7. Skattereglene for kraftforetak mv.
For å sikre en nøytral grunnrenteskatt og at hele grunnrenten kommer til beskatning mener departementet at kraftverkseier ikke bør gis fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt for kostnader til leie av fallrettigheter. Tilsvarende bør det ikke gis fradrag i form av friinntekt og avskrivninger av eide fallrettigheter.
Departementet foreslår å klargjøre gjennom en lovendring at kostnader til leie av fallrettighet ikke kan komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt. Videre foreslår departementet at det ikke skal gis fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt for avskrivning på tidsbegrenset fallrettighet, og at fallrettigheter ikke skal inngå i grunnlaget for friinntekt.
En overenskomst med Sverige fra september 2009 fastsetter prinsipper for det videre arbeidet med å etablere et felles svensk-norsk elsertifikatmarked. Det tas sikte på å etablere et slikt elsertifikatmarked fra 1. januar 2012. En rekke elementer, herunder norsk lov, bindende avtale mellom Norge og Sverige og Norges tilpasning til EUs fornybardirektiv, må være på plass før oppstart av det felles markedet. Departementet foreslår at inntekt fra utstedte elsertifikater knyttet til grunnrenteskattepliktig vannkraftproduksjon skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt.
Departementet viser til forslag til endringer av skatteloven § 18-3, og foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.
Den foreslåtte lovendringen vil ikke gi provenyvirkninger for 2011. For årene deretter vil endringen føre til økt proveny. Provenyøkningen vil blant annet avhenge av hvor mange kraftverk som vil være i grunnrenteskatteposisjon og av prisen på elsertifikater.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag med følgende presisering:
Flertallet støtter forslaget om at verdien på fallrettigheter ikke skal inngå i grunnlaget for friinntekt, for å sikre at hele grunnrenten kommer til beskatning og unngå skattemotivert uthuling av grunnrenteskatten på kraftverk. Flertallet mener imidlertid at forslaget bør avgrenses, slik at regelendringen ikke berører friinntektsgrunnlaget for utbygde kraftanlegg med fallrettigheter ervervet før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011. Anskaffelsesverdier for ervervede fallrettigheter før 5. oktober 2010 tilknyttet kraftproduksjon vil dermed som tidligere inngå i grunnlaget for beregning av friinntekt. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om at det ikke gis fradrag for avskrivninger i grunnrenteskatten for fall underlagt vilkår om hjemfall.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-3 tredje ledd bokstav b nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Det ses bort fra skattemessig verdi av fallrettighet ved beregning av friinntekt etter denne bokstav. Forrige punktum gjelder ikke ervervede fallrettigheter som før 5. oktober 2010 er tilknyttet utbygde kraftverk.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fått innspill som tyder på at konsekvensene av ikke å gi fradrag for eide eller leide fallrettigheter i grunnrentebeskatningen, har langt større konsekvenser enn departementet har anslått. Disse medlemmer mener derfor at omleggingen burde ha vært bedre utredet og konsekvensene bedre kartlagt.
Disse medlemmer merker seg også at regjeringen synes mer opptatt av å skattlegge grønne sertifikater enn å få ordningen etablert og mener at det vil være naturlig å avvente ordningens endelige innretning før man vedtar en eventuell innlemmelse av inntektene det skaper i grunnrentebeskatningen.
Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til finanskomiteens høring om statsbudsjettet 2011 hvor det framkom velbegrunnet motstand mot regjeringens forslag fra bl.a. EnergiNorge. Disse medlemmer mener at de fleste forslagene virker lite gjennomdrøftet og viser også til at det ikke er mulig å få fornuftige svar eller beregning av de økonomiske konsekvenser av forslagene. Som eksempel på dette vil disse medlemmer vise til at regjeringen mener at fallrettigheter ikke skal inngå i grunnlaget for friinntekt, samlet vil øke grunnrenteskatten med 5 mill. kroner, samtidig hevder Energiselskapet Buskerud at bare for dem vil regjeringens forslag alene innbære en økt grunnrenteskatt med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det ved flere anledninger de siste årene har vært foretatt skatteskjerpelser overfor kraftnæringen, som senere delvis har blitt reversert på grunn av at konsekvensene av forslagene har blitt større og/eller annerledes enn det regjeringen hadde lagt til grunn. Det samme blir fort tilfellet med de regelendringer som foreslås nå. Flere skatteskjerpelser foreslås uten forutgående konsekvensutredninger.
Disse medlemmer viser også til at forslaget om grunnrenteskatt på el-sertifikater innebærer at det blir en konkurransevridning i norsk vannkrafts disfavør i forhold til annen fornybar energi og svensk vannkraft. Disse medlemmer har vondt for å se at en slik endring vil medføre økt satsing på norsk fornybar energi, men frykter snarere det motsatte.
Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag.