Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Karin Oen, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at forslagsstillerne påpeker at det er behov for en helhetlig gjennomgang av tilsynsordningene i barnevernet, både ordningene som gjelder for barn bosatt i fosterhjem og tilsynsordningene for barn som bor i institusjoner. Komiteen viser til at dagens tilsynsordninger innebærer at fylkesmannen fører tilsyn med om kommunenes barnevernstjenester oppfyller sine lovpålagte plikter, at fylkesmannen fører tilsyn med institusjonene og sentrene, samt at kommunene har ansvar for å rekruttere og oppnevne tilsynsførere.

Komiteen viser videre til statsrådens brev om saken til komiteen datert 7. mai 2010 og 4. juni 2010 (vedlegg). Statsråden viser til at det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med barnevernet er overført til Statens helsetilsyn. Dette skal heve kvaliteten på tilsynet med det kommunale barnevernet. Statsråden uttaler videre at han er bekymret for at flere fosterbarn mangler tilsynsfører og at han vil arbeide for at alle barn som har krav på det, skal få oppnevnt en tilsynsfører. Statsråden viser videre til at fylkesmannens tilsyn med institusjonene er ett av temaene som blir vurdert i evalueringen av det statlige barnevernet som nå er satt i gang.

Komiteen viser til at en samlet komité i Innst. 186 S (2009–2010), jf. Dokument 8:21 S (2009–2010), påpekte at det de siste årene har vært en jevn stigning i antall meldinger til barnevernet. I 2008 fikk mer enn 44 000 barn og unge barnevernstiltak, noe som utgjør 4,1 prosent av alle barn under 18 år. En samlet komité understrekte videre at barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, må få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal i praksis gi utsatte barn den rettssikkerheten som barnevernloven gir dem i teorien.

Komiteen viser til at statsråden har pekt på behov for økte ressurser i barnevernet. Komiteen viser også til at statsråden uttalte til Stavanger Aftenblad 3. mai 2010 at det er en kritisk situasjon i det kommunale barnevernet.

Komiteen vil understreke at situasjonen i barnevernet i dag er at det er store mangler og utfordringer. Det er svært viktig at barnevernet har de ressurser og den kompetanse som er nødvendig for å sikre de aller svakeste i vårt samfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener derfor det er behov for å styrke barnevernet og trappe opp innsatsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke barnevernet og trappe opp innsatsen for å sikre full dekning. Å sikre at alle barn i fosterhjem har tilsynsfører og forvarlig tilsyn er en viktig del av dette. Å overta omsorgen for et barn, eller å flytte barnet ut av sitt hjem, er et av de alvorligste inngrep myndighetene kan gjøre i et menneskes liv. Desto større er forpliktelsen til å sikre et godt tilsyn slik at barnets rettssikkerhet ivaretas. Det er derfor svært alvorlig når 680 barn pr. 31. desember 2008 står uten tilsynsfører og når 30 prosent av dem som får tilsyn ikke får tilsyn etter lovens krav.

Komiteen viser til at alle som deltok i komiteens åpne høring i sakens anledning, var klare på at dagens tilsynsordninger ikke fungerer godt nok. Det gjelder i særdeleshet tilsynsførerordningen for barn i fosterhjem, men det fremkom også kritikk av tilsynet som utføres på institusjon.

Komiteen mener dette understreker behovet for den gjennomgang av tilsynsordningene som forslagsstillerne ber om. Komiteen viser til at det er ulike syn på hvordan tilsynsordningene kan forbedres. Komiteen viser til de innspill som er mottatt og mener at blant andre følgende momenter må vurderes i arbeidet med å forbedre tilsynsordningene:

• Involvering av barna og deres oppfatninger når det gjelder valg av tilsynsfører og hvordan tilsynet bør organiseres.

• Behov for tydeliggjøring av roller, herunder forventninger til tilsynsfører.

• Godtgjørelse og vilkår for tilsynsførere.

• Bevisstgjøring på at tilsynet bør organiseres på barnas premisser slik at det legges grunnlag for tillit og at nødvendig informasjon kan komme frem.

• Barnas informasjonsbehov med hensyn til hvordan informasjon og synspunkter de gir i forbindelse med tilsyn blir brukt og videreformidlet. Dette gjelder både i institusjon og for fosterbarn.

Komiteen viser til at det kommer enkelte innspill i retning av økt profesjonalisering av tilsynsførerrollen. Andre innspill går i en annen retning og peker i retning av at fosterbarna i større grad må få velge personer de kjenner fra før. Komiteen mener det illustrerer behovet for en mer helhetlig gjennomgang av tilsynsordningene i barnevernet hvor man må velge hvilken retning man ønsker at dette skal utvikle seg. Økt profesjonalisering kan styrke den faglige kvaliteten, men også skape større avstand. Videre lider spesielt det kommunale barnevernet i dag av mangel på kapasitet. Det er derfor flere forhold som taler for at mobilisering av frivillige tilsynsførere tilfører barnevernet noe positivt som også bevisstgjør mennesker i lokalsamfunn på ansvaret for barnevernsbarnas behov.

Komiteen viser til at statsråden har igangsatt en evaluering som skal gi en grundig vurdering av om det statlige barnevernet har nådd målene med reformen: et likeverdig barnevern uavhengig av bosted, god faglig og økonomisk styring, styrket samarbeid mellom stat og kommune, god kvalitet og faglig videreutvikling. Komiteen ser fram til at statsråden kommer til Stortinget med en egen sak om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at en samlet komité står bak forslagets beskrivelse av et barnevern med store mangler og en tilsynsordning som ikke fungerer, og som trenger helhetlig gjennomgang, og er derfor svært overrasket over at komiteens flertall likevel velger ikke å støtte forslaget. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger noen begrunnelse for dette og vil minne komiteens flertall om at barnevernet trenger alle gode forslag uavhengig av partipolitisk farge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av tilsynsordningen i barnevernet for å styrke gjennomføringen av tilsyn med hensyn til det enkelte barn bosatt i fosterhjem eller institusjoner.»