1. Sammendrag
- 1.1 Innledning
- 1.2 Hovedinnholdet i proposisjonen
- 1.3 Økonomiske konsekvenser
- 1.4 Administrative konsekvenser
- 1.5 Iverksettelse og overgangsordninger
Det er i proposisjonen lagt fram forslag om endringer i merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet.
I en utredning ble det foreslått en bred utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet, se NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Utredningen ble sendt på alminnelig høring 2. april 2008. Departementet mottok mange høringsinnspill. I statsbudsjettet for 2010 ble det som ledd i oppfølgningen av utvalgets arbeid, skissert en endring av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet, se avsnitt 3.2.2 i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
På bakgrunn av bl.a. innspill i høringsrunden og senere dialog med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) ble det skissert en mer begrenset reform på kultur- og idrettsområdet enn det utvalget foreslo. Fordi skissen avvek fra utvalgets forslag ble det varslet en ny høring før lovforslag fremmes for Stortinget. Det ble uttalt at en tok sikte på ikrafttredelse fra 1. juli 2010.
Finansdepartementet har hatt et nytt forslag på høring. Høringsinnspillene har ført til noen justeringer av forslaget. Videre har departementet kommet til at deler av forslaget ikke er aktuelt å fremme nå. Det gjelder forslaget om merverdiavgift på betaling for trening.
På denne bakgrunn har departementet utarbeidet forslag til endringer i merverdiavgiftsloven og i Stortingets vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010. Det foreslås at endringene skal tre i kraft 1. juli 2010.
I Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det anslått at forslaget til utvidet merverdiavgiftsgrunnlag på kultur og idrett ville gi et provenytap på 500 mill. kroner årlig, 250 mill. kroner påløpt og 168 mill. kroner bokført i 2010. På grunn av endringene nevnt ovenfor, vil anslått provenytap bli noe redusert i forhold til anslagene i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det anslås at forslaget i denne proposisjonen gir et provenytap på om lag 335 mill. kroner årlig, om lag 170 mill. kroner påløpt og om lag 110 mill. kroner bokført i 2010. Den budsjettmessige håndteringen av endringene vil skje i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010.
I proposisjonens kapittel 1 er det gjort rede for hovedinnholdet i proposisjonens videre kapitler.
I kapittel 2 gis det en oversikt over merverdiavgiftssystemet og det gis en forklaring av enkelte sentrale begreper. Videre gis det en kort gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet samt for frivillig sektor.
I kapittel 3 gis det en kort gjennomgang av EUs merverdiavgiftsdirektiv med hovedvekt på hvilke satser medlemslandene tillates å benytte samt relevante unntak for kultur- og idrettssektoren, herunder for frivillig sektor. Det gis også en kort gjennomgang av hvordan Sverige har implementert direktivet på kultur- og idrettsområdet, samt frivillig sektor, i sitt nasjonale merverdiavgiftsregelverk.
I kapittel 4 gis det en kort gjennomgang av bakgrunnen for hvorfor det ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet, en kort gjennomgang av utredningen og utvalgets anbefalinger. Det gis også en beskrivelse av oppfølgingen av utvalgets utredning.
I kapittel 5 gis det en kort gjennomgang av Finansdepartementets høringsnotat av 16. februar 2010 og det gis en oversikt over hvilke høringsinstanser som har avgitt realitetsuttalelser til forslaget.
I kapittel 6 redegjøres det for departementets forslag om en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet. Det foreslås en avgiftsplikt med 8 pst. for inngangspenger til museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Det foreslås at unntaket for scenekunst videreføres (adgang til teater, konserter, opera mv.).
Det uttales videre at når det gjelder omvisningstjenester som guiding og lignende er det behov for noe lengre tid til å vurdere innspillene fra høringsrunden. Det uttales også at departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011.
Videre foreslås det at det innføres avgiftsplikt med en sats på 8 pst. ved formidling av de tjenestene på kulturområdet som nå foreslås å bli avgiftspliktige. Ved at hovedtjenestene som formidles foreslås avgiftsbelagt, er det ikke lenger avgiftsmessige grunner for å unnta formidlingen av disse tjenestene. Det foreslås fritak fra avgiftsplikt for formidlingstjenester når hovedtjenesten forbrukes i utlandet.
Museer og gallerier som oppkrever inngangspenger av de besøkende til utstillinger, samlinger mv., vil i tråd med det alminnelige regelverket kunne fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til utstillingene, samlingene mv., dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.
Museer og gallerier som har gratis adgang til sine utstillinger mv. vil ikke kunne registreres i Merverdiavgiftsregisteret for denne delen av virksomheten. Dette medfører at fradragsretten er avskåret for anskaffelser til bruk i utstillingsvirksomheten.
Dersom museet eller galleriet tar inngangspenger til bare enkelte avdelinger innenfor museet eller galleriet, følger det av hovedregelen om fradragsrett i merverdiavgiftsloven at fradragsretten er avskåret for anskaffelser til bruk i den eller de deler av museet eller galleriet hvor det er gratis adgang.
I kapittel 7 redegjøres det for departementets forslag om endringer av merverdiavgiftsregelverket på idrettsområdet.
Det foreslås ikke nå å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte tjenester i form av rett til å utøve idrett (idrettstjenester). Dermed vil adgang til treningsstudioer, golf, bowling og svømmehaller mv. fortsatt unntas. Kommersielle idrettstjenester er etter departementets syn i utgangspunktet godt egnet for forbruksbeskatning gjennom merverdiavgiftssystemet. Behovet for skjerming av frivillig sektor samt avgrensningsproblemer mot de generelle unntakene for undervisningstjenester og fast eiendom, gjør imidlertid at en innlemmelse av disse tjenestene i merverdiavgiftsregelverket ikke kan gjennomføres uten at regelverket samtidig kompliseres. Denne negative effekten må ses i sammenheng med at utvidelsen med en lav sats vil gi staten et negativt proveny.
Det foreslås å innføre avgiftsplikt med en sats på 8 pst. ved omsetning av inngangsbilletter til idrettsarrangementer. For å sikre at bare den mer profesjonelle delen av idretten med stor publikumstilstrømning og store billettinntekter blir omfattet av avgiftsplikten, foreslås det at avgiftsplikten skal omfatte aktørene i de to øverste divisjonene i fotball for menn og øverste divisjon i ishockey for menn samt aktører som gjennomgående har minst 3 mill. kroner i billettinntekter i løpet av en 12 måneders periode.
Omsetning av tjenester i form av adgang til enkeltstående idrettsarrangementer, foreslås som hovedregel unntatt.
Det foreslås å innsnevre unntaket for medlemskontingenter slik at det ikke skal omfatte rett til å overvære idrettsarrangementer. Endringen er avgiftsteknisk begrunnet. Departementet legger til grunn at det kun unntaksvis vil være samme subjekt som omsetter tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer og som oppkrever medlemskontingent. Departementet antar derfor at endringen vil få et snevert virkeområde.
Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet ikke omfattet av merverdiavgiftsloven. Fordi en rekke idrettsanlegg også omfatter losjer, møtelokaler mv. som benyttes til møter, kurs og konferanser mv., foreslår departementet at slik utleie skal omfattes av avgiftsplikten med redusert sats. Endringen medfører en administrativ forenkling.
Videre foreslås det i likhet med formidling på kulturområdet å innføre avgiftsplikt med en sats på 8 pst. ved formidling av adgang til å overvære idrettsarrangementer. Ved at hovedtjenesten som formidles foreslås avgiftsbelagt, er det ikke lenger avgiftsmessige grunner for å unnta formidlingen av denne tjenesten. Det foreslås som hovedregel fritak fra avgiftsplikt for formidlingstjenester når hovedtjenesten forbrukes i utlandet.
Formidling av rett til å benytte idrettsutøvere er avgiftspliktig (spilleragenter). Når det gjelder omsetning og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere, er det imidlertid lagt til grunn at slik omsetning ikke er avgiftspliktig. Departementet anser at rettsoppfatningen om at omsetning og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere ikke er avgiftspliktig, ikke har forankring i loven.
