4. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Norsk Tipping AS (Norsk Tipping) ble gjort om til et heleid statlig aksjeselskap underlagt Kultur- og kirkedepartementet i 1993. Komiteen vil påpeke at Norsk Tippings mål er todelt; å drive en forretningsmessig virksomhet og ivareta samfunnshensyn.
Komiteen vil understreke at Norsk Tippings spesielle situasjon som selskap må ses på bakgrunn av at næringsmessig spillvirksomhet uten hjemmel i lov er straffbart i Norge. Norsk Tippings rettslige grunnlag er pengespilloven. Komiteen vil vise til at Norsk Tipping i dag har enerett på visse typer pengespill og lotteri. Komiteen mener denne situasjonen stiller høye krav både til driften og eierstyringen av selskapet.
Komiteen viser til at Norsk Tipping er et særlovselskap som ikke reguleres av aksjeloven, men komiteen vil understreke at selskapet reguleres av pengespilloven, regnskapsloven og bokføringsloven. Komiteen vil videre peke på at selv om selskapet er unntatt forvaltningsloven og tjenestemannsloven er det viktig at heleide statlige selskaper opptrer med åpenhet og på en tillitvekkende måte. Komiteen deler Riksrevisjonens syn på at monopolsituasjonen for nasjonale pengespill gir Norsk Tipping et særlig ansvar for at driften er ansvarlig og for at selskapet har tillit hos befolkningen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen i desember 2007 besluttet å gjennomføre en utvidet revisjon av Norsk Tippings virksomhetsområder. Komiteen har merket seg at revisjonen ble satt i gang etter at en ansatt varslet om flere kritikkverdige forhold i selskapet, blant annet den såkalte gartneravtalen. Komiteen er glad for at en enkeltperson hadde mot til å varsle offentligheten om disse forholdene, men er bekymret over at disse ikke ble oppdaget ved selskapets internkontroll. Komiteen viser til at det er uvanlig at Riksrevisoren er så skarp i sin kritikk som i Dokument nr. 3:14 (2008–2009). Komiteen mener det fortsatt er uklart hvorfor ikke de meste graverende forholdene ble avdekket før. Komiteen vil understreke at enkelte av de forholdene som Riksrevisjonen har kritisert Norsk Tipping for er av en slik karakter at de burde vært oppdaget og tatt tak i tidligere.
Komiteen vil understreke at det er krevende både å drive og eie Norsk Tipping og at det stiller særskilte krav til driften og eierstyringen av selskapet. Komiteen viser til at Norsk Tipping har en spesiell oppgave som selskap ved å skulle tilby ansvarlige spill, bekjempe negative konsekvenser av spilleavhengighet og overskudd til samfunnsnyttige formål. På denne bakgrunn er det bekymringsfullt at Riksrevisjonens utvidede revisjon av Norsk Tipping har ført til omfattende kritikk av selskapet. Komiteen har gjennom behandlingen av revisjonen fått en forståelse av at både Kulturdepartementet, ledelsen og styret for Norsk Tipping tar kritikken seriøst. Komiteen viser blant annet til at det har blitt utarbeidet nye etiske retningslinjer, retningslinjer for verv og bierverv, retningslinjer for markedsføring og en varslingspolicy.
Komiteen vil understreke at det i lys av Norsk Tippings samfunnsoppgaver er viktig at staten bidrar til å sikre at driften både drives forretningsmessig, at spillene er ansvarlige og at overskuddet går til de lovpålagte samfunnsnyttige formålene. Komiteen vil understreke at disse forholdende krever en særskilt aktsomhet når det gjelder eierstyringen.
Komiteen har merket seg at eierstyringen av selskapet har blitt langt tydeligere i de siste årene. Komiteen viser blant annet til at det nå avholdes årlige generalforsamlinger, at selskapets formål er beskrevet i vedtektene og at kontakten mellom departementet og selskapet skjer i mer formelle former. Komiteen har også merket seg at opprettelsen av Lotteritilsynet i 2001 var vellykket og at tilsynet har bidratt til å bedre kontrollen med Norsk Tipping.
Komiteen viser til at Norsk Tipping fikk nytt styre i 2008, ny administrerende direktør fra 1. januar 2009 og ny styreleder i november 2009. Komiteen har tillit til at den nåværende ledelsen jobber med interne rutiner, men vil understreke at også departementet må ta et sterkere grep om sin eierstyring av selskapet.
Komiteen viser til at de generelle prinsipper for statens eierstyring i stor grad er nedfelt i Innst. S. nr. 163 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av denne meldingen drøftet prinsippene for og utøvelsen av statens eierskap knyttet opp mot de kommersielle delene av statens direkte eierskap samt de største og viktigste sektorpolitiske selskapene. Disse prinsippene ligger også til grunn for styring av Norsk Tipping.
