3.1 Sammendrag

Utgifter fordelt på kapitler:

Bevilgningsforslaget omfatter lønns- og driftsutgifter til Stortinget, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Riksrevisjonen. Forslaget er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.

3.2 Kap. 41 og 3041 Stortinget

3.2.1 Sammendrag

Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon skal gjennom sine støtte- og servicefunksjoner legge til rette for at stortingsrepresentantene kan konsentrere seg om det politiske verv de er valgt til, og at Stortinget og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine funksjoner.

Rapport 2009

Stortinget har i 2009 holdt 101 møter. I Odelstinget ble det holdt 42 møter og i Lagtinget 14 møter før en gikk over til et rent ettkammersystem 1. oktober 2009. Regjeringen fremmet 315 saker for Stortinget og stortingsrepresentantene fremmet 199 representantforslag. Det ble behandlet 575 komitéinnstillinger i plenum (hvorav 17 budsjettinnstillinger) og 125 i Odelstinget. 343 spørretimespørsmål ble besvart, og det ble holdt 61 interpellasjonsdebatter. Videre ble det innlevert 1 551 spørsmål til skriftlig besvarelse. Fagkomiteene holdt i alt 106 høringer med 1 093 organisasjoner inne til høring.

Mål og budsjett 2011

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser, stortingsrepresentantenes godtgjørelser og deres pensjoner. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Foruten de konstitusjonelle oppgavene ivaretas Stortingets internasjonale aktiviteter gjennom besøksutvekslinger til og fra Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrke parlamentenes rolle i nye demokratier.

Det er en viktig målsetting for Stortinget å dokumentere og sikre at dokumentasjonen av Stortingets konstitusjonelle og administrative virksomhet blir bevart på en hensiktsmessig og rasjonell måte for gjenfinning til samtidig og fremtidig bruk. Det er et mål å vedlikeholde og videreutvikle de servicemessige, tekniske og administrative tjenester, systemer og installasjoner på Stortinget.

Budsjettforslaget for 2011 er økt med 30,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Kapittel 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte, og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester. Posten omfatter også utgifter til reiser, og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets tjenesteboliger inngår i denne posten. Handlingsplan for informasjons- og teknologistrategien for perioden 2009–2012 er under gjennomføring, i tillegg til drift og nødvendig videreutvikling av Stortingets mange IKT-systemer.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-hold, kan overføres

Her budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets IKT-systemer, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider, større vedlikeholdsarbeider mv. i Stortingets bygningsmasse.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Posten omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe samt et tillegg per stortingsrepresentant.

Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner-

Dette er en post hvor kontingentene til Nordisk Råd, OSSE og IPU føres.

Kap. 3041 Stortinget

Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen vil visa til brev frå finansministeren, dagsett den 12. november 2010, der det kjem fram at stikkordet «kan nyttes under post 70» ved ein inkurie har vorte knytt til framlegget til vedtak på kap. 41 Stortinget, post 1 Driftsutgifter. Eit slikt stikkord skal ikkje vera knytt til løyvingsframlegget på denne posten. Komiteen strekar under at det ikkje skal vera mogleg å overføra midlar frå Stortingets driftsmidlar til partigruppene. Komiteen tilrår difor at dette stikkordet vert stroke frå framlegg til vedtak som gjeld kap. 41 post 1. Brevet frå finansministeren om dette fylgjer med som vedlegg til denne tilrådinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2010–2011) foreslo å redusere tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner i kap. 41 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre foreslår å redusere offentlig administrasjon og byråkrati med drøyt en milliard kroner i sitt alternative statsbudsjett. Denne type effektivisering må også gjelde for Stortinget, og det ble derfor fremmet forslag om kutt på 15 mill. kroner på Stortingets driftsbudsjett, samt kutt på 15 mill. kroner på Stortingets budsjett for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Dette medlem viser til Høyres merknader i Innst. 2 S (2010–2011) fra finanskomiteen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår å redusere posten for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold på Stortinget med 20 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Dette medlem kan ikke se at Stortinget er i en slik situasjon at det er behov for en økning i posten med over 50 pst., slik det legges opp til. Dette medlem viser til Venstres merknader i Innst. 2 S (2010–2011) fra finanskomiteen.

Komiteen har ingen fleire merknader, og sluttar seg til budsjettframlegget med endringa som er tilrådd ovanfor.

