2. Skattereglene for pensjonister
Finansdepartementet har lagt fram forslag til en ny regel om skattefradrag for pensjonsinntekt i skatteloven § 16-60 og forslag til endringer i skattebegrensningsregelen i skatteloven §§ 17-1 til 17-3. Videre foreslås et unntak fra skatteplikt for kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Det foreslås også et unntak fra skatteplikt for ektefelletillegg som utbetales til alderspensjonister og mottakere av AFP. Skattefritaket er imidlertid begrenset til de som allerede mottar ektefelletillegget per 31. desember 2010. Begge skattefritakene foreslås hjemlet i skatteloven § 5-43. For uføre som mottar ektefelletillegg, foreslår departementet å videreføre dagens skattebegrensningsregel for ektepar. Departementet foreslår også at særfradraget for alder oppheves, og at særfradraget for uførhet økes, jf. skatteloven § 6-81.
De foreslåtte endringene i skatteloven skal støtte opp under hovedmålene med pensjonsreformen, som blant annet er at det skal bli mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter fylte 62 år. En nærmere beskrivelse av bakgrunnen for endringsforslagene, gjeldende rett og høringen står i avsnitt 3.1 i proposisjonen. Også departementets generelle vurderinger og forslag til systemendringer omtales i avsnitt 3.1 i proposisjonen sammen med en oversikt over fordelingsvirkninger av forslagene.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 8.
I høringsnotatet viste departementet til at innføring av et nytt skattefradrag for pensjonsinntekt vil ha administrative følger for både Arbeids- og velferds-etaten og skatteetaten. En la også til grunn at etatene må samarbeide for å sikre god og tilstrekkelig informasjon til skattyterne om de skattemessige konsekvensene av ulike valg.
Flere høringsinstanser er opptatt av behovet for informasjon om de nye skattereglene. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser til at behovet for informasjon vil være særlig stort for personer som velger å ta ut delvis pensjon, og ikke minst for de gruppene som samtidig fortsetter å arbeide. De ber derfor om at «det tas initiativ overfor Arbeidsdepartementet med sikte på at NAV og Skatteetaten etablerer et samarbeid rundt informasjon om skatt for personer som velger å ta ut alderspensjon, og at slik informasjon kommer på plass så fort om mulig».
Skattebetalerforeningen skriver blant annet at endringene vil gjelde en stor gruppe skattytere, og at det er viktig at disse informeres i god tid. Etter foreningens syn er det ikke nok å legge informasjon ut på departementets eller skatteetatens hjemmeside, da en ikke kan forvente at den enkelte pensjonist oppsøker slike nettsteder. Også Statens seniorråd peker på at det er nødvendig at publikum får god, tilstrekkelig og tilpasset informasjon, ikke bare om pensjon, men også om hvordan skattereglene vil slå ut.
Departementet viser til at de foreslåtte endringene i pensjonsskattereglene vil kreve endringer i skatteetatens ligningssystemer. Blant annet må beregningen av det nye skattefradraget implementeres i systemene. Ettersom skattebegrensningsregelen skal videreføres for uføre og enkelte andre grupper, må etaten dessuten ha to parallelle systemer for skattebegrensning. Skattedirektoratet har opplyst at de nødvendige tilpasningene og endringene i ligningssystemene kan skje som ledd i skatteetatens årlige oppdateringer. De vil derfor ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for etaten.
Innføring av et nytt skattefradrag for pensjonsinntekt vil medføre at skatteetaten får behov for flere opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten enn i dag. Departementet er kjent med at skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten samarbeider om nødvendige endringer i rutinene for utveksling av opplysninger mellom etatene.
Det nye alderspensjonssystemet i folketrygden vil være mer fleksibelt og inneholde flere valgmuligheter enn i dag. Dessuten skal det nye skattefradraget blant annet beregnes på grunnlag av den enkeltes pensjonsgrad. Skattyterne vil derfor ha behov for god informasjon og veiledning om de nye skattereglene, slik at de kan forstå de skattemessige konsekvensene av sine valg.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.
Skattedirektoratet har i høringen pekt på at overgangen fra felles skatteberegning etter dagens skattebegrensningsregel til en individbasert beskatning, vil kunne være en ulempe for enkelte typer av ektepar. Dette vil først og fremst gjelde der bare den ene er pensjonist med rett til det nye skattefradraget, mens den andre har liten eller ingen annen inntekt. Denne gruppen er liten. For å avhjelpe dette, er en mulighet å åpne for at skattytere i denne gruppen, som får en betydelig skatteskjerpelse som følge av de nye reglene, kan innvilges skattebegrensning etter skatteloven § 17-4. Den generelle praksis for skattebegrensning etter denne regelen er imidlertid streng, og forutsetter at skattyter har liten skatteevne. Departementet vil derfor gi anvisning på at skatteetaten i en overgangsperiode skal praktisere en lempeligere skattebegrensning overfor en nærmere angitt gruppe ektepar mv. Retningslinjer og kriterier for en slik praksis må utarbeides av departementet i samarbeid med Skattedirektoratet. Hjemmelsgrunnlag for dette sikres gjennom forslaget til overgangsregel for de aktuelle lovendringene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til endringer i skattereglene for pensjonister. Flertallet viser til sine merknader om overgangsregler i Innst. 3 S (2010–2011) under avsnitt 4.3.3.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstander av regjeringens skatteskjerpelser for en stor gruppe pensjonister. Disse medlemmer ønsker skattelettelser til alderspensjonistene, og fremmer en rekke forslag i tråd med dette. Disse medlemmer støtter forslaget til nytt pensjonistfradrag, men foreslår å trappe dette noe saktere ned. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å øke trygdeavgiften for pensjonister fra 3 pst. til 4,7 pst., og ser derfor heller ingen grunn til å øke særfradraget for uføre slik regjeringen foreslår.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-81 skal lyde:
§ 6-81 Særfradrag for uførhet
(1) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt måned. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
(2) Andre skattytere enn nevnt i første ledd som har mottatt foreløpig uførepensjon eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første ledd. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
(3) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.
