Vedlegg 2
Jeg viser til brev av 12.5.2010 hvor det stilles flere spørsmål knyttet til ordningen med pensjon av statskassen. Brevet er en oppfølging av et brev jeg sendte til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 11.5.2010.
Blir alle tilsatte ved norske utenriksstasjoner og andre statsansatte som kan få pensjon med hjemmel i reglene for gruppe 1) og 2) tildelt pensjon? Hva er i tilfelle grunnen til at noen får tildelt pensjon og andre ikke?
De som får midlertidig tilstått pensjon av statskassen ved norske utenriksstasjoner av departementet, og hvor vedtaket blir lagt fram for Stortinget i den årlige proposisjonen for godkjenning, er lokalt ansatte lønnet av norske myndigheter. De øvrige ansatte ved utenriksstasjonene har medlemskap i Statens pensjonskasse.
Søknader om pensjon av statskassen går via stasjonssjefen ved utenriksstasjonen, og slike søknader blir normalt godkjent av Arbeidsdepartementet. Unntak kan tenkes der den lokalt ansatte har fått et sluttvederlag som en alternativ kompensasjon. Videre vil ansatte som ikke er lønnet av norske myndigheter, men som er privat ansatte, ikke omfattes av ordningen med pensjon av statskassen. En sentral begrunnelse for at pensjon av statskassen tilstås, er tilfeller hvor lokalt ansatte enten ikke har en annen pensjonsordning eller at denne er svært dårlig. Dersom disse ikke fikk pensjon fra norske myndigheter, ville de lett ha kommet i en vanskelig situasjon etter at arbeidsforholdet opphørte.
De som er i gruppe 2 har tidligere arbeidet i et statlig organ, men har av ulike årsaker ikke fått tjenestetiden regnet som pensjonsgivende i Statens pensjonskasse. Det er flere forhold som Stortinget gjennom mangeårig praksis har ment skal være oppfylt før pensjon av statskassen kan være aktuelt. På bakgrunn av sakene som Stortinget har behandlet, vil jeg nedenfor kort redegjøre for hovedtrekkene.
Et hovedhensyn for å gi pensjon av statskassen er vurderingen av at det ville vært uheldig hvis de tidligere arbeidstakerne ikke fikk noen pensjonsytelse for den aktuelle periode. Videre må stillingen kunne defineres som hovedstilling for at pensjon av statskassen skal kunne innvilges. Pensjon innvilges ikke dersom søkerens arbeid for staten har hatt karakter av bierverv. Det er grensene for rett til medlemskap i Statens pensjonskasse som har satt grensen for hva som regnes som hovedstilling. Kriteriene for medlemskap har tidligere vært strengere enn de er i dag. Før 1.7.1957 måtte man ha hatt full stilling, og etter 1.7.1957 minst halv stilling. Etter 1.5.1976 er minstekravet 17 t/uke, fra 1.1.1977 er minstekravet 15 t/uke og fra 1.7.1993 14 t/uke.
Årsaken til at stillingene det søkes om pensjon av statskassen for, ikke var innlemmet i Pensjonskassen, var datidens krav til medlemskap. Før 1957 måtte alle stillinger som skulle omfattes av Pensjonskassen, bli særskilt innlemmet ved midlertidige vedtak av departementet. Disse vedtakene ble hvert år lagt fram for Stortinget for godkjenning. Stillinger som hadde et midlertidig preg ble ofte ikke innlemmet ved slike vedtak. I 1957 ble loven endret slik at «stillinger opprettet av eller etter fullmakt fra Stortinget og innført på et av statens regulativer» ble ansett som innlemmet. Det ble slik sett innført en automatikk i forhold til hvilke stillinger som hadde medlemskap i Pensjonskassen. Fra 1977 ble lovens regel at «Arbeidstakere som er tilsatt i statens tjeneste i heldagsstilling er medlemmer av Pensjonskassen med mindre Stortinget har bestemt noe annet.» Lovteksten ble justert i 1982, og dagens regel er at «Arbeidstakere i statens tjeneste med minst 14 arbeidstimer pr. uke er medlemmer av Pensjonskassen.»
