Jeg viser til Næringskomiteens oversendelse
av Representantforslag nr. 8:107 S (2009-2010) av 6.mai 2010, fra
stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Siri A. Meling, Line
Henriette Hjemdal og Borghild Tenden om etablering av et test– og
demonstrasjonsprogram ”Demo 2020”, for havvindteknologi i Norge.
Forslaget ble oversendt departementet 6. mai med frist for vurderinger
innen 21. mai. I brev av 11. mai bes departementet om å gi vurderinger
i løpet av 12. mai.
Forslaget lyder som følger:
”Stortinget ber regjeringen bidra til at et statlig støttet
test- og demonstrasjonsprogram, «Demo 2020», for havvindteknologi
i Norge, der også næringslivet deltar i finansieringen slik at det kan
sette en øvre grense for det statlige bidraget, etableres i løpet
av 2011 for å bidra til at norske kompetansemiljøer og norsk industri
i større grad kvalifiseres til å kunne delta i leveranser i forbindelse
med utbyggingen av havenergi i Europa.”
Regjeringen er opptatt av å få frem fornybar
energi. I regjeringsplattformen for stortingsperioden 2009-2013
har vi lagt store ambisjoner for en miljøvennlig energi- og næringspolitikk.
Det er betydelig interesse for forskning, utvikling
og utbygging av vindkraft i Norge. Det samme gjelder deltakelse
i, og leveranser til, utbyggingsprosjekter i andre land. Norge har
energiressurser og flere store selskaper med en bred aktivitet på
området. Regjeringen ønsker å bygge oppunder denne utviklingen.
Satsing på forskning, utvikling og fullskala demonstrasjon, og en
egen lov om havenergi er sentrale elementer i arbeidet.
Havenergi er et område der potensialet kan være stort
for både eksport av teknologi og fremtidig kraftproduksjon fra fornybare
energikilder i Norge. Dette er bakgrunn for at vi la frem en nasjonal
strategi og en lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergiloven)
i fjor sommer som i mars d.å. ble vedtatt av Stortinget gjennom
Prop. 8 L (2009-2010). Gjennom vedtak av havenergiloven er det etablert
et regime med åpning av arealer for konsesjonssøknader om vindkraft
til havs. Som en oppfølging av dette er det satt ned en direktoratsgruppe
ledet av NVE som blant annet skal se på hvilke områder innenfor
Norges havområder som kan være egnet for vindkraft til havs. Gruppen
skal legge fram resultatet av dette arbeidet andre halvår 2010 og
dette vil danne grunnlag for etterfølgende strategiske konsekvensutredninger.
Gruppen skal også gjennomgå teknologistatus og kostnadsutvikling
for vindkraft til havs samt status for FoU aktivitet i Norge og
i Nordsjølandene.
Ved fremleggelse av strategien for fornybar
energiproduksjon til havs har vi også gitt signal om at mindre vindkraftparker,
som er ledd i utvikling og utprøving av teknologi, vil bli prioritert
høyt av konsesjonsmyndighetene. Disse søknadene trenger ikke avvente
det pågående arbeidet med å identifisere arealer, men kan behandles
fortløpende. Vi har derfor lagt til rette for at miljøer som har
til hensikt å prøve ut løsninger raskt kan få satt i gang sitt arbeid.
Kostnadene knyttet til havvind må reduseres
og nye løsninger utvikles. Forskning, utvikling og demonstrasjon
vil derfor fremdeles være viktigst for å fremme havbasert kraftproduksjon.
Norges forskningsråd og Enova er regjeringens viktigste redskap
i denne sammenhengen. Norges forskningsråd gir støtte til aktivitet
som ligger tidlig i utviklingskjeden, og Enova gir støtte til fullskala demonstrasjon
og kvalifisering av teknologi under reelle driftsbetingelser. Innovasjon
Norge har også virkemidler som utfyller Enova og Forskningsrådet.
Regjeringen har hevet forskningsbudsjettene
til fornybar energi og karbonfangst og -lagring med over 600 millioner
kroner siden 2007. Vindkraft er høyt prioritert. Vi har opprettet
et nytt instrument, forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
To av de åtte sentrene forsker på nye løsninger og bedre teknologi
for havvind. Et tredje senter ser blant annet på konsekvensene ved
økt integrasjon av vindkraft i kraftsystemet.
Med økte bevilgninger kan Norges forskningsråd
i større grad også kunne støtte teknologier i prototypfasen slik
at ny teknologi kan testes ut i mindre skala. Interessen for å få
utviklet og prøvd ut løsninger som nærmer seg markedsintroduksjon
er stor og Forskningsrådet har nå en stor portefølje av vindkraftprosjekter.
Blant annet hadde RENERGI-programmet nylig en utlysning etter prosjekter
som var rettet mot ”markedsnære brukerstyrte prosjekter i pilot-/testfase
som videreutvikler forskningsbasert teknologi med sikte på at teknologien
skal tas i bruk”. Det ble levert inn 50 søknader, hvorav 13 var
rettet mot havvind. Samtidig innvilget Forskningsrådet nylig en
søknad fra FME-ene på havvind om testinfrastruktur for havvind tilsvarende
45 mill. kr. Midlene vil blant annet gjøre det mulig å få bygget
en mindre flytende testturbin.
Representantene viser til behovet for å etablere et
nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram for å gi industrien nødvendige
referanser slik at man kan bli kvalifisert for å levere til de europeiske markedene.
Vi styrker nå særlig satsingen på havenergi. En del av denne er
Enovas tematiske satsing for Fornybar marin kraftproduksjon som ble
etablert i 2009. Regjeringen har tildelt Enova en særskilt rolle
for fullskala demonstrasjon av nye teknologier. I regjeringsplattformen
sier vi at ”ved opprettelsen av et felles sertifikatmarked skal
Enovas innsats særlig rettes mot energieffektivisering, varme og
utprøving av umodne teknologier”. Departementet vil i den forbindelse
utarbeide nye resultatmål for Enova.
Departementet har også lagt opp til at fornybar marin
kraftproduksjon skal være et prioritert område innenfor Enovas satsing
på ny teknologi i 2010. Som en oppfølging av havenergistrategien
bidrar Enova i arbeidet med å videreutvikle satsingen på demonstrasjon
og teknologiutvikling fremover.
Prosjekttilfanget for fullskala demonstrasjon
av anlegg har foreløpig vært begrenset. Siden 2007 har Enova, gjennom
satsingen på demonstrasjon av umodne teknologier, tildelt over 237
millioner kroner til 7 havenergiprosjekter. Dette er prosjekter
innen tidevann, bølge saltkraft og havvind. Fire av prosjektene
er i drift, to forventes i driftsatt i løpet av sommeren 2010. I
februar i år tildelte Enova 137 millioner kroner i støtte til Sway
AS som skal demonstrere verdens største vindturbin fullskala. Enova
har kunnet håndtere de aktuelle prosjektene innenfor budsjettet.
Det er grunn til å tro at den store økningen i forskningsmidler
og etablering av FME’ene, vil utløse nye prosjekter som krever et
styrket støtteregime for fullskala demonstrasjon. Regjeringen legger
opp til å trappe opp innsatsen gjennom Enova på dette området når
elsertifikatmarkedet trer i kraft fra 2012.
Det er mange initiativ for utprøving av nye
marine energiteknologier. Det er viktig at initiativene i størst
mulig grad er koordinerte og at aktørene i bransjen samarbeider.
Jeg er derfor positiv til de etablerte samarbeidstrukturene under
FME-ene og Arenaprosjektene for havvind.
Jeg vil legge til at Olje- og energidepartementet i
samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet i 2009 etablerte
INTPOW - Norwegian Renewable Energy Partners. Gjennom INTPOW ønsker
departementet å bidra til at energinæringen skal bli enda bedre
i stand til å utnytte internasjonale markedsmuligheter. Vindkraft
til havs faller naturlig inn under dette arbeidsområdet.
Det er ikke bare regjeringen som har gått foran. Energibransjen,
leverandørindustrien og forskningsmiljøene har tatt tydelige grep
selv for at de skal ta del i utviklingen i markedene, særlig i Sørlige
Nordsjø. Noen eksempler på dette er:
General Electrics
vedtak om å styrke sin aktivitet i Norge innen havvind. Dette er
et bevis på at Norge har kompetanse og virkemidler som er attraktive
for store industriaktører som ønsker å videreutvikle løsninger og
teknologi for havvind.
Norske selskaper som Statoil, Statkraft
og Fred. Olsen er tungt inne i britiske vindkraftprosjekter. Sheringham
Shoal, et prosjekt på 315 MW er nå under bygging utenfor kysten
av Sørøst-England i regi av Statoil og Statkraft. Disse selskapene
er også del av konsortiet Forewind, som ble plukket ut av britiske
myndigheter til å videreutvikle Doggerbank. Fullt utbygget vil Doggerbank,
ifølge Statoil, være verdens 4. største kraftprosjekt.
Norsk leverandørbedrifter har allerede
markert seg gjennom leveranser til prosjekter som Beatrice utenfor
kysten av Skottland, Alpha Ventus i Tyskland, og Sheringham Shoal.
Det er liten tvil om at havvind vil være et
stort vekstområde fremover, noe som åpner for store industrielle
og energimessige muligheter.