at et ukjent
antall forsøker å begå selvmord. Medregnet familie, bekjente og
kolleger er et stort antall mennesker berørt av selvmord. Komiteen understreker
betydningen av arbeidet med å forebygge selvmord gjennom bedre psykisk
helsevern generelt og en målrettet innsats som beskrevet i Tiltaksplanen mot
selvmord 2008–2012. Videre viser komiteen til at
organisasjonen LEVE gjør et viktig arbeid for etterlatte etter selvmord,
både i form av støtte, informasjon og forskning på feltet. Slik komiteen ser
det, gir organisasjonen er verdifullt tilbud på et område der de
offentlige tjenestene ikke strekker til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at organisasjonen
imidlertid har en utfordrende økonomisk situasjon, og disse
medlemmer mener det er viktig at det gis offentlig støtte
for å sikre videre drift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tilleggsbevilgning i Fremskrittspartiets alternative budsjett
under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det er satt av 1,5 mill. kroner
i økt støtte til organisasjonens arbeid.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran – ivaretakelse
av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. Komiteen er
fornøyd med at det i inneværende år er igangsatt et forskningsprogram,
ledet av Forsvarsdepartementet, med formål å gi økt innsikt i veteranenes
helse- og livssituasjon. Programmet vil bli utvidet i 2011. Komiteen viser
også til at det på årets forsvarsbudsjett blir gitt en tilleggsbevilgning
på 100 mill. kroner til en kompensasjonsordning for veteraner med
psykiske belastningsskader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at forskningen
om veteranenes levekår, helse- og livssituasjon må utføres av eksterne
og uavhengige aktører for å sikre at forsk-ningen er nøytral.
Disse medlemmer viser til disse
partiers respektive merknader ved behandling av St.meld. nr. 34
(2008–2009), Fra vernepliktig til veteran – om ivaretakelse av personell
før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner, jf. Innst.
S. nr. 298 (2008–2009), og Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) Om lov om
endring i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking
av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner),
jf. Innst. O. nr. 113 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Stortinget med sine beslutninger
om å sende norske soldater ut i strid har et viktig ansvar for å
sikre soldater som har bidratt i internasjonale operasjoner, god
og riktig oppfølging før, under og etter tjenesten. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti da stortingsmeldingen og odelstingsproposisjonen
om veteraner var til behandling i Stortinget våren 2009, understreket
at det var bra at regjeringen med det svarte på Stortingets forespørsel
om en gjennomgang av de behov, konsekvenser og løsninger som er
knyttet til personell som deltar i internasjonale operasjoner. Det
hadde Stortinget bedt om fordi det er behov for å styrke oppfølgingen
av personalet. Det gjelder forberedelser til og gjennomføring av
utenlandsoperasjoner, og det gjelder oppfølging av personellet etter
hjemkomst. Det er nødvendig med en mer helhetlig tilnærming til
veteranenes behov på tvers av ulike samfunnssektorer. Dette
medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti mener at
Forsvaret bør ha et medisinsk oppfølgingsansvar de fem første årene
etter avsluttet tjeneste og senere ved behov. Dette medlem viser
også til at Kristelig Folkeparti mener det objektive ansvaret også
skal gjelde de gamle sakene og de som har sine skader fra før 2010.
Når det nå er blitt sånn at behov for psykologisk og psykiatrisk
oppfølging etter at det har gått mer enn ett år etter hjemkomst,
skal dekkes av det sivile helsevesenet, er dette medlem opptatt
av at det sivile helsevesenet settes i stand til å håndtere dette ansvaret.
Dette medlem viser til at Forsvarets
sanitet og RVTS Øst har utarbeidet en opplæringspakke for leger
og psykologer. Dette er en opplæringspakke som skal sikre at veteraner
som har behov for psykologisk eller psykiatrisk oppfølging, tilbys
adekvat helsehjelp både i de kommunale og de spesialiserte helsetjenestene.
Opplæringspakken vil bli implementert i 2011. Dette medlem legger
til grunn at denne opplæringspakken innebærer grundig kursing og
kompetanseheving. Dette medlem viser videre til at
alle veteraner til enhver tid kan ta kontakt med Forsvaret, dersom
de opplever helseplager som kan relateres til tjeneste i Forsvaret,
for å få råd og veiledning. Dette medlem forutsetter
at dette betyr at Forsvarets helsetjenetester er blitt oppbemannet
for å ivareta den økte pågangen av veteraner med helseplager.
Det foreslås bevilget 33,1 mill. kroner for
2011 mot 34 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det foreslås
flyttet 2 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
opplistingen i Prop. 1 S (2010–2011) av de formål som det satses
på i 2011.
Komiteen har merket seg at avtalen
med KS om kvalitetsutvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene
ble videreført ut 2010. Komiteen er tilfreds med
at prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving videreføres i 2010–2015.
Komiteen mener det er av stor
betydning at ansatte i helse- og omsorgstjenesten får mulighet til
å ha møteplasser for systematisk etisk refleksjon. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det skapes rom for slikt arbeid, og
at det allerede i dag er en del ansatte som opplever at deres tid
ikke strekker til for å kunne gi tjenestemottakerne et tilfredsstillende
tilbud. Komiteen ser det som meget positivt at Senter
for medisinsk etikk ved UiO er trukket inn i arbeidet med undervisning
og veiledning.
Komiteen mener at det er av vesentlig
betydning med en fortsatt satsing på kvalitetsutvikling av den kommunale
helse- og omsorgstjenesten.
Komiteen har merket seg at bevilgningen
til den kulturelle spaserstokken er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet
med 14 mill. kroner og 14 mill. kroner over Kulturdepartementets
budsjett. Komiteen viser til at målet med tilskuddsordningen
er å sørge for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren og
på den måten legge til rette for og utvikle gode kunst- og kulturprosjekter
lokalt for omsorgstjenestens brukere.
Komiteen ser positivt på at det
i 2008 ble etab-lert et prosjekt med en landsdekkende kontakttelefon
for eldre som er utsatt for vold. Komiteen har merket
seg at det kom 290 henvendelser i 2009, men at henvendelsene var ujevnt
fordelt. Komiteen vil understreke viktigheten av
at tilbudet blir godt kjent, og imøteser med interesse oversikt
over antall henvendelser i 2010 og en evaluering av prosjektet.
Komiteen vil peke på at det i
løpet av de siste årene har skjedd store endringer i hjemmebasert omsorg,
og at det som følge av samhandlingsreformen og den demografiske
utviklingen vil skje endringer i årene som kommer.
Komiteen deler den oppfatning
at det er behov for grundige analyser av hva som hemmer og hva som
fremmer kommunenes muligheter til å håndtere store endringer i brukergrupper
og tjenestebehov. Komiteen vil også understreke viktigheten
av en god omsorgsplanlegging hvor tjenestenes kvalitet, omfang og
forutsigbarhet er sentrale elementer.
Komiteen viser til at det i 2010
ble bevilget 2 mill. kroner til utredningsarbeid i samband med Nevroplan
2015 for å sikre at fremtidig tjenestetilbud tilpasses brukernes
behov, og at tilsvarende beløp nå flyttes fra kap. 769 til kap.
761for å styrke det helhetlige modellutviklingsarbeidet i forbindelse
med planen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten
av at parkinsonrammede med langvarig nevrologisk lidelse med alvorlig
funksjonstap sikres oppfølging av spesialisttjenesten.
Komiteen understreker
viktigheten av et sterkt forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for
de utfordringer som samhandlingsreformen stiller kommunene overfor.
Kompetansebehov, kapasitet, finansiering, ressursfordeling, kvalitet,
omfang og forventningsavklaringer må stå sentralt i dette arbeidet. Komiteen merker
seg at Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 47 (2008–2009) om samhandlingsreformen
uttalte at man hadde for dårlig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag
til å drive følgeforskning av tiltakene som ble skissert i meldingen. Komiteen ser
det derfor som svært viktig at det i langt større grad gjennomføres
kunnskapsoppsummeringer og systematisk forsknings- og utviklingsarbeid
i de kommunale omsorgstjenestene.
Komiteen peker på at et av målene
i Demensplan 2015 er å se enkeltmennesket og å møte den enkelte
med verdighet og respekt. Stiftelsen Kirkens Bymisjons to prosjekter
«Bevegelse fra hjertet» og «Kreativ skriving» handler om å legge
til rette for en meningsfull hverdag med gode øyeblikk på tross
av sykdom og funksjonssvikt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til finansinnstillingen og foreslår
at det bevilges 2,5 mill. kroner for å støtte Stiftelsen Kirkens
Bymisjons arbeid med å spre kunnskap om metodene til bruk for flere
av landets sykehjem.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår
at kap. 769 post 21 økes med 2,5 mill. kroner og bevilges med 31,262
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partiers respektive alternative
budsjett, der det legges til rette for denne satsingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha fortgang i etableringen
av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dette er en forsømt gruppe;
kun sju prosent har et slikt tilbud i dag. Dagtilbud gir mening
i hverdagen og avlaster pårørende, noe som kan utsette behovet for
institusjonsplass. Regjeringens satsing på dette området er svak.
I høringsuttalelse fra Nasjonalforeningen for folkehelsen fremkommer
det at til tross for føringer fra sentrale myndigheter de siste
årene er det lite økning på dette området. Videre mener foreningen
at dekningsgraden for dagtilbud ikke vil bli vesentlig større de
kommende årene dersom det ikke følger med egne midler til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og forslag om 20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering
av dagtilbud for demente.
Det foreslås bevilget 100,1 mill. kroner for
2011 mot 70,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det foreslås
flyttet 29 mill. kroner fra andre kapitler til dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens satsing på utsatte grupper og er fornøyd
med oppfølgingen av Stortingets vedtak.
Komiteen vil påpeke
at dårlig tannhelse kan være et hinder for deltakelse i arbeidsliv
og samfunn. Komiteen viser i den forbindelse til regjeringens
varsling av en revisjon av lov om tannhelsetjenesten og har merket
seg at rusmiddelavhengiges situasjon vil bli behandlet der. Komiteen vil
understreke at det er viktig at nye lovhjemler lukker for at enkeltgrupper
faller utenfor retten til hjelp.
Komiteen viser til den positive
utviklingen med flere tannpleiere og mener at tiltak som senker
tersklene for å vedlikeholde god tannhelse, er viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Forbrukerrådets
rapport «Tannpine, priser og tilgjengelighet» som avdekker store
forskjeller i pris, informasjon om og tilgang til tannbehandling. Flertallet mener
dette er en uheldig utvikling. Flertallet mener tannhelse
er et helsespørsmål på linje med andre helseutfordringer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at prisforskjellene i tannhelse
viser at rene markedsmekanismer ikke fører til en bedre situa-sjon
for den enkelte. Også i tannhelsespørsmål bør den enkelte være borger og
pasient heller enn forbruker og konsument.
Komiteen ønsker den
varslede prisopplysningsportalen for tannhelse velkommen, men understreker
at det eksisterende individuelle ansvaret for å finne tannhelsetjenester
til riktig pris og kvalitet medfører sosiale skiller.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at informasjonen som legges på prisopplysningsportalen, skrives
på et språk som er forståelig for publikum, og at en så langt det
er mulig bør unngå faguttrykk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det bør utredes hvordan det offentlige gradvis kan ta et større
ansvar for tannhelsefeltet. Det er en langsiktig målsetting at det
etableres en ordning med egenandelstak for tannhelsetjenester. Flertallet viser
i den forbindelse til Soria Moria II om målsettingen om å sikre
tilgjengeligheten til tannhelsetjenester og målet om at det offentlige gradvis
skal ta et større ansvar for tannhelsefeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringen
heller ikke i dette budsjettet bevilger midler til en refusjonsordning
for tannhelse slik regjeringspartiene lovet i valgkampen. Disse
medlemmer konstaterer at også tannhelse føyer seg inn i
rekken av regjeringens mange løftebrudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremholde at regjeringens satsing på spesialistutdanning er for
svak, og at det settes av for lite midler til oppbygging av odontologiske
kompetansesentra. Disse medlemmer viser derfor til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der post 21 økes med
20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener også det er på høy tid
å få på plass en reform som i særlig grad sikrer at personer med
lav betalingsevne og/eller særlig høye tannhelseutgifter får refundert
sine utgifter i en slik grad at langt flere har muligheter til å
ivareta sin tannhelse på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det bevilges
100 mill. kroner til en slik refusjonsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det er problemer
med å skaffe tilstrekkelig med lærekrefter til spesialistutdanningen,
noe som er bekymringsfullt med tanke på de uttalte målene om et
kompetanseløft i tannhelsesektoren. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest sette inn
nødvendige virkemidler for å kunne rekruttere og beholde vitenskapelig
personell ved de odontologiske lærestedene.»
Disse medlemmer mener at det
offentlige tannhelsetilbudet må styrkes for dem som har dårlig økonomi
og høye utgifter til tannbehandling. Det vises til at stortingsflertallet
i Samarbeidsregjeringen Bondevik II sin periode innførte støtteordningen
med egenandelstak 2, som blant annet omfatter støtte til enkelte
former for tannbehandling. Støtteordningene for behandling av periodontitt
og kjeveortopedisk behandling ble også styrket under denne regjeringen,
i tillegg til at det ble innført prøveordning med tannhelsetilbud
til psykisk syke, rusmiddelavhengige og hjemmeboende eldre. Stortingsflertallet
innførte også en støtteordning for lavterskel tannhelsetiltak til
rusmiddelavhengige.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at bevilgningen til dette formålet styrkes med 5 mill. kroner
i Høyres alternative budsjett innenfor rammen av satsingen på rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringen
Stoltenberg verken i foregående stortingsperiode eller i budsjettforslaget
for 2011 følger opp regjeringspartienes løfter om å innføre offentlige
støtteordninger for tannhelsetjenester på linje med støtte til annen helsehjelp.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 35 (2006–2007), der det heter:
«Ved valg av tannlege, oppgis den viktigste grunnen
å være faglig dyktighet. Dette skårer langt høyere enn for eksempel
pris, beliggenhet og kort ventetid. Pris har altså ikke stor betydning
for de fleste når det gjelder valg av tannlege, men spiller større
rolle for de som ikke har fast tannlege.»
Disse medlemmer støtter tiltak
for å sikre bedre informasjon om tannlegetjenesten og påpeker at
kvalitet og tilfredshet synes å være det viktigste kriteriet for
valg av tannlege for flertallet av pasientene.
Komiteen viser til
at det gjennom flere år har vært pasienter som opplever sterke helseplager som
de mener kan tilskrives kvikksølvforgiftning fra amalgam. Komiteen viser
også til fokuset i mediene i den senere tid på tannlegesekretærer
som også har vært utsatt for kvikksølveksponering. Komiteen har
merket seg at det er opprettet et samarbeidsprosjekt hvor tannleger,
fastleger og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om utprøvende
behandling ved mistanke om bivirkninger etter tannbehandling. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det også er bred pasientmedvirkning
i et slikt prosjekt.
Det foreslås bevilget 262,9 mill. kroner for
2011 mot 250,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at Forskningsrådets innsats på området helse er styrket med 65 prosent
fra 2006 til 2009. Komiteen viser videre til den
utvidede satsingen på forskning knyttet til barn som pårørende og
understreker viktigheten av denne satsingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at forskningen på
samhandlingstiltak styrkes med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
Folkehelseprogrammet og understreker viktigheten av å bygge et sterkt kunnskapsmessig
grunnlag for kommunenes arbeid med reduksjon av sosiale helseforskjeller.
Komiteen viser til de strategiske
satsingsområdene og understreker den likestillingspolitiske viktigheten
ved å ha forskning på kvinners helse og av å trygge innsatsen for
mer utvikling og kompetanse på feltet.
Komiteen viser til Innst. 212
S (2009–2010) og understreker at primærhelsetjenesten, kronikergrupper
og det forebyggende helsearbeidet må prioriteres langt sterkere
i forskningen. Komiteen vil videre fremheve behovet
for kunnskap knyttet til virkninger og strategier på området primærforebygging.
Komiteen viser til kompetansemiljøet
for ME på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Komiteen mener
det er behov for både immunologiske og psykologiske studier for
å finne årsakene til ME.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at mange mennesker
som lider av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME),
fortsatt sliter med å få hjelp for sin sykdom. Selv om det er kommet
noen tiltak, er det langt fra tilfredsstillende. Nyere internasjonal
forskning har påvist en sammenheng mellom et nyoppdaget retrovirus
(XMRV) og sykdommen ME. Dette er også funnet hos ME-pasienter i
Norge, bl.a. ved Lillestrøm Helseklinikk. Denne forskningen har
gitt håp til de sykeste ME-pasienter og deres familier. Det er svært
viktig at forskning på retrovirus også gjøres på norske pasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skuffet over at Nasjonalt senter for stamcelleforskning ikke blir
gitt de nødvendige økonomiske rammevilkår for å kunne imøtekomme
de forventninger man har for deres utvikling. Disse medlemmer ønsker
å styrke posten med 10 mill. kroner øremerket til senteret i 2011.
Disse medlemmer mener videre
at Norge i større grad enn i dag må satse på forskning rundt ADHD,
både for å avdekke eventuelle årsakssammenhenger som leder til selve
diagnosen, og for å skaffe kunnskap om levekårene for dem som har
ADHD. Disse medlemmer ønsker derfor å øremerke 10
mill. kroner til opprettelse av et grunn-forsk-ningssenter for ADHD. Disse
medlemmer viser videre til diabetesplanen og frykter ut
ifra de signalene som fagmiljøene har kommet med, at forsk-ning
innenfor området ikke er blitt tilstrekkelig prioritert. På denne
bakgrunn ønsker disse medlemmer å øremerke 10 mill.
kroner til dette formål i 2011. Videre er disse medlemmer opptatt
av at den medisinske forskningen styrkes betydelig ut over regjeringens
forslag, og øker derfor denne satsingen med 50 mill. kroner for
2011. Prioriterte områder bør blant annet være forskning på ME og
demens. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det er bevilget 80 mill. kroner til
de nevnte tiltak innen dette kapitlet.
Komiteen er av den
oppfatning at det er stort behov for å styrke forsknings- og kunnskapsformidling
om eldre og omsorgstjenester til eldre. Særlig bør det legges vekt
på forskning på demens, lindrende behandling og virkningen av kultur-
og aktivitetstiltak til bruk i kommunal planlegging. Komiteen viser
til omtale av tiltaket i finansinnstillingen og foreslår å øke bevilgingen
med 2,5 mill. kroner til forskning på eldreomsorg. Komiteen ber
Helse- og omsorgsdepartementet fordele midlene til Senter for omsorgsforskning,
undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 780 post 50 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 265,898 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partiers respektive alternative
budsjett, der det legges til rette for denne satsingen.
Komiteen viser til
NevroNor sin virksomhet som bidrar til en nasjonal infrastruktur
og utnyttelse av Norges fortrinn innenfor nevrovitenskapen. NevroNor
fremmer basal, klinisk, epidemiologisk og tverrfaglig forskning. Komiteen mener
at dette er ett av de medisinske områdene der Norge har et spesielt
fortrinn, og ber om at forskning innen området prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at for å møte fremtidens
utfordringer i eldreomsorgen er det avgjørende å forske mer på demens.
Forskningsinnsatsen på feltet står ikke i forhold til sykdommens
alvorlighetsgrad og omfang. Den forårsaker store menneskelige lidelser både
for den enkelte som rammes, og pårørende. I høringsuttalelse fra
Nasjonalforeningen for folkehelsen fremkommer det at samfunnsutgiftene
i forbindelse med demens er høye. Nær 75 prosent av beboere på sykehjem
har en demenslidelse. Det finnes i dag ingen kur for demens. Det
vil være store gevinster å hente ved å kunne påvise og behandle
demens på et så tidlig stadium som mulig. Det er behov for å satse
på forsk-ning, både på tjenester til demente og for å løse demensgåten,
det vil si grunnforskning og nevrovitenskapelig forskning på sykdomsmekanismer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett derfor vil styrke Norges forskningsråd med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 126,5 mill. kroner for
2011 mot 99,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det foreslås
netto flyttet 6,7 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen er opptatt
av at det blir gjort forsøk og utvikling innen helsesektoren slik
at en får fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av
helsetjenestene.
Komiteen er tilfreds
med at det er besluttet å etablere Norsk helsearkiv på Tynset som
har som formål å sikre en forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring
av eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten.
Komiteen vil understreke
betydningen av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet som skal bidra
til å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helsehjelp av god
kvalitet. Komiteen er opptatt av at pasienters og
brukeres erfaringer med helsetjenesten er en viktig del av et slikt system.
Komiteen er opptatt
av at ordningen «Raskere tilbake» blir videreført og gjennomgått
ut fra den omtalte evaluering av den nasjonale satsingen.
Kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati
(CFS/ME)
Komiteen mener det er viktig
at det som finnes av ny kunnskap bl.a. innen diagnostisering, behandling,
rehabilitering, pleie og omsorg innenfor pasientgruppen med CFS/ME,
blir tilgjengelig for helsepersonell. Komiteen er tilfreds
med at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen med inntil
5 mill. kroner i 2011.
Komiteen konstaterer at det er
behov for økt kunnskap om CFS/ME. Opptreningsinstitusjonen Sølvskottsberget
har fått midler fra Helsedirektoratet til å utvikle et tilbud til
denne pasientgruppen, og har tilbud om mestringskurs for disse pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at tilbudet står
i fare som følge av at avtalen med Helse Sør-Øst ikke er forlenget.
Komiteen mener at
tilbud til pasienter med CFS/ME skal styrkes, ikke svekkes, og forutsetter
at ingen tilbud avvikles før alternative tilbud er etablert.
Komiteen viser til
at ca. 30 prosent av befolkningen i løpet av livet vil få skade
eller sykdom i hjernen. Hjernerådet er en organisasjon som driver
opplysningsarbeid om disse sykdommene i tilegg til interessepolitisk
arbeid for pasienter og pårørende som rammes. Komiteen mener
dette er et viktig tiltak og ser det som positivt at flere pasientorganisasjoner
samarbeider om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen om å vurdere
støtte til virksomheten over tilskuddsordningen i kap. 781 post
21.
Komiteen vil understreke
betydningen av Norsk Helsenett for å sikre at det foreligger en hensiktsmessig
og sikker infrastruktur for effektiv elektronisk samhandling mellom
alle deler av helse- og omsorgssektoren.
Komiteen registrerer at det bare
er 50 prosent av kommunene som er tilknyttet helsenettet, og at
knapt halvparten av disse har knyttet én eller flere av sine omsorgsenheter
til helsenettet.
KS har på vegne av kommunene bedt om at finansieringsmodellen
blir endret. Komiteen vil understreke betydningen
av at alle kommuner og alle deler av helse- og omsorgssektoren blir tilknyttet
helsenettet, slik at intensjonene i samhandlingsreformen blir ivaretatt. Komiteen vil i
den sammenheng påpeke betydningen av en finansieringsmodell som
bidrar til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at den årlige medlemsavgiften kommunene må betale for
å være til-koblet Norsk helsenett, oppleves av mange kommuner som
et hinder for å kunne bli med. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en annen
finansieringsmodell for Norsk helsenett slik at kommunene slipper
en årlig medlemsavgift.»
Komiteen viser til
at det i danske kommuner er høstet gode erfaringer med oppsøkende
virksomhet til eldre over 75 år. Noen norske kommuner prøver også
ut slike forebyggende tiltak. Komiteen ser meget
positivt på slike tiltak og vil oppfordre kommunene til å etablere
slik virksomhet både for å gi eldre større trygghet og for å kunne
forebygge institusjonsbehov etc.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til kap. 761 post 67 Utviklingstiltak der flertallet foreslår
5 mill. kroner øremerket til prosjekter med forebyggende hjemmebesøk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som har styrket
kommunene med 1 mrd. i frie midler som blant annet kan benyttes
til slike tiltak.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett kap. 761 hvor
det er bevilget midler til grunnforskning på demens. Disse
medlemmer viser til at demente personer har behov for en
sammenhengende kjede av ulike behandlingstiltak, og at det er kommunene
som har ansvaret for å gi dette tilbudet. Disse medlemmer viser
til at det meldes om manglende tilbud og til dels kritikkverdige
forhold innenfor dagens demensomsorg. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som har styrket
kommunene med 1 mrd. i frie midler som blant annet kan benyttes
til slike tiltak. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i tillegg bevilger 10 mill. kroner til lokalt initierte forsøksprosjekt
for nye helhetlige behandlingstilbud til personer med demens over
dette kapitlet. Disse medlemmer viser også til at Demenslinjen
her styrkes med 0,5 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at hørselshjelpsordningen til Hørselhemmedes Landsforbund har behov
for 2,1 mill. kroner for å kunne gjøre ordningen landsomfattende. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som bevilger 1,5
mill. over kap. 761 post 71 til dette arbeidet. I tillegg bevilges
0,6 mill. over dette kapitlet da en er av den oppfatning at en slik
landsdekkende ordning vil ha en forebyggende effekt og gi økt livskvalitet til
landets 700 000 hørselshemmede.
Disse medlemmer er opptatt av
at det er behov for å styrke tiltakene for å skaffe flere hornhinnedonatorer. Disse
medlemmer mener også at det er påkrevet med en evaluering
av nasjonal strategi på diabetesområdet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få bedre kunnskap om primærhelsetjenesten og eldreomsorgen
spesielt og viser til tidligere merknader om forskeres utfordringer
med hensyn til å drive følgeforskning på tiltak som settes inn.
Disse medlemmer mener at verdighetssentrene
gjør et viktig arbeid med å bygge opp kunnskap og kompetanse om
hvordan en kan få en verdig eldreomsorg av god kvalitet, og ikke minst
ved å se på ulike aktørers bidrag i dette arbeidet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
hvor verdighetssentrene styrkes med 3 mill. kroner over dette kapittel.
Videre viser disse medlemmer til
viktigheten av å etablere og videreutvikle fagnettverk, kontakttelefoner
og motivasjonsgrupper og viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett hvor dette kapittel er styrket med til sammen 15 mill. kroner.
Komiteen er tilfreds
med at regjeringen følger Stortingets vedtak om hjelp til barn av
psykisk syke og rusmiddelavhengige, og at dette er utvidet til å
omfatte barn som pårørende generelt.
Komiteen viser til de respektive
partiers merknader under kap. 718.
Komiteen er enig med regjeringen
i at tilskuddsordningen for 2011 skal omfatte tiltak i regi av frivillige
organisasjoner.
Komiteen er opptatt
av at flere mennesker som trenger det, skal få tilbud om livreddende
transplantasjon. Komiteen er dermed tilfreds med
at regjeringen styrker støtten til Stiftelsen organdonasjon i 2011
med 1. mill. kroner.
Komiteen registrerer
at Kreftstrategien er besluttet videreført i 2011, og at Norge deltar sammen
med flere europeiske land i en evaluering av kreftomsorgen som et
ledd i evalueringen av Nasjonal strategi for kreftområdet. Komiteen vil
understreke betydningen av at kreftpasienter i Norge får likeverdig
behandling av god kvalitet uavhengig av bosted.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at regjeringen viderefører bevilgningen fra 2010
på 0,5 mill. kroner til Kreftlinjen, slik at informasjonstilbudet
overfor pasienter og pårørende fra Kreftforeningen blir videreført
i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at støtten til
Kreftlinjen på 0,5 mill. kroner har vært uendret siden den første
gang mottok støtte i 2008. Støttens størrelse bør tilpasses pågangen
av henvendelser.
Det foreslås bevilget 49,1 mill. kroner for
2011 mot 48 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å ha gode og oppdaterte nasjonale helseregistre for helseovervåking,
forskning, kvalitetssikring og forbedring av helsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
og, merker seg at opplysningene i flere av de sentrale helseregistrene er
ufullstendige, og støtter regjeringens arbeid med å få en samlet
gjennomgang av registrene med sikte på økt utnytting, bedre kvalitet
og mer sikker håndtering av data.
Flertallet vil peke på at Strategi-
og handlingsplan for modernisering og samordning av sentrale helseregistre
og medisinske kvalitetsregistre (2010–2020) har vært på høring i
inneværende år. Flertallet har merket seg at det
foreslås å opprette et sentralt helseregister for primærhelsetjenesten
som en del av helseregisterprosjektet. Flertallet støtter
dette.
Komiteen vil understreke
betydningen av å sikre personvernet ved elektronisk registrering og
bruk av helsedata. Komiteen vil i den forbindelse
vise til Innst. 338 S (2009–2010) fra kontroll-og konstitusjonskomiteen
om intern kryptering av sentrale helseregistre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg helse- og omsorgsministerens orientering i forbindelse med
Stortingets behandling av saken om at alle de sentrale helseregistrene
er internt kryptert, med unntak av Dødsårsaksregistreret.
Flertallet legger til grunn at
det arbeides kontinuerlig med å sikre opplysningene i helseregistrene,
og merker seg at det vil bli lagt fram et lovforslag om forståelsen
av kravet til kryptering som oppstilt i helseregisterloven § 8 tredje
ledd.
Flertallet understreker betydningen
av Stortingets behandling av Innst. 193 L (2009–2010) 22. mars 2009
om opprettelse av et nasjonalt hjerte- og karregister. Et slikt
register, som gir oss viktige data om noen av våre største folkesykdommer,
har i mange år vært sterkt ønsket av forskningsmiljøene. Flertallet merket
seg at de langt fleste høringsinstansene var svært positive da forslag
om opprettelse av nasjonalt hjerte- og karregister ble vedtatt i
Stortinget våren 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av
Innst. 193 L (2009–2010) der regjeringspartiene endret ny § 15 i helseregisterloven
og gjorde endringer i § 29b i helsepersonelloven. Regjeringspartiene
har i altfor liten grad tatt innover seg saklige innspill fra både
Lege-foreningen og Datatilsynet. Dette er innspill som både ville
sikret samfunnets behov for informasjon, og samtidig ivaretatt personvernet
i langt større grad enn regjeringen legger opp til.
Det foreslås bevilget 177,1 mill. kroner for
2011 mot 167,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen vil understreke
at helsepersonell er den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenestene.
Helse- og omsorgspersonell med høy kompetanse er avgjørende for
at pasientene skal oppleve trygg, god og effektiv behandling, pleie og
omsorg.
Komiteen har merket seg regjeringens
oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak.
Det foreslås bevilget 3 430,2 mill. kroner for 2011
mot 3 212 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Det foreslås
netto flyttet 79 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
at de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret for spesialisthelsetjenester
for personer med bopel eller opphold i regionen. Komiteen vil
påpeke at privatpraktiserende spe-sia-lister som har driftsavtale
med regionale helseforetak, er en viktig og nødvendig del av det
totale helsetilbudet og særlig innen poliklinisk behandling. Komiteen merker
seg at volumveksten på legespesialistenes tjenester var 8 prosent
i 2009 og anslås til 4 prosent i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at avtale-spesialister innen psykisk helsevern ikke
er underlagt prioriteringsforskriften. Flertallet mener
dette er uheldig og kan bidra til at de som trenger det mest, ikke
får behandling. En studie foretatt av SINTEF Helsetjenesteforskning
i 2008 viser at det er en betydelig relativ overvekt av personer
med høyere utdannelse som får slike helsetjenester. Dette er etter flertallets mening
svært uheldig.
Komiteen ser positivt
på at Helse- og omsorgsdepartementet har innført nye rutiner, hvor
henvisning til avtalespesialist skal gå via helseforetakene eller
gjennom en egen koordinator opprettet for formålet. Komiteen ber
Helse- og omsorgsdepartementet følge utviklingen nøye og eventuelt
iverksette ytterligere tiltak slik at også spesialisert psykiatrisk
behandling tilbys de pasienter som har størst behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 212 S (2009–2010)
der det tas til orde for at avtalespesialister representerer et
effektivt og tilgjengelig tilbud om spesialisthelsetjenester. Videre
må det etter disse medlemmers syn utvikles en nasjonal
strategi for hvordan ordningen med avtalespesialister kan bygges
ut og bidra til å nå målsettingene i samhandlingsreformen. En slik
strategi må også bidra til at avtalespesialistenes aktivitet blir
omfattet av prioriteringsforskriften og faglige retningslinjer.
Komiteen merker seg
at volumveksten i 2009 var på om lag 3 prosent. Komiteen merker
seg at barn og ungdom under 18 år, pasienter med hiv-infeksjon og
ved visse former for krisepsykologisk behandling er fritatt for
å betale egenandel hos privatpraktiserende spesialist i klinisk
psykologi.
Komiteen merker seg
at folketrygden yter stønad til undersøkelse og behandling av tannlege
ved angitte diagnoser, og at egenandeler ved enkelte behandlinger
inngår i egenandelstak 2.
Komiteen merker seg videre at
det med grunnlag i Ot.prp. nr. 92 (2008–2009) blir etablert stønad
til dekning av utgifter til helsetjenester i annet EØS-land etter
regler i forskrift, og at omfanget anslås til 50 mill. kroner for
2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, merker seg at det foreligger forslag
om å endre refusjon av honorartakst fra 75 prosent til 70 prosent
når det gjelder tannbehandling som følge av patologisk tap av tannemalje/tannsubstans
ved attrisjon (tanngnisning), erosjon, (syreoppløsning) eller hyposalivasjon (munntørrhet). Flertallet merker
seg videre at det foreslås begrensninger i bruk av takster og takstnivå
knyttet til kjeveortopedisk behandling (tannregulering) og en reduksjon
i refusjoner til operasjoner i munn/kjeve. Flertallet mener
at man må følge nøye med på eventuelle konsekvenser av nevnte endringer
slik at tilbudet ikke forringes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det er en langsiktig
målsetting at det etableres en ordning med egenandelstak for tannhelsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 770 og Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil påpeke at mange ikke har råd til å gå til tannlegen,
noe som kan ha uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette
medlem mener langtids sosialhjelpsmottakere og personer
i kvalifiseringsprogram bør fritas for egenandeler for tannhelsetjenester
fra 1. 2011, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
og forslag om 143 mill. kroner til dette.
Komiteen registrerer
at private laboratorier og røntgeninstitutter dekker en vesentlig
del av de polikliniske tilbudene på sine områder innenfor de regionale
helseforetakenes sørge-for-ansvar. Komiteen viser
til at det er en målsetting at radiologiske undersøkelser anvendes
riktig, og at det legges til rette for at prioriteringer foretas
i tråd med nasjonale retningslinjer både med hensyn til hastegrad
og valg av undersøkelse. Komiteen merker seg at det
er et vilkår for stønad etter folketrygdloven at virksomheten har
avtale med et regionalt helseforetak. Komiteen merker
seg at stønad også ytes for prøver, undersøkelser og behandling
som går ut over volumavtale som er inngått med ett eller flere regionale
foretak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at det
fra 1. januar 2012 innføres ny finansieringsordning for poliklinisk
radiologi basert på et nyutviklet kodeverk, og at ordningen vil
omfatte både offentlige og private virksomheter. Flertallet viser
til omtale under kap. 2711 og kap. 732 samlet og er enig i at ventetidene
innenfor radiologi er for lange. Flertallet støtter
at budsjettet legger til rette for å øke den totale kapasiteten
for radiologiske undersøkelser. Flertallet merker
seg og er enig i at departementet i oppdragsdokumentene for 2011
vil stille krav om økt kapasitet, vurdering av utvidet åpningstid
og at økt kjøp av tjenester hos private aktører skal vurderes opp
mot økt kapasitet i egen regi.
Det foreslås bevilget 9 436 mill. kroner for
2011 mot 9 319,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen vil understreke
betydningen av at legemiddelpolitikken skal bidra til å sikre alle pasienter
med alvorlige og kronisk sykdom eller med høy risiko for sykdom,
hvor det er, eller kan bli, nødvendig med langvarig medikamentell
behandling. Komiteen er opptatt av lik tilgang og behandling
og at kostnadene på legemidler i Norge fortsatt skal være blant
de laveste i Europa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slår
fast at målet med legemiddelpolitikken er å sikre at alle pasienter
har rask og god tilgang til nødvendig behandling. Det er også viktig
at det legges til rette for forskning, innovasjon og utvikling av
nye legemidler og behandlingsformer. Videre må egenandelen på legemidler
holdes på et rimelig nivå. Disse medlemmer mener
det er på tide å se på organiseringen knyttet til godkjenning av
legemidler for å få til en raskere implementering av nye legemidler.
Det tar i dag altfor lang tid før nye legemidler kommer på markedet.
Videre mener disse medlemmer det tar for lang tid
når saker kommer til behandling i nasjonalt råd, før en eventuell
godkjenning foreligger.
Slik disse medlemmer ser det,
er det nødvendig å sikre at helsetjenesten raskere tar i bruk nye legemidler
og behandlingsformer, både i helseforetak og i den øvrige helsetjenesten.
Det er nødvendig å sikre en mer effektiv saksbehandling i Statens
legemiddelverk. Videre må det sikres at nye behandlingsformer kan
tas raskere opp i ISF-ordningen, slik at helseforetakene får dekket
kostnadene knyttet til behandlingen. Disse medlemmer mener
det må utvikles flere faglige retningslinjer for behandling for
å sikre et bedre og mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet.
Disse medlemmer mener det bør
gjennomføres helseøkonomiske vurderinger for alle nye legemidler
gjennom å støtte LIS med helseøkonomiske analyser i forbindelse
med anbud. Videre vises det til at ved å gi Legemiddelverket dette oppdraget
vil en fjerne dagens kunstige skille mellom vurdering av legemidler
brukt i allmennpraksis og brukt i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer ber regjeringen
sørge for at medisiner som Helse- og omsorgsdepartementets fagetat
vurderer som god samfunnsøkonomi, raskest mulig tas i bruk for de
aktuelle pasientgruppene. Dersom Helse- og omsorgsdepartementet
likevel velger å ikke yte refusjon gjennom blåreseptordningen i
strid med faglige vurderinger, må årsakene til dette redegjøres
for i den årlige budsjettinnstillingen. Disse medlemmer mener
det er viktig å få en debatt om fremtidig strategi for legemiddelpolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget
i løpet av våren 2011, som omhandler fremtidig strategi for legemiddelpolitikken
i Norge.»
Disse medlemmer ser det som viktig
at det er tilgang på gode legemidler til de som trenger det, uavhengig
av bostedsadresse. Dette er dessverre ikke en selvfølge ettersom
valg av legemidler i spesialisthelsetjenesten varierer mellom de
ulike helseforetakene som følge av økonomiske vurderinger. Disse
medlemmer mener finansieringsansvaret for legemidler som
i dag er underlagt de regionale helseforetakene, bør overføres til
folketrygden, slik at ikke pasientens bosted er avgjørende for hvilke
legemidler man får tilgang til.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 18 (2004–2005)
og Innst. S. nr. 197 (2004–2005) der Stortinget sluttet seg til
forslaget fra regjeringen Bondevik II om å sikre god tilgang til
sikre og effektive legemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det
også legges til rette for forskning, innovasjon og utvikling av
nye legemidler og behandlingsformer. Videre må legemiddelprisene
være på et rimelig nivå, for å sikre riktig prioritering av ressursene
i helse- og omsorgstjenesten.
Slik disse medlemmer ser det,
er det nødvendig å sikre at helsetjenesten raskere tar i bruk nye legemidler
og behandlingsformer, både i helseforetak og i den øvrige helsetjenesten.
Det er nødvendig å sikre en mer effektiv saksbehandling i Statens
legemiddelverk. Videre må det sikres at nye behandlingsformer kan
tas raskere opp i ISF-ordningen, slik at helseforetakene får dekket
kostnadene knyttet til behandlingen. Disse medlemmer mener
det må utvikles flere faglige retningslinjer for behandling, for
å sikre et bedre og mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet. Disse
medlemmer imøteser regjeringens forslag til tiltak som vil
bidra til raskere innføring av nye og kostnadskrevende behandlingsformer. Disse
medlemmer konstaterer at pasientenes tilgang til legemidler
er svekket gjennom flere tiltak de senere år, herunder overføring
av flere legemidler fra generell til individuell refusjon. Dette
er i direkte strid med Stortingets føringer i legemiddelmeldingen.
Disse medlemmer påpeker at Statens
legemiddelverk har anbefalt refusjon for 9 legemidler som de anser
som dokumentert trygge og kostnadseffektive. Dette omfatter legemidler
for pasienter med kols, kreft, osteoporose, restless legs syndrom
og blodpropp. Statens legemiddelverk har vurdert at legemidlene
gir pasientene bedre helse og livskvalitet, og at bedre tilgang
til legemidlene kan redusere andre helseutgifter. Anbefalingen er
oversendt Helse- og omsorgsdepartementet, men regjeringen Stoltenberg
har ikke funnet rom for å prioritere noen av disse legemidlene i
sitt budsjettforslag. Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at mange pasienter dermed ikke får mulighet for å
benytte nye, gode behandlingstilbud. Videre er det uheldig at bare
pasienter med god økonomi får mulighet for å benytte nye, effektive behandlingstilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås refusjon for nye
legemidler for behandling av kols, leukemi og magekreft, schizofreni
og osteoporose, i tråd med anbefalingen fra Statens legemiddelverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at Stortinget i Innst.
S. nr. 197 (2004–2005) gikk inn for en vesentlig heving av bagatellgrensen
for godkjenning av refusjon av legemidler. Målsettingen var å sikre
at nye legemidler som er vurdert som kostnadseffektive, kan tas
raskere i bruk, forutsatt at kostnadene er moderate og ikke har
betydelige prioriteringsmessige konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behandlingstiden
for legemidler som ligger til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet.
For tiden ligger det ni legemidler som alle er stoppet som følge
av bagatellgrensen. De eldste har ligget der siden 2007. Alle legemidlene
er av fagetaten i Helse- og omsorgsdepartementet vurdert som samfunnsmessig
gode og dekker blant annet behandlinger innen tyngre psykiske lidelser,
kreft, kols og benskjørhet. Disse medlemmer mener
dagens bagatellgrense er til hinder for å ta i bruk nye og innovative
legemidler, og på den måten er den også til hinder for effektiv
og god medisinsk utvikling og behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ber regjeringen i forslag til statsbudsjett
for 2012 fremme forslag om en vesentlig heving av bagatellgrensen,
i tråd med Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å heve bagatellgrensen til 50 mill. kroner fra 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår å redusere apotekavansen med 1 prosent, det vil
si 70 mill. kroner.
Komiteen viser til
at regjeringen viderefører ordningen med at alle under 16 år ikke
betaler egenandel. Komiteen er også tilfreds med
at frikortordningen har bidratt til en forenkling for brukerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av at egenandelene holdes lave, og er tifreds med at Egenandelstak
1 kun er prisjustert, og at øvrige egenandeler for helsetjenester
er holdt uendret i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
mot økning av egenandeler og mener økningen som ligger inne i regjeringens
budsjett, er uheldig. Disse medlemmer er opptatt
av å holde egenandelene på et lavest mulig nivå for å sikre flest
mulig en behandling uavhengig av den enkeltes økonomiske status.
Dette er viktig for å unngå for store helseforskjeller.
Det foreslås bevilget 4 143,2 mill. kroner for 2011
mot 4 001,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at offentlige støtteordninger
må sikre den beste hjelp til dem som trenger det mest. Slik disse
medlemmer ser det, gir ikke dagens skjermingsordninger god
nok hjelp for dem som har høye helseutgifter og dårlig økonomi. Disse medlemmer mener
derfor det må foretas en helhetlig gjennomgang av støtteordninger
for helsetjenester, slik at ordningene kan målrettes bedre.
Komiteen ser det som
særdeles viktig at man til enhver tid har skjermingsordninger for
utgifter i forbindelse med sykdom. Dette for å sikre at hele befolkningen
har muligheten til å benytte seg av nødvendige helsetjenester uavhengig
av egen økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil framheve betydningen av at egenandelene
holdes på et lavt nivå, og mener dette er avgjørende for å hindre
sosiale helseforskjeller. Flertallet vil påpeke at
sosiale helseforskjeller er et tema som til enhver tid må følges
nøye. Dette fordi man ser en tiltagende økning av bruk av private
helseforsikringer som bidrar til å øke helseforskjellene i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti registrerer at det er en liten nedgang
i antall frikort fra 2008 til 2009, og mener det er en grunn til
å følge utviklingen nøye i tiden fremover, for å forhindre at det
er økonomisk evne som gjør at den enkelte ikke fyller opp egenandelstaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at økningen som har vært i egenandelstak 1, og som er hevet også
i dette budsjettforslaget, er skatt på sykdom, noe som ikke er ønskelig. Disse
medlemmer er bekymret over økningen i egenandelstak 1 og mener
taket allerede er på et for høyt nivå. Disse medlemmer mener
derfor egenandelstak 1 bør reduseres til 1 700 kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil påpeke at egenandeler til helsetjenester og
medisiner kan være en belastning for lavinntektsgrupper. Dette
medlem mener uføretrygdede og minstepensjonister bør fritas
helt for egenandeler under egenandelstak 1. I alternativt budsjett
foreslår Kristelig Folkeparti å øke egenandelstak 1 for andre til
3 600 kr, samtidig som de nevnte grupper fritas helt. Dette er et provenynøytralt
forslag, som innebærer en omprioritering på 900 mill. kroner.
Komiteen understreker
viktigheten av å holde egenandelstaket på et lavest mulig nivå.
Dette for å sikre at hele befolkningen har muligheten til å benytte
seg av disse viktige tjenestene. For mange av pasientene som er
knyttet opp til denne refusjonsordningen, handler det ofte om å
kunne leve et så godt liv som mulig med den sykdommen man har. Videre
vil det for mange også handle om å kunne stå i jobb i stedet for
å falle ut av arbeidsmarkedet.
Det foreslås bevilget 5 761,1 mill. kroner for 2011
mot 5 303,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen har merket
seg at det er refusjonene for allmennlegehjelp som har hatt sterkest
stigning de siste år, og at ekstra volumvekst knyttet til pandemisk
influensa har gitt en vekst i utgifter til allmennlegehjelp på 6
prosent i 2009. Veksten anslås til 4 prosent i 2010 og 2011.
Komiteen har merket seg at omleggingen
av finansieringen for den avtalebaserte fysioterapitjenesten vil
fortsette i takstforhandlingene i 2011 og 2012. Komiteen legger
til grunn at denne omleggingen ikke fører til dårligere fysioterapitjenester
til befolkningen.
Komiteen har merket seg at ansvaret
for følgetjenestene for gravide til fødeinstitusjon ble overført
til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2010, og at finansieringen
for all kvalifisert ledsagelse på sikt ønskes overført fra folketrygden
til helseforetakenes budsjett. Komiteen slutter seg
til at dette skal skje. Komiteen understreker at
dette ikke skal føre til noen svekkelse av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 374 S (2009–2010)
der disse partier fremmet forslag om at fødende med mer enn én times
reisevei til fødestedet skal ha rett til følgetjeneste. Forslaget
ble nedstemt av regjeringspartiene.
Komiteen påpeker at
tilbudet om logoped er svært viktig for pasienter under habilitering
og rehabilitering, blant annet slagrammede. For disse pasien-tene
er det svært viktig å øve opp taleevnen for å kunne delta i sosiale
sammenhenger og arbeidsliv. Undersøkelser viser at tidlig hjelp
har best effekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke
tilbudet om logoped, og viser til disse partiers respektive alternative budsjett
der det legges til rette for dette gjennom en satsing på habilitering
og rehabilitering.
Disse medlemmer understreker
at fysioterapitjenesten er et viktig behandlings- og rehabiliteringstilbud
som kan bidra til bedre mestring i hverdagen og tilbakeføring til
arbeidslivet. Disse medlemmer er bekymret for den
lange ventetiden for behandling og mener det er behov for å styrke
fysioterapitilbudet for å sikre pasientene raskere helsehjelp. Videre
peker disse medlemmer på at lav kapasitet i den offentlig
finansierte fysioterapitjenesten er en flaskehals for arbeidet med
inkluderende arbeidsliv, der målsettingen er å få flere fra trygd
til arbeid.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 160 (2007–2008) der ordningen med kommunale driftsavtaler
ble foreslått avviklet og erstattet med et system som sikrer raskere
behandling og bedre utnyttelse av kapasiteten i fysioterapitjenesten. Disse
medlemmer støttet ikke omleggingen av finansieringssystemet
for fysioterapi som ble vedtatt av regjeringspartiene ved behandlingen
av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009), og mener dette har bidratt
til å svekke ordningen ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
ekstra midler til rehabilitering og habilitering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås totalt 400 mill.
kroner til en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.
Det foreslås bevilget 50 mill. kroner for 2011. Kapitlet
er nytt i 2011. Det foreslås flyttet 50 mill. kroner fra andre kapitler
til dette kapitlet.
Komiteen er kjent
med at denne budsjettposten skal dekke refusjonsutgifter som ikke
omfattes av sørge-for-ansvaret til kommuner, fylkeskommuner og regionale
helseforetak. Komiteen merker seg at utgiftene på
denne posten anslås hovedsakelig å dreie seg om refusjon til tannbehandling
ved sykdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den nye refusjonsordningen
for helsehjelp i andre EØS-land, jf. Ot.prp. nr. 92 (2008–2009)
og Innst. O. nr. 134 (2008–2009). Det vises til at utkast til forskrift
har vært på høring og etter planen skal fastsettes høsten 2010,
samt at det tas sikte på at refusjonsordningen skal settes i verk
fra 1. januar 2011. Disse medlemmer viser til at
det legges opp til at pasienten selv må betale alle utgifter til
behandlingen, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Disse
medlemmer viser til svar på spørsmål 186 fra finanskomiteen/Kristelig
Folkepartis fraksjon av 20. okt 2010 vedrørende refusjonsordning
helsehjelp i utlandet, der Helse- og omsorgsdepartementet uttaler
at:
«Pasienten vil få dekket utgifter til helsehjelp pasienten
har mottatt i andre EØS-land dersom helsehjelpen er av en art som
omfattes av ordningen og også de øvrige vilkårene for stønad er
oppfylt… For fysioterapi er det fastsatt vilkår i folketrygdloven
med forskrift. Disse vil i hovedsak gjelde tilsvarende, og dersom
vilkårene er oppfylt, kan ikke Helfo avslå refusjon. Det må foreligge
henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor. Som ved
behandling i Norge eller etter nåværende bidragsordning for fysioterapi
i utlandet (som avvikles når den nye refusjonsordningen trer i kraft),
er ikke henvisningen i seg selv avgjørende for om de øvrige vilkårene er
oppfylt. Men henvisning vil i de fleste tilfeller gi en indikasjon
på at vilkårene er oppfylt. Dersom det viser seg at vilkårene likevel
ikke er oppfylt, skal Helfo avslå refusjon.»
Disse medlemmer viser videre
til svar på spørsmål 187 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis
fraksjon av 20. oktober 2010 vedrørende refusjonsordning helsehjelp
i utlandet, der Helse- og omsorgsdepartementet presiserer at:
«Kommunen skal i den nye refusjonsordningen for helsehjelp
i andre EØS-land dekke hele det beløpet som utbetales i refusjon.
Pasienten skal selv dekke egenandel etter samme regler som i Norge,
og skal ikke få refundert kostnader utover det behandlingen ville
ha kostet dersom den var mottatt i Norge.»
Disse medlemmer understreker
at pasienten, som i dag, bør kunne være sikker på at utgifter refunderes
når legen har rekvirert behandlingen. Disse medlemmer viser
videre til at det blant pasienter og i behandlingsmiljøene oppleves som
utrygt og usosialt at pasienter må legge ut for behandlingen i forkant
og ber regjeringen vurdere hvorvidt en mer brukervennlig og sosial innretning
kan innføres.
Disse medlemmer forutsetter at
behandling ved godkjente institusjoner også utenfor EU/EØS-området
fortsatt vil refunderes fullt ut.