2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Industri

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedmålet med regjeringens politikk er arbeid til alle, noe som er avgjørende både for å nå målet om sosial rettferdighet, og for å nå målet om høy verdiskaping.

Flertallet viser videre til at regjeringen satte seg som mål at vi skulle komme oss gjennom finanskrisen med den laveste ledigheten i Europa. Dette målet har vi nådd, og Norge har i dag den laveste ledigheten i Europa. Regjeringens næringspolitikk gir gode resultater og Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i. Fra 2004–2009 ble det skapt 253 900 nye arbeidsplasser i Norge samtidig som sysselsettingen steg fra 75pst. i 2005 til 76,4 pst. i 2009. Flertallet viser til at budsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen vi nå har, og mener det gir grunnlag for fortsatt høy sysselsetting og lav ledighet.

Flertallet viser til at en sikring av grunnlaget for Norges gode velferdsordninger henger sammen med en stor konkurranseutsatt sektor som bidrar til store eksportinntekter. Flertallet vil peke på betydningen av at det også på lengre sikt vil være behov for en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor i vår økonomi og at næringspolitikken ivaretar dette behovet. Det er derfor viktig å opprettholde vår konkurranseevne, først og fremst ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk.

Flertallet er fornøyd med at noen av tiltakene som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen, blir skalert ned i budsjettet for 2011. Samtidig er det viktig med økt satsing på gode og målrettede virkemidler som bidrar til et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv.

Flertallet er tilfreds med at næringsrettet forenkling prioriteres høyt av regjeringen i arbeidet med å bedre næringslivets konkurranseevne. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil være et viktig bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Flertallet viser til at regjeringen har varslet at man vil sette et kvantifiserbart mål for forenkling samtidig som det utarbeides en strategi for å oppnå et slikt mål.

Flertallet viser til at regjeringen over neste års budsjett vil øremerke hele 307 mill. kroner på miljøteknologi, blant annet til et nytt treårig program for miljøteknologi. Flertallet viser til at gjennom satsing på miljøteknologi bidrar vi til å løse miljøutfordringene samtidig som vi skaper nye gode arbeidsplasser. Flertallet viser til at regjeringen om kort tid vil legge fram en nasjonal strategi for miljøteknologi, og at satsingen på programmet er et ledd i denne strategien.

Flertallet viser til at Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde, og har merket seg at innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjett prioriteres marin bioprospektering, reiseliv, maritim virksomhet, romrelatert infrastruktur og mineralnæringen. Det foreslås blant annet å øke satsingen på marin bioprospektering til 29 mill. kroner. Flertallet er også fornøyd med at bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) økes med 25 mill. kroner, noe som bidrar til at man kan innhente geofysiske og geologiske grunnlagsdata i de tre nordligste fylkene. Flertallet viser til at bergverks- og mineralnæringen kan bli en ny vekstnæring og ber derfor regjeringen om å følge utviklingen i dette arbeidet særskilt nøye med sikte på å utforme en samlet politikk for å utvikle disse naturressursene på en god måte for fellesskapet.

Flertallet vil peke på betydningen av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon på vannkraft samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet i forhold til mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen baseres på fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter er viktige bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og teknologiutvikling. Flertallet vil derfor be regjeringen legge til rette for at disse virksomhetene, som er ledende innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima og energieffektiv produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge.

Flertallet viser til at regjeringen allerede høsten 2008 iverksatte en rekke viktig og målrettede tiltak for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi. Flertallet viser til at man under behandlingen av fjorårets budsjett så en svært lav ordreinngang i maritim sektor. Flertallet er derfor svært tilfreds med de tiltakene som ble lagt fram fra regjeringens side vinteren 2009, og for at situasjonen nå ser ut til å ha bedret seg.

Flertallet viser til at regjeringens satsing på maritime næringer videreføres i neste års budsjett. Det satses bl.a. på maritim forskning og utvikling, og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, noe flertallet ser på som svært viktig.

