8. Migrasjonssamarbeid med land utenfor EU
EU har de senere årene gått langt i å utvikle en utenlandsdimensjon i migrasjonspolitikken. I tillegg til å arbeide for en bedre styring med migrasjonen til EU-området, gjennom en styrket og mer harmonisert politikk, regelverk og praksis for grensekontroll, visum, opphold og asyl, ønsker EU også å styrke samarbeidet med migrantenes opprinnelsesland og med landene de reiser gjennom. EU erkjenner at et slikt samarbeid må være bredt anlagt, der også opprinnelses- og transittlandene oppnår fordeler. De fleste landene det er aktuelt å inngå slikt samarbeid med, er å regne som utviklingsland. Det er dermed aktuelt at samarbeidet omfatter bruk av utviklingshjelp på en slik måte at det både fremmer styring av migrasjonen og utvikling i samarbeidslandet.
Et avgjørende utgangspunkt for å få bedre kontroll over migrasjonsstrømmene til Europa er en god politisk og praktisk dialog med opprinnelsesland og transittland.
For å få til dette har EU utviklet flere parallelle modeller for migrasjonspartnerskap: mobilitetspartnerskap, samarbeidsplattform for migrasjon og utvikling, og migrasjonssentre (Migration Information and Management Centres). Disse modellene innebærer ulike rammeverk for samarbeid. Det er i hovedsak tre temaområder som inngår i disse partnerskapene:
Tilrettelegge for lovlig migrasjon.
Bekjempe ulovlig innvandring.
Utnytte synergien mellom migrasjon og utvikling.
Tanken er at det i partnerskap skal iverksettes konkrete tiltak innenfor disse tre temaområdene.
Et vedtak truffet gjennom medbestemmelsesprosedyren i Rådet og Europaparlamentet i 2007 innebærer at det over en syvårsperiode (2007–2013) bevilges hele 380 mill. euro til samarbeid med tredjeland på områdene migrasjon og asyl. Tilskuddsmidlene er dels fordelt geografisk, etter hvilke migrasjonsruter tiltak settes i verk i forhold til, dels tematisk. Det er avsatt midler til å stimulere synergivirkninger mellom migrasjon og utvikling, for å legge til rette for arbeidsmigrasjon, for å styrke beskyttelse av flyktninger, for å motvirke menneskesmugling og menneskehandel og for å motvirke illegal migrasjon.
I tillegg til samarbeid innenfor rammene av ovennevnte migrasjonspartnerskap, er det viktig for både EU-landene og Norge å inkludere flyktning- og migrasjonsfeltet i øvrig bilateralt samarbeid med tredjeland. Samarbeid og avtaler som det kan være vanskelig å få på plass i en bredere internasjonal sammenheng, kan være enklere å gjennomføre bilateralt. Dessuten vil det kunne variere fra land til land hva man er opptatt av å få til en avtale eller et samarbeid om. Derfor vil bilateralt tredjelandssamarbeid være i kontinuerlig bevegelse, og endre seg raskt i lys av aktuelle hendelser.
Komiteen viser til gjennomgangen av hovedpunktene i EUs migrasjonspolitikk overfor tredjeland og mulighetene for mer fleksible bilaterale avtaler. Spesielt vil komiteen framheve den betydningen slike samarbeidsavtaler kan få for viktige politiske mål om tilrettelegging for arbeidsinnvandring, styrket beskyttelse av flyktninger og tiltak mot menneskesmugling, menneskehandel og illegal migrasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 292 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring.