8.1 Behovet for omstilling og fornyelse og endringer i bevilgningene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at en viktig oppgave i statsforvaltningen er å få mest mulig ut av hver krone. Det påligger her de ulike departementer, direktorater, tilsyn og statlige foretak å etterstrebe seg høyest mulig kvalitet innenfor deres respektive vedtatte rammer. Den teknologiske utviklingen gjør etter flertallets syn det mulig for det offentlige å spare penger på enkelte områder som kan brukes til andre og mer ønskelige formål, dersom det fra politisk hold legges fram en enkel og klar strategi med konkrete målsetninger for den enkelte virksomhet.

Flertallet vil understreke viktigheten av at det fra politisk hold blir gjort mer for å fornye offentlig sektor. Flertallet vil her spesielt vise til den effektiviseringsprosessen som har vært gjennomført så langt i Lånekassen, noe også finansministeren trakk fram ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2011. Lånekassen har gjennom en effektiviserings- og omstillingsprosess – som startet ved stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2003–2004) – oppnådd redusert saksbehandlingstid, samtidig som driftskostnadene er redusert med ca. en 1/6 sammenlignet med 2005. Ved hovedkontoret i Oslo er antall årsverk redusert med 70.

Flertallet mener dette framstår som et veldig godt eksempel på hva man kan få til av fornyelse og besparelse innenfor det offentlige dersom virksomheten stilles overfor innsparings- og kvalitetskrav, og det samtidig blir lagt til rette for at noe av de innsparte midlene kan benyttes av virksomheten til å gjennomføre fornyelsesprosessen. Flertallet ser at slike prosesser tar tid, men understreker sterkt viktigheten av å starte i det små.

Flertallet vil her vise til at regjeringen i neste års budsjett foreslår å effektivisere landsbruksforvaltningen for å sikre best mulige rammer til det som er viktigst. Flertallet mener dette er positivt. Både Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning og Reindriftsforvaltningen får redusert sine driftsbudsjetter nominelt med 1,7 pst. – før de blir justert for årets lønnsoppgjør. Til sammen utgjør dette et kutt på 25,7 mill. kroner. I tillegg blir budsjettene verken for forvaltningen eller andre institusjoner knyttet til LMD, justert i forhold til forventet prisstigning. Dette tilsvarer en innstramming på ytterligere 34 mill. kroner.

Flertallet vil også vise til at regjeringen i neste års budsjett foreslår kutt i administrasjonsbudsjettet til Innovasjon Norge, men at budsjettforslaget legger opp til at den totale satsingen på bedriftene er på om lag samme nivå som før finanskrisen.

Flertallet viser til at nedgangen i forhold til saldert budsjett 2010 i hovedsak skyldes at bevilgningen til bedriftsutvikling og administrasjon reduseres med 142,8 mill. kroner. Av dette er 53 mill. kroner en rammeoverføring fra Nærings- og handelsdepartementet til Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Flertallet viser til at det for regjeringen er et mål at Innovasjon Norge er en stram og effektiv organisasjon og at selskapet må fortsette å satse offensivt, samt samordne, forenkle og videreutvikle gode ordninger.

8.2 Statspensjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyesterett 23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren 2000 gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens Pensjonskasse som har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får 51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen etter med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst. Disse medlemmer viser videre til at denne saken har vært behandlet av flere ulike rettsinstanser, hvor bl.a. Oslo tingrett 25. oktober 2005 ga saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2000) bygde på en lovteknisk feil. Disse medlemmer påpeker at antallet personer dette dreier seg om nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige endringer i lov om Statens Pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister. Ikrafttredelsen av denne endring er 31. juni 2011.»

8.3 Bostøtte i forbindelse med høye strømpriser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at bostøtten er et målrettet tiltak for å hjelpe dem som trenger det mest. Disse medlemmer viser til at strømprisene har svingt kraftig de senere år. Det er derfor viktig at regjeringen følger utviklingen i strømprisene nøye, og bruker bostøtten som virkemiddel for å hjelpe de mest vanskeligstilte dersom vi igjen opplever en unormal sterk vekst i strømprisene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i strømprisen nøye, og dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bes regjeringen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.»

8.4 Investeringsfond for u-land

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en enstemmig utenrikskomité i Innst. S. nr. 269 (2008–2009), samt et flertall i finanskomiteen i Innst. S. nr. 277 (2008–2009) uttalte at etablering av et nytt investeringsfond for fattige u-land «vil være riktig fra et etisk ståsted». Dette trengs nå, ikke minst for å motvirke negative følger for investeringer og næringsutvikling i enkelte lavinntektsland som følge av ettervirkninger av den internasjonale finanskrisen.

Disse medlemmer vil fremsette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et investeringsprogram for investeringer i bærekraftig utvikling i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum 10 mrd. kroner.»

8.5 Indikatorer for samfunnsutviklingen

Komiteen viser til enstemmig merknad fra finanskomiteen i innstillingen om Kristelig Folkepartis representantforslag om utvikling av nye indikatorer for samfunnsutviklingen (Dokument nr. 8:108 (2008–2009)), hvor regjeringen ble bedt om å «rapportere tilbake om framdrift i dette arbeidet i forbindelse med fremleggingen av nasjonalbudsjettet for 2010». Komiteen viser også til enstemmig merknad fra finanskomiteen i Innst. 350 S (2009–2010) om revidert nasjonalbudsjett 2010, der komiteen sa seg fornøyd med regjeringens omtale av saken i nasjonalbudsjettet for 2010, og der komiteen samtidig understreket «behovet for å starte arbeidet med konkret utvikling av nye indikatorer basert på den beste tilgjengelige forskning og erfaring». Komiteen ba regjeringen om å vurdere dette i forbindelse med fremleggelsen av nasjonalbudsjettet 2011.

Komiteen setter pris på at regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2011 gir en god gjennomgang av ulike sider ved utarbeidelsen av slike indikatorer. Regjeringen skriver at den vil vurdere spørsmålet videre, bl.a. i forbindelse med den planlagte revisjonen av bærekraftsstrategien i 2011. Komiteen mener det er behov for å arbeide videre med konkret utvikling av nye indikatorer basert på den beste tilgjengelige forskning og erfaring, slik at resultater av dette arbeidet kan legges frem innen rimelig tid. Komiteen viser blant annet til at Frankrike, Canada og Storbritannia er blant landene som leder an i dette arbeidet internasjonalt. I Storbritannia vil det nasjonale statistiske sentralbyrået snart bli bedt om å utarbeide indikatorer for å realisere den britiske regjeringens mål om å måle samfunnets livskvalitet. Komiteen ber regjeringen om å sikre at Norge i likhet med nevnte land er i front når det gjelder utviklingen av nye indikatorer for samfunnsutviklingen, og ser frem til regjeringens omtale av disse spørsmålene i forbindelse med fremleggelsen av den planlagte revisjonen av bærekraftsstrategien i 2011.