5. Gjennomføringen av inneværende års budsjett
Anslag på regnskap til utgiftsbevilgninger i statsbudsjettet for 2010 utgjør 1 286,5 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer til Statens pensjonsfond utland. Dette er 45,6 mrd. kroner høyere enn det budsjettet som Stortinget vedtok i fjor høst. Hovedårsaken til utgiftsøkningen er høyere anslag på overføringer til Statens pensjonsfond utland med om lag 44,3 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i pkt. 7.1.4 i proposisjonen.
Utenom utgifter til petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføring til Statens pensjonsfond utland anslås utgiftene 7,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. I tilknytning til proposisjoner med bevilgningsforslag som ble fremmet før samleproposisjonen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010, ble utgiftene satt ned med 0,4 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte utgifter til håndtering av ubåtvraket utenfor Fedje. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 ble utgiftene til dagpenger satt ned med 0,9 mrd. kroner, mens øvrige utgifter ble satt ned med om lag 2,6 mrd. kroner. Av dette var de viktigste nedsettelsene utgifter til kjøp av klimakvoter, anslåtte utgifter til lønns- og trygdeoppgjøret, tilskudd til Statens Pensjonskasse, anslagsendringer på utlendingsfeltet og planleggingsutgifter til fullskala renseanlegg for CO2 på Mongstad. På enkelte andre områder ble utgiftene satt opp, blant annet økte anslagene for utgiftene i folketrygden og utgiftene til investeringer i et testanlegg for CO2-rensing på Mongstad ble satt opp. I tillegg ble anslaget for renteutgifter økt med om lag 0,3 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 uten at det ble fremmet bevilgningsforslag.
I anslag på regnskap 2010 er anslagene netto renteutgifter og dagpenger oppdatert etter revidert nasjonalbudsjett 2010, noe som innebærer reduserte utgifter med om lag 0,3 mrd. kroner. For øvrige utgifter er utgiftsanslagene satt ned med til sammen 3,7 mrd. kroner. Anslagene for folketrygdens utgifter er satt ned med 3,0 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte utgifter til sykepenger som følge av lavere sykefravær enn tidligere lagt til grunn. Utenom folketrygden er utgiftene redusert med netto 0,7 mrd. kroner. Det er da tatt høyde for reduserte utgifter på utlendingsfeltet, til den statlige toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester i kommunene, kjøp av ulønnsomme bank- og posttjenester, lønnskrav ved konkurs og sysselsettingstilskuddet for sjøfolk. I motsatt retning trekker nye anslag for utgiftene til momskompensasjon til kommunene. Utover dette er det i anslag på regnskap 2010 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger som fremmes i 2. halvår og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter.
I saldert budsjett ble det bevilget 11,5 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen ble redusert med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 som følge av lavere forventet lønnsvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at bevilgningene til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret mv. dekkes ved reduksjon av kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret mv. er gjennomført, og de bevilgningsmessige konsekvensene av disse oppgjørene er i anslag på regnskap fordelt på en rekke kapitler og poster. Dette bidrar til å forklare at nivået på driftsutgiftene er redusert i forhold til saldert budsjett, ettersom kap. 2309 i sin helhet er bevilget som driftsutgifter, mens merutgiftene knyttet til trygdeoppgjøret isolert sett øker overføringene på statsbudsjettet.
I nysalderingsproposisjonen senere i høst vil det bli fremmet forslag om nedsettelse av bevilgningen på kap. 2309.
De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2010 anslås nå til 1 232,4 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer fra Statens pensjonsfond utland. Dette er en økning på 35,6 mrd. kroner i forhold til det budsjettet for 2010 som Stortinget vedtok i fjor høst. Økningen skyldes i stor grad at anslagene for inntekter fra petroleumsvirksomheten er satt opp med 45,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett 2010. I tillegg settes anslagene for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge opp med om lag 22,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte overføringer fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet som følge av at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet nå anslås 32,3 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.
Inntekter utenom petroleumsinntekter, lånetransaksjoner og overføring fra Statens pensjonsfond utland anslås nå å bli 24,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er satt opp med 22,2 mrd. kroner. De reviderte tallene for 2010 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting, etterspørsel og lønns- og prisvekst. Anslaget for direkte skatter og folketrygdavgifter er økt med til sammen 12,6 mrd. kroner. Inntektene fra merverdiavgiften er økt med om lag 6,9 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og toll samlet sett er satt opp med 2,8 mrd. kroner.
