Vedlegg 1
Jeg viser til brev av 14.04.2010 fra Familie- og kulturkomitéen, med oversendelse av Representantforslag 110 S (2009–2010) (dokument 8:110 S (2009–2010)) fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Olemic Thommessen og Sonja Irene Sjøli. Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget.
Stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Olemic Thommessen og Sonja Irene Sjøli har fremmet følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av tilsynsordningen i barnevernet, både for å styrke gjennomføringen av tilsyn med hensyn til det enkelte barn bosatt i fosterhjem og barn bosatt i det statlige barnevernets tiltak.
Jeg har følgende kommentarer til forslaget:
Et tilsyn som fungerer godt er en viktig garanti for at utsatte barns behov og at deres rettssikkerhet ivaretas. Det er fylkesmannen som fører tilsyn med barnevernet. Dette følger av barnevernloven § 2-3 fjerde ledd. Tilsynet med kommunene er et lovlighetstilsyn. Dette innebærer at fylkesmannen skal føre tilsyn med om kommunens barneverntjeneste oppfyller sine lovpålagte plikter.
Fylkesmannen skal også føre tilsyn med barneverninstitusjonene, sentrene for foreldre og barn og omsorgssentrene for enslig mindreårige asylsøkere. Den lovpålagte plikten til å føre tilsyn med barneverninstitusjonene følger av barnevernloven §§ 2-3 og 5-7.
For å gjennomføre et godt tilsyn forutsettes det at fylkesmannen både har god statistikk, innsikt i barneverntjenestenes rutiner og har en effektiv klagesaksbehandling. Departementet har over lang tid utviklet gode systemer for rapporteringer fra kommunene til fylkesmennene. Som følge av dette arbeidet har både departement og fylkesmennene god oversikt over tilstanden og utviklingen i barnevernet.
Regjeringen har også styrket den faglige kvaliteten i arbeidet med tilsyn av tjenestenes rutiner og klagesaksbehandling. Fra og med 1. januar 2010 er det overordnete faglige ansvaret for tilsyn med barnevernet overført fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Statens helsetilsyn. Dette danner grunnlaget for et godt faglig samarbeid mellom fylkesmennene og Statens helsetilsyn og vil heve kvaliteten på tilsynet med det kommunale barnevernet.
Representantene er bekymret for at flere fosterbarn mangler tilsynsfører. Dette er en bekymring jeg deler. Jeg vil jobbe for at alle barn som har krav på det, skal få oppnevnt en tilsynsfører. Det følger av barnevernlovens § 4-22 at barn i fosterhjem skal få oppnevnt tilsynsfører. Tilsynsfører skal være en person barnet kan henvende seg til for å ta opp forhold han eller hun ikke er fornøyd med, både i forhold til fosterforeldre og barneverntjenesten. I henhold til barnevernloven er det kommunen som har ansvaret for å rekruttere og oppnevne tilsynsførere til barn i fosterhjem. Kommunenes halvårsrapporter viser at kommunene til sammen hadde tilsynsansvar for 6971 barn per 31.12.2009. Rapporteringer fra kommunene viser at 88,5 pst av disse fosterbarna hadde tilsynsfører.
En årsak til at vi ikke har 100 prosent dekning av tilsynsførere er at en del fosterhjemsplasseringer er helt nye og kommunen har derfor ennå ikke klart å skaffe tilsynsfører. Kommunen har også ansvaret for akuttplasseringer av barn i beredskapshjem og disse barna har også krav på å få oppnevnt tilsynsfører. Disse akutte plasseringene er ofte så kortvarige at det ikke opprettes en tilsynsfører. Fylkesmannen har også et fokus på dette, og flere fylkesmenn har gjennom sitt tilsyn lagt vekt på om kommunen har oppnevnt tilstrekkelig antall tilsynsførere.
Det må gjøres en bedre innsats i kommunene for å rekruttere nok tilsynsførere. Mitt departement vil derfor ta opp med KS hvordan rekruttering av antall tilsynsførere kan bedres. Jeg vil også innhente kunnskap om modeller for organisering av tilsynsførerordningen som kan sørge for en mer stabil rekruttering og et godt innhold i tilsynet. Dette for å sikre et bedre tilsyn for barn bosatt i fosterhjem.
Regjeringen arbeider for at institusjonstilbudet til enhver tid skal være tilpasset barnas behov og at barnas rettssikkerhet ivaretas når de bor i en institusjon. Derfor skal det føres tilsyn med alle institusjonene i barnevernet. I henhold til tilsynsforskriften § 8 skal fylkesmannen besøke alle institusjoner så ofte som forholdene ved institusjonen tilsier det, og i alle tilfeller minst to ganger i året. Institusjoner som tar imot barn etter atferdsbestemmelsene i barnevernloven skal besøkes minst 4 ganger i året. Med unntak av 5 embeter gjennomførte alle embeter de lovpålagte tilsynsbesøkene ved institusjoner i 2009. Dette er tatt opp med de embetene det gjelder.
Det er riktig at antall lovpålagte tilsynsbesøk i institusjoner har blitt redusert. Det er samtidig viktig å understreke at antall besøk fastsatt i tilsynsforskriften er minimumskrav til antall tilsynsbesøk på institusjoner. Når forholdene ved institusjonen tilsier det må derfor fylkesmannen foreta tilsynsbesøk utover lovens minstekrav. Etter departementets vurdering har fylkesmannen god oversikt over de institusjoner de er pålagt å utøve tilsyn med. Enkelte embeter utfører derfor også flere tilsynsbesøk enn antall lovpålagte.
Tilsynsforskriften fastslår at halvparten av de lovpålagte besøkene ved institusjoner skal være uanmeldte. Uanmeldte tilsynsbesøk er viktige for at tilsynsmyndigheten skal danne seg et riktig bilde av forholdene på institusjonen. Representantene foreslår at man må vurdere om flere av tilsynsbesøkene skal være uanmeldte, og at fylkesmannen gis fleksibilitet til å vurdere dette i hvert enkelt tilfelle. Departementet mener det ikke er grunnlag for å innføre krav om flere uanmeldte tilsynsbesøk. Det viktigste er at fylkesmannen snakker med barna når de besøker institusjonen. For at tilsynsmyndigheten skal få dette til må barna ofte forberedes på at tilsynsmyndigheten kommer på besøk. Dette krever at besøket varsles på forhånd. Regjeringen er opptatt av at barn på institusjon skal bli hørt om hvordan de har det. Derfor utvikler Statens helsetilsyn nå en egen veileder om samtaler med barn. Veilederen skal hjelpe fylkesmennene til å bli enda bedre til å snakke med barn i tilsynssammenheng.
Representantene anmoder også Stortinget om å be regjeringen vurdere offentliggjøring av tilsynsrapportene. Fylkesmennenes systemrevisjonsrapporter er offentlige. Individtilsynsrapporter er i utgangspunktet også offentlig, med mindre de inneholder personsensitive opplysninger, eller at tiltakene er så små at barn kan identifiseres gjennom tilsynsrapporten.
Et godt tilsyn med barnevernet er nødvendig for å sikre at hjelpen barna får er til deres beste. Det er derfor viktig å sette fokus på hvordan tilsynsmyndigheten utfører sine oppgaver, slik både representantene og barneombudet gjør. Derfor er også fylkesmannens tilsyn med institusjonene et av temaene som blir vurdert i evalueringen av det statlige barnevernet som nå er satt i gang.