3.3 Kap. 42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

3.3.1 Sammendrag

Hovedoppgaver

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas leder benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig, urimelig eller urettferdig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall henvendelser til Ombudsmannen er mange, og de fleste henvendelser løses på «lavnivå». Antall henvendelser fra vernepliktige, ansatte og veteraner innenfor det som kan rubriseres som «rådgivende funksjon» har de siste årene vist en økende tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen merker et økende antall henvendelser fra kvinner på førstegangstjeneste og fra personell i Heimevernet.

Saker av prinsipiell karakter, eller som har særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortinget, forsvarsministeren og forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsyn og kontroll av tjenesteforholdene i Forsvaret, foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige inspeksjoner (befaringer). Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes også over kap. 42.

Budsjett 2011

Ombudsmannen viderefører arbeidet med oppgraderinger og fornyelse av elektronisk utstyr.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til Innst. 262 S (2009–2010), jf. Dokument 5 (2009–2010) om virksomheten til Ombudsmannsnemnda i tiden 1. januar–31. desember 2009 med en gjennomgang av de oppgaver og tiltak som er omfattet av nemndas virksomhet og vil særlig fremheve de rutinemessige inspeksjonene som et ledd i tilsyn og kontroll av tjenesteforholdene i Forsvaret.

Komiteen vil understreke viktigheten av nemndas rolle ved henvendelser fra vernepliktige og fra personell i Heimevernet. Komiteen har i den forbindelse merket seg at antall henvendelser fra kvinner i førstegangstjeneste øker. Komiteen mener det er viktig at nemnda fortsetter de vernepliktige soldataksjonene og at det legges særskilt vekt på kvinner i Forsvaret.

Komiteen har ikke ytterligere merknader, viser til proposisjonen og slutter seg til budsjettframlegget.

3.4 Kap. 43 og 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

3.4.1 Sammendrag

Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper. Ombudsmannen tar også opp saker av eget tiltak og foretar inspeksjoner og besøk. For borgerne er Sivilombudsmannen et alternativ og et supplement til domstolskontrollen med forvaltningen. Spesielt må også nevnes ombudsmannens arbeid med klagesaker som gjelder innsyn i forvaltningens saksdokumenter. Gjennom sine meldinger til Stortinget gir Sivilombudsmannen informasjon om hvordan grunnlov, lover og Stortingets vedtak i praksis blir anvendt i forvaltningsvirksomhet.

Mål og budsjett for 2011

Ombudsmannen og kontorets ansatte skal på bakgrunn av klager fra borgerne undersøke saken og foreta en rettslig vurdering av de spørsmål klagene måtte reise. Ombudsmannen står imidlertid fritt til å ta opp de spørsmål ombudsmannen mener er av interesse. Undersøkelsen og vurderingen skal gjøres på en formålstjenlig, effektiv og rasjonell måte. Undersøkelsenes omfang skal bestemmes ut fra det som fremstår som nødvendig for å få avklart om det har vært gjort urett eller feil. Det er viktig at ombudsmannen begrunner undersøkelsenes omfang til det som klagen og saksdokumentene gir grunnlag for. For å oppfylle disse kravene må ombudsmannen til enhver tid ha en organisering og arbeidsform som fremmer god flyt i saksbehandlingen. Sivilombudsmannen fullfører i 2010 arbeidet med fullelektronisk saksbehandling. Det arbeides med å få på plass et elektronisk verktøy som vil gi et bedre grunnlag til å vurdere saksbehandlingstiden på de ulike saksområder.

Ombudsmannen ønsker i 2011 å ta opp flere saker av eget tiltak.

Ombudsmannen tar også i 2011 sikte på å besøke flere institusjoner. Målet med besøkene er å skaffe seg kunnskap om forholdene i den type institusjoner ombudsmannen mottar klager fra. Det er også viktig at ombudsmannens medarbeidere, som deltar på besøkene, får kjennskap til forholdene i disse institusjonene.

Klagerens adgang til å følge opp sakene per e-post kan bidra til å styrke kommunikasjonen med ombudsmannen. Det arbeides med å organisere dette arbeidet på en måte som sikrer en best mulig opplysing av saken.

Direktoratet for forvaltning og IKT er for tiden i en prosess for å etablere en felles infrastruktur for elektronisk identifikasjon i offentlig sektor (MinID og eID). Sivilombudsmannen vil følge utviklingen, og se på muligheten for at ombudsmannen kan benytte seg av en slik infrastruktur når denne blir tilgjengelig.

