Vedlegg
Det vises til Dokument 8:106 fra Stortinget ved oversendelse av 21. april 2010.
I fremlegget ber representantene Bent Høie og Sonja Irene Sjøli regjeringen om å fremme forslag til lovendringer som sikrer at pasienten, eller den han/hun gir fullmakt, anses som part i saker der vedkommende har anmodet Helsetilsynet om en vurdering av brudd på helsepersonellovens bestemmelser. Det legges vekt på at lovendringen skal sikre at pasienten eller vedkommendes representant har rett til innsyn i sakens dokumenter, samt adgang til å påklage vedtaket fra Helsetilsynet.
Jeg er enig i at det er viktig at pasienter og pårørende blir hørt og tatt på alvor. Dette er særlig viktig når det kan ha forekommet feil i behandlingen av dem i helsevesenet. Det er også riktig at pasienter og pårørende ofte har vesentlig informasjon å komme med i slike saker.
En tilsynssak kan oppstå på bakgrunn av at Helsetilsynet får informasjon fra flere ulike kilder. Ifølge Statens helsetilsyn er likevel den vanligste årsaken til at det blir opprettet tilsynssak mot helsepersonell at pasienter anmoder Helsetilsynet om å vurdere pliktbrudd mot helsepersonell og/eller virksomheter, jf. helsepersonelloven § 55 og pasientrettighetsloven § 7-4. Til sammen behandler Helsetilsynet i fylkene ca 2000 saker i året, hvorav ca 15 % (ca 300 saker)oversendes Statens helsetilsyn for vurdering av administrative reaksjoner.
Når en sak er opprettet må Helsetilsynet opplyse saken. Helsetilsynet har rutiner for at pasienten/pårørende ved behov skal bli bedt om å bidra til avklaring av saksforholdet. Dette skjer enten ved at pasienten blir bedt om å utdype klagen, eller ved at pasienten blir bedt om å gå gjennom og kommentere for eksempel helsepersonellets uttalelser i saken.
Når en sak er tilstrekkelig opplyst, må alle sentrale problemstillinger identifiseres og vurderes, herunder om det skal gis reaksjon mot helsepersonell. På dette stadiet i saksbehandlingen, når fakta i saken er opplyst, er det mindre behov for medvirkning fra pasienter. Saken er nå en tilsynssak mellom tilsynsmyndigheten og helsepersonellet, hvor også andre forhold enn det som fremgår av anmodningen kan tas opp av Helsetilsynet.
Etter helsepersonelloven § 55 skal den som har anmodet om vurdering av pliktbrudd orienteres om utfallet i saken. Som oftest vil pasienten få tilsendt kopi av vedtaket i saken, men ikke alltid. Pasienten skal for eksempel ikke ha tilgang til taushetsbelagte opplysninger om helsepersonellet eller om andre pasienter som saken omhandler. Da vil pasienten i stedet bli orientert om behandlingen og få en kort begrunnelse for resultatet.
Pasienter har som kjent ikke rett til å klage på Helsetilsynets avgjørelser i tilsynssaker. Dersom pasienter er uenige i de vurderinger som er gjort, har pasienter imidlertid anledning til å be Helsetilsynet i fylket om en fornyet vurdering. Dette betyr i realiteten at pasienter kan be om at saken blir gjenopptatt, og at saken skal behandles på nytt dersom nye opplysninger tilsier dette eller det er grunn til å revurdere tidligere vurderinger i saken. Statens helsetilsyn kan også på eget initiativ beslutte å se nærmere på en sak som overordnet forvaltningsmyndighet, jf. forvaltningsloven § 35. En slik beslutning tas ofte etter initiativ fra pasient eller pårørende.
Som kjent er helselovgivningen lagt opp slik at pasientrettighetsloven regulerer pasienters rettigheter (som for eksempel rett til nødvendig helsehjelp), og slik at helsepersonelloven primært regulerer helsepersonellets rettigheter og plikter, herunder hvilke konsekvenser pliktbrudd kan få for helsepersonellet.