Flertallet ser det som viktig at staten er en stor eier i norsk næringsliv og at staten gjennom sitt eierskap skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier, som også legger vekt på samfunnsansvar, etikk, miljø og ledernes betingelser. Flertallet har merket seg at regjeringen vil ha et statlig eierskap for å sikre at viktige bedrifters kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge, blant annet gjennom videreforedling av norske naturressurser. Flertallet vil peke på mulighetene for økt verdiskaping som ligger i en videreforedling av naturressursene og mener dette må vies stor oppmerksomhet i tiden framover. Flertallet mener at det statlige eierskapet skal utøves aktivt. Flertallet er kjent med at regjeringen arbeider med en ny eierskapsmelding, og ser fram til at den legges fram for Stortinget på nyåret.

Konkurranse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at konkurranse skal være et virkemiddel der dette virker effektivt, men konkurranse er ikke et mål i seg selv. Flertallet ønsker å bygge på fellesskapsløsninger og offentlig styring framfor kommersialisering og privatisering innen viktige områder som helse, omsorg og utdanning. Flertallet er også opptatt av at det må føres en politikk som fremmer konkurranse, og viser til at konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om god og rimelig vare- og tjenesteproduksjon, samtidig som det stimulerer til innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling. Det gjør næringsliv mer konkurransedyktig. Det skal også være konkurranse om tradisjonelle leveranser til offentlig sektor, og innkjøpsregelverket er et viktig virkemiddel i den forbindelse.

Flertallet viser til at offentlig sektor kjøper inn for til sammen 307 mrd. kroner i året, og det er viktig at disse pengene brukes på en så effektiv og god måte som mulig. Da er det viktig at det offentlige opptrer som en profesjonell og ryddig innkjøper, som følger relevante lover og regler. Offentlig sektor skal sørge for at alle potensielle leverandører har like muligheter til å få kontrakter med det offentlige. Etterlevelse av regelverket skal også sikre at innkjøpene ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell utforming, at det tas hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen, og klausuler mot sosial dumping. Regelverket skal bidra til å forebygge korrupsjon.

Flertallet vil også peke på at man ved offentlige innkjøp kan stimulere til innovasjon i næringslivet gjennom samarbeid med leverandører, for eksempel i form av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU-kontrakter).

Flertallet legger til grunn at samhandlingen mellom offentlig sektor og ideelle organisasjoner forbedres for å bedre tjenestetilbudet til befolkningen. Ideelle organisasjoner er et godt supplement til de offentlige tjenestene og viktige samarbeidspartnere med spesialkompetanse. Med et økende behov for pleie- og omsorgstjenester – og økende krav til kvalitet og innhold – vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige organisasjoner være økende i årene som kommer. Flertallet vil i den forbindelse understreke at for å oppnå dette målet, må også ideelle og frivillige organisasjoner som bidrar til velferdsproduksjonen underlegges stabile og forutsigbare avtalevilkår.

Flertallet legger derfor til grunn at regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge til rette for samhandling mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner, samt at lov om offentlige anskaffelser gir grunnlag for å oppnå en god kombinasjon mellom velferdsproduksjonen i offentlig og frivillig sektor. Flertallet forutsetter at handlingsrommet i loven benyttes for å oppnå offentlige innkjøp i tråd med politiske føringer.

2.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har en åpen økonomi med stor utenrikshandel som har bidratt til det velstandsnivået vi har i dag. Skal det sikres videre vekst for norsk næringsvirksomhet må det skapes rammebetingelser som er minst like gode som våre konkurrentland. Særnorske reguleringer og avgifter må avvikles for å trygge rammevilkår og investeringer i virksomhet.

Konkurransepolitikk

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, offentlig byråkrati og statlig eierskap vil ha en dynamisk effekt på økonomien.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet må ha mulighet til effektiv håndheving av regelverket.

Virkemiddelapparatet

Disse medlemmer legger i dette næringsbudsjettet opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en global økonomi der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge er en kapitalrik stat og det er viktig at det nå stilles kapital til disposisjon i form av flere fondskonstruksjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang.

En ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv på grunn av det høye skattenivået.

Det vises til de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer AS og fond-i-fondinvesteringer og en ser viktigheten av at disse videreutvikles gjennom flere nye fond. For å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til tre nye fond.»

Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring samt forsknings- og utviklingskontrakter.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv har for dårlige kår i Norge. Rammebetingelsene er preget av skjemavelde, byråkrati og et skatte- og avgiftsnivå som er økende. For at bedrifter skal kunne etableres, utvikle seg og skape arbeidsplasser i større omfang over hele landet forutsettes det at det gjøres betydelige investeringer i infrastruktur (vei, jernbane, IKT etc).

Maritim sektor

Disse medlemmer vil vise til at det er en uttalt målsetting at en ønsker at Norge fortsatt skal være en stor sjøfartsnasjon i internasjonal sammenheng med en stor norskregistrert flåte i våre skipsregistre. Dette gjelder både innenfor NIS og NOR. Dersom det skal være mulig å opprettholde vår posisjon som en betydelig skipsfartsnasjon er vi helt avhengige av å kunne tilby gode, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for rederier og ikke minst for sjøfolkene som skal arbeide der.

Nettolønnsordningen, som i realiteten er en refusjonsordning, er svært viktig i den sammenheng. Det er derfor viktig at denne ordningen ikke svekkes i forhold til det som tilbys i de land det er naturlig å sammenlikne oss med. Dagens ordning med et tak pr. ansatt innenfor ordningen på 198 000 kroner har ikke vært regulert siden ordningen ble innført i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Dette gjør at den norske ordningen blir svekket mot de som har innført en ren nettolønnsordning der hele skattebeløpet blir refundert. Disse medlemmer mener at det er viktig for skipsfartsnasjonen Norge at våre ordninger for sjøfolkene er konkurransedyktige på lang sikt, slik at en ikke risikerer at flere rederier og båter flagges ut av landet grunnet at andre land har bedre og mer forutsigbare rammebetingelser enn det vi tilbyr. Disse medlemmer mener at tiden nå er inne til å utarbeide et forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk slik at vi kan få flere rederier til å flagge sine skip hjem til Norge og at vi igjen kan få se en økning av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Det er viktig at en setter i gang et slikt arbeid så raskt som mulig slik at Stortinget kan få seg forelagt et slikt forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer er videre bekymret over den signaleffekten en sender til norske redere og sjøfolk gjennom det faktum at refusjonsbeløpet ikke har vært regulert siden taket ble innført på 198 000 kroner til tross for at inntektene til sjøfolkene har hatt en positiv utvikling på linje med det en har hatt på land. Dette medfører selvfølgelig også økte utgifter knyttet til skattekostnader, og dermed blir også ordningens konkurransedyktighet redusert i forhold til de land som har en reell nettolønnsordning. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2011, må legge frem forslag om at refusjonsbeløpet minimum blir justert for lønns- og prisveksten i den perioden som er gått siden ordningen ble innført.

Industri

Disse medlemmer mener at norsk industri er avhengig av rammebetingelser som ikke setter bedriftene i en dårligere posisjon enn de viktigste konkurrentlandene. Rammebetingelsene må være forutsigbare for at norsk industri skal kunne utvikle seg for å møte morgendagens konkurranse. Disse medlemmer registrerer at prosessindustrien står for rundt 30 pst. av industriens verdiskaping. Sentrale bransjer er metallindustrien, oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri, kjemiske råvarer samt trefor-edling. Prosessindustriens særskilte utfordringer knytter seg i hovedsak til dens kraftintensive natur. Industribedriftene innen prosessindustrien har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i de områdene hvor bedriftene er lokalisert, og i mange fylker er disse bedriftene blant de største private arbeidsgivere. Det pågår i dag en konsentrasjon i industrien mot færre og større produksjonssteder. Bedriftene innenfor prosessindustrien står for om lag halvparten av all eksport fra Fastlands-Norge.

Disse medlemmer viser til at en annen viktig industribransje er næringsmiddelindustrien. Produksjon av nærings- og nytelsesmidler er en av de største industrinæringene og står for om lag 20 pst. av sysselsettingen og verdiskapingen i industrien. Næringen kan deles i tre hoveddeler etter råstoff og produkter: Jordbruksbasert næringsmiddelindustri, fiskeforedlingsindustri og drikkevare- og tobakksindustri.

Disse medlemmer registrerer som et fellestrekk at produksjonen gjennomgående er relativt arbeidsintensiv, til tross for at bedriftene i stor grad har tatt i bruk markedets mest moderne teknologi. Jordbruksbasert næringsmiddelindustri produserer nesten bare for hjemmemarkedet og deler av næringen er skjermet fra utenlandsk konkurranse gjennom bl.a. tollvern.

Statlig eierskap

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å sikre et fragmentert eierskap i norsk næringsliv generelt og spesielt i strategisk viktige selskaper i Norge. Det er av stor viktighet at det gjennomføres en profesjonalisering av det statlige eierskapet, slik at det kan sikres et formelt skille mellom den politiske myndighetsrollen og den forretningsmessige eierskapsrollen.

Disse medlemmer er av den formening at statlig myndighetsutøvelse normalt må skje gjennom utforming av lovverk, konsesjoner, bevilgninger, avtaler og vedtak i enkeltsaker.

Disse medlemmer vil understreke at det må være størst mulig åpenhet rundt bruken av offentlige virkemidler, og at staten må være åpen om eierstyringen siden staten er både regulator og myndighet. Det er nødvendig at det utarbeides en strategi for å styrke det private eierskapet på en slik måte at det over tid bidrar til å rette opp den ubalansen vi har mellom en av verdens mest kapitalsterke stater og et svakt privat eierskap i Norge.

Disse medlemmer mener at statlig eierskap i næringslivet må ha et nærmere definert formål og vurderes kontinuerlig. Ved vurderingen bør en legge vekt på om den kapitalen staten binder opp i eierposter, kan benyttes på en mer aktiv måte for å legge grunnlag for videre verdiskaping og økonomisk vekst i Norge.

Disse medlemmers viktigste kritikk mot dagens statlige eierskap er at dette er et direkte statlig eierskap med betydelig mulighet for politisk påvirkning og at dette svekker selskapenes omdømme i aksjemarkedet. Det offentlige beslutningssystemet hindrer rasjonell og forretningsmessig opptreden, hvilket gjør departement og regjering dårlig egnet til å utøve et profesjonelt eierskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringens formuleringer i eierskapsmeldingen av 2007 ikke samsvarer helt med en del enkeltutspill fra regjeringens medlemmer og deler av regjeringens parlamentariske grunnlag. Dobbeltkommunikasjon i eierskapspolitikken er uheldig fordi det skaper tvil om håndteringen av eierskapet i bedrifter hvor staten er eneeier eller deleier, har mange ansatte og betydelig virksomhet nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder særlig en del utspill i media med krav om inngrep fra regjeringen overfor ledelse eller styre i tilknytning til strategiske beslutninger hvor ansvarsfordelingen er åpenbar og beslutningsmyndighet ligger hos ledelse og styre.

Disse medlemmer mener at et profesjonelt statlig eierskap ikke kan sette selskaper med statlig eierandel i en konkurransemessig vanskelig situasjon gjennom helt andre og skiftende rammebetingelser enn sine viktigste konkurrenter.

Stadig skiftende politiske signaler vil få direkte konsekvenser for den daglige driften.

Disse medlemmer forutsetter at nedsalg/salg av statens eierinteresser skjer over tid og at hensynet til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg gjøres på en slik måte at markedet ikke påvirkes negativt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst S. nr. 163 (2006–2007) om et aktivt og langsiktig eierskap.

Disse medlemmer vil i forbindelse med eierskapsmeldingen som regjeringen har varslet fremlagt våren 2011, fremme Fremskrittspartiets forslag til strategier om en fremtidig statlig eierskapspolitikk.

Små og mellomstore bedrifter

Disse medlemmer vil vise til at de fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore bedrifter i privat eie. Dette er bedrifter som lever i en åpen internasjonal konkurranse som er helt avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår på lik linje med utenlandske konkurrenter dersom de skal kunne utvik-le seg og overleve i et internasjonalt marked.

Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter som legger grunnlag for videre vekst og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og avgifter samt et enklere regelverk.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag fremmet for å bedre rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter gjennom representantforslag 8:13 (2008–2009) om en strategi for å styrke det aktive private eierskapet i norsk næringsliv, representantforslag 8:74 (2008–2009) om bedre regler for næringsdrivende og gründere, representantforslag 8:15 S (2009–2010) om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, samt representantforslag 8:50 S (2009–2010) om en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Avsluttende kommentar

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 synliggjør en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer vil ikke fremme forslag om å gå utenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011).

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen i alle landets små og større bedrifter. Derfor er det avgjørende med en næringspolitikk som kan skape bærekraftig vekst og legge grunnlaget ikke bare for dagens men også for fremtidens velferd. Disse medlemmer viser til at næringspolitikken må gjøre det enklere å drive og etablere bedrifter og arbeidsplasser og at rammevilkårene må legges bedre til rette for at det investeres i nye arbeidsplasser gjennom forbedringer særlig på skattesiden. Både den jobbfiendtlige, særnorske formuesskatten og arveavgiften er en ekstra belastning som bedrifter i de fleste land ikke har, og det er en konkurransemessig ulempe for norske investorer at utenlandsk kapital investert i norske arbeidsplasser har rimeligere skattevilkår enn våre egne investorer. Når vi i tillegg vet at vårt kostnadsnivå ligger nær 50 pst. over våre handelspartneres og har blitt svekket hvert år under den rød-grønne regjeringen, gir det et bilde av hvilken krevende oppgave norske bedrifter og norsk verdiskaping står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer viser til at Norge nå er et av de få land i verden ifølge Verdensbankens rapport hvor det er blitt vanskeligere å drive næringsvirksomhet de siste 5 årene. Det er kortsiktig å neglisjere en slik utvikling med henvisninger til at Norge er verdens beste land å bo i. Disse medlemmer mener at regjeringen i budsjettet for 2011 ikke i tilstrekkelig grad evner å se de fremtidige utfordringene for norsk næringsliv. Disse medlemmer fremmer derfor i denne innstilling en rekke forslag både til system- og strukturendringer og til rammevilkår som ville gjøre norske bedrifter sterkere og mer konkurransedyktige i den fremtidige konkurransen. Disse medlemmer mener økt lønnsomhet og redusert skattebelastning er viktig for norsk næringsliv for å gjenvinne internasjonal konkurransekraft. Det gir økt investeringsevne og skaperlyst og kan på den måten sikre eksisterende og nye arbeidsplasser som er grunnlaget for vårt fortsatte velferdssamfunn. Samtidig må skatten på arbeid reduseres slik at det blir mer lønnsomt å være i arbeid. Disse medlemmer viser til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken i Innst. 2 S (2010–2011).

