Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 26. mai 2010 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at gjeldende avskrivningsregler er grundig vurdert og utredet tidligere, blant annet i NOU 1989:14 og Ot.prp. nr. 1 (2001–2002). Flertallet viser til de grunnleggende prinsipper for fastsettelse av avskrivningssatser som er etablert etter dette, og slutter seg til departementets vurdering om at det ikke er skjedd vesentlige endringer etter disse utredningene som tilsier at det nå er nødvendig med en ny, større samlet gjennomgang av regelverket.

Flertallet påpeker videre at avskrivningssatsene i størst mulig grad skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske økonomiske verdifall. Dette er en forutsetning for at skattesystemet skal virke nøytralt på investeringsbeslutningene og ikke favorisere investeringer i enkelte driftsmidler. Dette sikrer bl.a. en høyere verdiskaping samlet sett. Det er videre generell oppslutning om dette prinsippet, både i fagmiljøene og fra næringslivet. Flertallet frykter at en særskilt høy avskrivningssats på enkelte driftsmidler vil favorisere investeringer i disse driftsmidlene, og resultere i at kapital trekkes bort fra andre og mer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Blant annet vil høye avskrivningssatser på for eksempel maskiner favorisere kapitalintensive næringer, på bekostning av mer kunnskapsintensive næringer. Dette er en lite ønsket utvikling. Flertallet er således av den oppfatning at det viktigste for norsk næringsliv og Norge er en ansvarlig økonomisk politikk og stabile rammevilkår som fremmer investeringer hvor de kaster mest av seg, ikke der hvor skattereglene er gunstigst. Dette tilsier at alle investeringer bør behandles mest mulig likt.

Flertallet viser videre til at kostnader knyttet til egenutviklet forretningsverdi (goodwill) i hovedsak blir fradragsført direkte, mens ervervet forretningsverdi skal aktiveres og kan avskrives med 20 pst. årlig. I den grad kostnader bidrar til økt egenutviklet forretningsverdi, kan det argumenteres med at dette er investeringer som bør aktiveres og avskrives. Siden det er vanskelig å forutse om og i hvilken grad kostnader resulterer i økt forretningsverdi, er direkte utgiftsføring av slike kostnader likevel den praktiske løsningen. Flertallet vil følgelig fraråde at egenutviklet forretningsverdi som ikke har grunnlag i kostnader, skal aktiveres og avskrives, da dette vil bryte med grunnleggende skatteprinsipper.

Flertallet ønsker på denne bakgrunn ikke å gå inn for representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet ved stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Ketil Solvik-Olsen, Innst. S. nr. 44 (2008–2009). Under behandlingen av nevnte forslag avviste det rød-grønne stortingsflertallet å be regjeringen om å foreta gjennomgang av skattemessige avskrivningssatser. Flertallet sa videre nei til å utrede likebehandling av oppkjøpt og egenutviklet forretningsverdi når det gjelder skattemessige saldoavskrivninger, flertallet ønsket heller ikke å presisere regelverket slik at produksjonsmessig utstyr avskrives i samme saldogruppe som maskiner, det sa nei til gå igjennom regelverket for skattemessige avskrivninger av tekniske installasjoner i bygg med formål om å fremme regelendringer som stimulerer til fornuftige og energisparende investeringer, og det avviste å gå gjennom avskrivningsreglene i skatteloven med sikte på å lage enklere og mer konkurransedyktige regler i forhold til våre konkurrentland.

Da behovet for å se nærmere på avskrivningsreglenes konsekvenser og ulike virkninger fremdeles er til stede, slutter disse medlemmer seg til forslaget i Dokument 8:126 S (2009–2010) om å styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemiddel.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som drøfter alle sider av regelverket, herunder avskrivningens formål, avskrivningsgruppens avgrensning, selve avskrivningssatsene og avskrivningsmodellene, bruken av avskrivning til å fremme miljøvennlig drift, samt å fremme konkrete forslag som kan styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemiddel.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til dokumentet der man både omtaler hvor viktig det er å ha avskrivningsregler som gjenspeiler den reelle kapitalslitasjen og regler som er på linje med det vi finner hos våre viktigste konkurrenter. I dokumentet omtales eksempler på de norske avskrivningsreglene som ikke er på linje med det som gjelder i våre naboland, og handelspartnere og områder der reglene er uklare. Disse medlemmer finner det underlig at flertallet f.eks. ikke ser at eksemplet med produksjonsinnretninger som ikke er maskiner, har en avskrivningssats på 4 pst., burde være en god nok dokumentasjon på at en gjennomgang er nødvendig. I en tid da næringslivet opplever stor usikkerhet rundt utvikling og framtidig vekst og muligheter i viktige eksportmarkeder, er det en klar ulempe for norsk næringsliv når avskrivningssatsene er lavere i Norge. Disse medlemmer viser til at departementet tidligere har innrømmet at det empiriske datagrunnlaget for dagens regler er gammelt.

Disse medlemmer mener det er viktig at avskrivningsreglene er enkle å håndtere. Dette gjelder f.eks. goodwill, men også immaterielle verdier som programvare. Kunnskapsindustrien blir stadig mer sentral i norsk verdiskaping. Det har vært framført sterke argumenter for at mangel på enkle og sjablonmessige regler for avskriving av programvare kan bli et hinder for utvikling av norske arbeidsplasser innen programvareutvikling. En gjennomgang av avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemiddel ville ha hatt stor betydning både for å skape klarhet og forutsigbarhet, forenkling av behandlingen og konkurransedyktige betingelser for kunnskapsindustrien.

Avskrivningsregler er viktige elementer for å fremme innovasjon og nyskaping. Disse medlemmer vil peke på at Norge er ett av få land i Europa som krever aktivering av FOU-innsats. Konkurranseutsatte innovasjonsbedrifter peker på dette som et viktig element for å styrke Norges konkurransedyktighet framover. Disse medlemmer mener derfor at det er mye som tyder på at vi har et behov for en samlet gjennomgang av avskrivninger som et næringspolitisk virkemiddel.