Finansdepartementet anser at det er behov for en klargjøring i loven. Departementet foreslår derfor en presisering av at omsetning og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere er avgiftspliktig med en sats på 25 pst.
Det foreslås at den frivillige delen av idretten skjermes. Med den frivillige delen av idretten menes lag og foreninger mv. hvor den frivillige innsatsen må utgjøre 80 pst. eller mer av grunnlaget for det totale tilbudet. Departementet antar at det i hovedsak vil si den kretsen som i dagligtale omtales som idrettslag. Departementet antar at idrettslag kun unntaksvis har omsetning av slike rettigheter i en grad som gjør at det generelle vilkåret til næring vil være oppfylt. Departementet legger derfor til grunn at forslaget vil få et snevert virkeområde.
I kapittel 8 gis det en omtale av Finansdepartementets vurderinger knyttet til Norges forpliktelser etter statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.
I kapitlene 9 og 10 gis det en nærmere redegjørelse for de økonomiske og administrative konsekvensene som følge av forslagene. Det totale provenytapet for staten anslås til om lag 335 mill. kroner årlig.
I kapittel 11 gis det en drøftelse knyttet til spørsmålet om overgangsordninger. Det foreslås ingen overgangsordninger når det gjelder fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det foreslås imidlertid at det ikke skal kreves betaling eller etterfakturering av utgående merverdiavgift for billetter, sesongkort, årskort og lignende som gjelder for perioden fra og med 1. juli til og med 31. desember 2010 og som er solgt før lovvedtaket treffes.
I kapittel 12 gis det en oversikt over lovtekniske endringer som følger av at henvisninger til de berørte bestemmelsene i forslaget, må endres.
Kapittel 13 inneholder merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.
For en nærmere omtale vises det til Prop. 119 LS (2009–2010).
En utvidelse av merverdiavgiftsplikten til å omfatte kultur- og idrettsområdet får økonomiske konsekvenser for flere aktører. Innenfor kultur- og fritidsområdet er det i hovedsak museer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre som vil bli omfattet av den utvidede avgiftsplikten. Innenfor idrettssektoren vil det i hovedsak være arrangører av idrettsarrangementer med høye billettinntekter som vil bli omfattet av den utvidede avgiftsplikten.
Det foreslås avgiftsplikt for adgang til idrettsarrangementer for de aktørene som har størst publikumstilstrømning. Dette er de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn. Andre lagidretter har gjennomgående lavere publikumstilstrømning og foreslås ikke omfattet. Samtidig foreslås det at alle aktører med over 3 mill. kroner i årlige billettinntekter fra idrettsarrangement blir omfattet av den utvidede avgiftsplikten. Dette sikrer at arrangementer med stor publikumstilstrømning også utenfor divisjonssystemet omfattes av avgiftsplikt, se Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 7.2.3.3. Med avgrensningene unngår en i stor grad at ulike lag i samme divisjon behandles forskjellig, slik en del høringsinstanser pekte på. Avgrensningen innebærer at alle lagene i Tippeligaen, Adeccoligaen og eliteserien i ishockey for menn blir avgiftspliktige. Noen årlige idrettsarrangementer for eliteutøvere kan ha tilstrekkelig store billettinntekter til å bli omfattet av den utvidede avgiftsplikten. I tillegg vil enkelte særforbund kunne ha billettinntekter over registreringsgrensen fra arrangementer.
De fleste av aktørene som vil bli omfattet av den utvidede avgiftsplikten, vil komme godt ut. Samlet sett vil alle sektorer få en positiv økonomisk effekt av endringen. Fordi de enkelte aktørene vil være i noe ulik økonomisk situasjon vil ikke gjennomsnittsanslaget være representativt for alle. I tabell 9.1 i Prop. 119 LS (2009–2010) er det gitt en oversikt over anslått provenytap for staten fra de ulike sektorene. Provenytapet for staten motsvares av en tilsvarende gevinst for virksomhetene og/eller deres kunder. I tabellen oppgis helårsvirkningen av endringen. Ved en innføring av avgiftsplikt fra 1. juli 2010 vil gevinsten i 2010 for sektorene være om lag halvparten av helårsvirkningen.
