3.1 Hovedtrekk for forslag til statsbudsjettet

3.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2010–2011) og Prop. 1 S (2010–2011) Gul bok

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og videreutvikles. Regjeringen vil styrke mulighetene for at alle kan delta i arbeidslivet. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes, samtidig som viktige miljøoppgaver løses og de økonomiske forskjellene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2011.

Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse og er en viktig forutsetning for et godt samfunn. Sykehusenes inntekter øker i 2011 slik at flere pasienter kan få behandling, samtidig som det vil bli stilt krav om at ventetidene skal reduseres. Med nærmere 1 mrd. kroner i økte utgifter til drift legges det til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,4 pst. Det foreslås i tillegg nærmere 450 mill. kroner i investeringslån til nye bygg. Rusfeltet og omsorgssektoren styrkes, bl.a. gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Samhandlingsreformen følges opp.

Utdanning på alle nivåer

Fra høsten 2010 økte undervisningstimetallet i grunnopplæringen med 1 uketime, og det ble innført 8 timer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Utgiftene til kvalitetstiltak i grunnopplæringen videreføres på et høyt nivå. Behovet for rehabilitering av skoler er stort. Regjeringen foreslår derfor å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2011. Innsatsen for å få flere til å fullføre videregående opplæring intensiveres, bl.a. gjennom samarbeidsprosjektet Ny GIV (Gjennomføring i videregående opplæring). Både for den enkelte og for samfunnet som helhet har dette stor betydning og gir store gevinster. Investeringene i den framtidige arbeidskraften er et av regjeringens viktigste politikkområder. Antallet som ønsker å studere, forventes å øke. Regjeringen foreslår derfor økte bevilgninger til studieplasser, slik at det kan opprettes om lag 2 200 nye plasser i 2011. I tillegg opprettes det om lag 1 980 studieplasser ved flerårige studier som følge av at studieplassene som ble opprettet i 2009 videreføres for nye kull.

Barnehager

Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. Regjeringen vil videreføre den sterke satsingen på barnehager og foreslår å redusere foreldrebetalingen reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2010 til 2011. Det foreslås også økte bevilgninger til tiltak for å bedre kvaliteten i barnehagene og til å trappe opp tilskudd til private barnehager ytterligere. De økte bevilgningene til lavere reell foreldrebetaling og økt tilskudd til private barnehager inngår i de samlede driftstilskuddene som vil bli innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra 2011.

Samferdselstiltak

Nasjonal transportplan 2010–2019 (NTP) har en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn planrammen for Nasjonal transportplan 2006–2015. Regjeringen vil fase inn satsingen på samferdsel så raskt som mulig, men innenfor de begrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Bevilgningene i 2010 innebar en betydelig innfasing allerede det første året i planperioden. Regjeringen fortsetter opptrappingen i budsjettforslaget for 2011 og foreslår at bevilgningene til NTP-formål innen veg, bane og kyst øker med vel 2,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkeskommunene videreføres med en ny investeringsramme på 2 mrd. kroner i 2011. Det foreslås også en kraftig økning av bevilgningene til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene, og til Transnova-prosjektet som skal bidra til reduserte CO2-utslipp fra transportsektoren.

Miljø- og energitiltak

Regjeringen fortsetter den betydelige satsingen på miljø i statsbudsjettet for 2011, med særlig vekt på miljørettet bistand, jernbaneinvesteringer, miljøteknologi, CO2-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering. Det foreslås en bevilgning på om lag 2,2 mrd. kroner til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Bevilgningene til utvikling av produksjon av ren energi i utviklingsland dobles fra saldert budsjett 2010, til om lag 1,6 mrd. kroner. Til jernbaneformål foreslår regjeringen å bevilge 11,5 mrd. kroner, en økning på 13,4 pst. fra saldert budsjett 2010. Drift og vedlikehold prioriteres høyt, både for å bedre driftsstabiliteten og for at vedlikeholdsetterslepet for banenettet ikke skal øke. Miljøteknologi prioriteres med bl.a. 167 mill. kroner til det nye programmet som ble varslet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010, og regjeringen foreslår om lag 2,7 mrd. kroner til CO2-håndtering, hovedsakelig på Mongstad. På Miljøverndepartementets budsjett videreføres det høye utgiftsnivået, og i 2011 prioriteres særlig vern om naturmangfoldet.

Politiet og justissektoren

Regjeringen prioriterer økt politibemanning. Det legges opp til å videreføre det høye opptaket på 720 studenter ved Politihøgskolen også i 2011. Videre legges det til rette for at politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren 2011, skal kunne tilbys jobb. I tillegg foreslås det bevilget midler til å dekke helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet sommeren 2010. Kapasiteten i domstolene og kriminalomsorgen utvides. For å sikre kvalifisert bemanning i fengslene foreslår regjeringen bevilgninger til å øke opptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter med to klasser i 2011. Regjeringen vil at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet, skal kunne returneres raskt. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til både frivillig og tvungen retur av personer uten lovlig opphold i Norge.

Kulturløftet

Gjennom målrettede tiltak og vesentlig økning av bevilgningene til kulturformål på statsbudsjettet gjennomfører regjeringen Kulturløftet. I budsjettforslaget for 2011 foreslås det bl.a. økte midler til samfunns- og frivillighetsformål, film- og medieformål og et bredt spekter av andre kulturformål. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Med budsjettforslaget for 2011 er regjeringen i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Tiltak mot fattigdom og for et bedre barnevern

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Tiltakene i regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres i all hovedsak, og det foreslås økte bevilgninger til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2011. Forskjellene i levekår utjevnes bl.a. gjennom økt støtte til bostøttemottakere, gjennom tiltak for økt fullføring av videregående opplæring, gjennom økte ressurser til barnevernet, økt innsats på rusfeltet og gjennom endringer i skatteopplegget for å stimulere flere til å kombinere jobb og pensjon. Å sikre barn en trygg og god oppvekst er en høyt prioritert oppgave for regjeringen. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til både statlig og kommunalt barnevern i 2011, herunder med et øremerket tilskudd på 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet til nye stillinger og enkelte andre tiltak som styrker barnevernet lokalt. Regjeringen vil arbeide videre med en helhetlig gjennomgang av barnevernet.

Nordområdetiltak og internasjonalt engasjement

Regjeringen mener at Norge skal ha et sterkt internasjonalt engasjement. Forslaget til bistandsbudsjett utgjør 27 mrd. kroner, tilsvarende 1,02 pst. av forventet brutto nasjonalinntekt (BNI) for 2011. Regjeringen legger opp til et fortsatt høyt norsk bidrag til militære utenlandsoperasjoner for fred og stabilitet. Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Regjeringens budsjettforslag for 2011 innebærer økte utgifter til mange områder som er sentrale for nordområdene, herunder til marin bioprospektering, Fram – nordområdesenter for klima og miljøforskning i Tromsø, helhetlig overvåkings- og varslingssystem for nordområdene, utvikling av mineralbasert næringsvirksomhet, værradar i Øst-Finnmark, nytt polarforskningsprogram gjennom Norges forsk-ningsråd og kunnskapsutvikling i nordområdene og Arktis.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2010–2011) Gul bok.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2011 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

Komiteen viser til vedtak i Stortinget 13. oktober 2010 om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2010, jf. Innst. 1 S (2010–2011) fra Stortingets presidentskap.

Komiteen viser videre til at det er fremmet 4 tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2010–2011). I stortingsmøte 11. november 2010 ble de enkelte budsjettkapitlene og forslag til vedtak fordelt på rammeområde og sendt de respektive komiteer i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling av rammeområder ved behandlingen av Innst. 1 S (2009–2010). Gjennomgangen av rammeområdene 1–23 i avsnitt 3.2 er i tråd med ovennevnte stortingsvedtak.

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 1 settes til 36 146 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 4 476 362 000 kroner.

Disse medlemmer viser ellers til sine merknader under ramme 6.

Disse medlemmer viser til at denne reduksjonen gjelder både reduksjon i administrative kostnader og salg av eiendom for 4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at reduksjonen i administrative kostnader lett kan gjennomføres og at salg av eiendommer for 4 mrd. kroner er forholdsvis uproblematisk. Dersom dette forslaget blir vedtatt forventer disse medlemmer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget så snart som mulig med forslag på eiendommer som raskt kan avhendes.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 3 922 508 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 590 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett, samt pkt. 3.2.18 der rammetilskudd mv. til kommunesektoren behandles.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 475 508 000 kroner under rammeområde 1, som er 37 000 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem finner grunn for å faseforskyve enkelte byggeprosjekter i statlig regi, og reduserer derfor bevilgningen til Statsbygg med 37 mill. kroner.

Dette medlem mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en sterk vekst i offentlig byråkrati. Dette medlem mener at det er viktig til enhver tid å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 144 108 000 kroner under rammeområde 1, som er 368 400 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker og som kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem foreslår derfor en nominell videreføring av driftstilskuddet til fylkesmannsadministrasjonen og i departementenes servicesenter. Når det gjelder fylkesmannsadministrasjonen er det ikke lagt til grunn at det kun er de ordinære driftsutgiftene som nominelt videreføres. Når det gjelder nye oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og kompetansesenter for spesialundervisning på hhv 21,6 og 16,2 mill. kroner videreføres disse som foreslått fra regjeringen.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene, og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2011 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2011. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 225 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til, bl.a. vil dette medlem utsette en eventuell samlokalisering av Nasjonalmuseet i nytt bygg på Vestbanen til dette har vært behandlet som en egen særskilt sak i Stortinget, og ikke utelukkende som en «statsbudsjettsak». Dette medlem legger derfor til grunn at det er behov for betydelig mindre midler til prosjektering av en slik samlokalisering i 2011 enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem mener videre at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. Hvor hensiktsmessig det er at staten eier alle disse eiendommene, kan det settes spørsmålstegn ved. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser videre til at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv med uten en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner som foreslått av regjeringen gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt VIII.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe høyere arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året.

Dette medlem viser i så måte til en rekke forslag i denne innstilling, i Innst. 3 S (2010–2011) og Innst. 4 L (2010–2011) som styrker en slik tankegang.

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet. Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at personvernet trues.

Dette medlem understreker Datatilsynets viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang. Dette medlem vil videre peke på at den informasjons-teknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til at Datatilsynet ikke har noen inntjening. Dette medlem foreslår derfor å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 1 blir etter dette som følger:

3.2.1.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 2 settes til 38 815 640 000 kroner, som er en økning på 19 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på 38 769 640 000 kroner.

Flertallet viser til omleggingen av finansieringssystemet for barnehager, hvor midler til barnehagene nå legges inn i kommunenes rammefinansiering. Endringen medfører at kommunene vil få støtte for antall barn bosatt i kommunen, ikke antall barn i barnehagene i kommunen. Det betyr at kommuner som tar imot barn fra andre kommuner i sine barnehager, ikke blir kompensert for dette gjennom inntektssystemet. For tilsvarende problematikk for bl.a. skoleelever har man gode, innarbeidete oppgjørsrutiner mellom kommunene.

Flertallet er av den oppfatning at det er et godt prinsipp at kommuner betaler for tjenester som utføres av en annen kommune. Samarbeid over kommunegrensene innenfor barnehageområdet gir mulighet for en effektiv kapasitetsutnyttelse både gjennom utnytting av restkapasitet og mulighet til å ta etterspørselstopper uten å måtte bygge ut. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at det etableres tilsvarende praksis med oppgjørsordninger innenfor barnehagesektoren som på andre kommunale tjenesteområder. Praksisen må omfatte både kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Flertallet er svært fornøyd med at regjeringen legger opp til en storstilt satsning på barnevern i budsjettet for 2011. Å sikre barn en trygg og god oppvekst er en høyt prioritert oppgave for regjeringspartiene, og det er et mål at barnevernet over hele landet skal kunne gi tidlig og rett hjelp til barn og unge, og deres familier. Flertallet mener at særlig det foreslåtte øremerkede tilskuddet på 240 mill. kroner til nye stillinger og enkelte andre tiltak i det kommunale barnevernet vil bidra til å heve kvaliteten på barnevernet.

Flertallet mener videre at gode fagmiljøer er viktig for å sikre kvaliteten i barnevernet. Det finnes forskjellige måter å ivareta dette på. Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid til barns beste, er imidlertid nødvendig for å gjøre barnevernet bedre i stand til å ivareta utsatte barn. Flertallet er positivt til at regjeringen arbeider videre med en helhetlig gjennomgang av barnevernet, der noe av det viktigste er en grundig gjennomgang av det statlige barnevernet.

Flertallet viser til at krisesenterloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, fastsetter at kommunene har ansvar for å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for et trygt, midlertidig botilbud. For å øke kvaliteten på krisesentertilbudet har regjeringen foreslått økte bevilgninger til krisesentrene i de senere årene. Mens utgiftene til krisesenterdriften i 2009 var om lag 176 mill. kroner, blir om lag 240 mill. kroner innlemmet i kommunerammen i budsjettforslaget for 2011.

Flertallet viser til at når midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene tas det hensyn til variasjoner i utgiftsbehovet mellom kommunene. Siden ikke alle kommuner har krisesenter i dag, medfører innlemmingen av midlene en omfordeling kommuner imellom. Kommunene ble derfor gitt god tid til å forberede innlemmingen av tilskudd til krisesenter. Mens oppgaver vanligvis blir rammefinansiert straks de gjøres til en kommunal plikt, la man i forbindelse med lovfestingen av et kommunalt ansvar for krisesenter opp til et overgangsår med fortsatt øremerking. Dette ble gjort for å lette inngåelsen av interkommunalt samarbeid og bindende avtaler mellom kommunene.

Flertallet viser imidlertid til at omfordelingsvirkningene kan medføre utfordringer for enkelte vertskommuner som har satset spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. Flertallet er opptatt av at tilbudet til volds – og trusselutsatte ikke må svekkes, særlig viktig er det å sikre at barna får et godt tilbud. Flertallet mener derfor at det som en overgangsordning for 2011 bør kunne gis ekstra midler til kommunene med de største omstillingsutfordringene, og foreslår 15 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker at dette er en ettårig overgangsordning og forutsetter at kommunene ved en slik løsning vil ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye finansieringsordningen. Ordningen administreres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og midlene tildeles vertskommuner etter søknad. Flertallet er videre klar over at mange ofre for menneskehandel (slaveri) og tvangsekteskap benytter seg av krisesentrene. Flertallet er derfor opptatt av at kommunene er seg sitt ansvar bevisst med hensyn til oppfølgningen av lovens krav om å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud, og inngår nødvendig samarbeid og avtaler med andre kommuner dersom det er nødvendig for å sikre et tilfredsstillende tilbud. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye.

Flertallet vil bidra til at Kirkens familieverntjeneste opprettholder sin aktivitet og kan utvikle sin administrasjon og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til dette formålet. Flertallet viser samtidig til at Kirkens Familievern som en ideell aktør er en non-profit aktør i familievernet, og at partnerskapet og samhandlingen mellom Kirkens Familievern og staten har vært fruktbart for familieverntjenesten.

Flertallet viser til at Røde Kors’ «Ferie for alle» er et ferietilbud til barn og familier med vanskelig økonomi. I 2010 får 1 600 deltakere fordelt på 34 opphold ferie, takket være innsatsen fra 400 frivillige. Røde Kors bidrar på denne måten til at Norge overholder sine forpliktelser om barns rett til hvile og fritid, og til å delta i lek og fritidsaktiviteter etter Barnekonvensjonens art. 31 nr. 1. Flertallet er kjent med at pågangen av søkere er stor og flere barn må avvises hvert år pga. ressursmangel. I år har bortimot to av tre søkere fått avslag i Østlandsregionen. Flertallet ønsker å styrke bevilgningen med 2 mill. kroner til Røde Kors-aktiviteten «Ferie for alle». Flertallet ønsker med dette å medvirke til at økonomisk vanskeligstilte barn utenfor de store byene også får glede av dette gode tilbudet.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 2 settes til 38 740 408 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 56 232 000 kroner.

Trygge rammer for barnet og familien

Disse medlemmer mener at det er viktig at det føres en aktiv og riktig familiepolitikk. Familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn og satser en på familien så vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Stadig ser vi at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer og, og dette vil disse medlemmer advare sterkt mot.

Disse medlemmer ønsker å styrke foreldrenes rolle i forhold til barna. Det offentlige kan aldri erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom.

Barnetrygden

Barnetrygden er en viktig ordning som disse medlemmer mener bør styrkes. Barnetrygden har ikke vært øket på over 14 år, og i den forbindelse foreslår disse medlemmer å pris- og kostnadsjustere barnetrygden fra 1. juli 2011.

Likebehandling av barnehager

Disse medlemmer mener økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikrer flere plasser og lavere kostnader. Med likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader, samtidig som det fokuseres ytterligere på tilbudets kvalitet. I dagens system diskrimineres de private barnehagene. Likevel greier de å levere et godt tjenestetilbud til sine brukere, men denne vedvarende diskrimineringen fra det offentlige kan på sikt gå utover deres muligheter til å investere i godt miljø og god kvalitet. Disse medlemmer vil peke på at det er svært viktig at man fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir et sted hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utvik-lingstilbud.

Barnevern

Disse medlemmer viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ikke ser ut til å ha noen grenser. Fra 2005 og til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over en milliard kroner. Dette til tross for at regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner enn private, til tross for at private både er billigere i drift, besitter verdifull kompetanse som det offentlige kan nyttiggjøre seg og at det går utover ungdommene at det offentlige tvinger dem til å flytte idet de har funnet seg til rette på en privat institusjon. Det er viktig å ha et mangfold i tilbud, da vi ser at behovene til barna som trenger hjelp er forskjellig. Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet, slik at en kan sette inn hjelp og tiltak i hjemmet tidlig. Disse medlemmer mener også at en må styrke tilsynsordningen slik at barna blir fulgt opp slik de har krav på.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Vi ser en sterk økning i familier som søker hjelp, og det er viktig at vi har forskjellige tilbud å tilby. Kirkens familievern utgjør en essensiell del av det totale tilbudet, og det er viktig at kirkens familievernkontorer får utvikle sin egen identitet og beholdes som et «annet spor» på siden av de offentlige kontorene.

Likestilling

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer likestilling. Disse medlemmer ser stadig forslag til tiltak som er unødvendige, og i enkelte tilfeller er til hinder for reell likestilling. Disse medlemmer vil ta avstand fra at en skal tildeles stillinger/verv etter for eksempel kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Forbrukernes rettigheter

Disse medlemmer mener forbrukerhensyn skal stå sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer ønsker en styrking og videreutvikling av dette området bl.a. gjennom en styrking av Forbrukerrådet.

Forslag

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe innføringen av rammefinansiering, og gå tilbake til en finansieringsmodell for barnehagene som sikrer enhetene en reell betaling pr. bruker.»

«Stortinget ber regjeringen med virkning fra 1. juli 2011 utforme nye forskrifter om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet.»

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at det blir opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om at far på selvstendig grunnlag får rett til uttak av pappapermisjon.»

«Stortinget ber regjeringen gå bort fra rammefinansiering, og tilbake til en finansieringsmodell for krisesentrene som sikrer likebehandling over hele landet.»

«Stortinget ber regjeringen pris- og indeksregulere barnetrygden med virkning fra 1. juli 2011.»

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 66 516 540 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 27 719 900 000 kroner.

Disse medlemmer mener at hensynet til barnets beste må være utgangspunktet for barne- og familiepolitikken. Alle barn har krav på trygghet og god omsorg. Barndommen er med på å forme oss som mennesker og samfunnsborgere. Barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode og trygge voksne. Disse medlemmer vil fremheve hvor viktig det personlige ansvaret hos hver enkelt av oss er til å varsle fra om barn som på ulike måter lider. Det offentlige støtteapparatet omkring barn må også fungere godt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt for omsorgssvikt.

Familien er samfunnets viktigste fellesskap. Gode familier gir trygghet og tilhørighet, det skaper også rom for utvikling. Disse medlemmer mener familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst, og vil derfor sikre at familien gis mulighet til ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg og utdanningen.

Likestilt foreldreskap

Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Det er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med barnet. Regjeringen har økt fedrekvoten til 12 uker under påskuddet av at de med det bidrar til at far og mor blir mer likestilt. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne far som likeverdig omsorgsperson ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom seg. Frem til det skjer vil disse medlemmer gi alle fedre selvstendig opptjeningsrett og fremmer forslag om det i budsjettet.

Barnehage

Disse medlemmer vil at alle barn skal ha et tilbud om en trygg og kvalitetsmessig god barnehageplass. Over 270 000 barn går i barnehage og vi har snart full dekning, takket være en felles dugnad mellom private og offentlige aktører. Disse medlemmer mener det er problematisk at ikke private og offentlige barnehager likebehandles økonomisk, og kommer derfor til å trappe opp likebehandlingen raskere enn regjeringen.

Regjeringen legger opp til at kommunene skal ta over hele det økonomiske ansvaret for barnehagene fra 1. januar 2011, dette er disse medlemmer imot fordi vi mener at finansieringsplanen til regjeringen forfordeler enkelte kommuner slik at det kan gå ut over barnehagetilbudet i mange kommuner. Disse medlemmer foreslår å utsette innlemmingen av barnehagene til kommunene til dette er tatt hensyn til.

Disse medlemmer er bekymret over at rask utbygging har fått konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet. Stadig flere får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning og det meldes om få søkere og en mangelfull førskolelærerutdanning. Dette har konsekvenser for barna, de ansatte og sektoren for øvrig. Disse medlemmer ønsker å satse på etter- og videreutdanning av de ansatte i barnehagen og på å lage en rekrutteringsstrategi for førskolelærere. Det er de ansatte som er nøkkelen til god kvalitet.