Pensjon av statskassen til de som er i gruppe 2 gis normalt som en tilleggsytelse til den pensjon vedkommende får utbetalt for tjeneste i innlemmet stilling i Statens pensjonskasse, eventuelt som tilleggsytelse til pensjon fra fylkeskommunal eller kommunal pensjonsordning som har overføringsavtale med Statens pensjonskasse.
Ved avgjørelsen av søknader om pensjon av statskassen, legges det vekt på om tjenesten har vært sammenhengende. Minstekravet er to års sammenhengende tjeneste. Har perioden vært kortere, kan den likevel medregnes dersom tjenesten har foregått i direkte tilknytning til annen tjeneste i staten. Pensjon av statskassen gis ikke for tidsrom vedkommende hadde mulighet til å tjene opp pensjon i Statens pensjonskasse på ordinær måte. Søknader som gjelder tidligere tjeneste i staten hvor arbeidstakeren har vært medlem i Pensjonskassen, men hvor vedkommende i samsvar med eldre bestemmelser har fått tilbakebetalt hele eller deler av pensjonsinnskuddet, har ikke blitt innvilget.
Dersom søkeren har fratrådt tjenesten med rett til oppsatt pensjon, tilstås ikke pensjon av statskassen dersom vedkommende ville ha tjent opp rett til full pensjon ved å fortsette som medlem frem til aldersgrensen. Ville søkeren ikke ha oppnådd full pensjonsgivende tjenestetid, kan vedkommende gis tilleggspensjon begrenset til forskjellen mellom full tjenestetid og den tjenestetid det ville ha vært mulig å oppnå.
Eksisterer det et skrevet regelverk for tildeling av slik pensjon, eventuelt flere slike regelverk for de ulike utenriksstasjoner? (I tilfelle det eksisterer slike regelverk ber jeg om å få kopi av det /dersom det ikke eksisterer noe regelverk ønsker jeg en begrunnelse og forklaring på det.)
Reglene/retningslinjene for pensjon av statskassen er trukket opp gjennom Stortingets behandling av de årlige proposisjonene. Statens personalhåndbok har i punkt 5.8 gitt en redegjørelse for den praksis som er utviklet (http://www.sph.dep.no/Statens-Personalhandbok-2010/5Pensjon/58Pensjon-av-statskassen/#). Redegjørelsen følger vedlagt.
Ville det ikke vært mer hensiktsmessig dersom slik pensjon ble avtalt ved tiltredelse og formulert ned i den skriftlige arbeidsavtalen?
Dagens ordning med pensjon av statskassen til lokalt ansatte er fleksibel i betydningen av at nivået på pensjonen kan tilpasses behovet som foreligger på pensjoneringstidspunktet. Ordningen er ikke rettighetsbasert, men ytes ut fra rimelighet/billighet.
En egen pensjonsavtale som del av de ansattes ordinære lønns- og arbeidsvilkår kan være et alternativ til å gi pensjon av statskassen. En eventuell slik ordning krever nærmere utredning og vurdering, men vil bare gjelde framtidig opptjening.
Når er det «hensiktsmessig og rettferdig» å tildele pensjoner som er hjemlet i gruppe 3)? Kan departementet legge frem en oversikt over hvilke grupper og hvilken bakgrunn de har som har fått tildelt pensjon etter reglene for gruppe 3)?
Pensjon av statskassen til gruppe 3 gjelder særskilte tilfeller hvor det er rimelig å tilstå slik pensjon fordi det er ansett som hensiktsmessig og rettferdig.
Denne delen av ordningen er ment som en sikkerhetsventil, og hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret. Ved fremleggelsen av slike saker for Stortinget, redegjøres det for hvorfor pensjon av statskassen bør tilstås. Eventuelt vil det bli redegjort for hvorfor det ikke bør tilstås i saker der departementet har avslått søknaden. I noen tilfeller er det gitt pensjon av statskassen i saker hvor Stortinget har bedt om at slike spesialordninger opprettes. Det gjelder for eksempel førtidspensjon til ansatte i statlige virksomheter som da var under nedbemanning, jfr. f. eks St.prp. nr. 31 (1993–94) og Innst.S. nr. 124 (1993–94).