Tabell 9.1 i proposisjonen viser anslag over totale inntekter og utgifter for de ulike sektorene. Tabellen viser også anslag på inntekter som vil bli merverdiavgiftsbelagt og kostnader og investeringer som kan fradragsføres ved innføring av utvidet merverdiavgiftsplikt. Anslag over hvor store endringer sektorene vil få i utgående og inngående merverdiavgift framgår også av tabellen. Tallene for utgående merverdiavgift øker som følge av 8 pst. merverdiavgift på vederlaget for de tjenestene som blir avgiftspliktige. Tallene for inngående merverdiavgift øker fordi det blir gitt fradrag for merverdiavgift som etter gjeldende regelverk ikke er fradragsberettiget. Anskaffelsene til disse sektorene er belagt med både alminnelig merverdiavgiftssats på 25 pst. og reduserte merverdiavgiftssatser. Samlede provenykonsekvenser for staten fremkommer ved å summere endringene i utgående merverdiavgift og endringene i inngående merverdiavgift. Negative provenyeffekter for staten tilsvarer en gevinst for sektorene. Kolonnen «Pst. av totale inntekter» viser størrelsen på gevinsten for sektorene, målt i prosent av de totale inntektene. Tabellen viser eksempelvis at museene samlet sett vil få en gevinst på om lag 235 mill. kroner årlig, noe som tilsvarer om lag 6 pst. av de totale inntektene.
Det totale provenytapet av de endringene som foreslås, anslås til om lag 335 mill. kroner årlig. Dette tilsvarer et provenytap på om lag 170 mill. kroner påløpt og om lag 110 mill. kroner bokført i 2010, ved innføring fra 1. juli 2010. I forhold til anslaget som ble lagt fram i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak tilsvarer dette en nedjustering av provenytapet på 80 mill. kroner påløpt og 58 mill. kroner bokført.
Tabell 9.1 i Prop. 119 LS (2009–2010) er beregnet på grunnlag av data innsamlet av Kulturmomsutvalget i arbeidet med NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Utvalget samlet inn data fra regnskapsåret 2006. Disse dataene er framskrevet til 2010 bl.a. ved hjelp av indekser for pris- og konsumvekst. For museene som får støtte av Kulturdepartementet er det for framskrivingen til 2010 lagt til grunn tall fra St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. I meldingen er det oppgitt vekst i ulike inntekts- og kostnadskategorier for perioden 2005–2008 for museer som får støtte av Kulturdepartementet. Den årlige veksten for denne perioden er lagt til grunn for framskrivingen fra 2006 til 2010. Alle tallene i tabellen er også justert for endringer i forslaget i forhold til utvalgets anbefalinger, samt enkelte andre justeringer. Det kan her nevnes at det for museer som får støtte av Kulturdepartementet er gjort en mindre nedjustering av provenyanslaget. Nedjusteringen er basert på en nærmere gjennomgang av provenyanslagene fra Kulturmomsutvalget. Gjennomgangen er utført av Deloitte på oppdrag av Kulturdepartementet.
I høringsuttalelsene har det kommet fram at det anslåtte inntektstapet for staten knyttet til innføring av merverdiavgift på billettinntekter for museene kan være overvurdert, se avsnitt 6.2.2 i proposisjonen. Norges museumsforbund mener at de økonomiske beregningene i høringsnotatet, som viser at museene samlet vil få en årlig økonomisk gevinst på 245 mill. kroner, er for høye. Norges museumsforbund viser i denne sammenheng bl.a. til en tidligere beregning foretatt av PricewaterhouseCoopers, som ifølge forbundet gir mer sikre anslag. Departementet har vurdert anslagene i denne rapporten og finner ikke på denne bakgrunn grunnlag for å nedjustere provenyanslagene fra høringsnotatet.