Disse medlemmer ønsker også å styrke arbeidet med språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål eller forsinket språkutvikling samt styrke forskningen på barnehagefeltet.

Barnevern

Disse medlemmer mener at barnevernet gjør en viktig jobb for mange barn og unge, men fortsatt er det dessverre mange barn som ikke får den hjelpen de trenger. Barn som utsettes for omsorgssvikt eller har behov for profesjonell hjelp av andre årsaker må fanges opp tidlig. Derfor er kommunene, førstelinjetjenesten, den viktigste aktøren for å fange opp og begrense behovet for barnevernstjenester. Derfor ønsker disse medlemmer også i år å styrke det kommunale barnevernet gjennom å om-prio-ritere fra det statlige barnevernet.

Alle barn er forskjellige og trenger tilpassede tiltak. Derfor er det viktig at vi verdsetter all den ulike kompetansen som finnes på barnevernsfeltet. Regjeringen har en uttalt målsetting om å redusere bruken av private barnevernsinstitusjoner. For disse medlemmer er det viktigste å sikre at alle barn får det beste tiltaket for seg raskest mulig, ikke tiltak tilpasset ideologi og økonomi. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til innkjøp av private institusjonsplasser.

Utdanning og jobb er en av de viktigste arenaene for å utvikle oss som mennesker. For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for og ta del i denne utviklingen. Derfor forslår vi en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet.

Ferie og fritidsaktiviteter for alle

Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta på aktiviteter i fritiden og å reise på ferie. Disse medlemmer foreslår å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av kontingenter ved deltagelse i frivillige organisasjoner for barn og unge fra ressurssvake hjem. I tillegg foreslår vi å øke tilskuddet til barne- og ungdomstiltak slik at Røde Kors frivillige tiltak «Ferie for alle» skal kunne gi alle barn som har behov, ferie i 2011.

Krisesentre

Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for krisesentrene til kommunene fra 1. januar 2011. Dette skjer samtidig med at krisesentrene har fått nye oppgaver i form av nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene (menn, menn og kvinner med annen kulturell bakgrunn og barn). Dette arbeidet er omfattende og viktig nybrottsarbeid for sektoren. Disse medlemmer er imot en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet til kommunene før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter. Derfor kommer disse medlemmer til å gå imot en overføring av krisesentrene fra 2011.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 68 013 838 000 kroner under rammeområde 2, som er 29 217 198 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 46 500 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2009, noe som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2008. Dette medlem foreslår derfor ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og ytterligere 200 mill. kroner for å øke bemanningen og styrke det kommunale barnevernet. Dette medlem foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem og 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet. Dette medlem viser til at 180 barn ventet på fosterhjemsplassering pr. 31. januar 2010. Det er 65 flere barn enn på samme tidspunkt i 2009. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem. I tillegg ønsker dette medlem å ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem foreslår derfor å øke kontantstøtten for ettåringer til 4 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2011. Dette medlem foreslår videre å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G fra 1. juli 2011, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2011.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Dette medlem imøteser regjeringens varslede stortingsmelding om likelønn og forventer at denne inneholder en forpliktende handlingsplan for likelønn. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelders aktivitet før og etter fødsel.»

Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket far. Dette medlem ser positivt på at regjeringen utvider den totale fødselspermisjonen med en uke, men støtter ikke at regjeringen samtidig foreslår å øremerke en uke som i dag ligger i den valgfrie delen av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å styrke familievernet med 45 mill. kroner, noe som både vil gi rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår også å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd og 1 mill. kroner ekstra til tilbud til barn etter samlivsbrudd. Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs. Dette er viktige kurs både for foreldre med funksjonshemmede barn og andre par. Dette medlem foreslår å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem foreslår samtidig å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem mener det er viktig med full behovsdekning og full likebehandling før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og bevilger 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslår dette medlem ytterligere 25mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som ikke tilbyr graderte satser. Derfor foreslår dette medlem 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har stor egenverdi. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette medlem mener det er viktig at sektoren bygges ut og stabiliseres før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette medlem foreslår at ytterligere 30 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking av krisesentersektoren.

Dette medlem viser til at barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi sjelden har råd til å reise på ferieturer. Dette medlem viser til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne sammenhengen peke på alle de flotte leir- og ferietilbudene som drives av frivillige aktører over hele landet. Dette medlem vil også vise til Røde Kors’ «Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle som ønsker det. Dette medlem foreslår at tiltaket «Ferie for alle» styrkes med 2 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie i 2011.

Dette medlem viser til det viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter driver. Dette medlem foreslår at bevilgningen til senteret økes med 300 000 kroner i 2011.

Dette medlem viser til Foreningen for Fangers Pårørendes tiltak for barn, unge og familier. Dette medlem foreslår at foreningen bevilges 700 000 kroner i 2011.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 38 673 240 000 kroner under rammeområde 2, som er 123 400 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling må prioriteres foran lavere pris for alle.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2011 justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner pr. måned i 2011. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til en netto innsparing for staten på ca. 261,5 mill. kroner, gitt at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med ca. 13 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning og til inntektsgradert foreldrebetaling.

Dette medlem viser til at vi står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og at det fortsatt er en betydelig underdekning i antall førskolelærere. Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene, bl.a. jf. behandlingen av St. meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 23 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren, noe som vil bidra til å øke kvaliteten.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser på denne bakgrunn til forslaget under rammeområde 18 om å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og foreslår å bevilge 11,6 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten fortsatt avhengig av at barnets mor har rett til løpende foreldrepenger, dvs. ikke bare engangsstønad ved fødsel og adopsjon. I budsjettforslaget fra regjeringen for 2011 foreslås det å gi fedre med opptjent rett til foreldrepenger samme uketall som fedrekvoten, 12 uker, i tilfeller der mor mottar uførepensjon. Den gruppen som etter dette gjenstår uten rett til fedrekvote, er hvor kvinnen mottar engangsstønad.

Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en generell rett til foreldrepenger for fedre der mor ikke har jobbet nok til opptjening for barn født etter 1. januar 2011. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, jf. lov om barnetrygd § 1. Den ordinære barnetrygden i regjeringens budsjettforslag for 2011 er på 970 kr. pr. måned, med et tillegg på 320 kroner pr. barn for foreldre som bor i Finnmark eller på Svalbard. Dette medlem viser til at det ikke finnes noe klart uttalt formål bak disse tilleggene. Dette medlem kan ikke se at utgiftene til å forsørge barn er høyere i Finmark og Svalbard enn resten av landet, på tross av at de klimatiske forhold vil kunne medføre ekstra utgifter til klær. Dette medlem kan likevel ikke se at dette forsvarer en høyere sats i barnetrygden i Finmark enn for eksempel i Nord-Troms. Finnmarkstillegget har vært i kraft fra 1989 og er en del av en såkalt tiltakspakke for Nord-Troms og Finnmark, som blant annet skal gi bedre rammebetingelser for næringslivet og stimulere bosettingen i sonen. Da Svalbardtillegget ble vedtatt i 2006 ble det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) fra Barne- og likestillingsdepartementet begrunnet med at «det er viktig å legge til rette for at barnefamilier kan bo der».

Dette medlem mener ikke tillegget i barnetrygden er egnet for å stimulere bosetting i disse områdene og ønsker derfor å kutte 80 mill. kroner på rammen ved å avvikle Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Dokument 8:18 S (2009–2010)). I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familie-etaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til at det under regjeringen Bondevik II kom på plass en finansieringsordning for krisesentre og ressurssentre for overgreps-ofre hvor 20 pst. kommunalfinansiering utløste 80 pst. statlig finansiering. Dette medlem mener dette var en god løsning og beklager at krisesentrenes finansiering generelt er blitt endret og nå inngår i de generelle rammeoverføringene til kommunene. Ordningen med 20 pst. kommunalfinansiering og 80 pst. statlig finansiering er imidlertid vedtatt videreført bl.a. for DIXI ressurssenter, jf. rundskriv Q22/2010. Dette medlem er kjent med at DIXI ressurssenter i Oslo har fått mindre enn 80 pst. i 2010 på tross av at Oslo kommune har finansiert senteret med 20 pst., med en forventning om at rundskrivet følges.

Dette medlem beklager dette og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rundskriv Q22/2010 følges i 2011, slik at overgrepssentrene sikres en stabil finansiering.»

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 2 blir etter dette som følger:

3.2.2.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 3 settes til 7 291 966 000 kroner, som er en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på 7 289 466 000 kroner.

Flertallet er fornøyd med at regjeringen fortsetter opptrappingen mot målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Blant annet foreslås en økning i bevilgningene til samfunns- og frivillighetsformål på 320,1 mill. kroner. Flertallet understreker viktigheten av et levende og mangfoldig kulturtilbud.

Flertallet viser til at Feiring Jernverks Venner har søkt Kulturdepartementet om et tilskudd på 1 mill. kroner for å finansiere gjenreising av Carsten Ankers bolig og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring Jernverk. Samlede kostnader til gjenreisingen er ca. 4,5 mill. kroner og er søkt finansiert med tilskudd fra blant annet fra Akershus fylkeskommune, Norsk kulturminnefond og Sparebankstiftelsen DnB NOR. Flertallet viser til at Feiring Jernverks Venner er en ideell organisasjon som vil skape et levende museum i Feiring Jernverk. De fikk Eidsvoll kommunes kulturpris i 2009. Lysthuset vil bli en del av Eidsvoll museum. Flertallet viser til at Lysthuset vil gi mulighet for et mangfold av kulturelle aktiviteter for folk i alle aldere – også til Den kulturelle skolesekken.

Flertallet mener at gjenreising av Lysthuset også må ses i sammenheng med den samlede satsingen på 200-års jubileet for Grunnloven i 2014. Carsten Anker var prins Christian Frederiks venn og fremste rådgiver. Flertallet ser det som ønskelig at Lysthuset bør gjenreises til åpning den 8. juni 2013 – på dagen 200 år etter at prins Christian Frederik besøkte Carsten Anker i Feiring Jernverk. Flertallet foreslår å bevilge 1 mill. kroner, slik at Feiring Jernverks Venner kan gjenreise Carsten Ankers bolig og representasjonssted, Lysthuset, i Feiring Jernverk. Det forutsettes at Eidsvoll museum blir konsolidert inn i Akershusmuseet.

Flertallet viser til at Kattas Figurteater Ensemble AS representerer et viktig kunstnerisk tilbud, både i Vestfold og på landsbasis, og at figurteaterformen har lange historiske tradisjoner. Kattas Figurteater Ensemble AS er landets største selvstendige figurteater, arbeider med mange av de fremste figurteaterkunstnerne i det frie feltet og driver dessuten aktiv rekruttering til denne scenekunstformen. Flertallet ønsker på denne bakgrunn å bevilge 0,5 mill. kroner i et engangstilskudd til Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, til å videreutvikle Kattas Figurteater Ensemble AS. Dette er også en direkte oppfølging av scenekunstmeldingen. Der forutsettes 40 pst. regional medfinansiering.

Flertallet viser til at Nordlandsmuseet har ansvaret for det nye Hamsun-senteret på Hamarøy. For å videreutvikle det faglige innholdet i senteret foreslås for 2011 et engangstilskudd på 1 mill. kroner som ekstrabevilgning til Nordlandsmuseet.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 3 settes til 6 266 601 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 1 022 865 000 kroner.

Fri og uavhengig kultur

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Fritak (nullsats) på merverdiavgift

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift. Ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon. Frivillig sektor bør derfor få gode og forutsigbare rammebetingelser, fri for politisk styring.

Kulturens arena

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. Med dette menes det rommet som forener folk. Uten en arena er kunstneriske uttrykk meningsløse, og kun ved en utvidelse kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide sine horisonter og innlemme flere uttrykk for å sikre økt verdi og opplevelse.

Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til en rikere kultur for folk flest. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene, og disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er skeptisk til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, som igjen vil gi et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer mener det er viktig at vi sikrer vår kulturarv. Dette betyr at offentlige midler i første rekke skal brukes på tiltak som sikrer at historien og tradisjonene innen kultursektoren ikke går tapt.

Disse medlemmer vektlegger tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter.

Kulturbrukerne skal bestemme

Disse medlemmer tror ikke at politikerne vet best hva som er god eller dårlig kultur. Disse medlemmer mener dette er høyst subjektive vurderinger, og det er derfor viktig å la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse medlemmer heller ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, slik at det blir mulig å nå flest mulig med mest mulig kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby, og nettopp derfor er det folks egne valg og oppfatninger som sikrer bredde.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 7 250 466 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 39 000 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk som bygger på kunsten og kulturens egenverdi for det enkelte menneske. Disse medlemmer vil derfor jobbe for et mest mulig mangfoldig kulturliv der alle skal ha tilgang til opplevelser og hvor alle skal kunne delta. Disse medlemmer viser til at Høyres forslag på kulturfeltet vil bidra til å styrke skaperkraften og mangfoldet i kulturlivet samtidig som vi vil arbeide for en større maktspredning. Disse medlemmer vil blant annet derfor satse på det frie feltet og lokale initiativ.

I erkjennelse av at markedet ikke er tilstrekkelig for å sikre den bredde og kvalitet i kulturlivet som innbyggerne i en moderne vestlig nasjon trenger, mener disse medlemmer det er riktig å bruke betydelige midler over statlige budsjetter til kulturformål. I et lite marked som det norske blir dette særlig tydelig i forhold til mangfold og bredde.

Mediepolitikken

Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av mediepolitikken da virkemiddelapparatet i liten grad er tilpasset dagens utfordringer. Mediestøtteutvalgets forslag kommer først i 2011 og disse medlemmer vil da ta stilling til hvilke økonomiske bidrag som er nødvendige for å få et system tilpasset den medieverden vi lever i. Disse medlemmer kommer derfor som tidligere til å foreslå kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene.

Løft for frivillig engasjement

Et godt samfunn vokser frem nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. Å få et sterkt og varmt velferdssamfunn handler om hva som skjer utenfor det offentlige. Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet, og disse medlemmer ønsker å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag enklere. Derfor fremmer disse medlemmer en rekke tiltak som skal lette de økonomiske og administrative byrdene på de frivillige organisasjonene, og støtte dem i det viktige arbeidet de gjør.

Mva.-kompensasjon for idrettsanlegg

Disse medlemmer merker seg at regjeringens nye rammestyrte ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg har vekket bekymring i idrettskretser. Disse medlemmer forstår det slik at ordningen er ment å imøtekomme behovet for lik avgiftsmessig behandling av frivillige organisasjoner og kommuner når det gjelder utbygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i flere sammenhenger har påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling, og mener dette vil styrke samarbeidet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene generelt og bidra til styrket utbygging av idrettsanlegg spesielt. Disse medlemmer mener ordningen burde vært åpen for alle der kriteriene for øvrig er tilfredsstillet, dvs. at ordningen burde vært basert på en overslagsbevilgning.

Disse medlemmer frykter at den knappe bevilgningsrammen regjeringen har foreslått vil innebære at flere kvalifiserte ikke vil få kompensasjon, eller at mange vil oppleve en avkorting som kan sette prosjektet i fare.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 7 314 766 000 kroner under rammeområde 3, som er 25 300 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt ytterligere 7 mill. kroner til kor, korps og barne- og ungdomsorkestre.

Dette medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan etableres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale kirkemusikkfestival.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og at øremerkede midler er nødvendig for å få dette til. Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis bud-sjettalternativ der det foreslås å bevilge 1,9 mill. kroner til kvalitetsutvikling i kulturskolene under ramme 16.

Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til dette formålet med 30 mill. kroner.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 7 332 501 000 kroner under rammeområde 3, som er 43 035 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne forbindelse bl.a. til dette medlems forslag under rammeområde 13 om å tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem mener også det er svært viktig å styrke arbeidet med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning og formidling innenfor museumssektoren, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til Dokument 8:161 S (2009–2010), hvor det tas til orde for å innføre en gaveforsterkningsordning for norske museer. I bakgrunnen for forslaget anføres det bl.a. at museene er bærere av viktige deler av vår felles hukommelse, og må få styrket mulighetene til å utøve alle sine funksjoner – både overfor et bredt publikum og i forhold til sine fagoppgaver. Dette fordrer at både bygninger, samlinger og magasiner – museenes infrastruktur – er av tilfredsstillende standard, noe som ikke er tilfellet pr. i dag. Dette medlem mener en statlig gaveforsterkningsordning knyttet til private donasjoner vil være et viktig bidrag for å kunne styrke museenes infrastruktur. Samtidig vil en slik ordning kunne bidra til ytterligere maktspredning i norsk kulturliv. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 10 mill. kroner til etablering av en gaveforsterkningsordning for norske museer, slik skissert i nevnte representantforslag.

Dette medlem viser for øvrig til merknader og forslag under rammeområde 22, hvor dette medlem går mot regjeringens forslag om e-moms og samtidig foreslår momsfritak for e-bøker og aviser som publiseres elektronisk. Selv om disse forslagene hører inn under rammeområde 22 vil dette medlem understreke at de i høyeste grad er relevante i en kulturpolitisk sammenheng.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon.

En av hovedinnvendingene Venstre hadde mot den gjeldende bibliotekmeldingen da den ble behandlet, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den var for lite forpliktende. Bibliotekforeningen presenterte i forkant av budsjettfremleggelsen fire konkrete krav til statsbudsjettet for kommende år, men ingen av disse er innfridd i regjeringens budsjettforslag. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10,6 mill. kroner til ca. 50 nye arbeidsstipend.

Dette medlem vil understreke betydningen av det frie kunstfeltet. Dette medlem mener det frie kunstfeltet utgjør en svært viktig del av norsk kulturliv, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.

De frivillige organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid i Norge. For å styrke kunnskapen om denne delen av samfunnet vårt er det igangsatt et forsk-ningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor. For 2011 foreslås bevilgningen videreført på samme nivå som i 2010. Dette medlem mener dette er for svakt, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner for å styrke forskningsprogrammet, med spesielt fokus på det frivillige arbeidet blant barn og unge.

Dette medlem viser videre til arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med friluftsformål og -tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold til bredde- og folkehelseperspektivet er dette svært viktig. Etter dette medlems mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig prioritert i de senere års budsjettprosesser, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner, særlig rettet mot barn og unge, med 20 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle kulturinstitusjonene med 6 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode.

Dette medlem viser til regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 14,8 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett – all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette er også en byråkratisk ordning som det er liten grunn til at man skal måtte styre fra departementet i Oslo. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge 10 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.

Dette medlem kan heller ikke se at kulturstatsråden har behov for en omfattende «til disposisjon»-post til bruk etter eget forgodtbefinnende, og foreslår på denne bakgrunn å redusere rammen med 28,7 mill. kroner. Generelt bør midler avsatt «til disposisjon» og knyttet til «uforutsette behov» dekkes inn over kap. 300 post 1 og post 21.

Dette medlem har videre merket seg forslaget om å bevilge midler til «Arbeidslivets Kulturseilas» – et kulturprogram for bedrifter og organisasjoner i Vestfold. Etter dette medlems syn bør deltakende organisasjoner og bedrifter i Vestfold finansiere dette selv, og dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen over rammen med 2,3 mill. kroner.

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et tak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis. Et slikt tak vil ramme ca. tre–fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter.

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 3 blir etter dette som følger:

3.2.3.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 4 settes til 24 712 048 900 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 8 183 624 100 kroner.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i samspillet mellom våre strategiske og økonomiske interesser, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred og økonomisk vekst gjennom handel og investeringer.

En utenrikstjeneste som ivaretar norske interesser

Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser på en best mulig måte. Derfor er det også viktig at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres og norsk næringslivs behov. Disse medlemmer har tatt til orde for en gjennomgang av den norske ambassade- og konsulatstrukturen for å sette søkelyset på i hvilken grad den støtter opp om disse målsettingene.

Økt forpliktende engasjement i nordområdene

Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til nordområdetiltak med 20 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner øremerkes bekjemping av tuberkulose og hiv/aids i Nordvest-Russland.

En bærekraftig utviklingspolitikk

Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg uten bistand. Disse medlemmers utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, prioritering av helse og utdanning, forsterket nød- og katastrofehjelp samt økt satsning på strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markeds-økonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Frihandel for vekst og velstand

Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. Frie, åpne markeder og de dynamiske effektene av frihandel har imidlertid løftet milliarder ut av fattigdom i løpet av de siste ti-årene. Disse medlemmer mener at frihandel er en «vinn/vinn» situasjon både for u-landene og for norske borgere. Av den grunn foreslår disse medlemmer å fjerne toll på varer fra alle utviklingslandene. Bedre handelsfasilitering vil kunne tilføre verdensøkonomien mange mrd. på årlig basis. Disse medlemmer foreslår derfor å opprette en ekspertgruppe som skal bistå utviklingslandene med å redusere byråkratiske hindringer for entreprenørskap, innovasjon og handel. Afrika er det kontinentet som står overfor de største utfordringene knyttet til handel, investeringer og fremveksten av et eksportrettet næringsliv. Disse medlemmer ber regjeringen om å opprette en handelsfasiliteringsenhet for å stimulere til utviklingen av privat næringsliv i Afrika.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 3 S (2010–2011) om å innføre nulltoll på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 31 815 173 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 080 500 000 kroner.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og europapolitikken. Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi. Den internasjonale finanskrisen har vært en påminnelse om dette. Det er behov for klare politiske prioriteringer fra regjeringen og Stortinget, og en stor grad av realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges grenser.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.

