For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 120 770 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.

Lofoten matpark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener økt verdiskaping og fordeling av lokalt råstoff er en viktig målsetting for fiskeripolitikken. Disse medlemmer er kjent med at utvik-lingsprosjektet Lofoten Matpark er presentert overfor regjeringsapparatet, og disse medlemmer forutsetter at prosjektet følges opp av ansvarlige myndigheter.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 106 160 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant annet regelforenklings, rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak, forventer disse medlemmer en effektiviseringsgevinst innen fiskeriforvaltningen. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 21 232 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på opprydding og reduksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye vederlagsfrie konsesjoner.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at det norske byråkratiet er kostnadseffektivt og mener det er rom for en justering i overføringene. Høyre reduserer derfor i sitt alternative statsbudsjett bevilgningen til posten med 10 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Post 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 9 250 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 9 250 000 kroner til tiltak som omtales som tilskudd til kystkultur. Vi har i Norge en rekke forskjellige organisasjoner, museer, lag og minnesmerker som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid som på en god måte kan være med på å markere kulturarv og næringsliv langs kysten. Det er imidlertid, slik disse medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke ut at det er nettopp de områdene som fremkommer i proposisjonen som er de eneste rette til å få tilskudd over Fiskeri- og kystdepartementets fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til kulturtiltak må samles inn under relevant fagdepartements område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av midler til ulike kulturinstitusjoner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av tilskudd til kystkultur til Kulturdepartementet og er av den oppfatning at Kulturdepartementet kan dekke eventuelle tilskudd innenfor gitt budsjettramme.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 9 250 000 kroner.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 9 500 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.

Komiteen viser videre til at Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning.

Komiteen vil peke på at internasjonalt samarbeid har fått økt betydning gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid om blant annet UUU-fiske. Komiteen vil i den sammenheng nevne den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen som spiller en aktiv og viktig rolle i regulering av bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet og med blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmål om kontroll og tvisteløsningsmekanismer. I tillegg har NEAFC de siste årene arbeidet med rammeverket for effektiv bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske og for nytenkning omkring økosystembasert forvaltning.

Komiteen har også merket seg at NEAFC i 2009 vedtok å lukke ett stort og fire mindre områder på den midtatlantiske ryggen, til sammen 333 000 km2, for å beskytte sårbare dyphavsområder. I disse områdene er bunntråling forbudt. I tillegg til dette er det også vedtatt flere andre tiltak, blant annet operasjonelle regler for fiske i sårbare områder. I 2009 ble det vedtatt forbud mot utkast av en rekke av de viktigste artene som reguleres av NEAFC.

Komiteen viser til at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Noen forskere peker på at hvis man sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene (torsk, sei, flyndre, tunfisk og liknende), med mengden i 1950, er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt av at Norge, med landets bærekraftige fiskeriforvaltning, skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske gjennom deltakelse i internasjonale organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti setter blant annet stor pris på at Norge har gått foran med et godt eksempel i Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), og vedtatt et forbud mot fiske av makrellstørje. Disse medlemmer ber om at regjeringen utviser særlig varsomhet når det gjelder fiske i Sørishavet, på grunn av bestandenes sårbarhet.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Nofima

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Nofima er i en krevende situasjon i et utfordrende marked. Flertallet er kjent med at Nofima har satt i gang et arbeid for å se på infrastrukturen i selskapet, og at det i den sammenheng også sees på alternative driftsmodeller til Nofima Marin Averøy.

Flertallet er opptatt av å se på det langsiktige perspektivet og ser viktigheten av at selskapet må gis handlingsrom til å videreutvikle kompetanse og forsk-ningsverktøy som er av strategisk og geografisk viktighet for fremtidig forskning og inntjening i selskapet.

