2. Det økonomiske opplegget for 2011
Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på mellom 4 og 5 mrd. kroner, som tilsvarer knapt 1 1/2 pst. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 2 1/2 og 3 mrd. kroner kommer som frie inntekter, som tilsvarer en realvekst på om lag 1 1/4 pst.
Inntektsveksten i 2011 må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2011 på om lag 2,4 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Knapt 2 1/4 mrd. kroner av de beregnede merutgiftene er knyttet til kommunene, mens om lag 170 mill. kroner gjelder fylkeskommunene.
Av samlet vekst i frie inntekter på mellom 2 1/2 og 3 mrd. kroner legges det opp til at 200 mill. kroner fordeles til fylkeskommunene, mens resterende midler fordeles til kommunene.
På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Som ledd i endringene i inntektssystemet for kommunene foreslås det at skatteandelen for kommunene reduseres fra 45 til 40 pst.
Det foreslås at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 2 504 mill. kroner i skjønnstilskudd i 2011.
Det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2011 vil gi rom for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. I statsbudsjettet til høsten vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene for 2011.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2011 blir satt til 2 504 mill. kroner. Av denne rammen fordeles 2 097 mill. kroner til kommunene, mens 407 mill. kroner går til fylkeskommunene. Av kommunerammen vil 400 mill. kroner bli fordelt direkte av departementet til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.
Departementet foreslår en basisramme på 1 026 mill. kroner for kommunene og 341 mill. kroner for fylkeskommunene i 2011.
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift etter avviklingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) utgjør i 2011 369 mill. kroner for kommunene og 66 mill. kroner for fylkeskommunene.
Skjønnstilskudd til inntektssvake kommuner i Sør-Norge foreslås videreført med 100 mill. kroner i 2011.
Departementet foreslår at det settes av 84 mill. kroner innenfor skjønnsrammen til kommuner som får uforutsette utgifter i løpet av budsjettåret. Søknader fra kommunene om ekstraordinære skjønnsmidler går via fylkesmannen.
Prosjektskjønnet innenfor skjønnsrammen utgjør 143 mill. kroner i 2010. Departementet foreslår at prosjektskjønnet settes til 119 mill. kroner i 2011, herunder 74 mill. kroner til E-valgprosjektet.
Pensjonsreformen innføres fra 1. januar 2011. Pensjonsforliket fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 innebærer at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning skal levealdersjusteres og reguleres som i folketrygden, mens AFP i offentlig sektor skal reguleres som i folketrygden.
Regelendringene som følge av pensjonsreformen vil isolert sett medføre betydelig reduserte kommunale pensjonsforpliktelser. Det er nærmere redegjort for dette i Prop. 107 L (2009–2010).
Konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og nye levealdersforutsetninger vil bli nærmere vurdert i kommuneproposisjonen for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på mellom 4 og 5 mrd. kroner. Av veksten i de samlede inntekter legges det opp til at mellom 2,5 og 3 mrd. kroner kommer som frie inntekter.
Av samlet vekst i frie inntekter legges det opp til at 200 mill. kroner fordeles til fylkeskommunene, mens resterende midler fordeles til kommunene.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2011 vil gi rom for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Dette flertallet viser til at regjeringen i statsbudsjettet vil komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at kommunene vil få en økning i sine frie inntekter på mellom 2,5 og 3 mrd. kroner i 2011. Disse medlemmer vil påpeke at det er halvparten av det behovet som Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) varslet i forkant. Disse medlemmer viser til at det blir stadig flere eldre innbyggere i kommunene, og at spesielt andelen eldre over 90 år øker. I Kommuneproposisjonen for 2011 viser regjeringen selv til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkekommunal øknomi (TBU) som indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2011 på om lag 2,4 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Disse medlemmer viser til at 400 mill. kroner av de frie inntektene er avsatt til skjønnstilskudd, som skal fordeles av Kommunal- og regionaldepartementet til de kommuner som taper mer enn 100 kr pr. innbygger på omleggingen av inntektssystemet. Den varslede veksten i frie inntekter for kommunene vil med andre ord bare være nok til å dekke utgifter som oppstår på grunn av endringene i sammensetningen av befolkningen. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er riktig at opplegget for kommuneøkonomien i 2011 vil gi mulighet til forbedret tjenestetilbud og fortsatt vekst utover det demografiutviklingen krever. Realiteten for mange kommuner vil i beste fall være status quo, og aller mest sannsynlig vil kommuneøkonomien neste år føre til at mange kommuner må kutte viktige tjenestetilbud som pleie og omsorg, skole og barnevern.
Når det gjelder kommuneopplegget for neste år, er disse medlemmer spesielt skuffet over at regjeringen ikke vil gjennomføre en opptrapping av barnevernet, men kun nøyer seg med å vurdere utviklingen i barnevernet fram mot budsjettet for 2011. Det er trist at ikke regjeringen styrker barnevernet. Dette handler om å gi de mest sårbare barna best mulig omsorg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke tilfreds med de økonomiske rammer for 2011 som regjeringen signaliserer gjennom Kommuneproposisjonen 2011. Disse medlemmer mener at inntektene til kommunene må økes med 2,5 til 3 mrd. kroner utover det som regjeringen og stortingsflertallet går inn for. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at beløpet samsvarer med det KS har vurdert som nødvendig nivå.
Disse medlemmer viser til at KS mener at den samlede veksten på mellom 2,5 og 3 mrd. kroner i frie inntekter ikke på langt nær oppfyller behovet for å gi alle eldre som trenger hjemmetjenester eller institusjonsplass et godt og verdig tilbud, sørge for vedlikehold av veier, skoler, sykehjem og kirker, miljøvennlig kollektivtrafikk eller begrense kommunenes kraftige gjeldsvekst. Disse medlemmer er bekymret for at en allerede anstrengt økonomi i mange kommuner vil forverres.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2011 om å foreslå en økning i inntektene til kommunene med 2,5 til 3 mrd. kroner utover det regjeringen har signalisert i kommuneproposisjonen 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt forslag til statsbudsjett for 2011 vil ha et opplegg for kommunesektoren som vil gi sektoren en økonomisk handlefrihet på om lag samme nivå som regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et kommuneopplegg som blant annet vil gi større økonomisk handlefrihet, økt lærertetthet i skolen og en bedre eldreomsorg. Dette innebærer at det økonomiske opplegget for kommunene bør styrkes utover regjeringens opplegg for 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene burde beholde en større del av egne skatteinntekter lokalt. Disse medlemmer vil gi kommunene større frihet og la dem beholde en større del av verdiskapingen lokalt. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag om dette i denne innstillingen.
Disse medlemmer viser til at et enstemmig landsstyre i KS 28. mai 2010 uttaler:
«Regjeringen foreslår at skatteinntektenes andel av kommunesektorens inntekter reduseres fra 45pst. til 40pst. Skattesvake kommuner vil tjene på det, mens kommuner hvor innbyggerne bidrar med mer skatt taper. Landsstyret i KS mener at lokal forankring av inntektene er viktig for det lokale selvstyret.»
Disse medlemmer deler denne oppfatningen, og mener at kommunene må få beholde minst halvparten av egne skatteinntekter. Det er viktig at kommunene stimuleres til å drive aktivt nærings- og utviklingsarbeid slik at man bidrar til økt verdiskapning og vekst i skatteinnektene. Ved stadig å redusere skatteinnektenes betydning for kommunene, motvirker regjeringen en slik utvikling.
Disse medlemmer viser til at kommunene under regjeringen Bondevik II fikk beholde 50 pst. av skatteinntektene. Nå går regjeringen inn for å redusere andelen til 40 pst.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
«Stortinget ber regjeringen sikre nødvendig lokal sammenheng mellom finansieringsgrunnlaget, næringsutviklingen og tjenesteproduksjonen i kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2011 må derfor skatteinntektene som andel av samlede inntekter ligge på om lag 50 pst., og Stortinget ber regjeringen fremme forslag til kommunalt skattøre som ivaretar denne målsettingen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er svært viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Med regjeringens opplegg hvor man reduserer skatteandelen til kommunene til 40 pst. og heller ikke lar kommunene beholde en del av selskapsskatten, er insentivene for utvikling av en vekstkraftig næringspolitikk i kommunene effektivt fjernet. Dette er svært uheldig, og sender signaler om at kommunenes innsats på dette området er av liten betydning, hvilket er stikk i strid med hva disse partiene mener. Disse medlemmer foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå en endring av Stortingets skattevedtak slik at 4,25 pst. av selskapsskatten tilfaller kommunene.»
Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å gi Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til fordeling av skjønnsrammen for 2011.