Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til representantforslag Dokument 8:88 S (2009–2010) og til vedlagte uttalelse, datert 16. april 2010, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen vil understreke at alle mennesker har grunnleggende behov for frihet, livskvalitet og en sikker og trygg hverdag. Bedriftene ønsker best mulige forutsetninger for å selge sine produkter og tjenester. Disse grunnleggende behovene gjør det nødvendig å tilrettelegge for rask, effektiv og sikker transport av personer og gods.

Komiteen vil på det sterkeste uttrykke at alle ulykker knyttet til tog og togoverganger er en tragedie for alle involverte, og sterkt uheldig. Komiteen vil understreke at prioritet nummer én innenfor jernbanedrift alltid må være sikkerhet.

Komiteen vil understreke at St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 gir en solid oversikt over planlagte infrastrukturprosjekter i kommende 10-årsperiode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker at det er en vesentlig svakhet ved transportplanen at denne ikke er forpliktende, og finner det uheldig at regjeringen allerede i første år av planperioden ligger etter ambisjonene med 2,3 mrd. kroner.

Flertallet mener at problemene og manglene innenfor norsk jernbanesektor over mange år har blitt så alvorlige og omfattende at betydelig nytenking og nye løsninger nå er helt nødvendig for å sikre at vi har en jernbane med livets rett, også i fremtiden.

Flertallet viser til at punktligheten innenfor norsk jernbanesektor har vært jevnt synkende de siste fem årene, og at norsk jernbane nå er inne i en kritisk fase. Innenfor jernbanen trengs det en kraftig forbedring av kapasitet, kvalitet, regularitet og punktlighet.

Flertallet viser til at ulike aktører innenfor jernbanesektoren peker på et stort behov for økte bevilgninger, mer forutsigbarhet i finansieringen, og at utbygging av jernbanespor og -traseer kan bygges med betydelig raskere investeringstakt enn i dag. Flertallet mener at dagens kritiske jernbanetilstand tydelig viser nødvendigheten av å revurdere dagens finansieringsordninger for utbygging av jernbane, både med tanke på nytte-kost-analyser, nedskrivningsregler og lønnsomhetskrav.

Flertallet vil understreke at det viktigste er å få orden på norsk jernbane gjennom vedlikehold og utbygging, uavhengig av hvem som gjennomfører jobben og uavhengig av hvem som finansierer utbygging eller vedlikehold. Flertallet ser det som viktig at det gjøres en vurdering i alle nye større prosjekter, av hva som er den mest hensiktsmessige organiserings- og finansieringsløsning for prosjektet.

Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen, og fremmer følgende forslag:

«Dokument 8:88 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om en utvidet og bindende investeringsplan for norsk jernbane – vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av at det sikres stabile og forutsigbare bevilgninger til jernbanen og minner om at Stortinget for under ett år siden vedtok en nasjonal transportplan med en historisk høy ramme på 100 mrd. kroner mer enn forrige nasjonale transportplan. Denne vinteren har avdekket at behovet for både investerings-, drifts- og vedlikeholdsmidler til jernbanen er akutt, og er glad for at regjeringen har foreslått 260 nye mill. kroner til vedlikehold på jernbanen i revidert budsjett for 2010. Disse medlemmer viser til at vi er 5 måneder inne i nasjonal transportplan der det de neste ti årene skal brukes over 50 mrd. kroner på jernbaneinvesteringer. Det vil bety at mer skinnegang vil bli bygd i årene som kommer enn situasjonen har vært foregående år. Disse medlemmer vil for øvrig vise til at samferdselsministeren har varslet at det frem mot rulleringen av neste nasjonale transportplan er grunn til å se nærmere på finansieringen av samferdselsprosjekter.

Disse medlemmer anser at representantforslaget er en omkamp på Nasjonal transportplan, der forslaget som ligger i saken, kun fikk Fremskrittspartiets støtte.

Disse medlemmer har ingen flere merknader og fremmer følgende forslag:

«Dokument 8:88 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om en utvidet og bindende investeringsplan for norsk jernbane – bifalles ikke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at strategi og tiltak for sjøtransport er nesten fullstendig utelatt i gjeldende Nasjonal transportplan, og at dette også gjelder utfordringer knyttet til prioritering og finansiering av infrastruktur innenfor luftfart. Disse medlemmer ønsker derfor at kystformål og luftfartsformål skal behandles i separate stortingsmeldinger istedenfor i Nasjonal transportplan, jf. Dokument nr. 8:48 (2008–2009) om en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, og Dokument nr. 8:16 (2008–2009) om stortingsmelding om modernisering av norsk luftfartspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Dokument 8:88 S (2009–2010) tar til orde for en utvidet og bindende nasjonal investeringsplan for jernbanenettet for perioden 2011–2019 senest innen høsten 2010, med en ekstra investeringsramme på 60 mrd. kroner der det legges til grunn bruk av nye finansieringsverktøy for å gi avklart, langsiktig og forutsigbar finansiering.

Disse medlemmer viser til at situasjonen i norsk jernbane er kritisk. Kapasiteten er sprengt, og regulariteten er så dårlig at Posten Norge og Schenker må velge trailer fremfor tog, selv på lange strekninger. Disse medlemmer ønsker en raskere progresjon på jernbanen enn det Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet la opp til i Nasjonal transportplan, ikke minst når det gjelder problematikken i Oslo-tunnelen som i dag er kilde til mange forsinkelser og mye frustrasjon. Disse medlemmer ønsker også fortgang i nye dobbeltspor på strekninger som Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer, og påpeker at det også er nødvendig å bygge flere kryssingsspor på 800 meter for lange godstog på det øvrige jernbanenettet.

Disse medlemmer påpeker at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet allerede ligger på etterskudd i forhold til sin egen Nasjonal transportplan 2010–2019. I Prop. 1 S (2009–2010) kom det frem at regjeringens egne tall viste at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet allerede den gang var 1,5 mrd. kroner på etterskudd når det gjelder riksveier. Disse medlemmer viser til at det samme gjelder Jernbaneverket, der oppfyllingsprosenten var på 22,7 for perioden 2010–2013, dvs. 850 mill. kroner på etterskudd. Disse medlemmer minner om at det har vært et gjennomgående problem i norsk politikk at samferdselsplaner ikke har blitt fulgt opp, noe som blant annet gjelder daværende samferdselsminister Trygve Brattelis ambisiøse motorveiplan fra 1962 om 785 km firefelts motorvei i Sør-Norge innen 1980, der mange av strekningene fortsatt ikke har motorvei. Disse medlemmer viser til at Norges første offentlige jernbane gikk fra Oslo til Eidsvoll, og åpnet 1. september 1854. 29 år senere igangsatte man byggingen av Norges største jernbaneprosjekt – nemlig Bergensbanen. Norge var den gang ikke blant de rikeste landene i Europa, men man satset på infrastruktur nettopp fordi dette var en viktig del av nasjonsbyggingen i Norge. Disse medlemmer viser til at Norge siden den gang har blitt et rikt land, men at vekslende regjeringer likevel har nedprioritert infrastruktur.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet prioriterer luftige lyntogutredninger fremfor å oppgradere jernbanen der behovet er størst. Disse medlemmer ser samtidig at det fra regjeringens ståsted er like billig å bruke midler på lyntograpporter som å utarbeide annet valgkampmateriell, mens en oppgradering av for eksempel Oslotunnelen vil være langt dyrere. Disse medlemmer viser til at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i en redegjørelse overfor Stortinget har slått fast at Jernbaneverket jobber med innspill til Nasjonal transportplan 2014–2023 om å øke jernbanekapasiteten gjennom Oslo, og at det dermed kommer minst 4 år til uten handling hvis denne regjeringen får fortsette. Disse medlemmer viser til at prislappen for lyntognett i Norge er på rundt 350 mrd. kroner. Rentekostnaden alene for et slikt lyntognett kan fort ende på 18 mrd. kroner i året. Dette er et interessant tall, for i 2009 hadde Gardermoen 18 millioner passasjerer. Bare rentekostnaden for lyntognettet tilsvarer altså 1000 kroner i avgift for hver eneste gang en passasjer var innom Gardermoen i 2009. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at TØI har kommet frem til at billettprisen på lyntog Oslo–Trondheim kan bli 6000 kroner.

Disse medlemmer viser til at samferdselsministeren skriver i sitt svar på Dokument 8:88 S (2009–2010) at representantforslaget vil innebære vesentlige politiske og konstitusjonelle utfordringer når man med bindende investeringsplan mener at det skal være «mindre handlingsrom for å justere kursen underveis i planperioden», og at dette ikke er drøftet i representantforslaget. Disse medlemmer viser til at de politiske og konstitusjonelle forholdene statsråden etterlyser, ble tatt opp i et forslag i Innst. 2 S (2009–2010) om synliggjøring av investeringer på statsbudsjettet:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om endring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige finansieringsvedtak.»

Disse medlemmer viser til at det i Innst. 2 S (2009–2010) også ble fremmet forslag om infrastrukturfond på 300 mrd. kroner, samt organisering av Vegdirektoratet, Jernbaneverket og Kystverket til statlige selskap eller statsaksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Nasjonal transportplan må bli av betydelig mer overordnet karakter, at alle transportformene må ses i sammenheng og at planen bør inneholde ulike samferdselsscenarier.

Disse medlemmer understreker videre behovet for forpliktende handlingsplaner for norsk jernbane, og viser til tidligere foreslått handlingsplan for utbygging av kryssingsspor, Dokument nr. 8:92 (2006–2007) og Innst. S. nr. 7 (2007–2008).

Disse medlemmer mener et godt og pålitelig jernbanetilbud med tillit blant de reisende er avgjørende for å få mer trafikk over fra vei til bane. Forsinkelser og innstillinger i togtrafikken bidrar til å svekke jernbanen i konkurranse med bil og fly. Økende antall feil og mangler på infrastruktur og materiell har svekket togets punktlighet, attraktivitet og omdømme de senere årene. Disse medlemmer er bekymret for en utvikling der toget taper konkurransekraft mot andre transportformer.

Disse medlemmer vil peke på at jernbanen er en rasjonell og miljøvennlig transportform, og at jernbanen gjennom å avlaste godstransporten på vegnettet bidrar til å øke sikkerheten og tryggheten til trafikantene på vegene. Disse medlemmer mener det må være et mål at jernbanen til enhver tid har den nødvendige kapasitet og er i en slik beskaffenhet at etterspørselen etter både person- og godstransport kan dekkes inn med høy regularitet og punktlighet. Mange bedrifter er avhengige av et pålitelig jernbanesystem for å få fraktet gods og personer på en effektiv og miljøvennlig måte.

Disse medlemmer viser til at befolkningsveksten i og rundt de store byene vil øke sterkt i årene som kommer. I kombinasjon med generell økonomisk vekst, økt bilhold og økt arbeidspendling vil presset på transportsystemet øke. Ikke minst vil befolkningsveksten på det sentrale Østlandet gi betydelige utfordringer knyttet til framkommelighet og klimagassutslipp fra vegtrafikken. En utbygging av jernbanen, herunder realisering av omfattende dobbeltsporprosjekt, er nødvendig for å møte disse utfordringene. I arbeidet med å realisere større jernbaneprosjekt mener disse medlemmer det er viktig at planperioden kortes ned, enten ved statlig regulering eller ved å få på plass forpliktende tidsplaner i dialog med kommunene.

Disse medlemmer vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Utbygging av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk må være en viktig nasjonal oppgave i de kommende årene. Disse medlemmer vil understreke at jernbanen må ha en sentral rolle i klimasatsingen. Disse medlemmer viser til klimaforliket der partene er enige om å fortsette styrkingen av jernbanen, spesielt i befolkningstette områder og på strekninger med mye godstransport.