3. Rammefinansiering
Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Det gir effektivitet og lokalt tilpassede tjenester og kommunesektoren forutsigbare inntektsrammer ved planlegging av kommunale tjenester og aktivitet. Øremerkede ordninger innebærer sterk statlig styring og kan gi utilsiktede prioriteringsvridninger. Regjeringen ønsker derfor i hovedsak at kommunene skal rammefinansieres.
Innlemmingen av barnehagetilskuddene i rammetilskuddet fra 1. januar 2011 medfører at kommunal sektor i all hovedsak er rammefinansiert fra 2011. Andelen øremerkede tilskudd anslås å synke fra 12 pst. i 2010 til om lag 4 pst.
De øremerkede tilskuddene til barnehager utgjør til sammen om lag 26,3 mrd. kroner i 2010. Endelig beløp som skal innlemmes i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for 2011. Se kapittel 14 i innstillingen for omtale av delkostnadsnøkkelen for barnehager og fordelingsvirkninger av innlemmingen.
Opptrappingsplanen for rusfeltet utløper i 2010. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om innlemming av kap. 718 post 63 og kap. 763 post 61 Rusmiddeltiltak i statsbudsjettet for 2011.
Tilskuddet til krisesentre foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra 2011. Om lag 231 mill. kroner vil bli overført fra kap. 840, post 60 til rammetilskuddet til kommunene.
Kvalifiseringsprogrammet er en oppgave som alle kommuner er lovpålagt å tilby fra 1. januar 2010. Tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet, kap. 621 post 62, foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd i 2011. Bevilgningen i 2011 gis det innlemmede beløpet en særskilt fordeling og holdes utenfor fordelingen etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Endelig beløp som skal innlemmes i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for 2011.
Komiteen viser til at innlemmingen av barnehagetilskuddene medfører at kommunal sektor i all hovedsak er rammefinansiert fra 2011. Andelen øremerkede tilskudd anslås å synke fra 12 pst. i 2010 til om lag 4 pst.
Komiteen viser til sine merknader under punkt 14.2 om innlemming av barnehagetilskuddene i inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester, basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren.
Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom en behovsstyrt statlig finansiering vil forutsigbarheten i tilbudet av grunnleggende velferdstjenester øke i større grad enn ved dagens rammefinansiering.
Inntil stykkpris er blitt innført, vil disse medlemmer forholde seg til det eksisterende rammefinansieringssystemet, og bidra til at dette systemet blir så rettferdig som mulig. Disse medlemmer går derfor inn for at kommunene skal få beholde en større andel av selskapsskatt og kommuneskatt generert i kommunen.
Disse medlemmer vil påpeke at det også er knyttet problemer til øremerking av midler til bestemte forhold, og ser derfor på øremerking kun som et skritt på veien mot full differensiert stykkprisfinansiering av sentrale velferdstjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter et inntektssystem for kommunene som i størst mulig grad baserer seg på rammefinansiering. Disse medlemmer merker seg at andelen øremerkede tilskudd vil synke fra 12 pst. i 2010 til 4 pst. i 2011 om barnehagetilskuddene blir innlemmet i rammen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at lov om kommunale krisesentertilbod ble vedtatt i Stortinget i juni 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Selv om kommunene har hatt noe tid på å forberede seg på å ta over ansvaret for å sørge for et krisesentertilbud, har flertallet merket seg at mange er bekymret for finansieringen av eksisterende krisesentre. Flertallet vil derfor be regjeringen følge situasjonen for krisesentrene nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at krisesentrene i de siste tretti år har hatt en sentral plass i arbeidet mot vold i nære relasjoner, og disse medlemmer mener det var nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å sikre krisesentertilbudet. Lovfestingen skulle tydeliggjøre at det offentlige har et ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse medlemmer er prinsipielt for lokalt tilpassede løsninger og lokalt selvstyre. Men disse medlemmer viser til at deres respektive partier har advart mot at krisesentertilbudet innlemmes i rammetilskuddet før lovfestingen er veletablert, kommunene har hatt tid og mulighet til å sikre et godt tilbud og det reelle kostnadsnivået er kjent. Disse medlemmer viser til at mange eksisterende krisesentre frykter at de må bygge ned sin virksomhet, dersom bevilgningen ikke økes radikalt. Det viktigste for disse medlemmer er å sikre stabil fullfinansiering av krisesentrene. En overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet i tråd med lovens krav til kommunene, er etter disse medlemmers syn ikke fornuftig før tilbudet er utviklet til den standard og ivaretar de funksjoner som loven setter. Disse medlemmer er på dette grunnlag uenig i at det settes en så vidt kort tidsramme som ett år før overføringen til kommunen skjer, og mener overføring først bør skje når tilbudet er utviklet og kostnadsrammen for det kommende krisesentertilbud er nærmere definert. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om at de øremerkede tilskuddene skal avløses av rammefinansiering fra 2011. Disse medlemmer frykter konsekvensene av en overgang til rammeoverføring uten bedre overgangsordninger.
Disse medlemmer vil vise til at det er store utfordringer på rusfeltet, og mener den omtalte opptrappingsplanen på rusfeltet har gitt få synlige resultater. Fortsatt øker ventetiden for ruspasienter til behandling. Oppfølgingen har ikke blitt mer helhetlig, med risiko for å falle ut av behandling både mellom avrusing og behandling, mens man er i behandling, og i overgangen mellom avsluttet behandling og videre oppfølging i det kommunale apparatet. 59 pst. av bostedsløse har et rusproblem. Disse medlemmer mener opptrappingsplanen for rusfeltet bør forlenges etter 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det systematisk må bygges opp kapasitet og kompetanse innen forebygging, behandling, rehabilitering og ettervern innenfor rusfeltet, både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette skal skje gjennom en egen opptrappingsplan. I den forbindelse skal det også innføres en plikt som pålegger rusinstitusjoner og den enkeltes hjemkommune å utarbeide en avtale om ettervernstilbud fra dag én.
I forbindelse med behandlingen av Samhandlingsreformen Innst. 212 S (2009–2010) fremmet medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en egen opptrappingsplan for rusfeltet innen våren 2012. Planen skal legge til rette for en systematisk oppbygging av kapasitet og kompetanse innen forebygging, behandling, rehabilitering og ettervern, både i kommunene og spesialisthelsetjenesten.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at 169 kommuner i 2010 har fått redusert tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet med 57,3 mill. kroner sammenlignet med 2009 på grunn av omfordeling til andre kommuner. Dette medlem er opptatt av at kvalifiseringsprogrammet blir benyttet fullt ut for å sikre at flest mulig kommer i arbeid og aktivitet, og har derfor i revidert nasjonalbudsjett 2010 foreslått å øke bevilgningen til kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet med 28,65 mill. kroner, som tilsvarer halvårseffekten av den samlede reduserte bevilgningen for 2010 for de berørte kommunene.