Norges museumsforbund viser også til høringsuttalelser fra Norsk Folkemuseum og Maihaugen. Disse museene har foretatt beregninger av konsekvensene av forslagene i høringsnotatet for sine egne virksomheter. Norsk folkemuseum har beregnet et provenytap for staten på om lag 3 mill. kroner. Beregninger fra Kulturdepartementet, foretatt av Deloitte, viste et provenytap på om lag 9,4 mill. kroner i 2006. Norsk Folkemuseum viser til at tallet i 2006 kan være spesielt høyt på grunn unormalt høye prosjektkostnader. Maihaugen har foretatt tilsvarende beregninger basert på regnskapstallene for 2008. Beregningene viser et provenytap for staten på om lag 1,7 mill. kroner, mot Kulturdepartementets beregninger på om lag 3,6 mill. kroner i 2006. På bakgrunn av at Norsk Folkemuseum og Maihaugen finner at deres bidrag til provenytap for staten er betydelig mindre enn beregningene foretatt av Kulturdepartementet, mener Finansdepartementet det er grunnlag for å nedjustere det beregnede provenytapet i høringsnotatet. Avviket mellom museenes og Kulturdepartementets beregninger er om lag 8,3 mill. kroner. Provenytapet for staten knyttet til utvidet merverdiavgiftsplikt for museene nedjusteres derfor fra om lag 245 mill. kroner til om lag 235 mill. kroner årlig.
I likhet med antagelsene som ble lagt til grunn av Kulturmomsutvalget, er det i proposisjonens tabell 9.1 antatt at prisene som betales av konsumentene ikke endres ved innføring av en redusert merverdiavgiftssats på 8 pst. Hvis prisene ikke endres når avgiftsbelastningen reduseres, vil det medføre en økonomisk gevinst for gjennomsnittsaktøren. Alternativt kan aktørene tilpasse seg slik at den økonomiske situasjonen er uendret, mens prisene på tjenestene går ned.
Det ble i skissen til utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, omtalt at mange idrettslag, som har store anleggskostnader, ønsker fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det ble uttalt at en slik fradragsrett vil følge av en avgiftsplikt og det ble skissert at en nærliggende løsning kunne være å tillate en ordning med frivillig registrering. En slik frivillig registreringsordning ville innebære en merverdiavgiftsplikt med 8 pst. for de nye avgiftspliktige tjenestene og tilhørende fradragsrett.
Det bokførte provenytapet ble i høringsnotatet anslått til å bli redusert med om lag 50 mill. kroner i 2010, som følge av at det ikke innføres en frivillig registreringsordning fra 1. juli 2010. Reduksjonen i provenytapet skyldes hovedsakelig at idrettslagene ikke kan la seg frivillig registrere og dermed ikke få fradrag for inngående merverdiavgift på driftskostnader og investeringer. Regjeringen har offentliggjort at det tas sikte på å foreslå en varig og rammestyrt momskompensasjonsordning for anleggsinvesteringer i regi av idrettslag, se omtale i Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 7.2.3.3. Det ble offentliggjort at ordningen vil gjelde allerede fra 1. januar 2010. Regjeringen vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Det vises i denne forbindelse også til de økte bevilgningene på Kulturdepartementets budsjett til momskompensasjon for frivillig sektor. Innenfor denne ordningen vil idrettslagene kunne søke momskompensasjon for driftskostnader.
Utvidelsen av merverdiavgiftsplikten i tråd med forslaget antas ikke å få store administrative kostnader for de avgiftspliktige. En stor andel av de aktørene som omfattes av utvidet avgiftsplikt vil allerede være registrert for deler av sin virksomhet i Merverdiavgiftsregisteret. En utvidet avgiftsplikt vil i slike tilfeller ikke medføre vesentlig økte administrative byrder. For mange av dem som allerede er delvis avgiftspliktige vil de administrative byrdene derimot kunne bli noe redusert, ved at avgiftsplikten blir utvidet og man vil i mindre grad være avhengig av å ta stilling til om de enkelte anskaffelsene inngår i den avgiftspliktige eller avgiftsunntatte del av virksomheten. Flere av de nye avgiftspliktige virksomhetene må antas i stor grad å benytte elektroniske systemer i regnskapsføringen, og en utvidelse av avgiftsplikten vil nødvendiggjøre kun mindre tilpasninger.
I regjeringens skisse til reform som ble presentert i statsbudsjettet for 2010, ble det lagt til grunn et anslag på administrative kostnader for skatteetaten tilsvarende 8 mill. kroner årlig. Denne skissen inkluderte muligheten for en ordning med frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret for idrettslag. Etter bl.a. en dialog med idretten har departementet valgt å gå bort fra en slik ordning, se omtalen i proposisjonens avsnitt 7.2.3.3. I stedet legges det opp til en ny og varig, rammestyrt ordning med momskompensasjon for anleggsinvesteringer i regi av idrettslag under Kulturdepartementets budsjett.
I skissen var det videre lagt opp til at avgiftsplikten skulle omfatte kommersielle idrettstjenester. Denne delen av forslaget er nå bortfalt.
Forslaget som legges fram i denne proposisjonen antas å medføre ubetydelige administrative merkostnader for skatteetaten.
Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.2.2 at det tas sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget slik at endringen av merverdiavgiftsregelverket kan tre i kraft 1. juli 2010.
Endringen av merverdiavgiftsregelverket vil bl.a. medføre at flere næringsdrivende får utvidet fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til den avgiftspliktige delen av virksomheten. En rekke høringsinstanser har uttalt at de mener det bør innrømmes fradragsrett for inngående merverdiavgift fra 1. januar 2010. Med unntak av innspill knyttet til omvisningstjenester, er det ingen som har hatt merknader til iverksettelsestidspunktet.
Det er nødvendig bl.a. av hensyn til de avgiftspliktige at det går en viss tid fra endringer varsles og vedtas i Stortinget og til de iverksettes. En ulempe ved iverksettelse noe tid etter at forslaget er varslet, er imidlertid at det kan medføre tilpasninger ved at flere aktører avventer større investeringer inntil merverdiavgiftsplikten og fradragsretten inntrer. Aktører som ikke utsetter eller ikke har mulighet til å utsette investeringene, vil måtte ta med merverdiavgiften i kostnadsgrunnlaget for investeringene.
Dette kan reise spørsmål om overgangsordninger. Enhver overgangsordning reiser imidlertid en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål, bl.a. om hvilke typer investeringer som eventuelt bør omfattes. En overgangsordning vil nær sagt uansett hvordan den utformes gi de aktørene som vil kunne dra nytte av overgangsordningen konkurransefordeler sammenliknet med aktører som faller utenfor en slik ordning. I dette tilfellet er det dessuten svært kort tid mellom tidspunktet for når proposisjonen legges fram for Stortinget og tidspunktet for ikrafttredelse.
Etter departementets vurdering er behovet og eventuelle gevinster av å etablere en overgangsordning samlet sett små. Departementet viser også til at det ikke ble etablert overgangsordninger i forbindelse med merverdiavgiftsreformen i 2001 da det ble innført generell merverdiavgiftsplikt ved omsetning av tjenester.
Konsekvensene av å ikke innføre en overgangsordning er bl.a. at inngående merverdiavgift for anskaffelser mv. foretatt før lovendringens ikrafttredelse ikke gir rett til justering av inngående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 9-2 første ledd annet punktum.
Det foreslås imidlertid at det ikke skal kreves betaling eller etterfakturering av utgående merverdiavgift for billetter, sesongkort, årskort, medlemskontingenter o.l. som gjelder for perioden fra og med 1. juli til og med 31. desember 2010 og som er solgt før lovvedtaket treffes. Det vises til forslag til overgangsbestemmelse til merverdiavgiftsloven § 3-7 første ledd, § 3-8 første ledd og § 3-13 første ledd.