Bistand og handel

Disse medlemmer viser til at Høyre støtter et høyt nivå på bevilgningen til utvikling og bistand. Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor regjeringens symbolske målsetninger om prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI). Utviklingspolitikken bør ha klare geografiske og tematiske prioriteringer, og må ha som langsiktig mål at bistanden skal overflødiggjøre seg selv. Den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen på bistandsbevilgningene, gjerne i pst. av bruttonasjonalinntekten, som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Høyre minner om at målet er mest mulig utvikling, ikke mest mulig bistand.

Disse medlemmer understreker betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For Høyre er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. Samstemthet mellom ulike politikkområder og ulike departementer er derfor viktig. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.

Regjeringens forslag innebærer for første gang under Stoltenberg II-regjeringen en nedgang i utvik-lingsbudsjettet, på om lag 366 mill. kroner. Mens hoveddelen av nedgangen kommer innen ODA-godkjente utgifter til flyktningtiltak i Norge, er det også kutt i bilateral bistand til Afrika, Asia og Latin-Amerika. Næringsutvikling prioriteres i regjeringens budsjett kraftig opp, og veksten til miljø- og klimatiltak fortsetter.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett kutter om lag 878 mill. kroner netto sammenlignet med regjeringens forslag, men prioriterer opp satsing på Afrika, menneskerettigheter og sivil innsats i Afghanistan.

Disse medlemmer ønsker en helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Disse medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett. Særlig vil vi sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte og annen stat-til-statbistand. Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Høyre fjerner derfor norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og reduserer den til Asia, med unntak av Afghanistan.

Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning for å bidra til at afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.

Disse medlemmer peker på behovet for å sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner blir brukt effektivt og til støtte for viktige norske mål for utviklingspolitikken. Det er etter disse medlemmers mening behov for å følge opp evalueringer av FN-organisasjonenes innsats med klare budsjettmessige konsekvenser for de organisasjonene som vurderes som lite effektive og målbevisste. Høyre ønsker derfor å kutte norske overføringer til UNDP, FAO og enkelte andre FN-organisasjoner.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på næringsutvikling og er glad for den økte prio-riteringen av dette feltet. Høyre støtter fokuset på ren energi og klimasatsing, men peker på behovet for å sikre at nye midler kan tas i bruk. Høyre viderefører derfor dette området på 2010-nivå.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 33 220 673 000 kroner under rammeområde 4, som er 325 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener Norge må føre en verdibasert utenrikspolitikk som aktivt søker å sikre globale fellesgoder, forbedre situasjonen for verdens fattige og forfulgte samt ivareta norske interesser i det internasjonale samkvem.

Dette medlem vil styrke Norges internasjonale solidaritet og la globale klimatiltak komme som et tillegg til bistanden til fattigdomsbekjempelse. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk og vil etablere et investeringsfond på 10 mrd. kroner for å bidra til næringsutvikling i de fattigste landene. Dessuten vil Kristelig Folkeparti øke bistandsrammen. Norges utviklingsbistand skal særlig styrkes i Afrika sør for Sahara. Der er bedre styresett, kamp mot korrupsjon og rettferdige skattesystemer som finansierer offentlig sektor viktige reformområder. Et fritt og sterkt sivilt samfunn kan medvirke til nødvendige reformer og til å forhindre eller avsløre eliters maktmisbruk. Bedre infrastruktur, ren energi og ansvarlig naturforvaltning er viktige nøkler til varig og sunn økonomisk vekst. Men effektiv fattigdomsbekjempelse krever også økt satsing på utdanning for alle, bedre vaksinedekning mot dødelige sykdommer og utvikling av et klimatilpasset landbruk.

Dette medlem går inn for å øke bistandsbevilgningene med 350 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag. Norsk bistand heves dermed til 1,03 pst. av forventet brutto nasjonalinntekt i 2011.

Ved siden av denne rammeøkningen foreslår dette medlem omdisponeringer fra Balkan og Latin-Amerika til verdens fattigste kontinent, Afrika. Dette medlem foreslår bevilgningsøkninger på til sammen 450 mill. kroner til bistandsformål, fordelt på følgende formål:

• 200 mill. kroner mer til regionalbevilgningen til Afrika. Dermed fjernes regjeringens kutt på 190 mill. kroner (-6,8 pst.) i regionbevilgningen til verdens fattigste kontinent.

• 100 mill. kroner mer til frivillige organisasjoners langsiktige bistand. Bevilgningen er ikke engang prisjustert i regjeringens budsjettforslag.

• 100 mill. kroner mer til helsetiltak og vaksine av verdens barn. Økningen går til den globale vaksinealliansen (GAVI). Den står bak en vaksinesuksess som redder millioner av barn fra å dø av sykdommer vi nå har effektive vaksiner mot.

• 50 mill. kroner mer til utdanning for samfinansieringsprogrammet «Utdanning for alle». Også de økte rammer for regionbevilgningen til Afrika og for frivillige organisasjoner vil styrke utdanningsbistanden.

Dessuten vil Kristelig Folkeparti øke satsingen på matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk ut over regjeringens budsjettforslag ved å prioritere slike formål høyere innenfor regionbevilgningene, bevilgningen til overgangsbistand og andre budsjettkapitler som gir hjemler for dette. Dette medlem viser til at risikoen for nye matvarekriser er betydelig og at store folkegrupper har små marginer å gå på. Overgang til en mer robust og klimatilpasset matproduksjon kan derfor gi både økonomisk forbedring og større sikkerhet for utsatte befolkningsgrupper.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 32 895 673 000 kroner under rammeområde 4, som er det samme som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.

Dette medlem har merket seg at den samlede bistandsandelen av BNI i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 er på 0,94 pst. dersom man ikke tar med tiltak mot avskoging og klimatiltak i utviklingsland – slik Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsatte i klimaforlikets punkt 3.1. Dette medlem mener at regjeringens satsning på klima- og energisamarbeid med utviklingsland er positivt dersom den forvaltes riktig og har klare mål. Dette medlem er imidlertid kritisk til at denne satsningen ikke kommer i tillegg til allerede inngåtte løfter om bistand til fattigdomsbekjempelse. Når Norge legitimerer at bistandsbudsjettet skal dekke inn klimakostnader, vil dette kunne ha en signaleffekt til andre land som i utgangspunktet ikke har et like høyt bistandsnivå som Norge. Dette medlem viser videre til tillitskløften som eksisterer mellom fattige og rike land, og vil understreke at en slik innretning av bistanden følgelig også kan ha en negativ effekt på det overordnede målet om å få på plass en ny og rettferdig internasjonal klimaavtale.

Dette medlem registrerer videre at det i det overveiende er få «nye» momenter som løftes på bistandsområdet i regjeringens budsjettforslag for 2011. Trenden med at mer og mer av bistanden kanaliseres utenom bilaterale kanaler fortsetter, noe dette medlem er kritisk til. Det er den bilaterale bistanden som i størst grad ivaretar fattige lands eierskap til egen utvikling. Dette medlem vil understreke at ved å samle nær sagt all bistand i regionbevilgninger og ikke landbevilgninger vil dette på sikt kunne medføre en svekkelse av mottakerlandenes egen utvikling. I tillegg vil dette medlem understreke at ved en slik budsjetteringsmåte fratas Stortinget mye av innflytelsen man tidligere har hatt i disse spørsmålene.

Dette medlem er særlig skeptisk til at bistanden til Afrika reduseres i regjeringens budsjettforslag, og viser til at Venstre tidligere har foreslått å vri store deler av bistanden fra Latin-Amerika til Afrika. Dette medlem mener at regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar etter dette medlems mening til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bistanden til Latin-Amerika med 100 mill. kroner og tilsvarende øke bistanden til Afrika med 80 mill. kroner, noe som er med på å vise retningen Venstre ønsker at Norge skal gå i bistandspolitikken.

Dette medlem viser videre til at norske NGO-er har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som operatør av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som autonom «vaktbikkje».

Dette medlem merker seg at støtten til sivilt samfunn og demokratiutvikling i får nullvekst i budsjettforslaget til regjeringen. Dette medlem vil understreke at støtten som kanaliseres over dette budsjettkapittelet er den eneste del av bistandsbudsjettet som er avgjørende i forhold til å ivareta NGO-enes autonomi. Dette medlem er generelt kritisk til at bistanden som kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner de siste årene har blitt hengende etter sammenlignet med bistanden som gis via multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken. Bistand gjennom frivillige organisasjoner utfyller bilateral og multilateral bistand, og er svært viktig for å styrke det sivile samfunn og demokratibygging i utviklingsland. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 20 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem vil også fremheve betydningen av uavhengig kvalitetssikring og evaluering av bistanden med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttende prosjekter. Slik lærdom må på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Dette medlem mener det er behov for nye tilnærmninger og forsterkede metoder for evaluering og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med andre likesinnede giverland. Mottakere av bistand bør i større grad trekkes med i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.

Dette medlem etterlyser videre en fortgang i arbeidet med investeringsprogrammet for framvoksende markeder i Statens pensjonsfond utland (SPU). Når både Norfund, SwedFund og FinnFund med flere kan investere med god avkastning i Afrika, bør også Norges Bank klare å få fortgang i dette arbeidet.

Dette medlem er opptatt av å styrke kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land – mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Dette medlem viser i denne forbindelse til tidligere forslag fra Venstre om at det opprettes et eget utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2011. Dette medlem viser til forslag under rammeområde 6 om å netto bevilge 57 mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag. En slik økning av kvoteflyktninger vil også medføre at den samlede norske bistandsinnsatsen økes med 43 mill. kroner som følge av ODA-godkjente utgifter knyttet til flere kvoteflyktninger.

Dette medlem viser til at det i dag er tre lavinntektsland – Vietnam, Pakistan og Nigeria – som ikke får toll- og kvotefri adgang til det norske markedet i henhold til det norske tollpreferansesystemet (GSP). Dette medlem viser til forslag under rammeområde 22 om å gi toll- og kvotefri adgang for disse landene, noe som har et beregnet provenytap på 30 mill. kroner.

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 4 blir etter dette som følger:

3.2.4.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 5 settes til 20 083 736 000 kroner, som er en økning på 3,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på 20 080 136 000 kroner.

Flertallet vil framheve den viktige innsatsen de ulike frivillige organisasjonene gjør innen kriminalomsorgen. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (tilskudd til frivillige organisasjoner) med 1 mill. kroner. Midlene øremerkes organisasjonen Waybacks viktige arbeid.

Flertallet vil vise til den gode jobben konflikt-rådene gjør for å bidra til at konflikter løses på konstruktive måter i stedet for å bli brakt inn for domstolene, noe som også bidrar til å forebygge at unge kommer tidlig inn på en kriminell løpebane. Flertallet foreslår følgelig å styrke konfliktrådenes arbeid med 2,6 mill. kroner for å sette disse i bedre stand til å håndtere flere saker.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 5 settes til 20 876 136 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringen på 796 000 000 kroner.

Trygghet for liv og eiendom er grunnsteinen i velferdsstaten og basis for den enkelte borgers velferd. Derfor er disse medlemmer svært opptatt av å ha en velfungerende straffesakskjede basert på en aktiv og sterk justispolitikk.

Styrket politi

Disse medlemmer vil innføre en generell nullvisjon i politiet. Etaten må settes ressursmessig i stand til å være til stede og slå ned på all type kriminalitet. Dersom politiet slår ned på tagging, forsøpling, hærverk og liknende, unngår man at «småkriminelle» utvikler et mer alvorlig forbrytermønster.

Politiet har vært preget av nedbemanninger det siste året. I tillegg står 150 nyutdannede uten jobb. Dette er en skandale all den tid justisministeren har lovet studentene jobb etter endt utdanning. I tillegg gjør dette faktum det meningsløst å satse på økt opptak ved Politihøgskolen, så lenge studentene utdannes til arbeidsløshet.

De stillingene som har kommet inn i politietaten de siste årene har ikke vært ledsaget av driftsmidler.

Politiet er inne i en opprustningsfase for å nå et stillingstall som tilsvarer to tjenestemenn pr. 1 000 innbygger. Etter disse medlemmers mening vil man imidlertid mislykkes i denne målsetningen så lenge man tilfører stillinger med den ene hånden og slanker driftsbudsjettet med den andre slik at stillinger forsvinner.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer bevilge 310 mill. kroner ekstra til politiets driftsbudsjett, hvorav 90 mill. kroner i Oslo.

Godt og sikkert utstyr og oppdaterte kjøretøyer er viktig for en moderne politietat. Regjeringen har trukket inn 180 mill. kroner av årets driftsbudsjett til IKT-investeringer, og har varslet at 250 mill. kroner vil bli dratt inn til neste år. Dette vil få svært negative konsekvenser. Disse medlemmer vil opprette et eget investeringsbudsjett på 270 mill. kroner til politiet for neste år, for å sikre at investeringer ikke tapper driftsbudsjettet.

Kriminalomsorg

Styrkingen regjeringen har gjort på budsjettet til kriminalomsorgen gir tilsynelatende ingen økning på driftsbudsjettet. Disse medlemmer viser til kriminalomsorgens behov for et løft i driftsbudsjettet og vil øke bevilgningen til dette med 55 mill. kroner.

Disse medlemmer ser den store og viktige innsatsen frivillige organisasjoner, som «Way back» og Røde Kors, gjør for de innsatte ved løslatelse. De tiltak som settes i verk for å hjelpe tidligere kriminelle, er avgjørende for at disse skal få et normalt liv og kunne delta i samfunnet igjen. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke organisasjonenes bevilgning med 5 mill. kroner.

Domstolene

Disse medlemmer viser til at domstolene har nedbemannet gjennom hele 2010 som følge av for lave bevilgninger ved forrige budsjett. Dette kombinert med høyere sakstilgang tilsier at domstolene nå sliter. Det registreres at domstolene i årets budsjett har fått 40 mill. kroner til drift, men vi viser samtidig til at behovet i fjor var over 50 mill. kroner. Årets tilskudd er ikke nok for å holde tritt med saksutviklingen og for fortsatt å ha høy effektivitet.

Offer- og pårørendeomsorg

For disse medlemmer er det viktig å ha omsorg for dem som er offer for kriminalitet. Disse medlemmer har en rekke ganger fremmet forslag om å opprette et offer- og pårørendeombud. Disse medlemmer foreslår også i år å bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetens offer og deres pårørende.

Disse medlemmer vil vise stor anerkjennelse til den jobben Stine Sofies Stiftelse gjør og ønsker derfor å støtte deres arbeid. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 3 mill. kroner til denne og liknende type organisasjoner.

Sivilforsvaret

Ulike naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært behov for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene på vernesko har smeltet under brannslukking og brannslangene er morkne. I St.mld.22 (2007–2008) fremgår det at denne etaten har behov for investeringer i utstyr i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke vil følge opp dette.

Disse medlemmer vil bevilge 70 mill. kroner til investering i nytt utstyr til Sivilforsvaret. Norge er avhengig av et sterkt og moderne Sivilforsvar når naturkatastrofer inntreffer.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 20 370 136 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 290 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre har en politikk for et tryggere samfunn. Trygghet er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet.

Politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens trygghet. Et nært, tilstrekkelig bemannet og kompetent politi er helt avgjørende for å sikre trygge lokalsamfunn. Fravær av lokalt politi gir grobunn for kriminalitet. Høyre godtar ikke at det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne til å slå ned på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle blir tatt blir mindre og sannsynligheten for kriminalitet øker.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke politiets driftsbudsjett med totalt 300 mill. kroner. Slik sikrer Høyre at den helt nødvendige IKT-oppgraderingen ikke går på bekostning av politiets evne til å forebygge, forhindre, etterforske og påtale kriminalitet. Som hovedstad har Oslo kriminalitetsutfordringer som resten av landet i liten grad møter. Høyre foreslår derfor å avsette 80 mill. kroner til Oslo politidistrikt.

Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet en lang rekke representantforslag som i sum viser hvordan Høyre fører en helhetlig justispolitikk som er et reelt alternativ til regjeringens linje i en rekke spørsmål. Det målrettede arbeidet mot organisert kriminalitet har ikke vært godt nok. Høyre fremmet før sommeren et omfattende representantforslag som viste hvordan den organiserte kriminaliteten kan bekjempes bedre enn i dag. Arbeidet mot den alvorlige organiserte kriminaliteten må ikke begrenses av ressursmangel. Disse medlemmer avsetter derfor 10 mill. kroner til fordeling blant politidistriktene og særorganene, for at innsatsen skal kunne økes ytterligere. Økokrim har en særstilling i kraft av å være det fagorganet i etaten som skal etterforske og påtale økonomisk kriminalitet. Den alvorlige organiserte kriminaliteten henger nært sammen med økonomisk kriminalitet. Store summer fra organisert kriminalitet hvitvaskes hvert år gjennom tilsynelatende legale foretak. Økokrim må derfor til enhver tid være rustet til å møte det endrede kriminalitetsbildet de organiserte kriminelle utgjør. For å sikre tilstrekkelige ressurser til dette viktige arbeidet avsetter disse medlemmer 5 mill. kroner til Økokrim.

Disse medlemmer viser til at en stor andel av årets uteksaminerte fra Politihøgskolen fremdeles ikke har fått jobb i politiet, og mange av de som er tilsatt er i kortere vikariater. Sommeren 2011 uteksamineres ytterligere ca. 430 nye polititjenestemenn fra Politihøgskolen. Et samlet storting står bak den økningen i opptaket til Politihøgskolen som startet under Sentrum-/Høyreregjeringen, og som er videreført av dagens regjering. Vi kan miste den historiske muligheten vi nå har til å få et massivt løft i antallet ansatte i politiet hvis ikke politiet har driftsbudsjetter som gjør det mulig å ansette de nyutdannede i politiet. Disse medlemmer frykter en stor overgang fra politiet til andre yrker som et resultat av dagens underbudsjettering av politiet. Disse medlemmer viser til at Høyre har et mål om en massiv økning i politikraften i Norge frem mot 2015, med totalt 2000 nye polititjenestemenn. Dette krever klare politiske prioriteringer, og er gjennomførbart hvis viljen til å bevilge midler er tilstede.

Disse medlemmer vil påpeke at det innen justissektoren er store innsparings- og effektiviseringspotensial. Drift og vedlikehold av bygningsmasse og materiell utgjør store kostnader for de enkelte politidistriktene. Det må stilles klare krav til håndtering av anskaffelser, energiforbruk og rutiner for enheter som skal skaffe nye lokaler. En felles innkjøpsstrategi for sektoren, med samhandling mellom etatene og standardisering av prosessene, kan også frigjøre betydelige ressurser. Sett i lys av politiets totale investerings- og driftsbudsjetter bør innsparingene kunne bli store på disse områdene.

Disse medlemmer viser til det akutte behovet for å oppgradere politiets IKT-systemer, et behov som har vært kjent i lang tid. Regjeringen har likevel bevisst valgt å utsette de nødvendige oppgraderingene. Det er utilfredsstillende for Stortingets budsjettarbeid at så omfattende kostnader ikke synliggjøres. I tiden etter at statsbudsjettet ble lagt frem har det fremkommet at regjeringen forventer at anslagsvis 250 mill. kroner vil holdes tilbake fra politidistriktenes driftsbudsjetter for å finansiere den delen av IKT-oppgraderingen som skal gjennomføres i 2011.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask og rettssikker analyse av DNA-prøver fra åsteder for kriminalitet. Ved en hurtig avklaring om DNA-prøvene tilhører personer i DNA-registeret vil politiet kunne arbeide mer effektivt og målrettet enn i dag. Både for ofrene for kriminalitet, mistenkte og siktede har redusert analysetid og økt kvalitet stor betydning. Med dette som bakteppe er det med undring disse medlemmer registrerer at regjeringen nok en gang avviser å la private akkrediterte analyseinstitutt analysere politiets DNA-prøver. Fra disse medlemmers side har det gjentatte ganger vært fremmet forslag om dette i Stortinget, og et tilsvarende antall ganger har regjeringen stemt forslaget ned. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere 15 mill. kroner for å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet ved private analyseinstitutter.

Disse medlemmer viser til at Høyre i lang tid har lagt vekt på balanse i straffesakskjeden i sine alternative statsbudsjett. Midlene til politi og påtalemyndighet, domstolene, kriminalomsorgen og forebyggende arbeid må være tilpasset de stadig nye utfordringene sektorene møter.

Disse medlemmer fremhever det viktige arbeidet frivillige organisasjoner gjør med tilbakeføring av tidligere innsatte til samfunnet. For mange av løslattes evne til å tilpasse seg livet etter soning er det av stor betydning at de har mulighet til kontakt med andre enn ansatte i kriminalomsorgen som alternativ til sitt kriminelle nettverk. Disse medlemmer foreslår derfor å avsette 3,5 mill. kroner til frivillige organisasjoners tilbakeføringsarbeid. Disse medlemmer vil berømme konfliktrådene for det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres landet rundt. Disse medlemmer har tro på at konfliktrådene spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeidet og har en konfliktreduserende effekt i mange situasjoner. Konfliktrådenes meglere arbeider i det vesentlige på frivillig basis, med en nær symbolsk godtgjørelse.

Disse medlemmer viser til at ulike naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært behov for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene på vernesko har smeltet under brannslukking og brannslangene er morkne. I St.meld. nr. 22 (2007–2008) fremgår det at denne etaten har behov for investeringer i utstyr i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i statsbudsjettet ikke har konkretisert når leveringen av nye uniformer til de tjenestepliktige i Sivilforsvaret skal ferdigstilles. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2011, som innebærer at dette budsjettkapitlet ville ha blitt styrket med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker at Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser, og en viktig aktør i den norske redningstjenesten.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 20 265 136 000 kroner under rammeområde 5, som er 185 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at trygge nærmiljø gir trygge familier og trygge barn. Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet, på grunn av økende vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet, og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Kristelig Folkeparti vil prioritere arbeidet for trygge gater og nærmiljø og bekjempelse av hverdagskriminaliteten som ødelegger folks trygghet. Da trenger vi et nærere og mer synlig politi. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å styrke politiets arbeid for å forebygge og bekjempe kriminalitet med 160 mill. kroner, herunder 10 mill. kroner i forhøyet bevilgning til Oslo Politidistrikt.

Videre foreslår dette medlem at Økokrim styrkes med 10 mill. kroner for å være bedre rustet til å ta unna saker og følge opp økonomisk kriminalitet.

Dette medlem viser til at saksmengden i domstolene har økt markant de siste årene, både når det gjelder sivile saker og straffesaker, uten at dette i tilstrekkelig grad har blitt fulgt opp i budsjettene gjennom økte bevilgninger. Resultatet av dette vil bli lengre saksbehandlingstid, som igjen betyr vondere rettsprosesser for ofrene, og mindre rettssikkerhet for den enkelte. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene for å styrke bemanningen i domstolene med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke det viktige arbeidet for å tilbakeføre tidligere innsatte til samfunnet som skjer i regi av frivillige organisasjoner. For å styrke dette arbeidet foreslår Kristelig Folkeparti å øke bevilgningen til disse organisasjonene med 5 mill. kroner.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 20 024 536 000 kroner under rammeområde 5, som er 55 600 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd vil bli etterforsket og påtalt.

Dette medlem er glad for at regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette medlem mener de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig hensyn til og viser til at det kommer en hovedevaluering av ordningen til neste år.

Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil videre vise til en artikkel i Aftenposten 11. oktober 2010 der en innsatt forteller om sine erfaringer med elektronisk soning:

«Jeg valgte soning med elektronisk lenke, fordi jeg trodde det kom til å bli lett. I stedet ble det stressende, og jeg fikk et helt annet syn på hjemmet mitt. Jeg følte meg fanget bak et usynlig gitter i eget hjem»,

sa mannen til Bergens Tidende. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 50 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem mener DNA er et effektivt og viktig redskap for å oppklare forbrytelser. Dette medlem mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at politireserveordningen er hjemlet i lov om tjenesteplikt i Politiet av 21. november 1952. Politireserven er en del av den sivile beredskapen i Norge og den inngår som en del av politiets spesielle beredskap. Ifølge lovens § 3 kan politireserven brukes når militær beredskap eller mobilisering helt eller delvis er satt i verk for å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker for å opprettholde samfunnsordenen når viktige allmenne interesser tilsier det.

Politireserven består i dag av rundt 800 operative mannskaper. Dette medlem viser til at nye politireservister får et to ukers grunnkurs ved Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) i Stavern. Grunnkurs gjennomføres årlig med om lag 40–50 mannskaper pr. kurs. Etter gjennomført grunnutdanning innkalles mannskapet til repetisjonskurs om lag hvert tredje år med ca. 70–80 mannskaper pr. kurs.

Dette medlem mener politireserven kan utnyttes bedre og brukes mer. Dette medlem ønsker ikke at politireserven skal brukes som en kompensasjon for manglende politifolk, men som en ressurs i tillegg til politiet. Tidligere er politireserven brukt med god erfaring i bl.a. kriseøvelser. Det er dette medlems syn at en slik bruk kan videreutvikles, og at en kan bruke politireserven til nye oppgaver. Dette medlem mener derfor det vil være fornuftig å øke rekrutteringen til politireserven og styrke kursvirksomheten for dem som allerede er en del av reserven. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 2,2 mill. kroner slik at kursvirksomheten for politireserven økes med både et grunnkurs og et repetisjonskurs i 2011 i forhold til det regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener vi trenger flere som søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi i fremtiden vil ha mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre har derfor i sitt alternative budsjettforslag bevilget 22,2 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til omtale under rammeområde 22 der dette medlem foreslår å frita politiets utrykningsfartøy for engangsavgift. Et fritak for politiets kjøretøy vil medføre at politiet kan velge kjøretøy uten å ta hensyn til motorkraft, vekt og pris. Dette medlem viser til at avgiftsfritak for politiets biler vil medføre lavere kostnader ved investering, inntekt ved salg av bilene etter 3 år, kostnadseffektiv drift av bilparken og bedre sikkerhetsnivå.

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 5 blir etter dette som følger:

3.2.5.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltnings-komiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 6 settes til 14 766 711 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 1 670 713 000 kroner.

Disse medlemmer mener dagens finansieringsmodell for kommunesektoren har gått ut på dato. Rammefinansieringssystemet er overmodent for revisjon. Disse medlemmer vil på sikt at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre, helse og omsorg, og har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget. Disse medlemmer er overbevist om at et slikt finansieringssystem kombinert med konkurranseutsetting av kommunale tjenester vil gjennom valgfrihet sikre høy kvalitet og at alle får de tjenestene de har krav på. Inntil disse medlemmer har fått gjennomslag for dette tar vi imidlertid utgangspunkt i dagens finansieringssystem i utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Fremtidens Kommune-Norge

Disse medlemmer viser til at avstanden mellom sentrale og lokale myndigheter er i ferd med å bli større. Storting og regjering pålegger stadig vekk kommunene nye krav uten at det blir bevilget tilstrekkelig penger til å følge opp dette. Disse medlemmer mener at alle grunnleggende velferdstjenester på sikt må finansieres av staten på samme måte som sykepenger, ledighetstrygd, pensjon osv. i dag blir finansiert. På den måten vil de som ha behov for velferdstjenester få disse uavhengig av om man bor i en rik eller i en fattig kommune og uavhengig av politikernes prioriteringer fra år til år. Dette vil også legge bedre til rette for konkurranseutsetting av tjenester som igjen vil bedre kvaliteten på disse tjenestene.

Disse medlemmer er også opptatt av at kommunene skal være i stand til å yte kvalitativt gode tjenester til innbyggerne. Disse medlemmer mener derfor at antallet kommuner må reduseres vesentlig fra dagens 430 kommuner. Større og mer robuste kommuner vil både gi bedre fagmiljøer og frigjøre administrative kostnader som isteden kan benyttes til innbyggernes beste. Disse medlemmer ønsker at en reduksjon i antallet kommuner skal skje frivillig men ønsker å benytte økonomiske virkemidler for å få fortgang i denne prosessen. Større og mer robuste kommuner vil også legge bedre til rette for at fylkeskommunen kan avvikles som eget administrativt og politisk nivå.

Kommunenes økonomiske tilstand er urovekkende

Disse medlemmer viser til at til tross for at de rød-grønne partiene skryter av at kommunene har økt sine frie inntekter, opplever mange lokalpolitikere og deres administrasjon noe annet. Økte kostnader og flere oppgaver spiser opp økningen fra regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene.

Disse medlemmer vil at rammefinansieringssystemet avvikles og erstattes med en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig behovsstyrt finansiering av tunge og stadig mer lovregulerte velferdstjenester innenfor skole og omsorg. Disse medlemmer erkjenner at innholdet i de ulike lovpålagte velferdstjenestene kommunene er satt til å produsere og kvalitetssikre er blitt kraftig endret og mer individualisert i takt med befolkningens og stortingspolitikernes krav til økt kvalitet. Dette er selvsagt bra fordi man har fokusert på høy kvalitet i tjenestene og at kompetansen er god på mange områder, men på den andre siden er slike tjenester svært kostnadskrevende og disse kostnadene bør derfor bli et nasjonalt anliggende. Disse medlemmer mener at når kravene til tjenestene skjerpes i Stortinget og tjenestene forventes utført av kommunen, må det også følge statlige penger med slik at ikke tjenestemottakerne er avhengig av kommunale prioriteringer og økonomi for å få sine lovfestede rettigheter utført.

Investerings- og driftstilskudd til sykehjem må styrkes

Disse medlemmer har vanskelig for å huske sist eldreomsorg ikke var et stort valgkamptema. Dessverre ser også dette ut til å bli et tema i kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Det skjer altfor ofte at eldre mennesker med pleiebehov blir gjort til en salderingspost og ikke får den prioritet de har fortjent og som de etter loven burde hatt krav på.

I budsjettforslag for 2011 legger disse medlemmer inn en betydelig styrking av finansieringen til etablering av sykehjemsplasser og, i mindre grad, omsorgsboliger ved å øke rammen for 2011 fra regjeringens 2 000 til 3 000 enheter på sykehjemsplasser med et tak på 1,3 mill. kroner pr. plass. Disse medlemmer fremmer også forslag om å oppheve bestemmelser forankret i ideologiske sperrer som forhindrer både ideelle og kommersielle utbyggere og drivere å bygge ut sykehjemstilbudet og dermed øke den samlede utbyggingstakten for å nå målsetningen om å nå målet om full dekning av sykehjemsplasser.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner til investeringstilskudd til sykehjemsplasser utover regjeringens forslag som en overslagsbevilgning. Disse medlemmer vil også foreslå å bevilge 1 mrd. kroner ekstra på 2010-budsjettet (nysalderingen) til dette formål. Midlene kan overføres til 2011 eller senere år.

Ressurskrevende tjenester

Disse medlemmer viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst i forhold til personer med behov for ressurskrevende tjenester. Kommunene opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket svært langt. Disse medlemmer har merket seg at økningen i antall personer under 67 år som mottar slike tjenester og deres omsorgsbehov har økt kraftig. Disse medlemmer ønsker at personer med behov for ressurskrevende tjenester utføres av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere. Derfor foreslår disse medlemmer en økning i bevilgningene for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kombinasjon med at man samtidig styrker kommunenes økonomi med øremerkede midler til å styrke eldreomsorgen, for å sikre både de over og de under 67 år et faglig forsvarlig tilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2010 vedtok å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester ved at kompenseringssatsen ble redusert fra 85 pst. til 80 pst. og at innslagspunktet ble hevet vesentlig mer enn lønns- og prisstigning skulle tilsi. Disse medlemmer viser til at denne svekkelsen har gjort det vanskeligere for kommunene å gi et godt tilbud til denne gruppen.

Disse medlemmer ønsker å reversere den foreslåtte endringen og viser til sitt alternative statsbudsjett der det videre foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80 til 85 pst. Disse medlemmer vil også styrke ordningen ytterligere gjennom å redusere innslagspunktet fra 895 000 kroner til 800 000 kroner pr. bruker. På sikt ønsker disse medlemmer å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 700 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å dekke dette og vil følge opp med ytterligere midler i revidert nasjonalbudsjett dersom etterspørselen etter disse tjenestene tilsier det.

Disse medlemmer vil understreke det problematiske forhold at statens finansieringssystem for resurskrevende brukere, med en stor kommunal egenbetaling, bidrar til en «negativ» konkurranse mellom kommunene. Dersom en kommune vurderes å gi et godt tilbud til grupper av brukere av ressurskrevende tjenester, medfører det gjerne at flere som tilhører den samme gruppen ønsker å flytte til kommunen. Siden dette etter dagens system vil straffe slike kommuner økonomisk, noe selvfølgelig også kommunene selv ser, motiveres de ikke til å gi et så godt tilbud til denne gruppen som er ønskelig. Dette er en grunnleggende feil ved dagens finansieringsordning, og kan ikke løses før staten tar et direkte finansieringsansvar slik disse medlemmer ønsker.

Tilpasning av eksisterende boliger til eldre

Disse medlemmer mener eldre mennesker som har behov for hjelp, men som fortsatt kan og ønsker å bo hjemme må få mulighet til tilpasninger i boligen sin. Slike tiltak er med på å legge til rette for at den enkelte kan bo lenger hjemme og kan derfor øke livskvaliteten og dermed også være et helseforebyggende tiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor 50 mill. kroner til dette i statsbudsjettet for 2011 og vil følge opp med mer penger i revidert nasjonalbudsjett dersom etterspørselen tilsier det.

Forsvarlig og individrettet integrering

Disse medlemmer ønsker seg en mer realistisk og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk. Disse medlemmer mener det er en forutsetning at innvandringen til Norge i form av en kraftig reduksjon i antall asylankomster er nødvendig for å sørge for en bedre og mer tilrettelagt integrering for de som allerede har ankommet landet og har fått lovlig opphold. Dagens rød-grønne integreringspolitikk legger på sikt opp til en massiv utenforskapspolitikk som disse medlemmer mener er uforsvarlig og som vil få konsekvenser på en lang rekke samfunnsområder.

Disse medlemmer reduserer derfor mye i innvandringsbyråkratiet og ser at det ligger en del effekter i integreringsarbeidet, spesielt i forhold til administrasjonsutgifter. Slike utgifter og veksten i byråkrati er med på å ta penger bort fra individrettet og kravstillende integrering som både nordmenn og innvandrere vil se positive effekter av på lang sikt.

Fornyelse og effektivisering

Disse medlemmer har gjennom mange år argumentert for fornyelse og avbyråkratisering av offentlig sektor i Norge. For å få redusert det altfor store og unødvendige byråkratiet må virkemidler som konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde i større grad settes på dagsorden. Dette gjelder på alle de tre nivåene i offentlig sektor. Disse medlemmer har foreslått avvikling av fylkeskommunene som administrativt og politisk organ, og at disse tjenestene overføres til stat, kommune og privat sektor.

Offentlig sektor handler hvert år varer og tjenester for hundretalls milliarder kroner. Disse medlemmer viser her til at det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy. På denne måten kan offentliges forespørsler nå ut til flest mulig aktuelle leverandører. Disse medlemmer vil øke satsingen på dette området, og vi foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk verktøy for gjennomføring av konkurranse i løpet av 2011. Bruk av slike tekniske løsninger vil kunne føre til betydelige innsparinger på innkjøp og redusere bruken av administrative kostnader. Dermed kan store beløp frigjøres til mer og kvalitativt bedre velferdstjenester i kommunene.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 15 261 724 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 175 700 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første fasen knyttet til språkopplæring og arbeid. Det er særlig viktig å fokusere på kvinner og barn. Disse medlemmer viser til at Høyre bl.a. vil gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder tilbud om gratis barnehageplass. Prosjektet SPRÅK 4, som Høyre initierte, språktester 4-åringer og har etter evaluering vist seg å fungere godt. Disse medlemmer foreslår at ordningen skal gjelde hele landet, og ønsker samtidig å utvide retten til norskopplæring med flere timer. Det er viktig å få på plass en obligatorisk språk- og kunnskapstest for søkere til norsk statsborgerskap.

Disse medlemmer mener at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer vil utvide ordningen slik at den blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med kunnskapen som fremkom som en følge av de foretatte evalueringene.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Disse medlemmer viser til at et eksempel på en viktig arena, er arbeidet på MiRA-senteret, et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner fra hele landet og en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet. Arbeidet ved dette senteret bør etter disse medlemmers mening utvides. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til at flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak. Røde Kors har i 2010 måttet avvise flere deltagere på sine arrangementer. Disse medlemmer vil styrke disse tilbudene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt til grunn at det kommer 10 000 asylsøkere i 2011. Siden 2005 har antallet asylsøkere økt fra 5 500 til 18 500 i 2009. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å stramme ytterligere inn på asylpolitikken slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere konkrete forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk. Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor med 2 000. Forslagene innebærer bl.a. å få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening, og informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslår disse medlemmer at det etableres en instruksjonsmyndighet for regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI, og at regjeringen bes å gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.

Disse medlemmer viser til at Høyre opprettholder bevilgningen til norskopplæring fra regjeringens forslag selv om vi legger til grunn en politikk som vil redusere antall asylsøkere. Det betyr at Høyre i realiteten styrker norskopplæring for asylsøkere og innvandrere.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 16 420 524 000 kroner under rammeområde 6, som er 16 900 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige bør benytte seg av. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres må staten satse på de frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet med 15 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er tiltenkt til oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.

Dette medlem viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og bevilger derfor 27 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at det er kommunene som tar på seg ansvaret for integrering og flyktningarbeidet, det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd og kommunenes utgifter, for å redusere dette gapet har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at integreringstilskuddet økes med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Dette medlem mener at egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Selv om vi i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet til å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2011 foreslått å videreføre årets låneramme i Husbanken på 15 mrd. kroner. Husbanken er viktig for å kunne opprettholde et velfungerende boligmarked både for byggenæringen og myndighetene. Allerede i august 2010 var lånerammen for 2010 brukt opp. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at rentekompensasjonsordningen for skoler og kirkebygg har vært et vellykket tiltak. Dette medlem mener derimot at rammen for låneordningen ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet og øker derfor rammen for låneordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner.

Dette medlem viser til udekket behov for sykehjems- og hospitsplasser og omsorgsboliger, og foreslår en økning i bevilgningen for å gi rom for 500 boliger utover regjeringens forslag.

Dette medlem styrker også Husbankens boligsosiale handlingsprogram (tilskudd til bygging av utleieboliger) og boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med en bevilgning på 50 mill. kroner.

Dette medlem vil omdisponere noe av bevilgningen til regional utvikling og nyskaping i fylkeskommunene (310 mill. kroner) til en forsterket satsing på samferdsel over hele landet under rammeområde 17.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 16 646 612 000 kroner under rammeområde 6, som er 209 188 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Innvandring

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at kvoten i 2011 for antall overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) opprettholdes på samme nivå som i 2010, dvs. med inntil 1 200 plasser. Dette medlem vil vise til at regjeringen i sin politiske plattform for 2009–2013 (Soria Moria 2) skriver at regjeringens mål er å øke antallet kvoteflyktninger til minst 1 500 og at de vil øke antallet kvoteflyktninger «når antallet asylsøkere går betydelig ned». I forslaget for statsbudsjett for 2011 kan vi i Prop. 1 S (2010–2011) lese at vi fra slutten av 2009 og første halvår 2010 har sett en «stor nedgang i antallet asylsøkere». Første halvår 2010 kom det 4 466 søkere, en nedgang på 45 pst., sammenliknet med første halvår 2009. Dette medlem mener at en nedgang på 45 pst. er «betydelig» og mener Norge er i stand til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN. Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og er ikke nødvendigvis den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger.

Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 57 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2011 med en sak som sikrer at Norge tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger økes med 500.»

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Dette medlem vil trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke innvandrer- og flyktningkvinners stilling i Norge. Mira-senteret jobber blant annet med å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. På denne bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer enn regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering, herunder 2 mill. kroner til Mira-senteret.

Dette medlem mener dagens organisering av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) ikke er hensiktsmessig. KIM skal være en kanal fra ulike deler av Norge og inn til de sentrale myndighetene, men dette medlem mener frivillige innvandrerorganisasjoner bør ha mulighet til å påvirke myndighetene direkte uten å gå veien om et såkalt kontaktutvalg. Det vises til at dette medlem ønsker å styrke tilskuddet til innvandrerorganisasjonene generelt. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen til KIM kuttes med 6,3 mill. kroner. I sum utgjør dette forbedrede rammebetingelser for innvandrerorganisasjoner.

Dette medlem mener Utlendingsdirektoratet har for lang saksbehandlingstid, og viser til at direktoratet fortsatt har et betydelig antall ubehandlede saker. En rimelig restansebeholdning ved utgangen av 2011 vil innebære at antall ubehandlede saker må reduseres i løpet av 2011 med hhv. 1 000 asylsaker og 15 000 oppholdssaker. Samlet provenyeffekt i 2011 anslås til 33,4 mill. kroner. Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag ikke tar inn over seg de store utfordringene utlendingsforvaltningen står overfor når det gjelder ubehandlede saker. Restansene tar opp mye saksbehandlingskapasitet i direktoratet. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at rammen økes med 33,4 mill. kroner for å oppnå en rimelig restansebeholdning i Utlendingsdirektoratet.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem vil derfor foreslå en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling, noe som vil gi en innsparing på 63,5 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre å redusere nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling med 30 mill. kroner. Dette medlem mener dette er en byråkratisk ordning for symbolsaker som det vil være vanskelig å måle noen positiv effekt av.

Dette medlem var imot å opprette et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor å kutte 26,7 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Norge er et gjennomregulert land, og at vi har utfyllende lovverk og omfattende etiske regler for å forhindre korrupsjon. Likevel mener dette medlem at habilitet og rolleblandinger er utfordringer innenfor kommunal forvaltning, innkjøp, bevilgninger og ansettelser. Transparency International Norge har søkt kommunal- og regionaldepartementet om tilskudd til å drive anti-korrupsjonsarbeid i kommunene, men fått avslag. Dette medlem mener det er viktig med opplæring for å sikre etterlevelse av regelverket og etisk forsvarlig handling i kommunesektoren. Dette medlem vil derfor bevilge 1 mill. kroner til anti-korrupsjonsarbeid i kommunene gjennom Transparency International Norge.

Bolig

Dette medlem ønsker å prioritere mer til de som trenger det mest. Vi har over 6 000 bostedsløse i Norge. Ifølge Institutt for by- og regionforskning er tallet stigende, og økningen er størst i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20–30 000 kroner for en leiebolig.

Dette medlem viser til at Venstres alternative budsjett styrker tiltak i boligsektoren med 106 mill. kroner mer enn regjeringens forslag. Dette medlem mener staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

Dette medlem viser til at ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette medlem mener det er behov for å styrke ordningen gjennom å øke rammen for skolebygg og svømmeanlegg med 5 mrd. kroner og 1 mrd. kroner for kirkebygg. Mange kommuner og fylkeskommuner står foran store investeringer i nybygg og ombygginger. Ikke minst gjelder dette for fylkeskommunene, som opplever stor vekst i elevtallet i videregående skole og en stadig utvikling og tilpasning av yrkesfagutdanningen. Dette medlem foreslår derfor å øke rammen, noe som medfører en ekstrabevilgning på 76 mill. kroner til rentekompensasjon i Husbanken.

Dette medlem viser til at Sametinget har et særlig selvstendig ansvar og frihet med hensyn til ressursdisponering. Dette medlem foreslår en nominell videreføring av tilskuddet til Sametinget, med unntak av den foreslåtte økningen til samisk språk. Dette medlem mener Sametinget har en svært viktig rolle i arbeidet for samisk språk og viser til at samisk språk står sterkere i den offentlige bevissthet enn noen gang før.

Dette medlem mener alle må få nødvendig pleie og omsorg når de trenger det. For å sikre et godt tilbud til eldre, trengs et bedre og mer fleksibelt tilbud som fanger opp ulike ønsker og behov. Dette medlem mener det er behov for å bygge flere sykehjemsplasser, samt å styrke fagkompetansen innen geriatri og rehabilitering. Dette medlem viser til det såkalte «eldreforliket» som Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringen våren 2009. Avtalen skulle blant annet sikre en rett til sykehjemsplass når man trenger det. Samtidig skal kommunenes mulighet til å avslå tilbud fordi de mangler penger eller personell innskrenkes. Dette medlem er derfor forundret over at regjeringens budsjettforslag for 2011 ikke innebærer ekstra bevilgninger for å følge opp eldreforliket. Kommunenes Sentralforbund sier regjeringens budsjettsforslag for 2011 knapt gir rom for å videreføre velferdstilbudet.

Dette medlem viser til at over 3 000 står i kø for å få sykehjemsplass. De siste fem årene har regjeringen klart å få på plass 699 nye sykehjemsplasser. Dette medlem viser videre til at regjeringens mål er 12 000 plasser fra 2008 til 2015. Sannsynligvis er behovet mange flere plasser. Særlig vil behovet for sykehjemsplasser øke radikalt fra 2020. Dette medlem mener det er behov for å skaffe flere sykehjemsplasser og vil derfor gi en merbevilgning til sykehjemsplasser på 133,3 mill. kroner. Dette vil gi 2 000 flere sykehjemsplasser i 2011 med økt statlige finansieringstilskuddet fra 25 til 40 pst.

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 6 blir etter dette som følger:

3.2.6.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 7 settes til 317 470 444 000 kroner, som er en økning på 4,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på 317 465 844 000 kroner.

Flertallet viser til at det nå er litt over to år siden nedgangs-konjunktur og internasjonal finans-krise bidro til å svekke det norske arbeidsmarkedet. Lavere økonomisk aktivitet medførte lavere etterspørsel etter arbeidskraft, redusert sysselsetting og økende arbeidsledighet. Flertallet viser videre til at økningen i ledigheten var sterkest i perioden fra høsten 2008 til våren 2009, men at situasjonen på arbeidsmarkedet det seneste året har vært mer stabil, men at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den fremtidige utviklingen.

Flertallet viser til at regjeringens målsetting for budsjettet er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav, samt å ta vare på de som opplever å bli permittert eller miste jobben som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet. Videre viser flertallet til at regjeringen derfor viderefører de midlertidige finanskrisetiltakene for dagpenger og permitteringer, selv om situasjonen på arbeidsmarkedet har stabilisert seg noe.

Flertallet peker på at den foreslåtte bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak gir rom for om lag 71 200 tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2011. Flertallet understreker viktigheten av at regjeringen kontinuerlig vurderer arbeidsmarkedet fremover, og kommer tilbake til stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 for å vurdere tiltaksnivået i lys av den aktuelle situasjonen i arbeidsmarkedet.

Flertallet er samtidig bekymret for arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt arbeidsevne. Disse vil ofte ha behov for ytterligere bistand enn ordinært arbeidsledige. For flertallet er arbeidet for et inkluderende arbeidsliv sentralt. For å øke yrkesdeltakelsen er det varslet en sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flertallet ber regjeringen opprettholde et fortsatt høyt trykk på å legge til rette for å få denne gruppen i jobb. Flertallet vil samtidig understreke at tidsubestemt lønnstilskudd kan bidra til å sysselsette personer med nedsatt arbeidsevne, og ber om at det er spesiell oppmerksomhet rundt dette tiltaket i året som kommer.

Flertallet vil påpeke at støtte til de fattiges organisasjoner gir stor effekt for utsatte grupper, og vil særlig vise til betydningen av å satse på sosiale entreprenører. Flertallet foreslår å øke bevilgningen til de fattiges organisasjoner med 2,6 mill. kroner.

Flertallet viser til at forsøksordningen med servicehund for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser har vist seg å gi brukerne bedret livskvalitet. For å sikre videreføring av ordningen foreslås det å bevilge 2 mill. kroner til tiltaket.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 7 settes til 313 891 544 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 3 574 300 000 kroner.

I et land med ca. 2,2 millioner arbeidstakere er det bekymringsfullt, og vanskelig å akseptere, at andelen som står utenfor arbeidslivet og må leve av passive ytelser er så stor som i Norge. Den norske befolkningen har gjennomgående god helse men likevel står altfor mange utenfor det ordinære arbeidslivet.

Disse medlemmer ønsker derfor sterkere satsing på tiltak, tjenester og innsats, som kan bidra til at flere av dem som, av forskjellige helsemessige grunner ikke er yrkesaktive, men som har en restarbeidsevne, kan få hjelp til å bruke denne i aktiv innsats.

I Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett for 2011 legges det derfor vekt på økt satsing på arbeidsmarkedstiltak, tilrettelegging på arbeidsplassen og tiltaksplasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Styrket oppfølging fra Navs side skal bidra til at flere arbeidsgivere blir oppmerksomme på mulighetene som foreligger når det gjelder bistand til tilrettelegging av arbeidsplasser og lønnstilskudd. Nav må etter disse medlemmers vurdering satse mer på samarbeid med arbeidsgivere og oppfølging av dem som står tilmeldt som arbeidsledige.

Oppfølging av IA-avtalen må forventes å bidra til at sykefraværet reduseres ytterligere. Når regjeringen, i sitt forslag til budsjett for 2011, bare regner med en stabilisering av sykefraværet vitner dette om liten tro på virkningen av IA-avtalen og en altfor svak satsing på området. Bedre tilretteleggingstiltak og utvidet bruk av gradert sykemelding, slik disse medlemmer foreslår i sitt alternative forslag til budsjett for 2011, vil legge til rette for et betydelig lavere sykefravær.

En sterkere satsing på å utnytte den samlede kapasiteten i norsk helsevesen og en bedre organisering av spesialisthelsetjenesten vil bidra til lavere sykefravær og at folk kommer raskere tilbake til jobben. Tidligere igangsettelse av rehabiliteringstiltak og behandling vil forhindre at diagnoser forverres og fører til mer alvorlige lidelser.

Det er viktig at de som har helsemessige problemer og ikke er i stand til å være yrkesaktive får den oppfølging, de ytelser og den hjelp de har krav på til rett tid. Ytelsene må være slik at det er mulig å leve normalt og ha en verdig tilværelse. Skal samfunnet kunne ivareta dem som trenger hjelp og støtte på en god måte må alle de som har en arbeidsevne, stor eller liten, gjøre en innsats som bidrar til en bærekraftig samfunnsøkonomi.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 omfatter etter disse medlemmers mening økt beskatning for store pensjonistgrupper som ikke har noen mulighet til å følge regjeringens oppfordring om å stå lenger i arbeidslivet. Gjennom det nye alderspensjonssystemet i folketrygden vil mange fremtidige pensjonister få sine ytelser redusert i forhold til dagens nivå. Alle pensjonister vil få en dårligere utvikling i sine inntekter enn lønnsmottakerne og vil tape kjøpekraft hvert eneste år. Når i tillegg skatten og trygdeavgiften økes og særfradrag fjernes betyr det en generell reduksjon av pensjonisters levestandard.

Disse medlemmer har alltid vært opptatt av rettferdighet og likeverd for pensjonister og for sikring av deres rettigheter. Opptjente pensjonspoeng er en rettighet, ikke en sosial ytelse som mange ser ut til å legge til grunn.

I Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett for 2011 foreslås det å redusere avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister og at alle minstepensjonister skal behandles likt. Det er urimelig at sivil status skal ha betydning for hvilke ytelser du mottar som pensjonist og at samme opptjening av rettigheter ikke skal føre til lik ytelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring som fører til at avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister settes til 10 pst. fra 1. mai 2011.»

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som har som mandat å se på sammenslåing av Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Sammenslåingen skal være gjennomført innen tre år.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring som gir alle minstepensjonister, uavhengig av sivil status, et særtillegg på 1 G.»

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 317 073 244 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 392 600 000 kroner.

Disse medlemmers visjon i arbeids- og velferdspolitikken er det selvhjulpne mennesket. Det skal legges til rette for et samfunn med muligheter for alle, hvor alle har frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller utenfor skal få en ny sjanse. Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal være sterk for den som har behov for hjelp. Derfor mener disse medlemmer det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at alle mennesker kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. Altfor mange mennesker i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeidslivet. For Høyre er det helt grunnleggende at alle som kan jobbe, skal jobbe og få oppleve den frihet det gir å være selvforsørgende. Disse medlemmer mener at de som befinner seg langt utenfor arbeidslivet og ikke har muligheter til å greie dette, skal ha en anstendig inntektssikring. Det må stilles individuelle krav til aktivitet. Det er ikke et velferdssamfunn verdig å gi opp mennesker. Velferdssystemet, skattesystemet og ansettelsesregelverket må derfor etter disse medlemmers vurdering omformes slik at aktivitet og deltakelse blir et hovedprinsipp, og at det alltid skal lønne seg å jobbe.

Disse medlemmer mener at vår tids største samfunnsutfordring er det høye antallet mennesker i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Basert på opplysninger i regjeringens eget forslag til statsbudsjett for 2011, kan antallet i 2011 komme opp mot hele 830 000 mennesker. Antallet vil variere, slik det også har gjort de siste årene, særlig i takt med svingende arbeidsledighet. Disse medlemmer mener likevel at utfordringen ikke først og fremst er knyttet til mennesker som mister jobben og er arbeidsledige i noe tid, men at antallet mennesker på helserelaterte ytelser og mer permanente trygdeordninger ser ut til å øke sterkt. I 2010/2011 vil det for første gang i historien være mer enn 600 000 mennesker som mottar helserelaterte ytelser alene – en milepæl disse medlemmer mener illustrerer at vi fremdeles har en lang vei å gå før vi når IA-avtalens målsetninger.

I første og andre kvartal av 2010 har sykefraværet vist en gledelig nedgang. Disse medlemmer vil imidlertid ta avstand fra de påstandene som kommer fra sentrale personer fra regjeringspartiene, om at dette skal skyldes at de nye tiltakene som kom inn i IA-arbeidet ved forlengelsen av IA-avtalen i februar 2010, har begynt å virke. Dette er ikke tilfelle, tvert imot så er det svært få av de tiltak som kom det ble enighet om i februar 2010 som enda er ferdig utformet, behandlet eller iverksatt. Langt mindre er det derfor snakk om at en kan se målbar effekt. Disse medlemmer vil derimot peke på at det i regjeringens budsjettforslag ligger an til å komme en stor pågang av nye mottagere av Arbeidsavklaringspenger i 2011, og at de samlede utgiftene til denne nye inntektssikringsordningen nå vil være større enn for det folketrygdfinansierte sykefraværet. Der hvor sykefraværsnedgangen kan gi inntrykk av at utviklingen går i riktig retning, kan økningen i antallet mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger og Uførepensjon tyde på det stikk motsatte: De langtidssyke friskmeldes ikke, de forblir langtidssyke. Eneste forskjellen er at de etter ett år med sykepenger får sin inntekt redusert kraftig, fra 100 pst. av tidligere inntekt, til ca. 64 pst. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at det settes inn langt sterkere virkemidler overfor sykmeldte det første sykmeldingsåret, slik at en forhindrer at sykefravær skal innebære permanent utenforskap.

Disse medlemmer viser til at Høyres målsetninger innenfor arbeids- og sosialpolitikken for 2009–2013 er:

• 1. Styrking av arbeidslinjen. Det skal alltid lønne seg å jobbe!

• 2. Liberalisering av arbeidsmiljøloven. Det skal alltid være lettere å komme inn i en ny jobb enn inn i en ny trygdeordning.

• 3. Mer målrettet fattigdomssatsning, som ikke gjør det bedre å være fattig, men som skal gjøre det lettere for fattige å få det bedre.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor disse målsetningene gir seg uttrykk i følgende konkrete satsninger:

• 1. Det skal alltid lønne seg å jobbe. For å øke de økonomiske incentivene for å gå fra stønad til jobb foreslår Høyre å senke inntektsskatten for de som har lave og middels inntekter, i tillegg til forslag som gjør overgangen mer smidig for dem som går fra stønad og ut i arbeid.

• 2. Sterkere virkemidler i sykefraværsarbeidet. Høyre foreslår tiltak som gir tidligere inngripen, bedre individuell oppfølging av den enkelte sykmeldte og bedre omskoleringsmuligheter for den som ikke vil komme tilbake til den jobben en er sykmeldt fra.

• 3. Strategi for å hjelpe flere funksjonshemmede ut i jobb. Høyre foreslår en dreining av arbeidsmarkedstiltakene til de med størst hjelpebehov, bedre og forenklede rutiner for tilrettelegging og styrking av konkrete tiltak som gjør det lettere for funksjonshemmede å være i jobb.

• 4. Målrettet fattigdomssatsning. Høyres fattigdomssatsning har to hovedlinjer; understøtting av arbeidslinjen og særskilte tiltak overfor barn og unge som lever i fattigdom.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 317 451 744 000 kroner under rammeområde 7, som er 14 100 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem støtter at det skal være gode velferdsordninger for dem som av helsemessige årsaker ikke kan være i arbeid, men understreker at gode velferdsordninger er avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette medlem mener at mer må gjøres for å hindre at mennesker blir varig utstøtt fra arbeidslivet til passive ytelser.

Dette medlem peker på at Nav-reformen har vært en viktig strategi for å kunne gi individuell bistand til den enkelte, med målrettede attføringstiltak så tidlig som mulig. Etaten har hatt nærmest ekstreme utfordringer knyttet til å iverksette denne reformen sammen med andre store reformer som pensjonsreformen, samtidig som finanskrisen i 2008/2009 førte til kraftig vekst i antall personer som henvendte seg til etaten for arbeidsrettet bistand og inntektssikring. Dette medlem mener at det er urealistisk å tro at Nav skal være i en «vanlig driftsfase» i 2011 på denne bakgrunn, og mener derfor at det må gis ekstraordinære bevilgninger også i 2011 for å styrke gjennomføringsevnen. Spesielt vil dette medlem peke på behovet for å styrke bevilgningene til IKT i etaten, for å sikre effektiv dataflyt mellom enhetene, og frigjøre ressurser til direkte oppfølgingsarbeid. Dette medlem avsetter 25 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Dette medlem peker på at dialogmøter etter hhv. 12 uker og 6 måneder var ment å være svært viktige redskaper for å motvirke et økt sykefravær, og at det er grunn til å tro at slike møter faktisk bidrar positivt. Derfor er det beklagelig at måloppfyllelsen når det gjelder dialogmøter fortsatt er langt lavere enn den burde vært. Dette medlem vil styrke bevilgningen til Nav for å styrke sykefraværsforebygging med 25 mill. kroner, og viser også til forslag om økonomiske sanksjoner for å stimulere ytterligere til at dialogmøtene holdes.

Dette medlem mener at økt kapasitet på attføringstiltak overfor den gruppen mennesker som har særlig behov for god oppfølging over lengre tid i et attføringsløp, er et velegnet tiltak for å motvirke permanent utstøting fra arbeidslivet, og foreslår å øke tiltaksnivået overfor personer med sammensatte behov med 1 000 plasser i gjennomsnitt i 2011 sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem mener at arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne bør økes med 100 personer. Dette medlem peker videre på at foreldre som har sterkt funksjonshemmede barn, og som er avhengig av pleiepenger over lengre tid, ikke har rett til at denne ytelsen indekseres, slik andre trygdeytelser blir. Dette medlem foreslår at også pleiepenger må indekseres når en person har mottatt dette som kompensasjon for pleieansvar i mer enn 12 måneder.

Dette medlem foreslår å øke innsatsen mot fattigdom med målrettede tiltak under flere ulike rammeområder, med en samlet bevilgningsøkning på mer enn 1,5 mrd. kroner. Viktige satsinger under andre rammeområder er økte sosialhjelpsatser (rammeområde 18), reduserte eller fjernede egenandeler for medikamentell behandling og tannpleie (rammeområde 18), samt økt engangsstønad i forbindelse med fødsel og adopsjon (rammeområde 2). Under dette rammeområdet foreslår dette medlem en økning av tilskuddsordninger for barn og unge i bysamfunn, tiltak i regi av frivillige organisasjoner overfor personer med boproblemer, samt tiltak overfor personer med gjeldsproblemer.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 315 281 044 000 kroner under rammeområde 7, som er 2 184 800 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres. Mange av disse tiltakene følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2011.

Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år. I Norge er nært 20 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2011 er derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på. Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på system. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

Arbeid

Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer flek-sible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. Mange andre tiltak er også viktig for å gi flest mulig en reell mulighet til å bidra etter evne. Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger til funksjonsassistanse og universell utforming på 15 mill. kroner og 200 ekstra traineeplasser for personer med nedsatt funksjonsevne i statsforvaltningen, nærmere omtalt i rammeområde 17 i denne innstilling.

Dette medlem er enig i at det er et mål å bekjempe ufrivillig deltid, men vil samtidig peke på at det er spesielt i offentlig sektor at dette er et problem. Dette medlem mener derfor at dette først og fremst er en utfordring som det offentlige som arbeidsgiver må rydde opp i, og at det ikke er behov for egne tilskuddsposter i statsbudsjettet for å utøve tiltak mot ufrivillig deltid. Slik dette er utformet og foreslått i statsbudsjettet for 2011 er det først og fremst symbolpolitikk og for å tilfredsstille regjeringens samarbeidspartnere i fagbevegelsen.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i vårt alternative statsbudsjett for 2011 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg har vi anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2011 og dermed også tilsvarende færre arbeidsmarkedstiltak. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil likevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 3 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 36 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og at mange har problemer å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem vil derfor gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at mange bedrifter unngår oppsigelser. Mange bedrifter vil oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Dette medlem mener det er viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å miste jobben.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde dagpengerettighetene fra 40 pst. til 20 pst.»

«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.»

Dette medlem foreslår samtidig å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager slik reglene var under regjeringen Bondevik II.

Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen. Dette medlem viser til at Venstre gikk mot denne økte trygdepremien i sitt alternative statsbudsjett for 2008 og foreslår i også i denne innstilling og i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2010–2011) å reversere denne økningen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. 4 L (2010–2011) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Dette medlem foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2011 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. Dette medlem viser også her til forslag framsatt i Innst. 4 L (2010–2011).

En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 268 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2011.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 8 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Fattigdom

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 800 mill. kroner bevilget over rammeområde 18, for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2011.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager, også dette over rammeområde 18.

Dette medlem viser til at en vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer og dette medlem har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Dette medlem ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Skjeve boliger er et dansk konsept som har blitt et svært vellykket lavterskel botiltak.

Dette medlem peker på at mange rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller i verste fall ut på gata.

Dette medlem tror at skjeve boliger kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt for de som ikke som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom i alle andre ordninger.

Dette medlem mener at tilbudet kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 millioner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse og de med dårlig boevne.

Dette medlem konstaterer at foreldre med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie- og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å delta vil dette medlem foreslå å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.

Dette medlem viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Dette medlem ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner ekstra i til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 2,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Trygdeytelser mv.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. Disse hovedprinsipper ligger også til grunn for det nye skatteregimet for pensjonister som regjeringen fremmer i forbindelse med statsbudsjettet for 2011, og som dette medlem støtter hovedprinsippene i.

Dette medlem har imidlertid kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at det statlige bidraget til AFP-ordningen over tid må avvikles. Staten bruker i dag vel 4,5 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten er et påskudd for å gjøre det motsatte av det pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper. Tabellen under viser at antall personer over 62 år vil dobles i løpet av de neste 30 årene. Det samme viser i realiteten tabell 5.2. i Gul Bok, Prop. 1 S (2010–2011), utvikling i alderspensjonister i Folketrygden.

Dette medlem legger til grunn en utfasing av det statlige bidraget til AFP-ordningen over 10 år, med årlige reduksjoner i tilskudd på 10 pst. fra 2011. Dette medlem foreslår videre en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det anslagsvis vil bli 2000 færre AFP-pensjonister i 2011.

Dette medlem viser til at støtteordningen «Tilskudd til biler» under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. gir rett til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittlig levetid for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 227 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.

Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge og selv om det trolig blir en betydelig reduksjon i utgiftene i 2011 forhold til «rekordåret» 2010, er det dette medlems oppfatning at det kan gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga sjukskrivningstider». Dette medlem understreker at dette ikke er et rigid system for hvor lenge hver pasient kan være sykemeldt avhengig av lidelse, men et verktøy for beslutningsstøtte og en veileder både for sykemelder (legene) og for saksbehandlere i Nav (Försäkringskassan i Sverige). Dette medlem viser til at innføringen av dette har gitt svært gode resultater i Sverige og at det i realiteten har framkommet få innvendinger mot systemet. Som et eksempel på hvordan systemet virker viser dette medlem til for eksempel beskrivelsen av «vanlig» sykemeldingspraksis for hjerteinfarkt:

«Vid akut hjärtinfarkt utan komplikationer: Arbetsförmågan är nedsatt i 14–28 dagar. En del patienter kan börja jobba då, men för de flesta är deltidssjukskrivning i ytterligare 14–28 dagar lämpligt.»

Dette medlem legger til grunn at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittlig sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager. En slik endring vil medføre en innsparing på om lag 620 mill. kroner i Folketrygdens utgifter.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell.»

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet at de vil fremme en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer som har vært uføre i løpet av desember 2010. Etter dette medlems syn må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen også være at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne for å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener at det er en altfor høy grense, og foreslår derfor å senke denne til 20 pst. som en forskuttering av det dette medlem håper er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset stønad med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre andre fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer egentlig kan arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene for uføreytelser.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.

Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 180 mill. kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted er fortsatt om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2011 av disse forenklingene ville derfor være om lag 90 mill. kroner dersom virkningsidspunktet ble satt til 1. januar 2011.

Dette medlem mener at disse forenklingene både er logiske og fornuftige.

Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i lønnsgarantiloven framsatt i Innst. 4 L (2010–2011).

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 7 blir etter dette som følger:

3.2.7.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 8 settes til 36 484 845 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringen på 1 900 510 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer mener Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde et grunnleggende Forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for, i tillegg til rike fiskeforekomstene i norsk farvann.

Det er ønskelig at Norge kan håndtere eventuelle kriser knyttet til ressursspørsmål i våre farvann med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende fase.

Internasjonale operasjoner

Disse medlemmer tar innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte våre forpliktelser på gjeldende områder tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å legge operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge fortsetter å bidra i Afghanistan frem til situasjonen er slik at afghanske myndigheter selv kan mestre sikkerhetssituasjonen i landet. For å kunne delta i utenlandsoperasjoner over tid må Forsvaret bygge opp en større styrkebrønn og sikre gode tjenesteforhold for de tjenestegjørende.

Piratvirksomheten utenfor Somalia og havområdene i nærheten har tiltatt de senere år. Dette representerer en fare for internasjonal handel og tryggheten til sjøs. Dette er en internasjonal utfordring, men disse medlemmer mener Norge som en stor skipsnasjon har et ansvar for å være aktiv i operasjoner mot piratvirksomhet. Disse medlemmer ønsker derfor at Norge skal bidra med minst en fregatt i de pågående og fremtidige operasjonene.

Nordområdene

Disse medlemmer ønsker en større grad av fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse i re-gio-nen all den tid det er for tidlig å se på Russland som en stabil, forutsigbar og demokratisk nasjon. Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som har gått for langt for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Generelt har Forsvarets operative kapasitet vært nedadgående de senere år til tross for at målet for omleggingene av organisasjonen har vært nettopp styrket operativ kapasitet.

Styrking av Forsvaret

Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet i våre havområder må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt vårt ansvarsområde. HV har i flere år vært nedprioritert av regjeringen. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå. HV må få tilført midler som sikrer øving og trening av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.

Kystvakten

Disse medlemmer er opptatt av at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i nordområdene. Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene. Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskere og andres sikkerhet på havet.

Forsvarets ledelse

Disse medlemmer mener erfaringene med integrert ledelse i Forsvarsdepartementet ikke er hensiktsmessige. Disse medlemmer oppfatter at samlokaliseringen mellom militær og sivil ledelse ikke har bidratt til bedre faglig samarbeid. Disse medlemmer oppfatter situasjonen derimot til å være slik at den militære ledelsen bindes politisk i forhold til å kunne komme med objektive faglige vurderinger av Forsvarets situasjon, utfordringer og behov. Erfaringene av utflyttingen av Generalinspektørene vil og bli interessante i forhold til å vurdere en omorganisering av Forsvarets ledelsesstruktur og organisasjon.

Vernepliktsforsvar

Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Det er i denne sammenheng viktig at det sikres en oppbygging av mannskaper slik at det kan opprettes en ny bataljon tilsvarende Telemarksbataljonen.

Ansatte og veteraner

Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.

Disse medlemmer mener våre veteraner etter utenlandsoppdrag må få en bedre oppfølging og honnør for sin innsats, derfor ønsker disse medlemmer at det innføres en «Veterandag» som nasjonal markeringsdag for den innsats veteranene har bidratt med.

Forsvarlig finansiering

Disse medlemmer ser òg de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen igjennom sin vedtatte langtidsplan la opp til et større forsvarsbudsjett og en større hær enn hva disse medlemmer ser resultater av i det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett. Dette er et klart budskap om at regjeringen ønsker å videreføre virkeligheten om at forsvarets virksomhet underfinansieres og således vil måtte stå overfor nye innsparinger og nedleggelser i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en ny bataljon på linje med Telemarksbataljonen. Dette for å avlaste våre soldater i skarp utenlandstjeneste, ref. Afghanistan, og for å styrke vår tilstedeværelse på norsk territorium.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal markeringsdag for innsatsen til de norske veteranene som har deltatt i utenlandsoperasjoner.»

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 35 184 335 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 600 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil understreke at det er mange sider av Forsvaret som er bra. Norge har soldater som gjør en svært god jobb ute og hjemme, Norge har en moderne marine, og Norge har betydelige moderne kapasiteter som er under innfasing i alle forsvarsgrenene.

Disse medlemmer er likevel sterkt bekymret for situasjonen i Forsvaret, og prioriterer i sitt alternative statsbudsjett for 2011 å styrke forsvarsbudsjettet med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Regjeringen får også 2011-budsjettforslaget i tilsynelatende balanse ved å videreføre lav aktivitet og lite driftsmidler til alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette er en utvikling vi har sett over flere år, og som har alvorlige konsekvenser for Forsvarets operative evne og muligheten for på sikt å få et forsvar med balanse mellom ressurser og oppgaver. Også i 2011 vil det bli øvet, seilt og fløyet for lite i Forsvaret. Særlig dramatisk er det at Heimevernet heller ikke i 2011 vil få midler til å øve størstedelen av sine styrker. Dette er i strid med Stortingets tidligere forutsetninger og vedtak om kvalitetsreformen i HV, og setter hele omstillingen i fare. Det er også overraskende at regjeringen legger opp til en nedleggelse av HV-016, den skarpeste og mest operative av HVs avdelinger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008 (St.prp. nr. 48 (2007–2008)). Planen inneholder noen positive elementer og det er en betydelig grad av enighet rundt de sikkerhetspolitiske hovedlinjene, men behandlingen av langtidsplanen synliggjorde samtidig stor uenighet mellom regjeringen og opposisjonen både i forhold til det reelle kostnadsbildet for Forsvaret, bevilgningsnivået og prioriteringer innenfor strukturen.

Disse medlemmer mener at en rekke av de vedtak regjeringen drev igjennom i langtidsplanen vil ha uheldige konsekvenser for Forsvaret. Særlig kritisk er Høyre til den manglende realismen i de økonomiske planforutsetningene som regjeringen har lagt til grunn for langtidsperioden og i de enkelte års budsjetter. Flere av Riksrevisjonens rapporter om situasjonen i Forsvaret har de siste årene gitt Høyre rett i dette, men regjeringen synes fortsatt ikke å ta virkeligheten inn over seg.

Disse medlemmer er kritiske til den svekkelsen av personellets opparbeidede rettigheter som regjeringen legger opp til i budsjettet for 2011. Avviklingen av særordninger for reiser for Forsvarets ansatte vil virke som en urimelig reduksjon av de ansattes totale godtgjørelse, og vil i verste fall kunne svekke viljen og evnen til ytterligere omstillinger i det som allerede er en organisasjon under sterkt press.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2011 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 39 249 mill. kroner, hvilket ifølge regjeringen innebærer en reell økning på 75 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010. Budsjettforslaget for 2011 fremstilles som et nytt "løft" for forsvarssektoren, men i realiteten medfører det i beste fall en videreføring av det for lave nivået fra 2008, 2009 og 2010.

Disse medlemmer merker seg videre at budsjettforslaget gir anvisning på ytterlige krav effektiviseringstiltak ut over de 600 mill. kroner som følger av langtidsplanen.

Disse medlemmer vil i 2011 konsentrere seg å om styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener. Øvelses- og aktivitetsnivået er på et kritisk minimum, noe som medfører at kompetanse og operativ evne forvitrer år for år. Hæren fortsetter å være i en særlig presset situasjon, både på grunn av en generell underfinansiering og den ekstra belastningen oppdraget i Afghanistan medfører. Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i en situasjon hvor nytt og moderne materiell blir tilført, om enn svært forsinket, men å bemanne, trene, øve og operere som nødvendig, lar seg ikke gjennomføre på et tilfredsstillende nivå. En særlig utfordring i Forsvaret er stor personellslitasje.

Disse medlemmer tviler sterkt på at balanse i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med dagens budsjettutvikling fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer og at det med regjeringens politikk vil fremtvinge seg behov for ytterligere reduksjon av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens undersøkelser viser samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner som kan avdekke den underliggende ubalansen.

Disse medlemmer mener derfor at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres med regjeringens forslag til budsjettet for 2011.

Disse medlemmer foreslår økte bevilgninger til Forsvaret som følger:

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 34 596 335 000 kroner under rammeområde 8, som er 12 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene og til at regjeringen på ny bekrefter at den styrer forsvarspolitikken i overensstemmelse med langtidsplanen for Forsvaret. Ifølge regjeringen vil forsvarsbudsjettet for 2011 innebære en reell økning på 75 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010.

Dette medlem mener at Norges forsvar har betydelige kapasiteter, men at man er inne i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse av kapasitetene. Dette medlem vil understreke at denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon i dag fortsatt preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Dette medlem ser at dette for tiden går ut over trenings- og øvelsesaktivitetene samtidig som belastningene på mannskaper i internasjonale operasjoner er betydelige.

Dette medlem mener norske soldater gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte, deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.

Dette medlem vil styrke Kystvaktens kapasitet i nordområdene uten å redusere dens drift i Sør-Norge. Dette medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag om å ta ett av Kystvaktens skip, Nornen, ut av patruljeringsvirksomhet i 2011. For å sikre fortsattdrift av kystvaktskipet Nornen vil dette medlem foreslå å styrke bevilgningen til drift av Kystvakten med 12 mill. kroner.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 34 577 688 000 kroner under rammeområde 8, som er 6 647 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem viser til at Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger også føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever en sammensatt og sterk tilstedeværelse i nordområdene.

Dette medlem vil understreke at Forsvaret skal være en profesjonell, responseffektiv og dynamisk organisasjon innenfor de politiske målene og de økonomiske og etiske rammene satt av Stortinget. Dette medlem vil understreke viktigheten av at vi har et heimevern over hele landet som har et territorielt ansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse i utsatte områder.

Dette medlem viser til at det fortsatt er behov for landstyrker som også kan bidra i operasjoner i utlandet. Hærstyrkene utgjør den største andelen av disse, og det er således her slitasjen på mannskap er størst gitt vårt engasjement i internasjonale operasjoner. Dette medlem vil understreke at hæren bør være en førsteprioritet i bevilgningssammenheng i tiden som kommer.

Dette medlem merker seg i denne forbindelse den stramme situasjonen knyttet til øving og trening i de ulike forsvarsgrenene. I tillegg til dette har dette medlem merket seg at den operative situasjonen for ISAF i Afghanistan er blitt mer krevende. Dette medlem vil understreke at en slik utvikling er bekymringsfull.

Dette medlem har merket seg at det legges opp til at ett fartøy i den indre kystvakt i Sør-Norge ikke vil patruljere i 2011. Dette medlem vil minne om viktigheten Kystvakten spiller i forbindelse med oljevernberedskap. I denne forbindelse vises det til forslag under rammeområde 17 om å styrke oljevernberedskapen med 60 mill. kroner.

Dette medlem viser til at pågående og krevende militære operasjoner utenlands krever mye av våre mannskaper. Erfaringene viser dessverre at slike operasjoner vil påføre enkelte soldater skader og senskader. Forsvaret og samfunnet for øvrig er i økende grad blitt oppmerksom på faren for og utbredelsen av senskader – også de psykiske – knyttet til deltakelse i slike operasjoner, herunder posttraumatisk stresslidelse. Det påligger et moralsk og kollektivt ansvar for å ivareta de som har gjort en slik innsats for fellesskapet og som i etterkant får eller kan få problemer. Dette medlem mener det er svært viktig at regjeringen snarest mulig slår fast at det skal være lik praksis for utbetaling av erstatninger til veteraner som blir skadet i tjeneste. Dette medlem vil understreke Venstres prinsipielle syn om lik erstatning for lik skade uavhengig av skade- og tjenestetidspunkt. Dette medlem viser videre til behovet for å øke innsatsen fra det sivile helsevesenet i etterkant av Forsvarets oppfølgingsperiode, jf. blant annet debatt i Stortinget 22. oktober 2010.

Sivile fredsstyrker er et konsept for å styrke den sivile dimensjonen av internasjonal krisehåndtering, der freds- og konflikteksperter utplasseres i konfliktområder for å støtte opp om lokal innsats for fred. Dette medlem viser til at Venstre ønsker å vurdere en slik ordning også i Norge.

Dette medlem kan ikke se at det er behov for tilskudd til omstillingskommuner over Forsvarsdepartementets budsjett i 2011. Posten på 1,6 mill. kroner under kap. 1795 foreslås derfor avviklet, og i den grad det er behov for det, bør omstillingsmidler stilles til rådighet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Dette medlem mener videre at det ikke er behov for bevilgningen til Heimevernsungdommen og foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner. I den grad HV ønsker å opprettholde dette tilbudet, bør det skje innenfor den til enhver tid vedtatte driftsramme, i tråd med Forsvarssjefens virksomhetsplan og disponeringer, eventuelt baseres på støtteordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

3.2.8.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag og viser til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 varslet et nytt program for kommersialisering av miljøteknologi med en ramme på 500 mill. kroner i perioden 2011–2013. Det er satt av 167 mill. kroner til dette i 2011. Det nye programmet skal supplere eksisterende virkemidler. Flertallet er glad for regjeringens videre satsing på ordningen over Innovasjon Norge med investeringsstøtte til miljøteknologi.

Flertallet har videre registrert at det ved søknadsfristens utløp 15. oktober 2010 var kommet inn over 80 søknader med et samlet støttebeløp som var mange ganger større enn statsbudsjettets ramme for 2010. Interessen og entusiasmen for ordningen i næringslivet er stor. Stikkord for ordningen er nyskapende miljøteknologi, som må stimuleres fram gjennom private bedrifter hvor pilot-/demonstrasjonsanlegg og tilhørende kommersialisering av teknologien er avgjørende. Likeledes er det helt essensielt at selskapene som satser på å kommersialisere denne teknologien har god gjennomføringsevne. Ordningen omfatter miljøteknologi knyttet til mange ulike fagområder.

Flertallet er opptatt av at miljøteknologiprogrammet skal bidra til å skape nye arbeidsplasser i Norge innenfor blant annet ulike energiteknologier, klimavennlige drivstoff og andre teknologier som reduserer klima- og miljøutslipp. Regjeringen har allerede tatt en rekke initiativer som bidrar til å dreie innsatsen i virkemiddelapparatet i en mer miljøorientert retning. Flertallet understreker at det er behov for mer treffsikker utforming og bedre samordning av eksisterende og nye virkemidler, og viser til at regjeringen vil legge fram en egen strategi for å styrke satsingen på miljøteknologi.

Flertallet vil ut fra våre forpliktelser om å redusere utslipp av karbondioksyd fra ikke-fornybare karbonkilder spesielt påpeke behovet for å videreføre en sterk satsing på industrialisering av fornybart karbon fra planter og trevirke gjennom ulike bioraffineriprosesser. Siden denne samla satsingen på grønn industri er i sin spede begynnelse og har stor søkning med et framtidig stort industripotensial, er det viktig at regjeringen har sterk oppmerksomhet på temaet. Flertallet vil derfor be om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer tilbake med en evaluering av ordningen så langt og en drøfting av en videreutvikling og en nødvendig prioritering av satsingen framover.

Flertallet har samtidig merket seg bekymringen hos Forum for Miljøteknologi vedrørende usikkerhet knyttet til store bedrifters muligheter til å utnytte den angitte ordningen. Høringsinstansen hevder at Innovasjon Norges praksis i for stor grad varie-rer fra kontor til kontor, og at det enkelte steder føres en praksis som gjør at store bedrifter ikke kan utnytte de ordninger som administreres av Innovasjon Norge – selv om det motsatte er presisert fra politisk hold. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at også store bedrifter gis anledning til å benytte seg av midlene, og ber regjeringen følge opp dette punkt.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 9 settes til 5 030 395 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 168 000 000 kroner.

Fremtidsrettet næringspolitikk for bedrede rammevilkår for små og mellomstore bedrifter

Norge har en åpen økonomi med stor utenrikshandel som har skapt det velstandsnivået vi har i dag. Skal det sikres videre vekst for norsk næringsvirksomhet må det skapes rammebetingelser som er minst like gode som våre konkurrentland. Særnorske reguleringer og avgifter må etter disse medlemmers mening avvikles for å trygge rammevilkår og investeringer i virksomhet.

Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket og offentlig byråkrati vil ha en dynamisk effekt på økonomien.

I Fremskrittspartiets næringsbudsjett legges det opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en global økonomi der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge er en kapitalrik stat og disse medlemmer mener at det er viktig at det nå stilles kapital til disposisjon i form av flere fondskonstruksjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring samt forsknings- og utviklingskontrakter.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv har for dårlige kår i Norge sammenlignet med næringsliv og sammenlignbare bransjer i utlandet. Rammebetingelsene er preget av skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende.

Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter som legger grunnlag for videre vekst og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og et enklere regelverk.

En forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser i større omfang over hele landet er at det gjøres betydelige investeringer i infrastruktur (veg, bru, tunnel, jernbane etc.).

Disse medlemmer vil fremme konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at konkurransetilsynet må ha mulighet til effektiv håndheving av regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv på grunn av det høye skattenivået. De gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer AS og fond-i-fond-investeringer må videreutvikles gjennom flere nye fond.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om opprettelse av nye fond, etter modell av Argentum, for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjett for 2011 synliggjør en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer mener at det i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster innen offentlig administrasjon i departementet og underliggende etater og Innovasjon Norge uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten av å overføre forvaltningen av det statlige eierskapet til en fondsbasert løsning for å sikre en profesjonell forvaltning av statens eierskap.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et eget fiskeriråd i Kina.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg med bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.»

«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert struktur for dette.»

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 780 395 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 418 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Norge i 2010 hadde nok et godt år, med store petroleums- og skatteinntekter til fordeling i vårt felles velferdssystem. Dette står i stor kontrast til de store kutt mange andre land i Europa har måttet foreta. Statsbudsjettet for 2011 viser at regjeringen også neste år vil fortsette i samme spor; med fokus på hvordan verdier skal fordeles i samfunnet, og uten en strategi for hvordan fremtidens verdier skal skapes.

Disse medlemmer mener at næringspolitikken må inngå i en strategi for bærekraftig vekst. Etter hvert vil inntektene fra petroleumssektoren gå ned og utgiftene til pensjoner, helse- og eldreomsorg vil øke. Derfor mener disse medlemmer at politikken må legges om for å stimulere til investeringer og verdiskaping for å øke skatteinntektene, både fra fastlandsøkonomien og fra petroleumsnæringen. Disse medlemmer vil understreke at Norge er på vei mot et vegskille, hvor vår velferdspolitikk i fremtiden bare kan opprettholdes og utvikles dersom de skattebetalende bedriftene, arbeidstakerne og inntektsbringende næringer styrkes. Disse medlemmer mener i lys av dette at det er en meget uheldig for den fremtidige velferd at Stoltenberg-regjeringen ikke vil gi klare signaler om fremdriften for den viktige petroleumsnæringen. At budsjettet for 2011 ikke er et næringsbudsjett, viser reaksjonene fra næringslivet tydelig. Norsk Industri karakteriserte for eksempel budsjettet som et «budsjett uten industripolitisk profil».

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har gitt bedriftene og jobbskaperne økt skattetrykk. Skatteregningen for næringslivet er økt gjennom bl.a. økt formuesskatt, fjerning av aksjerabatt, fjerning av 80 pst.-regelen, økte ligningsverdier særlig på næringseiendommer, lavere skjermingsrente og økte avgifter. I Finansavisen 16. september 2010 viste Bedriftsforbundet til at bedriftene i 2009 betalte 11,1 mrd. kroner i formuesskatt og utbytteskatt på arbeidskapital. Regningen ble nær firedoblet under regjeringen Stoltenberg II sin første periode. Bedriftsforbundet kalte dette et «svik mot næringslivet».

Disse medlemmer mener det er positivt med en god offentlig sektor, men at den svekkelse av privat sektor som regjeringen Stoltenberg II har stått for ikke er bærekraftig i et velferdsperspektiv. Da NHO gav regjeringen karakter etter fem år, uttalte organisasjonen:

«Hovedbildet (er) en forverring av rammevilkårene for norske bedrifter etter fem år med rød-grønn regjering. Derfor blir også næringslivets samlede karakter for regjeringens innsats en 3-er.»

For å snu den negative trenden for arbeidstagerne, bedriftene og eierne, mener disse medlemmer det må tas helhetlige grep:

• Det må bli mer lønnsomt å jobbe.

• Det må bli enklere å drive bedrifter og det må bli mer lønnsomt å eie.

• Det skal bli enklere å drive ved at vi reduserer skjemaveldet – og vi har en klar ambisjon om at skjemaveldet må reduseres med 25 pst. Høyre vil blant annet fjerne revisjonsplikten for små selskaper, redusere oppbevaringsplikten etter bokføringsloven, innføre en forenklet aksjelov for små selskaper. Resultatet etter regjeringen Stoltenberg II er at skjemaveldet ikke er redusert noe etter fem år.

• Det skal bli mer lønnsomt å drive næringsvirksomhet ved at vi senker skattene og vi vil innføre et såkalt investeringsfond for selvstendig næringsdrivende som innebærer at de kan investere i egen drift på like vilkår som aksjeselskaper.

• Det skal innføres en ja-kultur i hele forvaltningen. Det må bli enklere å få sette i gang virksomhet,

• Det skal bli mer attraktivt å være eier i Norge. Høyre vil trappe ned formuesskatt og arveavgift. 99 pst. av landets bedrifter er små og mellomstore. Da er det selvforklarende for den som vil se at det er eierne, som sitter med ideene, kunnskapen og tiltakslysten, som må pleies til videre drift.

Disse medlemmer viser til at det er verdiskapingen ute i alle landets små og større bedrifter som legger grunnlaget for vår velferd. Disse medlemmer viser til at Høyre derfor vil ta fremtidsrettede grep som kan øke morgendagens skatteinntekter. Derfor vil disse medlemmer ha en politikk som trygger arbeidsplassene gjennom å styrke bedrifter og privat eierskap. Næringspolitikken må gjøre det enklere å skape og drive bedrifter. Den må stimulere til investeringer og den må tilby gode og mest mulig like konkurransevilkår.

Økte lånerammer/finansieringsmuligheter

Ettervirkningene av finanskrisen er fortsatt betydelige på finansieringssiden, noe som særlig rammer verftsindustri og leverandørindustri. Disse medlemmer foreslår derfor å øke rammene for landsdekkende innovasjonlån med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg foreslås en økning i støtten til miljøteknologiutvikling i maritim sektor på 15 mill. kroner.

Næringsrettet forskning/utvikling/markedsføring

Disse medlemmer viser til at bedriftsrettet forskning gjennom brukerstyrt innovasjonsarena har fått et redusert omfang etter sterk nedgang i bevilgningene for 2010 og at dette ikke gjenopprettes i budsjettforslaget for 2011. Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig økning av den næringsrettede forskningen gjennom bl.a. forbedringer av Skattefunn, brukerstyrt forskning og muligheten for direkte fradragsføring av FoU-utgifter. I tillegg foreslår disse medlemmer økte bevilgninger til forsk-ning over bl.a. Kunnskapsdepartementets og over Olje- og energidepartementets budsjetter.

Skattefunn-ordningen

Disse medlemmer viser til at ordningen som ble satt i gang av regjeringen Bondevik I i 2002, initierer betydelige ressurser til forskning og utvikling i bedriftene og tilbakemeldingene fra norsk næringsliv er entydig positive til ordningen, bortsett fra til de begrensningene som har vært gjort i de senere år av den rød-grønne regjeringen på timesatser, egeninnsats og antall timer. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternativ styrker beløpsgrensene i ordningen ved å heve disse til 8 mill. kroner for egen FoU og til 12 mill. kroner i samarbeid med godkjent bedriftsekstern støtte, samt fjerner regelen om maksimal timesats på 500 kroner og tak på antall fradragsberettigede timer for egne ansatte. Disse medlemmer mener også at ulønnet innsats skal gi rett til støtte etter ordningen.

Avskrivningssatser

Disse medlemmer viser til at det i kjølvannet av finanskrisen fortsatt er viktig å stimulere til investeringer og foreslår derfor i sitt budsjettalternativ å innføre en 30 pst. startavskrivningssats for maskiner og utstyr i saldogruppe d.

Kjøp av aksjer i egen bedrift

Disse medlemmer mener det er svært positivt for bedriftene at de ansatte kan få mulighet til å bli medeier i egen bedrift og at det oppmuntres sterkere til dette gjennom skattesystemet. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt budsjettalternativ at fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift økes til 10 000 kroner og viser til at grensene i Norge for slike investeringer er svært lave sammenlignet med andre lands.

Lavere skatter for næringsdrivende

Disse medlemmer foreslår i denne innstilling å fjerne arveavgiften fra 2011 for å lette generasjonsskifter i familieeide bedrifter og foreslår i tillegg betydelige reduksjoner i formuesbeskatningen, noe som også vil bidra til å styrke det private eierskapet i norske bedrifter. Disse medlemmer foreslår videre at det innføres en ordning med investeringsfond etter svensk modell slik at personlig næringsdrivende kan avsette inntil 10 pst. av årets overskudd begrenset til 100 000 kroner pr. inntektsår til et slikt fond, uten å bli skattlagt med personbeskatning for det avsatte beløp og med endelig fritak for personbeskatning når investering har skjedd.

Ungt entreprenørskap og unge arbeidstakere

Disse medlemmer viser til at satsingen på å få ungdom interessert i entreprenørskap og gründerskap er sterkt økende og gir svært oppmuntrende resultater på mange skoler over hele landet. Det betyr at virksomheten er økende, behovet for økonomiske ressurser blir større og disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at inngangen i arbeidsmarkedet ofte kan være trang for ungdom og lærlinger og vil derfor stimulere bedriftene til å ta inn nye lærlinger ved å halvere arbeidsgiveravgiften fra 1. juli 2011. Disse medlemmer viser også til at ungdom ofte delfinansierer skolegang og studier ved sommerjobber og små deltidsstillinger og foreslår derfor i innstillingen å lønnsjustere frikortgrensen.

Nettolønnsordningen for sjøfolk

Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde kompetansen hos norske sjøfolk og vil at nettolønnsordningen skal bestå. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 646 mrd. kroner til ordningen i 2011, og regjeringen har tidligere innført en takregel for støttebeløpene. Disse medlemmer mener det totale tilskuddsbeløp kan reduseres med 496 mill. kroner ved innføring av en endret modell som tar vare på norske sjøfolks maritime kompetanse. Disse medlemmer viser til at de norske skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre har fremmet forslag til endringer i områdebegrensningene for NIS-registret; endringer som i kombinasjon som burde vært nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible nettolønnsregler.

Konkurransepolitikk

Disse medlemmer viser til at flere undersøkelser viser at offentlige innkjøp har et betydelig effektiviseringspotensial, samtidig som mange tilbydere opplever regelverket som vanskelig tilgjengelig og noen ganger tilfeldig utøvet. Et stort antall klager er et vitnesbyrd om det og det er også omtalt gjennom tidligere kritikk fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer foreslår derfor i denne innstilling å øke bevilgningene til Konkurransetilsynet og KOFA.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 693 695 000 kroner under rammeområde 9, som er 504 700 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forsk-ning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem er av den oppfatning at regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedriftene, fordi dette medlem vet at gode eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping. Samtidig vet dette medlem at mange unge faller utenfor arbeidslivet, derfor foreslår vi å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger slik at flere kan få en læreplass og et innpass i arbeidslivet.

Dette medlem mener at økt satsing på forsk-ning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å styrke Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) for å stimulere bedriftenes forsk-ning og innovasjonsevne, og å øke bevilgningene til samferdsel med til sammen nesten 700 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslår videre å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kroner, samt å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer.

Dette medlem styrker oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, øker frikortgrensen og skattefradraget for personer i alderen 62 til 67 år som er i full jobb, og gir selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved graviditet og fødsel. Dette medlem foreslår også en tiltakspakke mot svart økonomi på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk, innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang til kompetansemodellen, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.»

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 327 195 000 kroner under rammeområde 9, som er 871 200 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2011. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2011 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Dette medlem er videre fornøyd med at regjeringen har adoptert et av mange gode forslag fra Venstre om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger. Dette ble blant annet foreslått i forbindelse med behandlingen av «krisepakken» St.prp. nr. 37 (2008–2009) i felles forslag fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Regjeringen foreslår å bevilge 117 mill. kroner til en slik ordning. Dette medlem mener dette er i minste laget dersom det ikke bare er ett eller svært få anlegg som skal kunne nyte godt av en slik ordning. Dette bekreftes av merknaden fra flertallet som bl.a. skriver at det ved fristens utløp 15. oktober 2010 var kommet inn over 80 søknader med et samlet støttebeløp som var mange ganger større enn rammene for 2010. Dette medlem foreslår derfor at det avsettes 200 mill. kroner til dette over statsbudsjettet for 2011.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 150 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser til en økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og dette medlem mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de dystre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.

Dette medlem foreslår også å øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 200 mill. kroner for å stimulerer til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter. En slik økning vil medføre anslagsvis 66 mill. kroner i tapsavsetning over statsbudsjettet.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Dette medlem viser i den forbindelse til Dokument 8:61 S (2009–2010), forslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å opprette et eget norsk Regelråd etter svensk modell. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto, og 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Målet om 25 pst. reduksjon innen 2012 opprettholdes, og man er på god vei til å lykkes. Erfaringene med det svenske regelrådet er så gode at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til etablering og drift av et norsk Regelråd.

Dette medlem foreslår videre å bruke 95,5 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene med 25 pst.

Dette medlem er opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge. Blant annet foreslås det at Innovasjon Norge deles i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Dette medlem viser videre til at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre» har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette medlem oppfordrer derfor næringsministeren til snarest å ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste land, slik at konkurranseforskjellen fortsatt blir lik mellom norske og andre sjøfolk.

Dette medlem viser også til at det er «lekket ut» at regjeringen langt på vei planla å redusere/av-vik-le ordningen i statsbudsjettet for 2011, men ble reddet i siste stund av forbedrede anslag knyttet til skatteinntekter og utgifter i Folketrygden enn først anslått.

Dette medlem viser til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni 2009. Bakgrunnen for streiken var at regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å «utrede og innføre et nytt industrikraftmarked». I 2006 gjentok og forsterket regjeringen løftet. Det er etter dette medlems syn rimelig langt fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i mange år og som regjeringen kunne ha innført for lenge siden. Dette medlem er ikke nødvendigvis imot at Innovasjon Norge kan gi tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, såkalt bagatellmessig støtte, men mener at det bør kunne finansieres innenfor de betydelige bevilgninger Innovasjon Norge allerede får over statsbudsjettet. Den foreslåtte bevilgning har mest preg av symbolpolitikk for å redde ansikt i forhold til nok et brutt løfte fra regjeringen.

Dette medlem er tilhenger av et mangfoldig og spredt eierskap i norsk næringsliv. Etter dette medlems syn er det statlige eierskapet for omfattende og for lite målrettet. Dette medlem ser i så måte fram til den varslede nye eierskapsmeldingen fra regjeringen. Dette medlem mener imidlertid det ikke vil være behov for økt statlig eierskap i 2011, og ser derfor ingen grunn til å budsjettere med meglerhonorar mv. for å gjennomføre eventuelle oppkjøp.

Dette medlem er videre opptatt av å styrke arbeidet med næringslivets samfunnsansvar. Flere saker har avslørt at det spesielt innenfor det statlige eierskapet er et økt behov for å ta sitt samfunnsansvar mer seriøst. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner for å styrke dette arbeidet.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Dette medlem vil derfor vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 150 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter med mindre enn 10 ansatte og dobling i beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen samt, nærmere omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2010–2011) Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden. Dette medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, Kapitalfunn-ordning, også omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2010–2011). Denne ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 en samlet påløpt satsing på framtidens næringsliv på over 5,6 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 9 blir for øvrig etter dette som følger:

3.2.9.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 10 settes til 492 373 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 20 482 000 kroner.

Næringsfrihet for fiskeri- og havbruksnæringen

Fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene preges imidlertid, etter disse medlemmers mening, av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal etter disse medlemmers mening skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og dagens mengde av reguleringer og byråkrati.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser skal liberaliseres og avbyråkratiseres.

Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet så mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser.

Disse medlemmer mener det er viktig med en forsvarlig ressursforvaltning og høsting av sjøpattedyr, og slike produkter er en viktig eksportartikkel for Norge.

Disse medlemmer vil legge grunnlag for øket fangst av sjøpattedyr og fremmer i budsjettet forslag om kortsiktige tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.

Disse medlemmer mener at regjeringens politikk med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene for næringen.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om avgiftsreduksjoner, og disse medlemmer fremmer også forslag om en strategi for avbyråkratisering av rammebetingelsene.

Disse medlemmer mener at en større del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen. Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjett for 2011 synliggjør en politikk med større næringsfrihet samt lavere skatte- og avgifter for fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse medlemmer mener at det i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster innen offentlig administrasjon i departementet og underliggende etater uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.

Forslag

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse og svingninger i eksportmulighetene.»

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 512 855 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at den norske fiskerinæringen er en viktig næring for Norge. Næringen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring, som bidrar med store skatteinntekter til vår felles velferd. Disse medlemmer viser til at næringen etter 2005 er blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som svekker fleksibiliteten og dermed lønnsomheten i næringen. Disse medlemmer viser til at Høyre i den senere tid har fremmet en rekke forslag i Stortinget, for å bidra positivt til næringens rammevilkår: Vi har fremmet forslag om samfiske for kystflåten (Dokument 8:58 S (2009–2010)), om bedre kvotefleksibiliteten for havfiskeflåten (Dokument nr. 8:120 (2007–2008)), om endring av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk året rundt (Dokument 8:132 S (2009–2010)) og om eier- og maktforholdene i næringen (Dokument 8:133 S (2009–2010)). Disse medlemmer viser til at Høyre vil fortsette å ha fokus på fiskerinæringens rammevilkår og muligheter til lønnsomhet.

Disse medlemmer vil understreke den betydningen oppdrettsnæringen har for mange kystsamfunn og for vår felles velferd. Til sammen hadde norsk oppdrettsfisk en førstehåndsverdi på over 22 mrd. kroner i 2009, og det var over 4 000 ansatte i laks- og ørretproduksjonen.

Disse medlemmer mener det er viktig med et fokus på miljø overfor næringen, og opplever at dette er noe også næringen er opptatt av. Disse medlemmer vil ha en gjennomgang av regelverk og en avbyråkratisering innen havbruk og fiske. Disse medlemmer viser til at norsk fiskeri- og havbruksnæring er sterkt eksportavhengig og derfor er myndighetenes tilrettelegging på avsetningssiden viktig. Disse medlemmer vil legge til rette for en budsjettpolitikk som ikke bidrar til en styrking av kronen med påfølgende avsetningsvansker og redusert lønnsomhet for næringene.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde 10 settes til 512 855 000 kroner.

Dette medlem understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.

Dette medlem viser til at havbruksnæringen er i sterk vekst, og at eksportverdien på laks i første halvdel av 2010 var på 13,9 mrd. kroner, en økning på 31 pst. sammenlignet med i fjor. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt. Dette medlem foreslår derfor 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 512 855 000 kroner under rammeområde 10, som er det som samme som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forsk-ning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem er positiv til at det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum (MTB).

En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også har preget Norge de siste årene. Dette medlem mener at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttegjort. En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem er positiv til veksten i oppdrett av torsk og den økende etterspørselen, og ser at dette er ei næring som kan gi mange arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem mener at veksten i næringen, bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for å hindre at de lokale kysttorskstammene kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange eksempler på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i så måte vise til forslag om totalt 70 mill. kroner til ulike tiltak knyttet til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i denne innstilling.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.

Dette medlem viser til at regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter. Dette medlem støtter heller ikke det kartleggingsarbeidet som regjeringen legger opp til skal skje utenfor Jan Mayen i 2011.

3.2.10.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 11 settes til 14 759 380 000 kroner, som er en økning på 0,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på 14 759 180 000 kroner.

Flertallet vil bidra til at Dyrevernalliansens arbeid opprettholdes, og øker støtten til organisasjonen med 200 000 kroner.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 11 settes til 8 338 776 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 6 420 404 000 kroner.

Landbrukspolitikk for et fremtidig norsk landbruk og matproduksjon

Disse medlemmer mener det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon over hele landet.

Landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel.

Disse medlemmer mener det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap.

Disse medlemmer viser til at jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste tyve årene og at antallet produksjonsenheter er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge begrensninger i eiendomsretten.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt.

Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er etter disse medlemmers mening den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.

Disse medlemmer mener det skal være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.

Disse medlemmer viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger.

Disse medlemmer foreslår derfor reduserte næringsoverføringer. Disse medlemmer fremmer forslag om et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket. Dette skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.

Dette budsjettforslaget legger til rette for moderne rammebetingelser som disse medlemmer mener vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.

Fremskrittspartiets budsjett for 2011 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

Disse medlemmer mener at det i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster innen offentlig administrasjon i departementet og underliggende etater uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarer (omsetningsloven).»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for melk.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonsesjonsloven.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).»

«Stortinget ber regjeringen avvikle begrensningene når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak for samdrifter i melkeproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en eksportstrategi for norske landbruksprodukter.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve den gjeldende forskriften om utenlandsk bearbeidede jordbruksprodukter.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av jordloven med sikte på modernisering og forenklinger.»

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige.»

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 12 624 780 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 2 134 400 000 kroner.

Disse medlemmer vil ha et landbruk preget av fremtidstro, omstillingsvilje, nytenkning og en redusert avhengighet av offentlige tilskudd. Globaliseringen av internasjonal handel og nye avtaler mellom mange land, eksempelvis WTO-forhandlingene vil medføre en økt konkurranse og dermed utfordre endringsviljen også i norsk landbruk.

Disse medlemmer er tilfreds med at Stoltenberg-regjeringen etter påtrykk har varslet en stortingsmelding om landbruket til Stortinget våren 2011, men vil understreke at nettopp tilpasning av de økonomiske virkemidlene gjennom hele verdikjeden og produksjonskjeden i landbruket må være en sentral del av meldingen. Disse medlemmer forutsetter også at matkjedeutvalgets rapport blir en del av landbruksmeldingen. Disse medlemmer viser til at det ikke finnes noen «gjennomsnittsbonde», bare individuelle næringsdrivende og at den varslede landbruksmeldingen derfor må åpne for enkeltmenneskers satsing og muligheter til lønnsom drift i norsk landbruk.

Disse medlemmer understreker at Høyre ønsker reduksjoner i byråkrati og skjemavelde i norsk næringsliv, ikke minst i landbruket, og at støtteordningene må innrettes slik at forvaltningskostnadene blir lavere og effekten av tilskuddene høyere. Det vil være en lettelse for bøndene, og vil kunne bidra til en reduksjon i det totale støttenivået.

Disse medlemmer viser til at Høyre har en rekke budsjettprioriteringer som kan øke inntekt og fremme investeringsevne i også i landbruket. Høyre fjerner arveavgiften og reduserer formuesskatten i sitt alternative budsjett. Eiere av gårdsbruk og skogeiendom ville få en betydelig lettelse ved reduksjon og senere fjerning av formuesskatten. Høyre har også foreslått et såkalt investeringsfond som gir en viktig skatteutsettelse når det foretas investeringer og det foreslås videre å halvere produktavgiften for saft og å øke startavskrivningen for maskiner og utstyr i saldogruppe d fra 20 pst. til 30 pst. Disse medlemmer viser til at ca. 85 pst. av norske bønder har inntekt ved siden av landbruket, mange av disse har arbeidsinntekt, og Høyres forslag om økninger i minstefradraget og økt innslagspunkt for toppskatten ville være vesentlig for denne gruppen bønder. Disse medlemmer viser også til at innslagspunktet for grunnrenteskatten på kraftverk heves til 10 MW. i Høyres alternative budsjett, og gjør denne type binæring mer attraktiv å investere i.

Disse medlemmer viser til at landbruket i kjølvannet av finanskrisen opplever en investeringstørke, og mener det er viktig å se på kapitalsituasjonen i landbruksnæringen. Disse medlemmer mener derfor at flest mulig særreguleringer i eiendomsretten i landbruket bør oppheves. Det gjelder boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven som fratar bønder råderett og hindrer nyinvesteringer, og det er også nødvendig med en modernisering av odelsloven. Disse medlemmer mener at slike endringer vil gi mulighet til økte eiendomsverdier, noe som vil gi flere positive effekter, ikke minst på investeringsevne. Det vil dessuten bidra til en gjennomgripende modernisering og strukturrasjonalisering av norsk landbruk. Disse medlemmer viser til at Høyre vil styrke det kommunale selvstyret, og vil reversere innstrammingene regjeringen Stoltenberg II har gjort i Plan- og bygningsloven. Innstramminger som har vært uheldige for eieres disponering av egen eiendom, særlig i Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at Statens Landbruksforvaltning nå bl.a. skal kunne overprøve fylkeslandbruksstyrene i saker om omdisponering noe som innebærer en uheldig svekkelse av det kommunale selvstyret. Disse medlemmer viser til at norske bønder i større grad må få være selvstendig næringsdrivende med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og at reell eiendomsrett og reell bruksrett til verdiene på det enkelte bruk da er en forutsetning.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde landbruksforhandlingene, men la disse følge kalenderåret. I kombinasjon med sin foreslåtte omlegging av landbrukspolitikken, endret regelverk for eiendomsrett og skattestimulanser mener disse medlemmer det er realistisk gradvis å redusere overføringsnivået til jordbruket. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å kunne frigjøre budsjettmidler til andre formål som også sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien og i distriktene.