Nedenfor følger en kort redegjørelse for de sakene som i løpet av de siste 11 årene er vurdert.
I St.prp. nr. 59 (2006--2007), jfr. Innst.S. nr. 197 (2006–2007) og St.prp. nr. 62 (2000–2001), jfr. Innst.S. nr. 231 (2000–2001) gis avslag på pensjon av statskassen til to overenskomstlønnede arbeidstakere på statens fartøy. Overenskomstlønnede på statens fartøyer ble overført fra Pensjonstrygden for sjømenn til Statens pensjonskasse i 1982, og de to søkerne mente de burde få pensjon av statskassen fordi de på grunn av overføringen fikk lavere samlet pensjon.
I St.prp. nr. 52 (2004–2005), jfr. Innst.S. nr. 215 (2004–2005) gis pensjon av statskassen for den periode arbeidstakere er ilagt en karantene ved overgang til stilling utenfor statstjenesten. Det statlige arbeidsforholdet er slutt og karantenetiden omfattes ikke av retten til medlemskap i Pensjonskassen. Vedtaket om pensjon av statskassen gjelder karantenetid før lov om Statens Pensjonskasse ble endret med virkning fra 1.2.2010. Fra dette tidspunktet medregnes tiden med karantene som pensjonsgivende tjenestetid i medhold av lov om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav h.
I St.prp. nr. 54 (2002–2003), jfr. Innst.S. nr. 224 (2002–2003) gis pensjon av statskassen til en person som arbeidet i et prosjekt for å fullføre en russisk-norsk ordbok. Han ble av sin oppdragsgiver forespeilet å bli medlem av Pensjonskassen. Fordi han ikke hadde mulighet til å opptjene 5 års pensjonsgivende tjenestetid ved ansettelsen, hadde han imidlertid ikke rett til medlemskap (jfr. lov om Statens Pensjonskasse § 8). Begrunnelsen for å gi pensjon av statskassen var den feilaktige meddelelsen om rett til medlemskap som ble gitt samt den verdifulle innsatsen han gjorde ved utarbeidelsen av russisk-norsk ordbok.
I St.prp. nr. 46 (2001–2002), jfr. Innst.S. nr. 151 (2001–2002) gis pensjon av statskassen til Prinsesse Astrid, fru Ferner. Begrunnelsen for å tilstå pensjon av statskassen var at prinsessen gjennom en rekke år hadde gjort en stor innsats for Norge, blant annet som kongelig førstedame i 14 år, og senere ved andre representasjonsoppgaver.
I St.prp. nr. 62 (2000–2001), jfr. Innst.S. nr. 231 (2000–2001) gis pensjon av statskassen til en person som fra 62 år ikke lenger fikk ventelønn. Til tross for aktiv jobb-søking hadde han ikke klart å skaffe seg annet arbeid. Ved bortfallet av ventelønn ville han stå uten inntekt. Det ble satt som vilkår at han ikke mottok noen annen form for stønad.
I St.prp. nr. 73 (1999–2000), jfr. Innst.S. nr. 228 (1999–2000) gis pensjon av statskassen til et ektepar som arbeidet ved Kongsvoll fjellstue. Fjellstuen ble overtatt av staten i 1974, men arbeidsforholdet ga ikke rett til medlemskap i Pensjonskassen. Pensjon av statskassen ble gitt som en tilleggsytelse til enkepensjonen gjenlevende fikk etter sin avdøde mann.
I samme proposisjon og innstilling, avslås pensjon av statskassen til tidligere ansatte i Telenor, som etter utlemmelsen fra Statens pensjonskasse i 1995 ble oppsagt og fikk ventelønn. Søkerne ønsket å bli stilt likt med dem som fikk ventelønn før utlemmelsen. Disse hadde en ordinær pensjonsrett ved senere pensjonering, mens de som fikk ventelønn etter utlemmelsen hadde en oppsatt (utsatt) pensjonsrett.