Etter pasientrettighetsloven har pasientene en formell klageadgang i forhold til ikke oppfylte rettigheter, og er selv part i saken. I saker etter helsepersonelloven er det helsepersonellet som er part i saken. I disse sakene regnes pasientene først og fremst som noen som bringer et forhold inn til tilsynsmyndigheten og som kan opplyse saken.
Det at pasienter og pårørende i noen saker har følt seg oversett er uheldig, men det er ikke nødvendigvis et argument for at det bør etableres en ny klagerett. Helsetilsynets dialog med pasienter og pårørende er svært viktig, og jeg har tro på at dersom Helsetilsynets egne rutiner for opplysning av saken og underretning følges, vil det være mindre behov for en klageadgang.
Jeg er kjent med at Statens helsetilsyn har en klar målsetting, gjennom tydelig faglig styring av tilsynsvirksomheten, å redusere ulikheter i saksbehandling i fylkene så mye som mulig. Klare instrukser i saksbehandlingsveiledere, opplæring, veiledning i enkeltsaker, revisjoner ved fylkeskontorene og en presedensoversikt er noen av virkemidlene som benyttes for å gjøre saksbehandlingen mer ensartet.
Det er viktig at pasienter får den behandlingen de har krav på og at behandlingen de mottar er forsvarlig.
Sik regelverket er i dag skal Statens helsetilsyn bruke tiden sin på de alvorlige sakene. Statens helsetilsyn behandler for eksempel i utgangspunktet kun tilsyns- og klagesaker som Helsetilsynet i fylket har oversendt for vurdering av administrative reaksjoner. En innføring av partsrettigheter med klageadgang for pasienter vil kreve betydelige økte ressurser. Det anslås at å etablere en klageadgang på Helsetilsynet i fylkenes vedtak vil innebære en dobling av saksmengden til Statens helsetilsyn. Det vil være behov for ca 27 nye årsverk i tillegg til økt bruk av sakkyndige til en samlet økt kostnad på ca 20 millioner kroner per år. I tillegg vil Helsetilsynet i fylkene få økte kostnader knyttet til behandlingen av tilsynssaker.
Jeg mener det er viktig å prioritere virkemidler som kan bidra til at tilsynet reagerer så raskt som mulig i de alvorlige sakene, slik at feil kan rettes så fort som mulig og at pasienter og pårørende blir tatt på alvor.
Et tiltak for å oppnå dette er oppdraget jeg har gitt Statens helsetilsyn om å opprette en utrykningsgruppe. Utrykningsgruppen skal bidra til å styrke den tilsynsmessige gjennomgangen når det har skjedd alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Utrykningsgruppen i Statens helsetilsyn etableres som en prøveordning i to år med virkning fra 1. juni 2010. Samtidig innføres en prøveordning i to år med varslingsplikt for spesialisthelsetjenesten til Statens helsetilsyn når alvorlige hendelser har skjedd.
Formålet med etableringen av utrykningsgruppen og varslingsplikten ved alvorlige hendelser er å bidra til en bedre og raskere vurdering av de alvorlige hendelsene ved at tilsynsmyndighetene raskt kommer i dialog med de som er involvert og berørt, raskt skaffer seg en oversikt over hendelsesforløpet og sikrer innhenting av relevante saksopplysninger. Dette forutsetter at Statens helsetilsyn mottar melding om alvorlige hendelser umiddelbart etter at de har skjedd. De innhentede opplysningene vil bli lagt til grunn i den tilsynsmessige vurderingen av hendelsen.
Jeg vil likevel nå vurdere om det bør nedsettes en arbeidsgruppe som ser på hvordan regelverket i dag praktiseres. En slik arbeidsgruppe bør også vurdere om det er behov for ytterligere lovbestemt klage- og uttalerett og større muligheter for innsyn i dokumenter.