Komiteen har merket seg at Kulturdepartementet har flere tilgjengelige instrumenter for styringen av Norsk Tipping. Komiteen viser til at departementet som eier kan velge styre, fastsette vedtekter og instrukser, retningslinjer gjennom generalforsamling i tillegg til brev og kontaktmøter. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i sin utvidede revisjon av Norsk Tipping har vurdert om departementet i tilstrekkelig grad har fulgt opp selskapet og utøvd nødvendig eierstyring. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avdekket betydelige svakheter ved departementets eierstyring. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen har kritisert departementet for at noe av styringen av Norsk Tipping har skjedd på uformelle måter mellom administrasjonen og embetsverket i departementet. Komiteen deler Riksrevisjonens syn på at styringsdialogen mellom departementet og Norsk Tipping skal finne sted i formelle former og være dokumenterbar. Manglende klarhet og tydelighet vil etter komiteens syn svekke tilliten til at departementet engasjerer seg i tilstrekkelig grad i styringen av Norsk Tipping. Komiteen forventer at departementets styring skjer i åpenhet, har notoritet og vil være etterprøvbar.
Komiteen understreker likevel at kontaktmøter på administrativt nivå både er en vanlig og hensiktsmessig måte å drive eierstyring, men er i likhet med Riksrevisjonen opptatt av at møtene må ha notoritet og at det må skrives referater. Komiteen viser til at det fremkommer av Norsk Tippings vedtekter at det «skal føres referat fra møtene» (§ 6). Komiteen mener manglende formalitet rundt styringen av statlige selskaper fører til mindre åpenhet, noe som kan undergrave tilliten til selskapet.
Komiteen vil understreke at departementets eierstyring både omhandler forretningsdriften og regulering av spillpolitikken. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har kritisert departementet for ikke å ha vært tilstrekkelig engasjert i Norsk Tippings forretningsdrift, herunder Norsk Tippings tilknyttede selskaper. Komiteen har også blitt gjort oppmerksom på at departementet ikke har intervenert i selskapets forretningsdrift på generalforsamling. Komiteen har merket seg at kulturminister Anniken Huitfeldt på komiteens høring delvis sa seg enig i denne kritikken og at det «har vært stort fokus på regelstyringen av Norsk Tipping». Komiteen vil understreke at eierrollen ikke bare innebærer kontroll med spillpolitikken, men også med styringen av selskapets forretningsdrift. Komiteen er derfor tilfreds med at statsråd Huitfeldt kunne forsikre komiteen under høringen om at departementet har tilstrekkelige forutsetninger for å følge opp selskapet, og komiteen forventer at departementet følger opp med tydeligere kontroll som eier og ikke bare som regulator over spillvirksomheten. Komiteen mener videre at departementet bør fokusere mer på generalforsamlingen i sin eierstyring og at det bør vurderes om departementet bør gi mer instrukser og retningslinjer for driften av selskapet. Komiteen vil i den sammenhengen peke på at Norsk Tipping er et selskap som skal balansere mellom forretningsdrift og å være en spillpolitisk aktør. Komiteen vil imidlertid understreke at det ikke er naturlig for departementet å engasjere seg i detaljene i den løpende forretningsdriften, men vil vise til at god eierstyring først og fremst dreier seg om organisering, styreoppnevning, retningslinjer for virksomheten, strategi, behandling av årsregnskapet og andre viktige trekk ved virksomheten.
Komiteen mener eierstyringen kan forbedres ved å styrke og formalisere kontakten mellom departementet og styret. Komiteen er derfor tilfreds med at kulturminister Anniken Huitfeldt i komiteens høring kunne fortelle at beslutninger fra departementet om styringsspørsmål eller regelverksspørsmål skal fastsettes skriftlig og at det er møte mellom statsråd og styreleder en til to ganger i året. Komiteen er også tilfreds med at Kulturdepartementet foretar en gjennomgang av sin eierstyring.
Komiteen forutsetter at departementet følger opp de nye rutinene og at dette vil føre til en bedre eierstyring av Norsk Tipping. Komiteen forventer at statsråden orienterer Stortinget om resultatet av denne gjennomgangen på en egnet måte.
Komiteen viser til at verken forvaltningsloven, offentlighetsloven eller tjenestemannsloven gjelder for Norsk Tipping og Norsk Tippings ansatte. Komiteen vil likevel understreke at heleide statlige selskaper bør opptre særlig ryddig og åpent og at formålene som ligger bak disse lovene i stor grad også vil gjelde for statlige selskaper og at det bør etterstrebes en tillitvekkende forretningsdrift med stor grad av åpenhet.
Komiteen har merket seg at den utvidede revisjonen av Norsk Tipping har avdekket bånd mellom leverandører av terminaler og enkelte ansatte i Norsk Tipping. Særskilt bekymringsfullt finner komiteen at Riksrevisjonen har funnet grunn til å stille spørsmål om grunnlaget for pengetransaksjoner mellom ansatte og tilknyttede selskaper. Komiteen vil understreke viktigheten av at konkurransemessige prinsipper som åpenhet og likebehandling følges og mener at statlig eide selskaper må være ekstra varsomme og opptre ryddig forretningsmessig. Komiteen viser videre til at Norsk Tippings mål ikke bare er å drive en forretningsmessig virksomhet, men at selskapet er i særskilt stilling ved å skulle ivareta samfunnshensyn.
Komiteen er svært kritisk til det som er fremkommet gjennom den utvidede revisjonen av Norsk Tipping AS. Komiteen viser til at det åpenbart har eksistert en ukultur i Norsk Tipping AS. Denne ukulturen har blant annet gått ut på manglende habilitet og armlengdes avstand i forhold til leverandørsiden. Det har foreligget tette bånd mellom ledelsen og deler av styret i Norsk Tipping AS og leverandørsiden som er utfordrende. Etter komiteens vurdering har den tidligere ledelsen i Norsk Tipping AS ikke utvist tilstrekkelig aktsomhet i denne forbindelse.
Komiteen vil understreke at det bør tilstrebes stor grad av åpenhet og etterprøvbarhet og ryddighet i forhold til ansattes bierverv som kan være egnet til å svekke tilliten til Norsk Tippings profesjonalitet. Komiteen er av den oppfatning at departementet bør gi retningslinjer på dette området, dersom dette ikke allerede er gjort. Komiteen er derfor tilfreds med at kulturminister Anniken Huitfeldt på komiteens høring kunne fortelle at Norsk Tipping «må ha ekstra fokus på sine etiske retningslinjer for å ha tillit i befolkningen» og at etiske retningslinjer nå ligger til grunn i innkjøpsprosessene.
Videre er komiteen tilfreds med at styret i Norsk Tipping har iverksatt en uavhengig granskning av to forhold som ikke ble omtalt i Dokument nr. 3:14 (2008–2009).
Komiteen viser til at Riksrevisjonen som Stortingets revisjons- og kontrollorgan skal føre tilsyn med at Stortingets vedtak og forutsetninger følges, jf. riksrevisjonsloven § 1. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen foretar regnskapsrevisjon av Norsk Tipping, jf. pengespilloven § 7. Dette innebærer at Riksrevisjonen både har ansvaret for selskapets bedriftsregnskap og forvaltningsrevisjon for å kontrollere at Norsk Tippings midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen viser til at flere som deltok i komiteens høring enten var kritiske til at Riksrevisjonen er selskapsrevisor for Norsk Tipping eller var positive til at Norsk Tipping får en ny selskapsrevisor. Komiteen viser blant annet til at tidligere kultur- og kirkeminister Trond Giskes uttalte at Riksrevisjonen, som Stortingets kontrollorgan og som selskapsrevisor, får «en problematisk dobbeltrolle». Komiteen viser også til at tidligere styreleder Sigbjørn Johnsen mente det «ville vært en betydelig styrke for selskapet å ha en vanlig bedriftsrevisor». Komiteen har merket seg at tidligere styreleder Sigmund Thue i komiteens høring uttalte at de store nasjonale og internasjonale revisjonsbyråene er bedre egnet til å være revisor for Norsk Tipping.
Komiteen vil understreke at den har tillit til at Riksrevisjonen har gjort og gjør en god jobb som selskapsrevisor for Norsk Tipping.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener generelt at Riksrevisjonen har svært god kompetanse til å foreta regnskapsrevisjon av Norsk Tipping. Likevel vil flertallet påpeke at det kan være fornuftig å bytte revisor med jevne mellomrom.
Flertallet har merket seg at andre statlig eide selskaper som helseforetakene, Innovasjon Norge, NRK osv. revideres av ekstern revisor og at det dermed ikke er saklige argumenter for at Norsk Tipping forblir det eneste statlige foretaket som har Riksrevisjonen som revisor. Flertallet mener styrken med ekstern revisjon først og fremst handler om raskere og mer hensiktsmessig håndtering av eventuelle feil slik at disse raskt kan rettes opp, noe som gjør revisor til et sentralt og nyttig kontrollredskap. Flertallet ser at Riksrevisjonen, som forholder seg til Stortinget, derimot ikke kan gi slike anvisninger.