Komiteen viser til at Nofima Marin sine anlegg på Averøy og Sunndalsøra er Nofimas største anlegg for merdforsøk i Sør-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette er et fleksibelt anlegg som er plassert sentralt i det største og mest aktive havbruksmiljøet i landet. Disse medlemmer forstår Fiskeri- og kystdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 118 fra Høyre slik at regjeringen Stoltenberg mener det er ønskelig at dette forskningsmiljøet kan videreføre sin drift, og at det arbeides for dette. Disse medlemmer minner i denne forbindelse om dagens store utfordringer i næringen og at den vil trenge stadig ny kunnskap for å kunne utvikle seg. Disse medlemmer viser til at daværende fiskeriminister Helga Pedersen sommeren 2006 besøkte bedriften på Averøy, hvor hun forsikret om at forsk-ningsstasjonene som Akvaforsk har på Averøy og Sunndalsøra skal bestå og videreutvikles i den nye organisasjonen, noe som også fremgår av departementets mandat til styret for Nofima AS, hvor det heter: «Som utgangspunkt legges det til grunn at faglige satsinger på dagens lokaliseringer opprettholdes og videreutvikles».

Disse medlemmer viser til at Nofima Marin sine anlegg på Averøy og Sunndalsøra er Nofimas største anlegg for merdforsøk i Sør-Norge, og sentralt plassert i det største havbruksmiljøet i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Nofima A/S er eiet av staten med 56,8 pst. og får sine bevilgninger direkte over Fiskeri- og kystdepartementes budsjett. Disse medlemmer viser til at det er både uryddig og selvsagt en ekstra driftskostnad for selskapet at ikke hele det finansielle eierskapet opprinnelig ble organisert i selskapskapitalen, men at et mellomfinansieringslån fra etableringen på over 40 mill. kroner løper over en 10-årsperiode. Disse medlemmer mener det ville vært mer oversiktlig for selskapet om staten hadde vurdert å legge dette lånet til aksjekapitalen før en går videre med statlig nedsalg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å bevilge 3,9 mill. kroner utover regjeringens forslag, til Nofimas havbruksanlegg i Møre og Romsdal.

3.4.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 346 820 000 på kap. 1030.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår at Fiskeridirektoratets budsjett øker fra 338 150 000 kroner for 2010 til 346 820 000 kroner for 2011. Dette vil innebære en økning i budsjettet til Fiskeridirektoratet på 2,6 pst. Norge er med sin lange kyst og store havområder en viktig aktør hva gjelder å forvalte de ressurser som havet gir mulighet til, på en fornuftig og bærekraftig måte. Fiskeridirektoratet er en svært viktig del av denne fiskeriforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at fra 1. januar 2010 ble en rekke oppgaver overført fylkeskommunene, jf. Forvaltningsreformen. Det er oppgaver knyttet til tildeling av havbrukstillatelser, skolekvoter, jakt på kystsel, deltakelse og utøvelse av fiske etter kongekrabbe og regional forvaltning av tang og tare. Fiskeridirektoratet har lagt stor vekt på å lære opp fylkeskommunene i havbruksforvaltning, både for å forberede fylkene på oppgavene de er tillagt, og for å sikre næringen lik service og kvalitet.

Flertallet peker på Fiskeridirektoratets hovedmål som er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser.

Havbruksforvaltning

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratets havbruksforvaltning skal bidra til at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer. Arbeidet med å følge opp strategien for ei miljømessig bærekraftig havbruksnæring vil være den høyeste prioriterte oppgaven for havbruksforvaltningen i 2011. Fiskeridirektoratet har arbeidet systematisk med å videreutvikle det risikobaserte tilsynet for å sikre at havbruksproduksjonene er miljømessig forsvarlig. Prioriterte områder har vært rømming og genetisk påvirkning og kontroll med at tillatt biomasse blir overholdt.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for fastsettelse av regelverket innen havbruk. Flertallet har merket seg at Fiskeridirektoratet i 2011 vil gjennomgå regelverket og fremme forslag til endring med sikte på tilgjengelighet, forenkling og brukervennlighet.

Havressursforvaltning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Fiskeridirektoratet skal gjennomføre regulering og kontroll med fiske og fangst på en måte som sikrer balanse mellom høsting og vern. Fiskeridirektoratet skal gi faglige råd til departementet om havressursforvaltningen, basert på best tilgjengelig kunnskap, og i tillegg bidra til utvikling av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet til ressursene i havet og lønnsomheten i fiskeriene.

Flertallet viser også til at Norge deltar i en rekke internasjonale fora. Fiskeridirektoratet vil følge relevante internasjonale prosesser, og gi råd og bidra til å følge opp internasjonale forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er svært viktig at de beslutninger som fattes når det gjelder hvor mye biomasse den enkelte bestand tåler av uttak, blir gjort på et så godt forskningsmessig grunnlag som mulig, men også at de beslutninger som tas har forståelse hos dem som driver med fiskeri. Norge er en fiskerinasjon som deler 90 pst. av de bestandene vi høster av, med andre land, og det er derfor svært viktig at disse landene også har den samme forståelsen for i hvilken befatning den enkelte bestand er i, og om hvor stort uttak de enkelte fiskeslag kan tåle. Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen og har en rekke regionkontor (Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund) i tillegg til hovedkontoret i Bergen. Det opplyses i proposisjonen at det pr. 1. mars 2010 var tilsatt 484 personer i Fiskeridirektoratet. Dette er en økning på 54 tilsatte siden 2008.

Disse medlemmer mener at de oppgaver som i dag er tildelt Fiskeridirektoratet er av stor betydning for Norge som nasjon og ikke minst som en forvalter av de ressurser vi skal leve av i fremtiden, særlig når vi ser de utfordringer en står overfor når det gjelder felles fiskeriforvaltning med andre land. Det er gledelig at mange av våre viktigste fiskeslag nå ser ut til å være i svært god forfatning etter at en har hatt noen sterke årsklasser som har fått utviklet seg. Dette ser vi helt tydelig når det gjelder torskebestanden og hysebestanden i Barentshavet og ikke minst makrellen og NVG-silda i Nordsjøen og Norskehavet. Det er imidlertid tegn som tyder på at det fort kan oppstå konflikter kyststatene imellom hva gjelder forvaltningen av nettopp det pelagiske fiskeriet knyttet til makrell og sild. Det kan se ut som at både Island og Færøyene setter egne uttaksmål uten å ta hensyn til det historiske fisket etter disse bestander og ei heller ser ut til å vise særlig stor vilje til å komme frem til en enighet med Norge og EU på dette feltet. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av at arbeidet med å få EU til å endre sin fiskeripolitikk knyttet til utkastpåbud må forsterkes og intensiveres av hensyn til fremtidig beslutningsgrunnlag for hvor mye de enkelte bestander kan beskattes og hvilket datagrunnlag en i den sammenheng skal legge til grunn. Det er helt klart at det arbeidet som EU nå holder på med når det gjelder utmeisling av en ny fiskeripolitikk går i riktig retning. Hva som blir det endelige resultatet av dette, gjenstår å se.

Disse medlemmer er meget bekymret over den utvikling som har funnet sted knyttet til oppdrettsnæringens omdømme og driftssituasjon. Disse medlemmer mener at det er av stor betydning at Fiskeridirektoratet tar en koordinerende rolle når det gjelder hvordan en skal kunne klare å få bukt med de høye lusetallene som det nå kan se ut som om man har i deler av landet også i år, selv om det er Mattilsynet som har ansvaret for lakselus. Det er grunn til å frykte at dersom en ikke klarer å løse de store problemene med et for høyt lusetall i anleggene så vil dette kunne føre til en betydelig svekkelse av næringens omdømme i markedet. Det arbeidet som var gjort i årets våravlusing så lenge ut til å ha vært svært vellykket. Det er grunn til å tro at den smolten som vandret ut i havet fra elvene i stor grad unngikk å bli utsatt for altfor store mengder lus. Vi ser dessverre nå igjen en oppblomstring av lusetallene som gir grunn til bekymring og det er nå viktig at det blir igangsatt koordinerte tiltak langs hele kysten slik at avlusingen kan bli så effektiv som mulig. Disse medlemmer finner imidlertid grunn til å påpeke at det å få fjernet all lus ikke er mulig å oppnå all den tid lakselus er et krepsdyr som finnes naturlig i sjøen og nok alltid vil være der. Det som er viktig er å klare å hindre en for stor konsentrasjon av lus i de enkelte oppdrettsanleggene. Norsk oppdrettsnæring er i det alt vesentlige en suksesshistorie som genererer store inntekter til Norge, og som vil kunne fortsette å vokse også i fremtiden dersom forholdene legges til rette for det. Skal en klare å få dette til er det viktig at det legges til rette for gode lokaliteter med god vanngjennomstrømning.

Disse medlemmer har merket seg at Fiskeridirektoratet den senere tiden har brukt mye tid og ressurser innenfor havbruksforvaltning på å forberede overføring av oppgaver til fylkeskommunene som følge av forvaltningsreformen. Disse medlemmer mener det er svært viktig at Fiskeridirektoratet i tiden som kommer har en tett dialog både med fylkeskommunene og ikke minst aktørene i næringen for å sikre en god kompetanseoverføring og ikke minst legge til rette for vekst i havbruksnæringen. Disse medlemmer har merket seg at det kom inn 38 klager på tildelingen av nye oppdrettskonsesjoner som fant sted i 2009. Dette var en tildeling av 65 nye tillatelser til oppdrett av laks og regnbueørret fra Finnmark til Hordaland. Behandlingen av noen av disse sakene må sies å ha tatt meget lang tid, men er nå i hovedsak avsluttet. Flere av ankesakene har fått medhold. Disse medlemmer finner grunn til å be om at det foretas en gjennomgang av prosessen knyttet til denne klagebehandlingen. Det kan ikke være akseptabelt med en så lang behandlingstid. Disse medlemmer har også merket seg at flere av klagerne har fått medhold i sine klager og i ettertid blitt tildelt konsesjoner. Disse medlemmer vil også vise til at Fiskeri- og kystdepartementet nå etter fremleggelsen av statsbudsjettet har fremmet en tilleggsproposisjon for Stortinget (Prop. 1 S Tillegg 2 (2010–2011)) der en nå har kommet frem til at det kan innvilges en økning av MTB (maksimalt tillatt biomasse) på 5 pst. i Troms og Finmark da dette området ikke har noen særlig store utfordringer knyttet til lakselus. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette også automatisk må gjøres gjeldende for andre regioner som klarer å få lusetallene stabile under dagens fastsatte grenser for lus i oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer registrerer med bekymring denne regjeringens sprikende synspunkter på oppdrettsnæringa. Fiskeri- og kystministeren og miljø- og utviklingsministeren gir ulike signaler om bærekraften i næringen, samtidig som Direktoratet for naturforvaltning uttaler seg utenfor eget ansvarsområde. Disse medlemmer mener Stoltenberg-regjeringens håndtering av næringen således er uheldig, og at den skaper usikkerhet i Stortinget som bevilgende og lovgivende organ. Det er også problematisk for havbruksnæringen som må kunne forvente forutsigbarhet i forhold til forvaltningsleddet.

Disse medlemmer mener rettssikkerheten i næringen ikke er god nok, og at næringens distriktsarbeidsplasser i Kyst-Norge må trygges.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag om dette – jf. Dokument 8:25 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at lakseoppdrett er en næring i sterk vekst. I 2010 er det forventet en produksjon på ca. 930 000 tonn i Norge. Større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi, samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen i fremtidens lakseoppdrett.

Dette medlem ønsker en sterk oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. I 2009 la regjeringen frem strategier for miljømessig bærekraftig havbruk og bærekraftig sjømat. Bærekraft er en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft. Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og næringen selv.

Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, for-urensning og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.

Dette medlem mener strategien mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn til naturen.

Dette medlem mener en rekke konkrete tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp. Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling, og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede systemer i sjø eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at lukkede anlegg allerede er i drift i Kina. Lukkede system kan bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring, og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at i første halvdel av 2010 var eksportverdien av laks 13,9 mrd. kroner, en økning på 31 pst. sammenlignet med i fjor. Dette medlem mener derfor at oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare ressurser og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette medlem mener forpliktende miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.

Dette medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:38 S (2010–2011) om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 340 390 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om forenk-lings- og effektiviseringstiltak av næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.»

3.4.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 23 205 000 på kap. 4030.

Komiteen vil vise til at dette er kapitlet der en inntektsfører gebyrer, refusjoner og andre inntekter på Fiskeridirektoratets område.

Post 13 (ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Det foreslås bevilget kr. 60 000 000 på post 13.

Komiteen har merket seg at regjeringen i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011 har besluttet å åpne for en økning i MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) i oppdrettsanleggene i Troms og Finnmark der en ikke har problematikk knyttet til for mye lus i anleggene. Regjeringen foreslår at det inntektsføres gebyrer på dette feltet som følge av dette. Dette tilsvarer et vederlag på 150 000 kroner for en standard oppdrettstillatelse i Finnmark og 500 000 kroner i Troms. En standard oppdrettstillatelse i dette området er satt til 900 tonn MTB. Totalt inntektsfører regjeringen 60 mill. kroner som en følge av denne økningen i MTB i Finnmark og Troms.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i 2012 vil bli gjort en ny vurdering i spørsmålet om kapasitetsøkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det også er svært viktig å signalisere at det vil bli åpnet for en økning i MTB også andre steder i landet etter hvert som en klarer å få ned lusetallene i oppdrettsanlegg også i andre områder langs kysten.

3.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 68 980 000 på kap. 1050.

Komiteen har merket seg at regjeringen under dette kapitlet foreslår en bevilgning på 68 980 000 kroner til diverse formål. Fra 2010 omfatter kapitlet også tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Post 71 Sosiale tiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon gjennom en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området. Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten. Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott, føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av tapte fiskeredskaper.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordninger med tilskudd til føring av frakt av fisk er et viktig distriktspolitisk virkemiddel i fiskerinæringen. Tilskuddet legger til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringa som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet. Flertallet viser videre til at tilskuddet bidrar til å utnytte ressursene i flere områder, til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og til en desentralisert mottaksstruktur. Både fartøys- og mottakssiden i distriktene drar dermed nytte av føringstilskuddet. Det er således først og fremst strukturen i mottaksleddet som påvirker behovet for føringstilskudd, og ikke ressurssituasjonen som sådan.

Flertallet har videre merket seg at med de strukturelle endringene og nedleggelsene av fiskemottak langs kysten, spiller mottaksstasjoner en stadig viktigere rolle i omsetningen av fisk og skalldyr. Tilskudd til føring og til mottaksstasjonene har vært spesielt viktige for å lette utfordringene i markeds- og omsetningssituasjonen i torskesektoren i 2009 og 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Dette skjer også i en tid der det ennå ikke er kommet på plass et mottak for sel på land. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen må fremme en egen sak for Stortinget knyttet til den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres. I den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og der det må være mulig å kunne få finan-siert leveranser (føringstilskuddet) og mottak gjennom de inntekter som bl.a salgslagene rår over gjennom sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom avtaler med kjøper.

Disse medlemmer anser ikke tilskudd til næringstiltak i fiskeriene som en prioritert oppgave. Disse medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner, regelverk og lavere skatter og avgifter.

Disse medlemmer mener at det som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner.

(Ny) Post 76

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er underlig at sjømats betydning for folkehelsen blir så lite fokusert av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilger 10 mill. kroner til markedsføring av sjømat i Norge.

3.4.6 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.

Komiteen viser til at satsingsområdene er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utvik-lings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering.