Fremtidens næringsliv – forskning og utvikling

Disse medlemmer mener at vårt lands fremtid i den globale konkurransen hovedsakelig ligger i de kreative, teknologiske og kunnskapsintensive næringer og at også norsk tradisjonell industri langt på vei kan lykkes godt ved høy effektivitet og utvikling av ny teknologi. Derfor må det offentlige utvikle gode ordninger som stimulerer gründerskap og innovasjon og som honorerer forskning og utvikling også i det private næringsliv. Disse medlemmer viser til at SSBs innovasjonsundersøkelse fra 2008 viser at innovasjonen i norsk næringsliv synker og at det er en reell nedgang i forsknings- og utviklingsaktiviteten både i næringslivet og i bevilgningene fra staten. Disse medlemmer viser til at forskning og innovasjon er et satsingsområde i Høyres budsjettforslag for 2011 hvor bl.a. Forskningsfondet ble foreslått økt med 10 mrd. kroner, og det ble foreslått et fond på 5 mrd. kroner til vitenskapelig utstyr. Det ble nok en gang foreslått å reversere de tidligere kuttene i Skattefunn-ordningen for bl.a. egeninnsats, og det ble foreslått et regionalt fond på 200 mill. kroner i forbindelse med petroleumsutviklingen i Nord-områdene. Disse medlemmer viser også til sine forslag om direkte fradragsføring av FoU-kostnader for næringslivet, økt satsing på innovasjon innen møbelindustrien og miljøteknologi, økte rammer for den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge, samt økte bevilgninger til Ungt Entreprenørskap og næringsrettet brukerstyrt forskning innen BIA- ordningen.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår direkte fradragsføring for kostnader knyttet til forsk-ning og utvikling.

Disse medlemmer viser til at IFU, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet.

Statlig eierskap

Disse medlemmer viser til at staten er en stor eier i norsk næringsliv og at det krever en ryddig og profesjonell håndtering av det statlige eierskapet. Dette har ikke alltid vært tilfellet under den rød-grønne regjeringen, hvor det har vært en rekke større og mindre enkeltepisoder under skiftende næringsministre som klart har gitt et inntrykk av at profesjonalitet i eierskapet har måttet vike for mer tilfeldige politiske avgjørelser. Disse medlemmer har derfor i lang tid etterlyst en ny eierskapsmelding som regjeringen omsider har sagt at skal fremlegges i løpet av vinteren. Disse medlemmer forventer at en slik melding vil inneholde strategier for en reduksjon av det statlige eierskapet i norsk næringsliv og at reglene for sterk profesjonalisering og avstand mellom politikk og de styrende organer i selskapene vil bli opprettholdt. Disse medlemmer mener det er svært positivt at ansatte kan få mulighet til medeierskap i egen bedrift og mener at skattestimulansen til dette må bli sterkere. Det er gode eksempler på slikt eierskap i norsk næringsliv og det er positivt at regjeringen i sin reviderte Soria Moria-erklæring har målsettinger og forbedringer, men negativt at de ikke synes å ville gjøre noe med det. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett å øke fribeløpet ved kjøp av aksjer i egen bedrift.

Konkurransepolitikk

Disse medlemmer er opptatt av at det skal være et sterkt og selvstendig tilsyn med konkurransen i norsk næringsliv og norsk økonomi. Med store, tunge aktører både innen samvirkeforetakene og flere andre områder av næringslivet er det en nødvendighet, og politisk overstyring av konkurransemyndighetene bør unngås.

Disse medlemmer mener det er viktig også med et effektivt tilsyn for offentlige anskaffelser og har derfor foreslått økte bevilgninger både til Konkurransetilsynet og til KOFA i budsjettet for 2011.

Disse medlemmer viser til at konkurranse, der de gode kreftene hos ideelle og andre private aktører tas i bruk, gir mangfold, kvalitet og bedre ressursbruk i de offentlige tjenestene. Dette gjelder også i helse- og omsorgstjenesten. Slik disse medlemmer ser det, bør kapasiteten i private institusjoner med god kvalitet utnyttes bedre, slik at pasientene kan få raskere helsehjelp og flere valgmuligheter. Det er derfor ønskelig å sikre et mangfold av private helse- og omsorgstilbud, slik at flere kan benytte disse for statens regning. Det er svært uheldig dersom en rekke gode tilbud nedlegges samtidig som helsekøene og ventetidene øker. Disse medlemmer viser til Høyres merknader og forslag for øvrig i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 136 S (2010–2011).

Rammevilkår for verdiskaping

Disse medlemmer viser til at forenklingsarbeidet og arbeidet med å redusere bedriftenes administrative kostnader i forbindelse med rapporteringer og regelverk fra det offentlige, i beste fall har stått stille. De årlige kostnadene på omtrent 54 mrd. kroner er en betydelig belastning for næringslivet og det er skuffende at man ikke engang har greid å fjerne revisjonsplikten for små virksomheter, en avgjørelse som næringsministeren har varslet lenge. Disse medlemmer viser til at arbeidet i det strategiske råd for SMB-bedrifter synes å gå svært langsomt, uten påviselige resultater. «Den næringspolitiske strategi og det brede perspektiv» på hvordan en kan legge til rette for vekst og utvikling i disse bedrifter, som ble omtalt av regjeringspartienes medlemmer i næringskomiteens innstilling for ett år siden, glimrer fortsatt fullstendig med sitt fravær, til skuffelse for tusenvis av norske bedriftsledere og ansatte i SMB- bedriftene.

Handel og internasjonalt arbeid.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger stor vekt på at den har et ansvar for å bidra til at EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked kan nås og er enige i og vil understreke denne vektleggingen fra regjeringen. Disse medlemmer støtter nedbygging av tollbarrierer, frihandel og lettest mulig internasjonal handel over landegrensene og forutsetter særlig at tempoet i arbeidet med frihandelsavtalen med Kina holdes høyest mulig.

Innovasjon og entreprenørskap

Disse medlemmer viser til evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA og vil understreke viktigheten av at disse evalueringer blir lagt frem for Stortinget.

Industri

Disse medlemmer viser til at den sittende regjerings politikk for norsk industri er preget av løftebrudd. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen har avvist forslag fra Høyre, og viser særlig til forslag om å legge forholdene til rette for økt kraftproduksjon, å utvide industriens muligheter til å leie kraftverk fra 15 til 30 år og til forbedrede avskrivningsregler.

Små og mellomstore bedrifter

Disse medlemmer viser til at de små og mellomstore bedriftene utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Til tross for dette ignoreres disse bedriftene av Stoltenbergs regjering. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen avviser forslag fra Høyre som kan forbedre hverdagen til disse bedriftene, og viser til forslag om å fjerne revisjonsplikten for små selskaper, om å forenkle bokføringsreglene for små bedrifter, om å fjerne formuesskatten osv.

Oppsummering

2.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder. Dette medlem viser i den forbindelse til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:10 (2010–2011) om å bedre vilkår for mindre bedrifter gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig sektor og privat næringsliv.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem og et byråkrati som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet med sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem er av den oppfatning at regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, fordi dette medlem vet at gode eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping. Samtidig vet dette medlem at mange unge faller utenfor arbeidslivet, derfor foreslo Kristelig Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger slik at flere kan få en læreplass og et innpass i arbeidslivet.

Dette medlem mener at økt satsing på forsk-ning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å styrke Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) for å stimulere bedriftenes forskning og innovasjonsevne, og å øke bevilgningene til samferdsel med til sammen nesten 700 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti videre foreslo å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kroner, samt å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer.

Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett innebærer en styrking av oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, en økning i frikortgrensen og skattefradraget for personer i alderen 62 til 67 år som er i full jobb, og rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger for selvstendig næringsdrivende ved graviditet og fødsel. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) også foreslo en tiltakspakke mot svart økonomi på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk, innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang til kompetansemodellen, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) foreslo at nettorammen for rammeområde 9 ble satt til kr 4 693 695 000 under rammeområde 9, noe som er en reduksjon på 504,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

2.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2010–2011) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.