I St.prp. nr. 63 (1998–1999), jfr. Innst.S. nr. 192 (1998–1999) gis pensjon av statskassen til tidligere ansatte ved de statlige spesialskoler. I forbindelse med nedleggelsen av statlige spesialskoler og etableringen av spesialpedagogiske kompetansesentra, fikk de som var under 60 år og som var overtallige, utbetalt ventelønn. Personer som derimot mistet arbeidet senere på grunn av overtallighet, ble overført til en egen omstillingsenhet hvor de fikk beholde rettigheter som ordinært tilsatte med lønn og pensjonsopptjening. På grunn av forskjellsbehandlingen, fikk de som ble oppsagt ved etableringen av kompetansesentraene tilstått pensjon av statskassen fra ventelønnen opphørte ved 60 år og fram til vanlig pensjon fra Statens pensjonskasse kunne utbetales.
I samme proposisjon og innstilling, ble pensjon av statskassen avslått til en person for tjenestetid i Forsvaret i tiden 1941–1945. Begrunnelsen var at vedkommende kunne tjene opp full pensjonsgivende tjenestetid uavhengig av perioden 1941–1945.
For en annen person ble det gitt pensjon av statskassen for tiden 1952–1961 som befal i Forsvaret. I denne perioden var han midlertidig tilsatt og kravet for medlemskap var fast ansettelse. Vedkommende kunne ha oppnådd inntil 29 års medlemskap dersom han hadde stått i stillingen fram til aldersgrensen, og det ble gitt ett års tilleggstid som pensjon av statskassen.
En siste person som ble vurdert i forhold til pensjon av statskassen i denne proposisjonen/innstillingen, var en person som hadde arbeidet ved en privat norsk skole i utlandet før virksomheten fikk medlemskap for pedagogisk personell i 1979. Pensjon av statskassen ble avslått siden tjenesten ikke var statlig.
Ellers vises til påfølgende proposisjoner hvor pensjon av statskassen er gitt: St.prp. nr. 45 (1996–97), St.prp. nr. 49 (1995–96), St.prp. nr. 31 (1993–94), St.prp. nr. 62 (1992–93) og St.prp.nr. 66 (1991–92) og St.prp. nr. 67 (1989–90).
Eksisterer det et skrevet regelverk for tildeling av slik pensjon? (I tilfelle det eksisterer slike regelverk ber jeg om å få kopi av det /dersom det ikke eksisterer noe regelverk ønsker jeg en begrunnelse og forklaring på det.)
Det vises til svaret på spørsmål 3 ovenfor.
Betaler gavepensjonistene 15 % kildeskatt på sin pensjon? Dersom kildeskatt ikke blir trukket, hva er i tilfelle grunnen til det?
Utenriksdepartementet utbetaler pensjon av statskassen til tidligere lokalt ansatte. Utenriksdepartementet har opplyst at de har tatt kontakt med Finansdepartementet i forhold til om bestemmelsene om kildeskatt også omfatter pensjon av statskassen. Spørsmålet er derfor under utredning.
I statsrådens brev til komiteen 11.5.2010 under gruppe 4 redegjøres det for at pensjon fra statskassen har omfattet de som tjenestegjorde utenfor landets grenser i perioden 9.4.1940 – 31.12.1945 som befal eller menig, og at dersom søkeren var menig kreves i tillegg at søker har vært befal etter krigen. Hva er grunnen til at man har lagt en slik begrensning i forhold til pensjon fra statskassen?
Dette dreier seg om forhold som ligger langt tilbake i tid, og etter det jeg har kunnet bringe på det rene, er begrunnelsen for begrensningen mest sannsynlig at ordningen med pensjon av statskassen ikke var ment å være belønning for krigstjenesten. Den skulle gis til de som var befal og som senere fikk medlemskap i Pensjonskassen. Ordningen er derfor hovedsakelig å anse som en tilleggsytelse til befal i Forsvaret som har medlemskap i Pensjonskassen for tid utenom perioden 9.4.1940–31.12.1945.