Marin sektor er en av de største brukerne av Innovasjon Norge sine tjenester. For eksempel fikk 29 marine prosjekter innvilget støtte gjennom programmet Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Innovasjon Norges virksomhet og måloppnåelse ble evaluert i 2010, og at evalueringen viser at virkemiddelbruken i Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Konklusjonen i evalueringen er at Innovasjon Norge på et overordnet nivå har til rådighet tjenestetyper med egenskaper som bøter på markedssviktproblemer.

Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at evalueringen, og regjeringens vurderinger og konklusjoner i kjølvannet av denne, kommer til Stortinget som en sak.

Ekstraordinære tiltak – fiskeindustrien

Komiteen viser til tiltak i forbindelse med finansuroen.

Stortinget vedtok vinteren 2009 en egen ordning for garantier for førstehåndsomsetning av fisk med en garantiramme på 525 mill. kroner og tapsavsetning på 175 mill. kroner.

Høsten 2009 ble det etablert en ny likviditetsordning med en samlet ramme på 250 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets ramme. Samtidig ble garantirammen for garantiavtalene mellom Innovasjon Norge og fiskesalgslagene redusert fra 427,5 til 292,5 mill. kroner, i tråd med nedjustert behov og bevilget tapsfond.

Resultat for 2009–2010

Komiteen viser til at garantiordningene og likviditetslåneordningen ble forvaltet av Innovasjon Norge. Det ble innvilget til sammen 322,5 mill. kroner i garantier og likviditetslån. Komiteen merker seg at Innovasjon Norges erfaringer med garantiordningen rettet mot førstehåndsomsetning av fisk var at den kompenserte noe for industriens problemer med lange betalingstider i markedene, økt kapitalbinding og redusert vilje til å delta fra bankene. Fiskeri- og kystdepartementet har gjennom et følgeforskningsprosjekt undersøkt virkningene finanskrisen har hatt på sjømatnæringen, inklusive effekten av statens virkemiddelbruk i fiskerinæringen. Rapporten fremhever at garantiordningen for førstehåndsomsetning av fisk var et viktig tiltak for å holde fisket og mottakene i gang vinteren og våren 2009.

Komiteen konstaterer at de andre ordningene ble benyttet i mindre grad, og har hatt mindre virkninger.

Videreføring av garantiavtalen

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å videreføre garantiavtalene i 2011 begrunnet i at avtalene har vært et viktig bidrag til å holde fisket og mottakene i gang. Samlet sett er vurderingene at det fortsatt vil være et behov for forlengede og utvidede kreditter til deler av fiskeindustrien i 2011. Dette vil gi fiskeindustrien tid til å tilpasse seg endrede markedsforhold og få på plass tilstrekkelig kommersiell finansiering for å erstatte garanterte lån.

Marint verdiskapingsprogram

Komiteen viser til at hoveddelen av midlene i Marint verdiskapingsprogram går til tiltak i næringen som er internasjonalt rettet og til bedrifter med en spredt geografisk lokalisering.

Totalt er det gitt støtte til samarbeid som involverer 300 bedrifter med 93 forprosjekter og 27 hovedprosjekter.

Komiteen viser til flere viktige prosjekter og tiltak, spesielt prosjektet Fersk Torsk. Dette prosjektet har samlet og tilgjengeliggjort tidligere og nye analyser og markedsrapporter og ført til at verdikjeden, kostnadene og markedet er kartlagt. Erkjennelsen har vært at aktørene har vært lite koordinerte og at organiseringen har ført til at bedriftene blir drivere for at prisene på produktene forhandles ned.

Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Innovasjon Norge etablere et tilsvarende prosjekt, rettet mot konvensjonell sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at den marine næringen får rammebetingelser tilpasset en internasjonal konkurransesituasjon.

Disse medlemmer mener at midlene må benyttes til innovasjonstiltak og ikke distriktspolitikk.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke post 75 med 70 000 000 kroner, hvorav 20 000 000 kroner skulle øremerkes markedsføring av sjømat overfor konsumenter innenlands så vel som utenlands.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.»

3.4.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.