Flertallet mener imidlertid ut ifra et prinsipielt ståsted at en ordning der departementet kan støtte seg til en ekstern revisor i sin eierstyring vil gi den sterkeste tilsynsordningen. Flertallet vil understreke at Riksrevisjonen i henhold til lov om Riksrevisjonen vil ha ansvaret for å kontrollere statens interesser i selskapet og at Stortinget dermed er sikret fullt innsyn i måten departementet forvalter sitt eierskap i Norsk Tipping på. Flertallet ber på denne bakgrunn departementet vurdere om regnskapsrevisjonen av Norsk Tipping i fremtiden kan foretas av ekstern revisor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Riksrevisjonen har svært god kompetanse til å foreta regnskapsrevisjon av Norsk Tipping og har tillit til at Riksrevisjonen gjør og har gjort en god jobb. Disse medlemmer vil poengtere at dersom Norsk Tipping har behov for å skaffe seg mer regnskapsfaglig kompetanse, kan dette enkelt kjøpes inn fra de store revisjonsselskapene som et supplement til Riksrevisjonens kontroll.
Riksrevisjonen har i sin rapport påpekt at Norsk Tipping er engasjert i omfattende sponsorvirksomhet. Komiteen viser til at Norsk Tipping har inngått mange kontrakter som skal styrke selskapets omdømme og som skal kanalisere spillaktivitet over på Norsk Tippings spill. Komiteen har merket seg at Norsk Tipping ser på markedsføring som nødvendig for å kanalisere spillaktivitet til det regulerte spillmarkedet. Komiteen viser blant annet til at tidligere kirke- og kulturminister Trond Giske på komiteens høring påpekte at «(s)elv om Norsk Tipping har monopol, skal man være klar over at Norsk Tipping egentlig er i en ganske beintøff konkurransesituasjon med utenlandske spill» og at «det å kanalisere spillene inn i lovlige, ansvarlige rammer er noe som også krever markedsføring og synliggjøring av Norsk Tippings produkter».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre deler langt på vei dette synet, men vil vise til at Riksrevisjonen i sin utvidede revisjon skriver at det er «uheldig at Kultur- og kirkedepartementet ikke finner det hensiktsmessig å gi føringer for omfanget av Norsk Tipping AS’ sponsorvirksomhet (…)». Disse medlemmer deler Riksrevisjonens bekymring for manglende engasjement fra departementets side tatt i betraktning at sponsorvirksomheten i perioden 1998–2007 økte forholdsmessig mer enn økningen i spillinntektene. Disse medlemmer viser også til at det i perioden 2000–2007 ikke ble gjennomført habilitetsvurderinger i selskapet og styret, og Riksrevisjonen peker på flere sponsoravtaler som avdekker en uryddighet med hensyn til gjenytelser til ansatte og avtaler med lag og organisasjoner med tilknytning til ledere eller styremedlemmer i selskapet. Disse medlemmer mener enkelte av disse avtalene er svært lite tillitskapende og stiller seg noe spørrende til om det har vært nødvendig med en så stor satsing på sponsorvirksomhet. Disse medlemmer mener departementet i fremtiden bør involveres i den overordnede sponsorstrategien. Disse medlemmer viser til at det kom frem i komiteens høring at departementet ikke har gitt noen retningslinjer eller strategi for sponsorvirksomhet. Tidligere kultur- og kirkeminister Trond Giske uttalte at størrelsen på sponsorbudsjettet og reklamebudsjettet «er noe som Norsk Tipping bestemmer alene». Disse medlemmer mener ikke dette fullt ut er hensiktsmessig. Disse medlemmer ser det som hensiktmessig at styret tar de detaljerte avgjørelsene og inngår de konkrete avtalene, men mener det hører inn under departementets eierstyring å ha kontroll med den overordnede sponsorstrategien. Disse medlemmer viser til at Norsk Tipping er et selskap som ikke bare skal drive forretningsmessig rasjonelt, men hvor overskuddet går til samfunnsnyttige formål. Det er disse medlemmers syn at departementet bør være involvert i sponsorstrategien.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til statsråd Anniken Huitfeldts innlegg og svar i den åpne høringen om Norsk Tippings sponsorvirksomhet og slutter seg til dette, jf. s. 30 i det vedlagte referatet.
Komiteen vil understreke at det må være full åpenhet rundt både markedsføring og sponsing.
Komiteen merker seg at både nåværende styreleder og administrerende direktør på komiteens høring forsikret komiteen om at det nå er strammet inn på sponsorvirksomheten gjennom en ny sponsorstrategi og at det er laget retningslinjer for markedsføring av sponsor. Komiteen har også merket seg at selskapets reklamebudsjett har vært synkende de siste årene. Komiteen er fornøyd med denne utviklingen og forventer at strategien følges.
Komiteen mener at kan det stilles spørsmål ved om ressursbruken har vært forsvarlig. Dette gjelder for eksempel kjøp av virksomheter som ligger på siden av selskapets formål, manglende kostnadskontroll og utstrakt sponsingsvirksomhet med manglende styring. Manglende kostnadsstyring går etter komiteens syn ut over overskuddsfordelingen og kan oppfattes som en forhåndsutdeling fra Norsk Tipping AS' side.