Ny 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 4 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at pensjonsreformen gjør det mulig å kombinere pensjon og arbeid og vil gjøre det lettere å innrette seg for pensjonstilværelsen etter egne ønsker og egen helsetilstand. Disse medlemmer er enige i at pensjonistbeskatningen må endres slik at skattebegrensningsregelen kan fjernes og man unngår de høye marginalskattesatsene på 55 pst. på ekstraarbeid som denne regelen gir for de som omfattes av den. Det er et skattenivå som gjør det lite attraktivt å kombinere pensjon med jobb.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag gir uakseptable skatteskjerpelser for pensjonister med høye pensjoner og viser til at regjeringens opplegg gir økt skatt for pensjoner over 318 000 kroner om en ser bort fra andre inntekter og økt skatt ved inntekter over 350 000 kroner når disse er med.
Disse medlemmer mener det er viktig å se pensjon og annen inntekt og formue sammen og fremmer forslag som vil heve inntektsnivået der lettelse går over til skjerpelse fra 350 000 kroner til 425 000 kroner. Nedtrappingssatsen i trinn 2 i det nye pensjonistfradraget reduseres til 3 pst. Når dette ses sammen med at Høyre også foreslår innslagspunktet for toppskatt hevet til 480 000 kroner for både lønnsinntekter og pensjonsinntekter, samt at formuesskatten reduseres kraftig, vil alle pensjonister får en skattelettelse i forhold til regjeringens opplegg, og ingen inntektsgrupper blant pensjonistene får skatteskjerpelse i forhold til dagens system. Med Høyres lettelser i formuesskatten vil 100 000 færre pensjonister måtte betale formuesskatt.
Disse medlemmer viser til figuren nedenfor, som illustrerer hvilke skatteendringer ulike inntektsgrupper av pensjonister vil få med regjeringens opplegg og med Høyres opplegg.
[Figur:]Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er positivt at regjeringens forslag til endringer i skattereglene for pensjonister innebærer at man nå vil få det samme fradraget uansett om man er gift eller ikke, og at det dermed er slutt på diskrimineringen av gifte par i beskatningen. Etter høringsrunden justerte regjeringen grensen oppover for når man må betale skatt.
Dette medlem mener imidlertid at grensen for når man må betale skatt bør justeres ytterligere noe oppover, for bedre å sikre at personer med ordinære pensjoner ikke får økt skatt. Regjeringens forslag innebærer at en enslig alderspensjonist med kun pensjon og standardfradrag får en skattelette eller uendret skatt opp til en pensjonsinntekt på 318 000 kroner. Dette medlem foreslår at grensen for skattelette eller uendret skatt heves til 328 000 kroner, noe som innebærer en skattelette på 170 mill. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skatteyters samlede pensjonsinntekt etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensens fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 5,1 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensens i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre støtter hovedprinsippene i de tilpasningene av skattereglene regjeringen foreslår. Dette følger etter dette medlems syn naturlig som en oppfølging av pensjonsreformen. Dette medlem støtter også den forenkling som blir gjort når det gjelder å fjerne særfradrag for alder og det å erstatte skattebegrensningsregelen med et generelt skattefradrag for AFP- og alderspensjonister, og som er likt for alle uavhengig om man er gift eller ikke.
Dette medlem deler imidlertid den bekymring og tilbakemelding fra den delen av pensjonistene som får betydelige skatteskjerpelser i regjeringens forslag, særlig i sett i lys av det er den samme gruppe stadig kommer «dårligere ut» ved nye og tilpassede forslag fra regjeringen knyttet til det nye pensjonssystemet. Eksempler på dette er for eksempel fjerning av skattefordel ved livrente og beløpsgrenser knyttet til individuell pensjonssparing og tak i pensjonsopptjening i Folketrygden på 7.1 G.
Dette medlem foreslår derfor at nedtrappingssatsen av pensjonistinntekt på 242 000 kroner eller høyere får en sats med 3 pst., og ikke 6 pst. slik regjeringen foreslår. Isolert sett vil en slik endring medføre at det først er pensjonister med en pensjonsinntekt på 370 000 kroner som vil få en skatteskjerpelse i forhold til dagens regler, og ikke pensjonister med en pensjonsinntekt på 318 000 kroner slik det framgår av regjeringens forslag. Venstres modell vil også innebære en mindre isolert skatteskjerpelse for dem med inntekt over 370 000 kroner enn det som følger av regjeringens forslag. I tillegg foreslår imidlertid Venstre å øke minstefradraget i pensjonsinntekt til 60 000 kroner og heve bunnfradraget i formuesbeskatningen til 800 000. Disse endringene kombinert med forslaget om å senke nedtrappingssatsen til 3 pst., vil i realiteten medføre at ytterst få pensjonister med Venstre opplegg vil få en skatteskjerpelse i forhold til dagens regler, mens svært mange vil få en betydelig skattelettelse. En slik endring vil medføre en skattelettelse på samlet 500 mill. kroner utover regjeringens forslag, slik at den samlede omleggingen av pensjonistbeskatningen blir 1,85 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-60 tredje ledd skal lyde:
(3) Fradraget nedtrappes når skatteyters samlede pensjonsinntekt etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensens fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensens i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»