Siden Stortinget vedtok budsjettet for 2010 i fjor høst er utbyttebetalingene utenom fra Statoil ASA økt med 4,5 mrd. kroner, mens refusjonene av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge er satt ned med 0,6 mrd. kroner. Videre er anslaget for renteinntektene satt ned med 1,6 mrd. kroner siden saldert budsjett 2010.
Tilbakebetalinger på lån mv. forventes nå å bli 69,0 mrd. kroner, som er om lag på samme nivå som i saldert budsjett 2010.
Folketrygdens inntekter og utgifter medregnes i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens utgifter, dekkes ved et statstilskudd fastsatt gjennom et eget vedtak. Ved salderingen av statsbudsjettet for 2010 samtykket Stortinget i at finansieringsbehovet ble dekket.
Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i år og oppdatert anslag for dagpenger, innebærer at utgiftene under folketrygden øker med 1,6 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 0,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Folketrygdens finansieringsbehov anslås nå til 87,8 mrd. kroner. I nysalderingsproposisjonen vil det bli fremmet forslag til vedtak om folketrygdens finansieringsbehov i 2010 basert på anslagsendringer mv. gjennom året.
Petroleumsvirksomhetens inntekter fratrukket petroleumsvirksomhetens utgifter danner netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Inntekts- og utgiftselementene som inngår i petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter er fastsatt i § 3 i lov om Statens pensjonsfond.
Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av andelen av investeringer på sokkelen som dekkes av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond og utgifter knyttet til disponering av innretninger på sokkelen.
Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås nå til om lag 23,2 mrd. kroner i 2010. Dette er om lag 1,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Under SDØE er utgifter til investeringer anslått redusert med 1,5 mrd. kroner og overføringen til Statens petroleumsforsikringsfond er anslått økt med 0,2 mrd. kroner.
Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter. Inntektene anslås til 119 mrd. kroner i 2010. I saldert budsjett var inntektene fra SDØE anslått til 105,5 mrd. kroner, noe som innebærer at anslaget er økt med 13,5 mrd. kroner. Økningen skyldes i hovedsak høyere oljepriser enn tidligere lagt til grunn. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning samt aksjeutbytte fra Statoil ASA. Staten har i 2010 mottatt utbytte på om lag 12,8 mrd. kroner fra Statoil ASA. Dette er 2,7 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås til 156,1 mrd. kroner. Anslaget er 32,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland. Nettoinntektene fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås å bli 264,7 mrd. kroner, som er 44,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Samlet overføring fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet er i saldert budsjett fastsatt til 153,8 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet for 2010 anslås nå til 121,5 mrd. kroner, som er 32,3 mrd. kroner lavere enn bevilget beløp.
Det er fortsatt usikkerhet knyttet til behovet for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for det oljekorrigerte underskuddet i 2010. I nysalderingsproposisjonen vil det bli fremmet oppdaterte anslag for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2010 og eventuelt forslag om endret overføring fra Statens pensjonsfond utland til statskassen i 2010.
Kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås nå til 3 018 mrd. kroner ved utløpet av 2010, mens kapitalen i Statens pensjonsfond Norge anslås til 115 mrd. kroner. Samlet anslås dermed kapitalen i Statens pensjonsfond til 3 133 mrd. kroner ved utløpet av 2010.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets finansieringsbehov vil derfor være knyttet til netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån utenom overføringer til Statens pensjonsfond utland. I saldert budsjett 2010 ble brutto finansieringsbehov anslått til 44,2 mrd. kroner. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 54,2 mrd. kroner. Endringen fra saldert budsjett skyldes i hovedsak statens andel av kapitalforhøyelsen i Norsk Hydro ASA på 4,4 mrd. kroner, samt at utgiftene til boliglån for statsansatte er satt opp med 2,5 mrd. kroner.
I proposisjonen er det videre redegjort for statsregnskapet 1. halvår 2010. I proposisjonens kapittel 8 er det redegjort for utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside 2002–2010.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.