Disse medlemmer ønsker også en ny gjennomgang av reindriftsnæringen i form av en melding til Stortinget, aktualisert av det eskalerende konfliktnivå mellom reindriftsnæringen og øvrige primærnæringer.

Disse medlemmer viser til at reindrift er en av våre eldste primærnæringer. Den er som landbruket belemret med kompliserte tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener det er viktig å behandle reindrift så likt annet næringsliv som mulig. Disse medlemmer vil derfor innføre fritak for engangsavgift og merverdiavgift for ATV, motor-syk-ler og snøscootere brukt i næring innen reindrift.

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 14 773 180 000 kroner under rammeområde 11, som er 14 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem viser til at landbruket lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette medlem foreslår derfor å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og 100 år lenger i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Dette medlem viser til at den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer.

Dette medlem mener at landbruket skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er «å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter». Disse tiltakene vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer i gårdsdriften.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers.»

Dette medlem viser til behovet for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem er derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen på dette feltet. Dette medlem foreslår å rette opp kuttet ved å bevilge 4 mill. kroner utover regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.

Dette medlem viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av to prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 14 577 580 000 kroner under rammeområde 11, som er 181 600 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette medlem at vi må få en klarer deling av landbrukspolitikken der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon». Dette medlem mener bl.a. at omsetningsgrensene for å komme inn under jordbruksavtalen bør heves fra dagens 20 000 til 40 000 og ber regjeringen følge opp dette i jordbruksforhandlingene våren 2011.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2010–2011 i Stortinget våren 2010. Dette medlem viser videre til at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i Stortinget 4. november 2009 i realiteten støttet dette forslaget da han sa følgende:

«Vi eksporterer i dag ikke produkter fra Norge, bortsett fra jarlsbergosten, som har en svak subsidie som vi har sagt at vi skal ta bort. Utover det bidrar norsk landbruksproduksjon ikke med press på markedene i verden, for vi eksporterer ingen varer.»

Dette medlem viser videre til at regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vil få konsekvenser for norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en avtale og som dette medlem støtter.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem er kritisk til at regjeringen har valgt å innlemme skog, for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten i skog for å «pynte» på eget utslippsregnskap. Dette medlem har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene til skogsbilveger og granplanting under denne regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 96 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2012. Det er dessverre ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen.

Dette medlem har videre merket seg at landbruks- og matdepartementet i sin hovedpressemelding ved statsbudsjettfremleggelsen omtalte støtte til Folkeaksjonen en ny rovdyrpolitikk med 0,9 mill. kroner som et av departementets «øvrige satsinger». Dette medlem er svært undrende til det å gi en organisasjon som har som eneste formål å undergrave Stortingets rovdyrforlik statlig støtte og attpåtil definere dette som en satsing. Dette medlem går imot denne form for satsinger og foreslår å avvikle det samme tilskuddet.

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 11 blir etter dette som følger:

3.2.11.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 11

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 12 settes til -97 632 775 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 829 400 000 kroner.

Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer mener Norge kan utnytte våre muligheter som energistormakt bedre enn i dag. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Det er behov for en mer målrettet og handlekraftig tilnærming både på energi og petroleumsområdet.

Disse medlemmer har over flere år vært bekymret for kraftbalansen. Norge har betydelige ressurser innen vann, vind og bioenergi. Også innen mer umodne teknologier som geotermisk energi og Thorium, har Norge godt potensiale. Med betydelig kraftutbygging i våre naboland virker kraftsituasjonen for Norden å bli gradvis bedre. Potensialet innen norsk energiforsyning blir langt fra utnyttet tilstrekkelig. Ny finsk kjernekraft og svensk suksess med grønne sertifikater gir betydelige bidrag. Forrige vinter viste Norge hvor avhengig vi er blitt av importert kraft – situasjonen burde være et tankekors. Situasjonen i Hordaland, Midt-Norge og Nord-Norge er også til ettertanke. Det er etter disse medlemmers mening fullstendig uakseptabelt at strømforbrukere skal betale hele 14 kr/kWh for strøm i vannkraftnasjonen Norge.

Disse medlemmer mener det er mulig å rasjonalisere og effektivisere byråkratiet i Olje- og energidepartementet. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte ca. 10 pst. av de administrative kostnadene.

Fornybar energi

Økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensiale når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Det er bra at regjeringen endret politikk og innlemmet vannkraft i ordningen med grønne sertifikater. Det gjør at ordningen kan bli robust og realistisk. Disse medlemmer er dog svært kritisk til at en overgangsordning frem til 2012 ikke er fremlagt, og at småkraftverk bygget mellom 2004–2009 ble ekskludert fra overgangsordningen. Det er et åpenbart løftebrudd og svekker tilliten mellom næring og myndigheter.

Det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og disse medlemmer stiller seg positive til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger. Men det er viktig at slike tiltak har reell effekt og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet. Disse medlemmer ønsker prinsipielt en stimulans gjennom skatte- og avgiftssystemet fremfor byråkratistyrte ordninger slik vi har i dag.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet, gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare energiprosjekt.

Disse medlemmer viser til at store mengder vannenergi årlig går til spille. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre stort potensiale i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må etter disse medlemmers vurdering forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken. Man bør derfor snarest gjennomføre en utredning om konsekvensene av visjonene om at norsk vannkraft skal fungere som Europas batteri.

Når disse medlemmer kutter i bevilgningene til NVE er det fordi man tror på en effektivisering i byråkratiet, og at man ønsker å delegere konsesjonsmyndighet for mindre kraftverk til lokaldemokratiet.

Gassressurser

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer støtter arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing, hvor testsenteret på Mongstad står i sentrum. Det er viktig å utvikle en teknologi som er attraktiv for fattige stater. Beslutning om fullskala rensing av store, norske punktutslipp for CO2 må være avhengig av suksessfull teknologigjennombrudd. I budsjettet for 2011 kutter disse medlemmer likevel 450 mill. kroner under kapitelet om CO2-håndtering. Dette er midler avsatt til boring av en testbrønn for CO2-lagring. Før en avklaring om/når CO2 fangst på Mongstad er på plass, er det ikke behov for å bruke midler på å bore en slik brønn.

Hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur. Disse medlemmer foreslår bevilgningen til innenlandsbruk av gass i disse medlemmers budsjett.

Petroleumspolitikk/petroleumsforskning

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer mener det er trist at regjeringen har lagt seg på en «vent og se» linje i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet for leverandørindustrien. En svekkelse av petroleumsrelatert forsk-ning er et skritt i motsatt retning av Åm-utvalgets anbefalinger for å realisere 7 000 mrd. kroner i brutto ekstrainntekter fra petroleumssektoren.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i nordområdene, men konstaterer med bekymring at regjeringens «Forvaltningsplan» i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet forøvrig. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen. Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter.»

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til -96 660 375 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 143 000 000 kroner.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forsk-ning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse.

Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket seg at energiproduksjon og -forbruk globalt sett er den viktigste kilden til utslipp av klimagassutslipp. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst pr. investert krone.

Disse medlemmer viser til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning. Disse medlemmer viser til at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull, olje og gass vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.

Disse medlemmer peker på at Norge med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.

Disse medlemmer peker på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Disse medlemmer peker imidlertid på at dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder disse energikildene vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. Disse medlemmer peker videre på at dersom våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslippene gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa. Dette vil også være nødvendig for å ha et marked for det kraftoverskudd som blant annet følger av å innfri Stortingets målsettinger om økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering.

Disse medlemmer peker på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke satsingen på flomsikring med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig innen 2009. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Disse medlemmer understreker at det må bygges videre på det internasjonale fortrinn Norge har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningene til petroleumsrettet forskning i statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke bevilgningen til statlig petroleumsforskning over Olje- og energidepartements budsjett med 70 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer mener at det er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger. Disse medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Disse medlemmer mener mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en god utvikling i petroleumsnæringen. I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er viktig å styrke Petoro, slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksiterende felt. Disse medlemmer har merket seg at Åm-utvalget har estimert bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende felt til 70 pst. til å være 7 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett for 2011 derfor foreslå å styrke Petoro med 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener videre at det bør vurderes om Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar for.

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge -96 435 875 000 kroner under rammeområde 9, som er 367 500 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 12 foreslå å øke bevilgningene til fornybar energi og elektrisitetssparing i husholdninger i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem vil også gjenoppta anbudskonkurransen for fullskala CO2-rensing på Kårstø.

Klimaproblemet blir stadig løftet frem som en av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. I praksis er klima- og miljøpolitikk flyttet flere hakk nedover på den politiske dagsorden de siste årene, mye på grunn av finanskrisen. Regjeringen viser i statsbudsjettet for 2011 få tegn til å ta klimautfordringen på alvor, og er langt unna å realisere målsetningene i klimaforliket. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker vi den nasjonale klima- og miljøsatsingen.

Dette medlem er bekymret for utviklingen innen regjeringens prosjekter for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø og Mongstad. Tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt, og hele renseprosjektet er lagt på is inntil videre. Dette medlem er også urolig for de signaler som gis i budsjettet om fare for ytterligere utsettelser av fullskala-prosjektet på Mongstad. Dette medlem vil påpeke at manglende rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsetningene i Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse målsetninger enda mer vanskelig. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til å gjenoppta anbudsprosessen for fullskala CO2-fangst på Kårstø.

Dette medlem vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering enn det regjeringen legger opp til. Regjeringens egen arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg har satt som mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020. Dette vil imidlertid kreve langt bedre støtteordninger og høyere bevilgninger enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til energieffektivisering av bygg gjennom Energifondet med til sammen 275 mill. kroner i 2011. Dette medlem mener også at støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres i påvente av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2009 utover regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 550 mill. kroner i 2012, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.

Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang, og støttebehovet overgår de midlene regjeringen stiller til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge -96 525 675 000 kroner under rammeområde 12, som er en utgiftsøkning på 277 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres hoved-prio-ritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Dette medlem vil vektlegge betydningen av å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Dette medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag fremdeles ligger langt etter i arbeidet med å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til å bli nådd.

Dette medlem vil påpeke at regjeringens arbeid med ny fornybar energiproduksjon har gått for sakte. Dette er en konsekvens av at den rød-grønne regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg med grønne sertifikater for å stimulere til fornybar energiproduksjon. Det er positivt at regjeringen i sin erklæring har lovet å innføre et grønt sertifikatmarket i samarbeid med Sverige, men registrerer at regjeringen ikke har fremmet forslag om en overgangsordning fram til et slikt system er på plass.

Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette medlem vil vise til at Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke tilskuddet til energifondet med 200 mill. kroner, der 100 mill. kroner er øremerket til en ny satsning på bioenergi. Dette medlem mener regjeringens satsning på vindkraft til havs er viktig, og viser til at Venstre vil foreslå å gi et tilskudd på 30 mill. kroner til METsenteret for å styrke satsningen ytterligere.

Dette medlem registrerer at regjeringen har redusert sine ambisjoner innenfor CO2-fangst og lagring ved å legge Kårstøprosjektet i skuffen, og at regjeringen vil komme tilbake med en egen sak på Mongstad. Dette medlem viser til at Venstre ønsker å gå videre med CO2-fangstanlegget på Kårstø, foreslår å bevilge 70 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Det er positivt at regjeringen i sin erklæring har lovet ikke å åpne for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Dette medlem er negativ til regjeringens kartlegging av petroleumsforekomster utenfor Jan Mayen, og viser til at Venstre foreslår å avvikle denne kartleggingen.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningene til internasjonalt opplysningsarbeid om CO2-fangst med 10 mill. kroner. Dette medlem registrerer at motstanden mot CO2-fangst er stor i en del land, og at faktabasert opplysningsarbeid om CO2-fangst er en god måte å få økt aksept for denne klimateknologien. Dette medlem foreslår derfor å øke denne posten med 10 mill. kroner.

Venstres endringer og prioriteringer under rammeområde 12 blir etter dette som følger:

3.2.12.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 12

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1Sammendrag

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 13 settes til 3 343 212 000 kroner, som er en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på 3 338 712 000 kroner.

Flertallet ønsker å styrke arbeidet med friluftsliv for barn og unge med 3 mill. kroner. Midlene skal brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge med funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter. Samarbeid med eksisterende organisasjoner er viktig.

Flertallet har registrert det gode formidlingsarbeidet knytta til høyfjellsnatur, kulturminner og konsekvenser av klimaendringene som gjøres i regi av Klimapark 2469 i området rundt Galdhøpiggen og Juvasshytta. Klimapark 2469 er et sted hvor barn, unge og voksne kan se og sanse hva som skjer med klimaet og sammenhenger mellom natur og kultur i et langtidsperspektiv. Flertallet ønsker derfor å støtte Klimapark 2469 med 1 mill. kroner.

Flertallet viser til det lokale engasjementet rundt Vingelen nasjonalparklandsby, og lokalsamfunnets opprettelse av et informasjonssenter om Forollhogna og nasjonalparklandsbyen. Dette er et godt eksempel på hvordan frivillig arbeid og kommunens innsats skaper positive ringvirkninger og effekter rundt et verneområde. Flertallet foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner for å støtte Bunåva/Forollhøgda informasjonssenter.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 100 712 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 238 000 000 kroner.

Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.

Grunnleggende for disse medlemmers miljøpolitikk er blant annet følgende:

• Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere, med den teknologi som er tilgjengelig (BAT)

• Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Miljøavgifter

Disse medlemmer mener en stadig økende innføring av miljøavgifter som ikke knyttes direkte opp mot miljøfremmende tiltak, svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen fremfor å gå til miljøtiltak. Prinsipielt mener disse medlemmer fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål. NOx-fondet, som disse medlemmer var en pådriver for, er et godt eksempel på at dette fungerer i praksis.

Villaks

Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for disse medlemmer. Det er grunn til å peke på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i enkelte elver og at det fortsatt er elver som har behov for kalking, hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Disse medlemmer øker bevilgningene til kalking med 10 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer er glade for at regjeringen i årets budsjett styrker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende for å sikre villaksen gode levekår for fremtiden og for å følge opp handlingsplanen for bekjempelse av gyro, derfor foreslår disse medlemmer å øke gyrobevilgningen med 10 mill. kroner. Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen. Totalt sett foreslår disse medlemmer å øke budsjettet med 30 mill. kroner for å styrke villaksens levekår.

Artsmangfold og vern

Disse medlemmer mener det må etableres konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 1 mill. kroner. I årets budsjett legger disse medlemmer også inn ekstra midler for å styrke sjøørrettens tilstand, da denne har lett for å havne i skyggen av villaksen.

Når det gjelder arealvern stiller disse medlemmer seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeledes er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført at «Levende skog»-standard og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Derfor kutter disse medlemmer kraftig i de poster på regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Det er verdt å merke seg at under FNs forhandlinger om biologisk mangfold i Japan i 2010, ble man enig om å verne 17 pst. av landarealene. Norge er svært nær dette målet da 15,7 pst. allerede er vernet. Det understreker disse medlemmers fokus på behovet for å rette oppmerksomhet mot å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å stadig verne nye områder.

Rovdyr

Disse medlemmer ønsker en kraftig endring av rovdyrpolitikken. Disse medlemmer mener det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen og øke erstatningen til beitedyr tatt av rovdyr, men å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk. Derfor foreslår disse medlemmer å kutte betraktelig i posten knyttet til utbetaling av erstatning for dyr tatt av rovdyr. I tillegg er disse medlemmer opptatt av å få på plass et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse hindrer sauen i å nå viktige beiteområder og klarer ikke å holde rovdyrene ute.

Friluftsliv

Disse medlemmer mener ikke det bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Derfor foreslår disse medlemmer å kutte noe i midler til ervervelse av nye friluftsområder. Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen, mener disse medlemmer det er viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom. Disse medlemmer ser også viktigheten av å sørge for tilrettelegging for mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer og i disse områdene kan det være egnet å tilrettelegging for friluftsbasert aktivitet og turisme, og slik bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

Kulturminner

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på fredede og verneverdige bygg og anlegg. Disse medlemmer har derfor tidligere vært med på å foreslå sterkere økonomiske incentiver til private eiere av fredede bygg. I årets budsjett har disse medlemmer valgt å løfte dette ut, og vil fremme dette som egen sak i Stortinget. De kuttene som gjøres under Riksantikvaren er basert på generelle effektiviseringstiltak. En ordning med skattefradrag, fremfor tilskudd til bevaring vil heller ikke være avhengig av en sen byråkratisk behandling. Disse medlemmer tror at på den måten vil det bli enklere og «mer lønnsomt» å ta vare på verneverdig bygningsmasse, og at tapet av kulturminner dermed vil reduseres. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til brannsikring av historisk trehusbebyggelse, samt at bevaring av maritim- og kystkultur totalt blir styrket med 13 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om vrakpantpolitikk.»

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester innen naturforvaltning fra andre enn staten.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogvernprosesser.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om at staten tar det økonomiske ansvaret for arkeologiske utgravninger når dette påkreves på privat eiendom.»

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 240 212 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 98 500 000 kroner.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer viser til at den antageligvis største utfordringen verden står ovenfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde prioritert område for bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, ved siden av områdene som er nevnt i handlingsregelen; kunnskap/forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2011. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til nytt skogvern med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet fra lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 7 mill. kroner utover regjeringens forslag til bekjempelse av Gyrodactylus Salaris.

Disse medlemmer viser til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid. Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder.

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. I stedet foreslås det i statsbudsjettet for 2011 å nesten halvere bevilgningen i forhold til året før. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter. Disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å øke støtten til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø. Videre foreslår disse medlemmer å øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 350 812 000 kroner under rammeområde 13, som er 12 100 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern, tiltak for bevaring av villaks, friluftslivstiltak og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen.

Dette medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2011, men behovet er langt større. Dette medlem vil påpeke at det er stort behov for bedre rammevilkår for vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Dette medlem foreslår å øke kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2011.

Dette medlem mener det er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Soria Moria II skriver regjeringen at den vil øke midlene til forebyggende tiltak i rovdyrområder. I budsjettet for 2010 ble posten redusert med 5 mill. kroner og i budsjettet for 2011 er posten redusert med ytterligere 6,1 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen med 6,1 mill. kroner.

Dette medlem mener det er behov for et krafttak for å sikre våre villaksbestander, noe som tilsier behov for betydelige økninger for å finansiere nødvendige tiltak. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus Salaris med 20 mill. kroner, samt å øke bevilgningen til kalking og lokale tiltak for å redde villaksen med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre en egen bevilgning til tiltak for sjøørrett og villaks i Hardangerfjorden med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Avfall Norge ønsker å sette fokus på avfall som ressurs gjennom sitt kommunikasjonsarbeid i 2011. Avfall Norge har i høring med komiteen bedt om tilskudd til gjennomføring av kommunikasjonskampanje om kildesortering og gjenvinning. Kampanjen skal sikre fortsatt høy oppslutning om kildesortering og materialgjenvinning i befolkningen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn et tilskudd på 2 mill. kroner til Avfall Norges kampanje for økt kildesortering.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det gjøres grep for å vri skatt- og avgiftssystemet i en grønnere retning. Kristelig Folkeparti foreslår fem års fritak for årsavgift ved kjøp av ny miljøbil i Norge, etter mønster av den svenske ordningen. Avgiftsfritaket vil gi et ekstra insentiv til å vektlegge lavt CO2-utslipp ved kjøp av ny bil. Kristelig Folkeparti foreslår også en vridning av drivstoffavgiftene med høyere CO2-avgift og lavere vegbruksavgift for å gjøre biodrivstoff mer konkurransedyktig i markedet. Prisen på fossilt drivstoff vil med en slik vridning være den samme, mens biodrivstoff blir billigere fordi det er fritatt for CO2-avgift. Som en del av en grønn skattepakke foreslår Kristelig Folkeparti også å innføre en plastposeavgift på 1 krone, samt å øke mineraloljeavgiften, elavgiften og CO2-avgiften på gasskraftverk og på flyreiser.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 630 212 000 kroner under rammeområde 13, som er 291 500 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Å hegne om miljøet og naturen er avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem vil peke på at det har vært en vesentlig ubalanse i regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det er blitt satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens regjeringen ligger langt etter i kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette medlem foreslår å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold og miljøverdier i sårbare havområder med til sammen 5 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med 70 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem viser til at regjeringen har redusert tilsagnsfullmakten på friluftsliv med 30 mill. kroner, noe som vil begrense muligheten til å sikre områder som bør være tilgjengelige for allmennheten. Dette medlem viser til at Venstre foreslår å øke tilsagnsfullmakten med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår til sammen en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 70 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne for-urensingen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke overføringene til kulturminnefondet med 200 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at regjeringen i sitt budsjettforslag ikke gir mulighet for ytterlige skogvernprosjekter. Dette er beklagelig, og er et skritt i gal retning. Det finnes store verneverdier som bør beskyttes, og det haster med å trappe opp innsatsen innenfor dette området. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til nytt skogvern.

Dette medlem viser videre til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative budsjett på alle rammeområder. Som det framgår av tabellen under er dette en helhetlig og gjennomført satsing på totalt 2 709,5 mill. kroner for 2011 – utover regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5 mrd. kroner: