1.1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram proposisjon om Reindriftsavtalen 2010/2011 med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2010 m.m.

Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992–1993)), og ga Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.

Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 101,0 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette beløpet er ført opp i vedtak om Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2010 under kap. 1151 (Prop. 1 S (2009–2010)).

Forhandlinger om Reindriftsavtalen 2010/2011 ble innledet den 16. desember 2009. Partene kom i avsluttende forhandlingsmøte den 18. februar 2010 til enighet om ny avtale som gjelder for perioden 1. juli 2010–30. juni 2011. Rammen for Reindriftsavtalen 2010/2011 er på 101,0 mill. kroner. Dette er tilsvarende bevilgning som for inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2010.

Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret. Dette innebærer at årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2011. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2010–2011) for Landbruks- og matdepartementet. Imidlertid fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2011.

1.1.1 Sametingets innspill

Sametinget følger reindriftsavtaleforhandlingene med observatørstatus, og behandler i forkant av forhandlingene sitt innspill til Reindriftsavtalen. Det holdes på bakgrunn av dette innspillet et møte på politisk nivå mellom Sametinget og Landbruks- og matdepartementet. Møtet skal avholdes før Staten legger frem sitt tilbud. Sametinget behandlet og avga sitt innspill i desember, og møtet mellom Sametinget og LMD ble avholdt 15. desember.

Sametinget påpekte i sitt innspill til Reindriftsavtalen for 2010/2011 at tap av arealer, økning i rovviltbestanden, samt generell prisvekst rammer reindriften. Disse forhold må kompenseres gjennom økte statlige overføringer. Konkret fremmet Sametinget forslag som berører følgende områder:

• Sametinget og LMD konsulterer om Statens tilbud til reindriftsavtalen.

• Reindriftsavtalens virkemiddelsystem differensieres mellom områder.

• Reindriftskvinnenes situasjon i reindriften styrkes.

• Smidigere generasjonsoverganger i reindriften.

• En bedre sikring av reindriftens arealer.

• Reindriften likebehandles avgiftsmessig med de øvrige primærnæringene.

• Ny gjennomgang av rovviltpolitikken.

LMO ga ikke sin tilslutning til forslaget om at det skal konsulteres om reindriftsavtalen, bl.a. fordi budsjettmessige forhold ikke omfattes av konsultasjonsordningen.

Foreliggende proposisjon om Reindriftsavtalen 2010/2011 vil ikke bli behandlet av Sametinget. Imidlertid vil Sametingsrådet avgi en uttalelse i forhold til den fremforhandlede avtalen på rådsmøte i mai/juni.

1.1.2 Forhandlingene 2010

Forhandlingene om reindriftsavtalen gjennomføres med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992), En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst.S. nr. 167 (1991–1992). Videre er forhandlingene basert på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler, og den situasjonen man står overfor i næringen.

Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2010/2011 startet 16. desember 2009 ved at Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) overleverte sitt krav til staten. Kravet hadde en økonomisk ramme på 124,5 mill. kroner, – en økning på 23,5 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale.

Staten la fram sitt tilbud den 22. januar 2010. Tilbudet hadde en økonomisk ramme på 101,0 mill. kroner. I tilbudet ble det lagt hovedvekt på å stimulere til markedsrettet produksjon og verdiskaping. I forbindelse med fremlegging av tilbudet ble NRL også orientert om at finansiering av tiltak for distrikt som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige på grunn av at en ny reinbeitekonvensjon ikke er på plass, vil bli løst utenom Reindriftsavtalen 2010/2011.

Forhandlingene ble gjennomført og sluttført den 18. februar 2010. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 101,0 mill. kroner. Gjennom den nye avtalen forsterkes tiltakene som sikter mot en mer optimal produksjon og bedre tilpasning av reintallet i forhold til ressursgrunnlaget. Ett viktig tiltak er at tilskuddet til slakting av reinkalv økes vesentlig. Partene er videre enige om en klar økning i ektefelletilskuddet. Avtalen legger videre stor vekt på tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen og til økt salg.

Sluttprotokollen til avtalen omhandler også en rekke punkter for oppfølging som det er blitt enighet om, ut over selve de beløpsmessige rammene.

I tillegg til selve avtalen, vises det i sluttprotokollen til at det er bevilget 2,5 mill. kroner over kap. 1147 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2010. Det er enighet om at regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2010/2011 fastsettes etter de samme prosedyrer som forskriftene etter reindriftsavtalen.

Som vedlegg til proposisjonen følger reindriftsavtalen for 2010/2011, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene. Som utrykt vedlegg til proposisjonen følger Totalregnskap for reindriftsnæringen (av desember 2009) og Ressursregnskap for reindriftsnæringen (av april 2010).

1.2 Politiske føringer

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning, økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.

På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi.

I etterkant av behandlingen av St.meld. nr. 28 (1991–1992) har Stortinget to ganger i året behandlet reindriftspolitikken – ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. Regjeringen og Stortinget har videreført hovedlinjene i meldingen, men det er også gjennomført løpende og nødvendige tilpasninger, og nye momenter i forvaltningen av reindriften har blitt vektlagt.

For at reindriften fortsatt skal være det bærende elementet i samisk kultur, er det viktig at den blir oppfattet og forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon. Videre er det viktig å skape en nødvendig forutsigbarhet innenfor næringen, samt en effektiv oppfølging av juridiske virkemidler. I tillegg er det viktig å få iverksatt tiltak som begrenser tapene, herunder rovvilttapene, til et akseptabelt nivå, samt behov for at reindriftens arealer sikres.

Landbruks- og matdepartementet arbeider nå med en ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Denne meldingen vil omfatte samtlige områder som sorterer under Landbruks- og matdepartementet, herunder også reindriften.

De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. Etter at ny lov tok til å gjelde fra 1. juli 2007, er reindriften selv gitt et større ansvar for en bærekraftig ressursforvaltning av reinbeiteområdene. Bruksreglene vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover, og være en forutsetning for at en rekke av lovens bestemmelser skal komme til anvendelse. Frist for å innlevere bruksregler var satt til 1. juli 2009. Per 1. april 2010 var det om lag 83 pst. av distriktene som hadde levert inn bruksregler til godkjenning. Det er gitt klare politiske føringer overfor Reindriftsforvaltningen om at de skal følge opp de distriktene som ennå ikke har utarbeidet bruksregler, og starte behandlingen av de bruksreglene som er oversendt. Dette arbeidet har høyeste prioritet i 2010. Det vises til kap. 4.2, i proposisjonen, der det redegjøres nærmere for dette arbeidet.

1.3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

Totalregnskapet viser en nedgang i resultatmålene fra 2007 til 2008. Vederlag for arbeid og kapital har en nedgang fra 167,9 mill. kroner i 2007 til 164,4 mill. kroner i 2008 (‑3,5 mill. kroner). Målt per årsverk har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 155 000 kroner i 2007 til 149 000 kroner i 2008, og målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 269 000 kroner i 2007 til 259 000 kroner i 2008.

Det går frem av tabell 3.2 i proposisjonen at det er klare forskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene. Vederlag for arbeid og egenkapital utgjør for Sør-Trøndelag og Hedmark som ligger høyest, 330 925 kroner per årsverk og for Vest-Finnmark som ligger lavest, 75 887 kroner per årsverk. Det er i regnskapet foretatt oppsplitting av Øst-Finnmark og Vest-Finnmark i soner. Her viser tilsvarende beregning at Kautokeino øst og Kautokeino midtre ligger lavest med hhv 52 419 kroner og 65 544 kroner per årsverk, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 364 415 kroner per årsverk.

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i proposisjonen. Tabellen viser at det også her er store variasjoner mellom områdene.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. I 2008 utgjør sum lønn mv. utenfor reindriftsnæringen 212 000 kroner i gjennomsnitt per siidaandel i samisk reindrift.

1.4 Sentrale utfordringer og oppgaver

1.4.1 Innledning

Å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer krevende utfordringer for både næringen og myndighetene. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning.

Det er fortsatt en utfordring i forholdet mellom beitetrykk og ressursgrunnlag i deler av Finnmark. I tillegg har man i løpet av de siste årene registrert økte konflikter mellom reindriften og øvrige interesser i dette fylket. For Troms reinbeiteområde er hovedutfordringen et underskudd på vinterbeite og en generelt svak økonomi. For de tre sydligste reinbeiteområdene er hovedutfordringen en sikring av arealene for å opprettholde den tradisjonelle nomadiske driftsformen. I samtlige reinbeiteområder er det en økt utfordring knyttet til store tap grunnet rovvilt. Dette er særlig fremtredende i Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder. I tillegg er det en utfordring i samtlige områder å få til økt verdiskaping for næringsutøverne.

Departementet ser det som viktig at man fortsatt prioriterer tiltak som bidrar til å videreutvikle de inntekts- og velferdspolitiske tiltakene i reindriften.

Reindriften er i en unik situasjon hvor potensialet for etterspørsel er langt større enn potensialet for produksjon. I dette ligger det store muligheter for økt verdiskaping. For å lykkes må reindriften utnytte de fortrinn den har i konkurransen om forbrukerne. I tillegg må samarbeidet i verdikjeden videreutvikles.

1.4.2 Oppfølging av reindriftsloven av 2007, utarbeidelse av bruksregler og fastsetting av reintall

Det har i lang tid pågått en intensiv oppfølgingsprosess fra myndighetenes side overfor samtlige distrikter som ikke har levert bruksregler. Dersom distriktene ikke er villige til, innenfor fastsatte frister, å utarbeide bruksregler, vil områdestyret gjøre dette. Landbruks- og matdepartementet vil også i fortsettelsen følge prosessen knyttet til bruksregler nøye. Det vil bli gitt en oppdatering av status i tilknytning til statsbudsjettet for 2011. Landbruks- og matdepartementet vil i den nye stortingsmeldingen om mat- og landbrukspolitikken, komme nærmere tilbake til de problemstillinger og utfordringer som knytter seg til uavklarte rettighetsforhold i deler av Finnmark.

1.4.3 Grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige

Konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite gjaldt i utgangspunktet fram til 30. april 2002. For å utrede spørsmålet om ny konvensjon, ble det i 1997 nedsatt en blandet norsk-svensk reinbeitekommisjon som avgav sin innstilling i mai 2001. På bakgrunn av Kommisjonens innstilling og høringsuttalelser til denne, ble konvensjonen av 9. februar 1972, ved avtale mellom de to land, forlenget med tre år fram til 30. april 2005.

Under forhandlingene klarte ikke partene å komme til enighet, og kom heller ikke til enighet om ytterligere forlengelse av 1972-konvensjonen. Dette innebærer at rettstilstanden for den grenseoverskridende reindriften etter 1. mai 2005 har vært forskjellig i de to land.

Forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon ble tatt opp igjen i desember 2005 etter at de to land var blitt enige om et nytt felles mandat for videre forhandlinger. Forhandlingene som har vært ført på dette grunnlaget ble sluttført i februar 2009. Forhandlingsresultatet ble undertegnet 7. oktober 2009. Med undertegningen har de to land forpliktet seg til en videre oppfølging mot ratifikasjon og ikrafttredelse. Ventelig blir konvensjonen sendt på en høring i løpet av forsommeren.

1.4.4 Markedsforhold

Produksjon av reinkjøtt utgjør under 1–2 pst. av den totale produksjonen av rødt kjøtt i Norge. I den siste tiårsperioden er det årlig slaktet mellom 900 og 1 900 tonn norsk rein ved registrerte slakterier.

Markedet for omsetning av reinkjøtt har de siste årene vært svært godt. Årsaken til den positive utviklingen, hvor bruttoprisen per kg har økt fra 53,69 kroner i 2005 til 82,00 kroner i 2009, er flere. I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 ble avtalepartene enige om å oppheve målprisen på reinkjøtt. Etter dette har man hatt fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet har gitt. Ved at man ikke har åpnet for import av reinkjøtt til redusert toll siden vinteren 2003, har dette vært en sentral faktor for prisøkningen.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2010/2011 ble avtalepartene enige om å avvikle KRO og nedsette et eget markedsutvalg for reinkjøtt. Avtalepartene har avsatt 3,0 mill. kroner, herunder inntil 2,0 mill. kroner til generisk markedsføring, samt 1,0 mill. kroner til gjennomføring av utvalgets øvrige oppgaver. Fremdeles er det et betydelig verdiskapingspotensial for reinkjøtt. Fremover vil det bl.a. være viktig å styrke reinkjøttbedriftene slik at både stabiliteten og volumet i leveransene øker. Samtidig må høy kvalitet fortsatt stå sentralt.

1.4.5 VSP-rein

Det har siden Reindriftsavtalen 2001/2002 årlig vært satt av midler til VSP-rein over reindriftsavtalen. Til og med 2010 er det totalt bevilget om lag 70 mill. kroner over RUF til ulike prosjekter og administrering av programmet.

Avtalepartene er enige om å videreføre programmet. Det er nødvendig med en prioritering og tett oppfølging av de bedriftene som allerede er etablert med støtte fra VSP-rein.

Reinens naturlige forflytting og den nomadiske driftsformen er selve bærebjelken for en optimal produksjon, og grunnlaget for reindriftskulturen slik vi kjenner den i dag. Reindriftens driftsform gjør næringen svært arealavhengig. Felles for alle reinbeiteområdene er at de har lav reintetthet (antall rein per km2) på forholdsvis store arealer. Selv om reintettheten på distriktsnivå er lav, kan eventuelle inngrep i reinbeiteområdene likevel ha stor betydning for reindriften. Reindriften foregår på åtte ulike årstidsbeiter. I hver årstid er det begrensede arealer som kan nyttes til beite, og det kan oppstå situasjoner der hele reinflokken må samles på et lite område. Reindriftens største utfordring på lang sikt er å sikre reindriftens arealer. Departementet ser det som nødvendig med en større grad av samarbeid mellom kommuner, og mellom kommunal og regional forvaltning, for derigjennom å legge til rette for en større grad av helhetstenkning i forhold til arealforvaltning innenfor de samiske reinbeiteområdene. Departementet forutsetter at fylkeskommuner og kommuner innenfor de samiske reinbeiteområdene bruker de nye virkemidlene i ny plandel til plan- og bygningslovens for å sikre en mer helhetlig forvaltning av det enkelte distrikt sine arealer, samt følger opp nye krav til medvirkning og deltagelse fra Reindriftsforvaltningen, styringsorganene og den utøvende reindriften ved oppstart og gjennomføring av ulike planprosesser.

Reindriftsforvaltningen sitter inne med betydelig kunnskap om reindrift og dens arealbehov. Kunnskapen fremkommer bl.a. gjennom reinbeitedistriktenes egne distriktsplaner og arealbrukskart. Arealbrukskartene viser sesongbeiter, flyttleier, samlingsområder, gjerder og reindriftsanlegg m.m. Landbruks- og matdepartementet ser det som viktig at det ut fra disse arealbrukskartene også utvikles og utarbeides kart med en verdiklassifisering av reinbeiteområdene. Arbeidet med å gjennomføre en verdiklassifisering av reinbeiteområdene er en av oppgavene som har høyest prioritet for forvaltningen.

1.4.6 Tap av rein grunnet rovvilt

Hovedårsaken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for rovvilttap, er at beitingen skjer i utmark året igjennom. Tapene skjer hovedsakelig i kalvingsperioden på våren og i vinterperioden. Situasjonen i det sørsamiske reinbeiteområdet har i de senere årene vært særlig bekymringsfull. Det store tapet til rovvilt går utover produksjon og lønnsomhet i næringen. Som et ledd i å forbedre situasjonen i de sørsamiske områdene, oppnevnte regjeringen en arbeidsgruppe ledet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidsgruppen leverte en rapport høsten 2009 med forslag til tiltak både i forhold til rovviltforvaltningen og i forhold til reindriften. Forslagene i rapporten har vært til vurdering, og flere av forslagene vil bli fulgt opp. I forbindelse med denne oppfølgingsprosessen gjennomføres det konsultasjoner med reindriften og Sametinget.

Den nåværende erstatningsordningen baseres i stor grad på krav om dokumentasjon av tap. Det er likevel et stort behov for å øke innsatsen på dette området slik at det kan framskaffes så god dokumentasjon som mulig. Det er igangsatt omfattende studier for å dokumentere produksjon og tap i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark.

De siste årene er det avsatt mer midler til tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak mellom rovvilt og beitedyr. I reindriften er det imidlertid på grunn av driftsformen med beiting i utmark året gjennom-begrensede muligheter for å iverksette effektive forebyggende tiltak.

1.4.7 Sikring av det materielle grunnlaget for den sørsamiske reindriften

Reindriften i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde ligger i ytterkant av det samiske reindriftsområdet. Det har i flere år pågått rettighetskonflikter med grunneierne om den samiske sedvaneretten til reindrift på privat grunn innenfor reinbeitedistriktene.

Gjennom oppnevnte forhandlingsutvalg har Landbruks- og matdepartementet gjennomført flere forhandlingsprosesser for å komme fram til minnelige avtaler med de berørte grunneierne. Resultatet av disse prosessene er at det er inngått avtale med de fleste grunneierne nord for Aursunden. Overfor de grunneierne som ikke har sluttet seg til avtalen, skjer det en oppfølging innenfor en ekspropriasjonsrettslig ramme. Reinbeiteavtalen nord for Aursunden er under effektuering, og det er utbetalt beiteleie til de grunneierne som har sluttet seg til avtalen.

I og omkring Korssjøfjellet har departementet inngått avtaler for det området som var omfattet av Høyesteretts avgjørelse i 1988. I dette området er det kun én grunneier som ikke har gitt sin tilslutning. Departementet arbeider nå med å legge til rette for en effektuering av avtalen fra og med 15. november 2010.

1.5 Sluttprotokoll fra reindriftsavtaleforhandlingene

Sluttprotokollen inneholder flere punkter som partene er kommet til enighet om, og som innebærer endringer og oppfølginger i tillegg til det som fremkommer av selve Reindriftsavtalen. Sammen med Reindriftsavtalen 2010/2011 ligger protokollen som vedlegg til proposisjonen.

Under punkt 1 i protokollen er avtalepartene enige om en rekke forhold direkte knyttet til enkelte poster og ordninger som sorterer under avtalen. Disse forholdene er omtalt og behandlet i proposisjonen.

Under protokollens punkt 2, behandles tiltak som følge av radioaktiv forurensning. Det er avsatt 2,5 mill. kroner over kap. 1147 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2010.

Under protokollens punkt 3, behandles tiltak med virkning for budsjettet 2010.

1.6 Endringer i statsbudsjettet 2010

I samsvar med Prop. 1 S (2009–2010) for Landbruks- og matdepartementet har Stortinget vedtatt bevilgninger over kap. 1151 med i alt 101,0 mill. kroner. Den nye avtalen har tilsvarende bevilgning. Foruten forslag om omdisponering av 2,0 mill. kroner fra kap. 1147 post 71 til kap. 1151 post 51, samt ompostering av 1,0 mill. kroner fra kap. 1151 post 75 til post 51, vil alle budsjettmessige endringer og omdisponeringer som følge av ny avtale, først gis virkning fra kommende budsjettår, dvs. 2011 for dette oppgjøret.

Omdisponering på 2,0 mill. kroner fra kap. 1147 post 71 til kap. 1151 post 51 gjelder tiltak for distrikt som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige. Omposteringen på kap. 1151 fra post 75 til post 51 er for å styrke fondets egenkapital og rammen til disposisjon for RUF-styret i 2010. Forslaget til budsjett for 2011 med fordeling av Reindriftsavtalens ramme på de ulike postene legges frem for Stortinget i forbindelse med ordinær budsjettbehandling gjennom Prop. 1 S (2010–2011) for Landbruks- og matdepartementet.