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Sivil-ombudsmannens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen hos Sivilombudsmannen forventes å følge lønnsutviklingen i staten.

Kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslaget til budsjett for Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) for 2010. Komiteen støtter forslaget, og forutsetter at rammevilkårene som stilles til disposisjon for Sivilombudsmannen er tilstrekkelige til å følge opp de føringer som følger av Stortingets behandling av årsmeldingen for 2009 (Innst. 264 S (2009–2010)).

3.5 Kap. 44 og 3044 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

3.5.1 Sammendrag

EOS-utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres i den sivile og militære forvaltning (EOS-tjeneste). Kontrollutvalgets oppgaver er å gjennomføre inspeksjoner, undersøke alle klager og ta opp saker av eget tiltak som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og se til at tjenestene respekterer menneskerettighetene.

Mål og budsjett 2011

Utvalget vil i 2011 i større grad anvende prosjektrettede undersøkelser som arbeidsmetode, som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. I tillegg vil utvalget i løpet av 2010 ha knyttet til seg flere teknisk sakkyndige, noe som i 2011 vil føre til en videreutvikling av kontrollen med de tekniske sidene ved tjenestenes virksomhet. Utvalget vil i 2011 også ha styrkede ressurser i sekretariatet. Utvalget vil fortsette samarbeidet med kontrollmyndigheter og relevante fagmiljøer både internasjonalt og i Norge.

Kap. 3044 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettforslaget. Komiteen har merket seg at EOS-utvalget over tid har behov for å styrke sin stab noe for å sikre kompetanse i forhold til nye teknologiske utfordringer. Komiteen legger til grunn at EOS-utvalget selv kommer tilbake med vurdering av det fremtidige behov for kompetanse og bemanning i sine innspill til Stortingets budsjettbehandling.

Komiteen viser videre til brev fra EOS-utvalget til Stortingets presidentskap datert 18. oktober 2010, samt brev fra presidentskapet til finanskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 16. november 2010. Brevet fra EOS-utvalget er av ukjente årsaker blitt liggende så lenge at innspillet ikke kunne tas med under finanskomiteens budsjettbehandling.

Komiteen viser til at EOS-utvalget i møte med Stortingets presidentskap redegjorde for at de ville foreta undersøkelser som følge av påstander om bruk av ulovlig overvåking under politietterforskningen av spiondømte Arne Treholt. Det ble også opplyst at dette ville ha budsjettkonsekvenser for utvalget og at utvalget ville komme tilbake med innspill til revidert budsjettforslag.

Komiteen viser til at EOS-utvalget anslår merkostnadene forbundet med undersøkelsene knyttet til Treholt-saken til kr 1 500 000.

Komiteen viser til viktigheten av at det ordinære kontrollarbeidet utført av EOS-utvalget ikke svekkes på grunn av særskilte undersøkelser av saker som omtales i media eller som utvalget av annen grunn ønsker å undersøke nærmere. Komiteen er derfor fornøyd med at EOS-utvalget i særskilt henvendelse til Stortinget har bedt om at den forventede merkostnaden ved undersøkelsen knyttet til Treholt-saken, finansieres særskilt.

Komiteen viser til det uheldige ved at EOS-utvalgets innspill er blitt liggende så lenge i Stortinget før oversendelse til komiteene at det er nødvendig å omdisponere midler innenfor rammen til kontroll- og konstitusjonskomiteen i henhold til Stortingets reglement for budsjettbehandling. På bakgrunn av disse uheldige omstendighetene vil komiteen foreslå å finansiere den påkrevde økning på kap. 44 post 1 ved en tilsvarende reduksjon på kap. 51 Riksrevisjonen, post 1.

3.6 Kap. 51 og 3051 Riksrevisjonen

3.6.1 Sammendrag

Revisjonen er i 2009 i all hovedsak gjennomført som planlagt. Uforutsette forhold medfører imidlertid alltid et behov for enkelte omprioriteringer av ressurser. I 2009 har blant annet revisjonen av Nav og enkelte mislighetsrevisjoner vært svært ressurskrevende. Når det gjelder revisjonsfaglige utviklingsprosjekter, ble det særlig arbeidet med kravspesifikasjon for et nytt revisjonsstøtteverktøy og med å tilpasse interne retningslinjer og andre relevante dokumenter til nye krav i internasjonale revisjonsstandarder.

I 2009 ble 66 pst. av ressursene brukt på revisjonsfaglige aktiviteter (64 pst. i 2008), 5 pst. til internasjonale aktiviteter (tilsvarende i 2008), 5 pst. på kompetanseutvikling (6 pst. i 2008) og 24 pst. til administrasjon og andre støttefunksjoner som IKT, arkiv, bibliotek, renhold, resepsjon og sentralbord (26 pst. i 2008).

Riksrevisjonen har i forbindelse med utviklingsarbeidet innrapportert 9 963 000 kroner som bistandsmidler (DAC-midler) til OECD via NORAD i 2009. I 2008 var dette tallet 6 536 600 kroner.

Mål og budsjett for 2011

Det ble i 2009 vedtatt en ny strategisk plan som skal gjelde for perioden 2010–2014. Det er definert fem strategiske hovedmål for perioden:

• Riksrevisjonen har allmenn tillit, og rollen og oppgavene er godt kjent i Stortinget og forvaltningen.

• Revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og holder høy faglig kvalitet.

• Riksrevisjonen har kompetanse til å gjennomføre arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte.

• Riksrevisjonen er en ledende aktør innenfor utvikling av offentlig revisjon internasjonalt.

• Riksrevisjonen er en god arbeidsplass som tiltrekker seg og beholder kompetente og engasjerte medarbeidere.

I 2010 blir det vedtatt nye internasjonale standarder innen finansiell revisjon, kontroll av disposisjonene og forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen har satt i gang en prosess for å tilpasse interne retningslinjer og andre relevante dokumenter til kravene i de internasjonale standardene og for å utrede konsekvenser for Riksrevisjonens metodikk og revisjonsverktøy. Denne prosessen fortsetter i 2011.

Riksrevisjonen har startet opp arbeidet med å anskaffe et nytt revisjonsstøtteverktøy. Det nye verktøyet skal gi økt kvalitet på Riksrevisjonens revisjon gjennom å legge til rette for bedre samhandling og informasjonsdeling i hele organisasjonen. Verktøyet må være fleksibelt med hensyn til endringer i revisjonsmetodikken. Dette er nødvendig for å sikre at revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og fortsatt holder høy faglig kvalitet. Forberedende arbeid vil foregå i 2010, og implementeringsprosessen vil starte i 2011.

Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre land vil videreføres og vil være tett koblet til arbeidet som gjøres av IDI (INTOSAI Development Initiative) når det gjelder å bygge kapasitet i riksrevisjoner på regional basis. Det ble i 2009 opprettet et globalt partnerskap mellom INTOSAI og det internasjonale donorsamfunnet. Partnerskapet har som målsetting å bygge kapasitet og styrke riksrevisjoner i utviklingsland. Riksrevisjonen har med sin bistandserfaring et spesielt godt utgangspunkt og forpliktelse til å bli en sentral bidragsyter i denne sammenheng. IDI er utpekt til å være sekretariat for det globale partnerskapssamarbeidet. Norad skal finansiere administrasjonen av ordningen. Det vises til omtale i Dokument 2 (2009–2010).

Riksrevisjonen ser det fortsatt som et prioritert område å bidra til en bedre global miljøforvaltning blant annet gjennom å lede EUROSAI-sekretariatet for miljørevisjon.

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen i Riksrevisjonen forventes å følge lønnsutviklingen i staten for øvrig. Økningene i varer og tjenester dreier seg i hovedsak om nytt revisjonsstøttesystem og Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner.

Kap. 3051 Riksrevisjonen

Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og revisjonsoppdrag av internasjonale organisasjoner der Norge er medlem. Det kan også bli refusjoner på enkelte bistandsoppdrag i 2011.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslaget til budsjett for Riksrevisjonen for 2011.

Komiteen viser videre til sine merknader under kapittel 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, der det foreslås en økning på utvalgets budsjett på 1,5 mill. kroner. Komiteen foreslår at denne økningen blir dekket inn ved et tilsvarende kutt på kapittel 51 Riksrevisjonen, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre foreslår å redusere offentlig administrasjon og byråkrati med drøyt en milliard kroner i sitt alternative statsbudsjett. Denne type effektivisering må også gjelde for Riksrevisjonen, og det ble derfor fremmet forslag om kutt på 15 mill. kroner i Riksrevisjonen. Dette medlem viser til Høyres merknader i Innst. 2 S (2010–2011) fra finanskomiteen.

Komiteen har ikke ytterligere merknader og slutter seg til forslaget med de endringer som er tilrådd over.