Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til drøftingene som har vært mellom regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne.

Komiteen viser videre til at partene i trygdedrøftingene har kommet frem til enighet om en økning av folketrygdens grunnbeløp (G) med 2 760 kroner, fra 72 881 kroner til 75 641 kroner fra 1. mai 2010, det vil si med 3,79 pst. Dette innebærer at gjennomsnittlig grunnbeløp øker fra 2009 til 2010 med 3,77 pst.

Komiteen viser til at partene i forbindelse med trygdedrøftingene i 2008 ble enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen til enslige minstepensjonister slik at den fra 1. mai 2010 utgjør to ganger grunnbeløpet. Første steg i denne planen var å heve høy sats for særtillegget fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Satsen blir deretter trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009, og nå sluttføres dette ved at opptrappingen når 100 pst. av grunnbeløpet fra mai 2010.

Økningen av satsen til 100 pst. av grunnbeløpet ble vedtatt i desember 2009 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er godt fornøyde med at man nå har nådd målet om fullført opptrapping, slik at minstepensjon til enslige tilsvarer to ganger grunnbeløpet. I samsvar med at minstepensjonen øker fra 1. mai 2010, forslås det at supplerende stønad, som skal tilsvare folketrygdens minstepensjon, økes tilsvarende. Flertallet slutter seg til dette.

Flertallet viser for øvrig til merknader i Innst. 356 L (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet slår fast at pensjonistene med folketrygdpensjon skal ha en inntektsutvikling minst på linje med de yrkesaktive. Organisasjonene er opptatt av at «minst på linje med» må bety at enkelte oppgjør må innebære en regulering som ligger noe over utviklingen for yrkesaktive.

Disse medlemmer har merket seg at årets trygdedrøftinger ble avsluttet 20. mai 2010, og at det tok to uker før proposisjonen ble fremmet for Stortinget.

Disse medlemmer vil påpeke at man hadde ønsket at man hadde fått trygdeoppgjøret oversendt Stortinget på et tidligere tidspunkt, slik at komiteen kunne ha fått bedre tid til å behandle saken.

Disse medlemmer vil understreke at pensjon i folketrygden er en klar opptjent rettighet.

Disse medlemmer viser til brev fra Landslaget for offentlig pensjonister (LOP), Seniorsaken, og Forsvarets pensjonistforbund, til arbeids- og sosialkomiteen, av 12. mai 2010, hvor det fremkommer at disse ikke er part i trygdedrøftelsene, men representerer en medlemsmasse på om lag 45 000 medlemmer.

Disse medlemmer viser videre til brev fra Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) til arbeids- og sosialkomiteen, av 26. mai 2009, hvor det blir påpekt at det ville vært naturlig med større deltakelse i trygdedrøftingene fra de parter som er direkte berørt.

Disse medlemmer er kjent med de endringer som ble gjort for noen år tilbake, og støttet disse endringene ved at det ble åpnet for at flere parter ble involvert i drøftingene.

Disse medlemmer mener likevel at det burde vært lagt bedre til rette for et system som i større grad hadde ivaretatt prinsippet om at trygdedrøftelsene burde vært ført mellom pensjonistorganisasjoner og trygdedes organisasjoner på den ene siden og regjeringen på den andre, og ber regjeringen legge til rette for at dagens praksis forbedres i samsvar med dette.

Disse medlemmer viser til retningslinjene for fremtidig utvikling av løpende pensjon, og legger til grunn at det også etter at pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, vil bli gjennomført forhandlinger om regulering av folketrygdens pensjoner.

Disse medlemmer har merket seg at det så langt er en hel rekke uavklarte spørsmål i den forbindelse, blant annet hvorvidt det vil bli utformet retningslinjer for forhandlingene, og hva disse eventuelt vil inneholde.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at slike retningslinjer inneholder tydelige bestemmelser knyttet til fremtidig etterregulering av pensjonene i folketrygden.

Disse medlemmer ber regjeringen orientere Stortinget på egnet måte om hvordan fremtidige forhandlinger vil foregå, samt hva de vil inneholde.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et system som i større grad ivaretar prinsippet om at fremtidige forhandlinger om regulering av folketrygdens pensjoner blir ført mellom pensjonistorganisasjoner og trygdedes organisasjoner på den ene siden og regjeringen på den andre.»

Disse medlemmer viser til at den ekstraordinære økningen i minstepensjonen for enslige minstepensjonister i trygdeoppgjøret for 2008 ble finansiert ved å benytte etterslepet fra 2007 for alders-, uføre- og etterlattepensjonister. Etterslepet, det vil si avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret 2007 og den faktiske lønnsveksten, som var satt til 0,65 pst.

Disse medlemmer mener at dette var et klart brudd på de retningslinjer som Stortinget fastsatte i 2003. Det medførte at landets alders-, uføre- og etterlattepensjonister den gang fikk underregulert sin pensjon med til sammen 1 948 mill. kroner i forhold til om G hadde blitt regulert etter retningslinjene.

Disse medlemmer ønsker å kompensere for den underregulering som skjedde under trygdeoppgjøret i 2008, og foreslår derfor at grunnbeløpet blir økt fra 72 881 kroner til 76 124 kroner, fra 1. mai 2010, det vil si med 4,45 pst.

Disse medlemmer viser til den nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med de daværende regjeringspartier i Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 (2006–2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand, innen 2010.

Disse medlemmer registrerer at Fremskrittspartiet, dessverre, har stått alene om et slikt standpunkt.

Disse medlemmer går inn for en nedtrappingsplan i avkortingen av gifte/samboende pensjonister, og foreslår derfor i denne proposisjonen å redusere avkortingen fra 15 til 10 pst., med virkning fra 1. mai 2010.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for Stortinget om en fjerning av avkortingen av gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen går inn for å øke minstepensjonen kun for enslige minstepensjonister, og at brorparten av dette løftet ble finansiert ved å underregulere grunnbeløpet i trygdeoppgjøret for 2008.

Disse medlemmer har merket seg at mange av landets minstepensjonister får beregnet sitt særtillegg etter lav sats (74 pst. av grunnbeløpet), og at dette fortsatt skal være gjeldende.

Disse medlemmer konstaterer at en slik politikk vil føre til at forskjellen mellom enslige minstepensjonister og minstepensjonister som er gift med en alderspensjonist som har liten tilleggspensjonsopptjening, vil øke.

Disse medlemmer vil påpeke at man er fornøyd med at minstepensjonen til enslige minstepensjonister økes, og at det tas sikte på at disse skal få en inntekt tilsvarende 2 G fra 1. mai 2010.

Disse medlemmer anser dette som et lite gjennomslag for Fremskrittspartiets krav, gjennom flere år, om at minstepensjonen må økes til 2 G.

Disse medlemmer mener likevel at det er urettferdig at ikke alle minstepensjonistene skal få nyte godt av en tilsvarende økning i særtillegget.

Disse medlemmer går inn for å øke minstepensjonen til 2 G. Dette gjøres ved at særtillegget lav sats økes til 100 pst. av G for alle minstepensjonister.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 76 124 kroner med virkning fra 1. mai 2010.

II

Særtillegget i folketrygden, både lav og ordinær sats, økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2010.

III

I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgende endringer: